Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til at Norge i 2014 besluttet å delta i den
globale koalisjonen for å bekjempe terrorgruppen ISIL.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at koalisjonen, som er
USA-ledet, har tverregional oppslutning og teller i dag 83 partnere.
Komiteen vil
bemerke bakteppet for denne beslutningen, nemlig at terrororganisasjonen
ISIL gjennom mange år har spredt terror, frykt, intoleranse og hat.
Mennesker har blitt brukt både som mål og middel i ISILs krigføring.
Organisasjonen har gