Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Tom Kalsås, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal
og, lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Lise-May Sæle, Bård Ludvig Thorheim og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita
Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion
Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Kim Thoresen-Vestre,
fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De
Grønne, Une Bastholm, og fraKristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til Representantforslag 96 S (2021–2022).
Komiteen viser til klima- og
miljøministerens svarbrev av 21. februar 2022 med merknader til
de enkelte forslagene i representantforslaget.
Komiteen understreker at de
anslagsvis 1 700 kunstgressbanene vi har i Norge, utgjør en stor
kilde til mikroplastforurensing. Mikroplastforurensing bidrar til
marin forsøpling. Plast utgjør den største delen av alt marint avfall,
og kan bli værende i havet i hundrevis av år. Plast brytes ned til
mikropartikler, og tas opp i dyr og marine næringskjeder. Anslagsvis
havner mellom 8 og 12 mill. tonn plast i havet hvert år. Mengden
er forventet å doble seg innen 2030 og firedoble seg innen 2050.
Totalt er det beregnede anslaget av utslipp fra mikroplast fra landbaserte
kilder i Norge rundt 19 000 tonn, ifølge Mepex’ rapport M-1910 fra
april 2021. Etter biltrafikk er kunstgressbaner den største landbaserte
kilden til mikroplastutslipp i Norge, med anslagvis 5 958 tonn. Eunomias
rapport «Plastics in the Marine Environment» fra juni 2016 konkluderer
med at over 80 pst. av plastforurensingen i havet kommer fra landbaserte
kilder på verdensbasis, og det estimeres i den samme rapporten at
det i gjennomsnitt ligger rundt 70 kilo med plast på hver kvadratkilometer
av havbunnen.
Komiteen viser til at det i
2021 ble innført et regelverk i forurensingsforskriften om utforming
og drift av kunstgressbaner, som vil kunne redusere forurensing fra
gummigranulat med over 90 pst. Regelverket stiller blant annet krav
til fysisk barriere rundt idrettsbanen som forhindrer spredning
av gummigranulat, og at det lages oppsamlingsløsninger som hindrer
at gummigranulat spres utenfor banene. Regelverket inneholder også
en substitusjonsplikt som innebærer at den ansvarlige for idrettsbaner
som bruker gummigranulat, skal vurdere om det finnes alternativer
som medfører mindre risiko for miljøforstyrrelse, og velge dette
alternativet dersom det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i forbindelse
med behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018),
ble fattet følgende enstemmige vedtak 491:
«Stortinget ber regjeringen
innføre et regelverk som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling
av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk med
virkning fra 1. januar 2019.»
Miljødirektoratet
utarbeidet et forslag til forskrift som var på offentlig høring
i 2021. Departementet fastsatte deretter forskrift om utforming
og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale (gummigranulat),
med virkning fra 1. juli 2021. Rapportering på anmodningsvedtaket
ble avsluttet i Meld. St. 4 (2021–2022).
Disse medlemmer mener det tok
for lang tid fra anmodningsvedtaket ble fattet til forskriften ble
fastsatt. Samtidig mener disse medlemmer nå at det er hensiktsmessig
å se virkningen av endringene som kom for under et år siden, før
det innføres eventuelle nye reguleringer. Å skulle utrede og foreslå
et totalforbud allerede nå vil være til stor ulempe for anlegg som
allerede har, eller er i prosess med å gjøre nødvendige investeringer
for å tilpasse seg nye krav.
Disse medlemmer viser til at
det er Kultur- og likestillingsdepartementet som forvalter tilskuddsordningen
for anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Regelverket i ordningen
revideres årlig, og departementet skriver i svarbrevet til komiteen
at det ved neste revisjon av regelverket (15. juni 2022) for 2023
vil vurdere på hvilken måte det kan stimuleres til å bygge kunstgressbaner uten
løst gummigranulat. Dette prøves allerede ut gjennom prosjektet
KG2021, og det er hensiktsmessig å avvente rapport fra prosjektet
som kommer våren 2022, før det gjøres større endringer i ordningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes
bekymringer knyttet til gummigranulat og forurensing som følge av
at dette spres i naturen. Det er også bakgrunnen for at regjeringen
Solberg i fjor la frem en ny forskrift for å ta tak i denne utfordringen.
Forskriften trådte i kraft 1. juli 2021 og setter krav om en fysisk barriere
rundt banen, og at den ansvarlige må sørge for forsvarlig håndtering
av drens- og overvann og av snø for å hindre at gummigranulat havner
på avveie. Forskriften inneholder også krav om informasjon til brukere
av banen slik at de bidrar til å hindre spredning av gummigranulat,
og krav om at man skal vurdere alternativer til plastholdig fyllmateriale.
Disse medlemmer er glade for
at ca. 75 pst. av kunstgressbanene har løsninger for å hindre spredning av
granulat med drensvann og overvann i dag. Likevel er gummigranulat
fra kunstgressbaner blant de største kildene til spredning av mikroplast
i Norge. Kravene som ble innført at regjeringen Solberg, vil kutte
plastforurensingen fra kunstgressbanene med omkring 90 pst. Disse medlemmer håper
de nylig innførte innstramningene vil gjøre det mer attraktivt å
velge alternative materialer til gummigranulat i kunstgressbaner
rundt omkring i Norge fremover. Disse medlemmer viser videre
til at ny teknologi allerede bidrar til at det kommer nye og bedre
alternativer til gummigranulat, men at det er noe uenighet om spillegenskaper,
miljøeffekter og levetidskostnader ved alternative fyllmaterialer. Disse medlemmer mener
det er viktig at idretten fortsetter utviklingen av gode alternativer
til gummigranulat, og det bør stilles tydelige forventninger til
at baneeierne bytter til miljøvennlige alternativer så snart det
er mulig. Disse
medlemmer mener det er viktig å opprettholde det grunnleggende
prinsippet i forurensningsloven om at forurenser skal betale.
Disse medlemmer mener det er
viktig at regjeringen følger prosessene i EU-kommisjonen tett, da
problemer knyttet til granulat i kunstgressbaner er et internasjonalt
problem som mange land har utfordringer med, og det er varslet regulering
av mikroplast om kort tid.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne legg
til grunn ny kunnskap som tyder på alvorlege skadeverknader frå
bildekksubstansar, presentert i ein artikkel av Norsk institutt
for naturforsking (NINA) 1. februar 2022. I artikkelen blir det
vist til at forskarar i USA har funne klare prov for at kjemikaliar
brukt i bildekk, nærare bestemt stoffet 6PPD, er svært giftig og
har ført til akutt død for Coho-laks. 6PPD, som utgjer 1–2 pst.
av eit bildekk, reagerer med ozon i luft og dannar 6PPD-kinon, 6PPDQ.
I samarbeid med Norsk institutt for naturforsknig har Veterinærinstituttet
utvikla ein metode for å måle 6PPD og 6PPDQ i vassprøver. I vassprøver
samla inn frå vatn brukt til tunnelvask av Stavsjøfjelltunnelen
ved elva Homla, ei fersk prøve frå ein vasspytt på fylkesveg 152
i nærleiken av Drøbak og prøver frå ein vasspytt med avrenning frå
kunstgrasbana på Rosenborg i Trondheim synte det seg at innhaldet
av 6PPDQ var opptil 2,7 gongar høgare enn grensa for det som førte
til fiskedød i USA. Desse
medlemene meiner at sjølv om det må gjennomførast større studiar av
konsekvensen av mikropartiklar frå gummidekk for å kartlegge giftverknaden
på andre fikeslag og levande organismar, så bør ein ut frå eit føre-var-prinsipp
få på plass eit forbod mot å bruke gummigranulat i idrettsbaner
så snart som råd. Det er ikkje gitt at oppsamling og fysiske barrierar
rundt kunstgrasbaner hindrar at giftig 6PPDQ og andre skadelege
kjemiske emne frå bildekkgranulatet fylgjer dreneringa ut saman
med dreneringsvatnet.
På denne bakgrunnen
fremmer desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med et forslag
om et forbud mot all bruk av løst gummigranulat, ny oppkverning
av bildekk og all bruk av faststøpt gummigranulat der det er risiko
for eksponering og utlekking. Utredningen skal inneholde en vurdering
av innretningen på en kompensasjonsordning for berørte parter (kommuner,
idrettslag m.m.), samt kartlegging av alternativer til gummigranulat
og mulige norske næringssatsinger knyttet til dette.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti viser til at Miljødirektoratet i fjor
la fram nye utslippsberegninger for mikroplast som viste at det
er betydelig høyere utslipp enn ved tidligere kartlegging i 2014
og 2016. To utslippskilder dominerer: Slitasje fra bildekk og utslipp
fra kunstgressbaner. Disse
medlemmer viser til at bildekk inneholder miljøgifter, som
tjærestoffer (PAH), tungmetaller og hormonforstyrrende ftalater
og fenoler. Avfallsforskriften har derfor strenge bestemmelser for
håndtering av disse. For eksempel er det forbudt å deponere gamle
bildekk på en fyllplass, for å hindre utlekking av miljøgifter.
Når man leverer inn bildekk på avfallsmottak, behandles de som miljøfarlig
avfall. Men å kverne opp de samme dekkene og spre dem utover kunstgressbaner
er tillatt, på tross av at Miljødirektoratet fastslår at vi har
lite kunnskap om langtidsvirkningene av mikroplastutslippene for
mennesker, dyr og planter. Stadig flere vitenskapelige publikasjoner
indikerer likevel at utslippene vil føre til irreversible og langsiktige
økologiske skader. Videre påpeker Miljødirektoratet at det er behov
for mer kunnskap om de helsemessige følgene av mikroplast, noe også
statsråden bekrefter i sitt svarbrev til komiteen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede et generelt forslag om å forby all bruk av
gummigranulat og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget
ber regjeringen, ved neste revisjon av tilskuddsordningen for anlegg
for idrett og fysisk aktivitet, som skal gjennomføres innen 15. juni
2022, inkludere et unntak fra dagens regel om rehabilitering av idrettsdekker
først etter ti års bruk, for å sikre finansiering for anlegg som
viser seg å ha kortere levetid, når dette er et resultat av å teste
ut nye løsninger uten løst gummigranulat.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det er positivt at det i 2021 kom et forsterket regelverk
for utslipp av gummigranulat. Men regelverket tar ikke tak i det
grunnleggende problemet. Fortsatt vil store mengder gummigranulat
havne i naturen, tas opp i organismer og dermed komme inn i næringskjeder.
Dyr har lett for å forveksle plastbiter med mat, noe som kan påføre
dem indre skader, forgiftning, redusert matinntak og påvirke vekst
og reproduksjon. Disse
medlemmer mener at det eneste effektive tiltaket for å få
varig bukt med problemet er å forby bruk av gummigranulat. Utfordringene
med plastforsøpling må løses nå. Oslo kommune er blant dem som allerede har
gått inn for et forbud og startet en ambisiøs innfasing av miljøvennlige
materialer ved rehabilitering og bygging av kunstgressbaner. Det
finnes gode alternativer til gummigranulat for breddeidretten, mens
det fortsatt er behov for å utvikle fullverdige alternativer for toppidretten.
Men all erfaringen viser at når etterspørselen etter miljøvennlige
alternativer øker, vil det sette fart på utviklingen, styrke tilbudet
og redusere kostnadene.
Disse medlemmer viser til at
det er et stort etterslep på rehabilitering av kunstgressbaner i
mange kommuner. Men særlig mindre kommuner med små budsjetter har
sjelden rom for å forske på eller teste ut nye alternativer til
gummigranulat. Det er behov for at staten tar et større ansvar,
særlig i en overgangsfase, og stiller opp med økte midler til idretten
og kommunene som kan gi raskere innfasing av miljøvennlige alternativer.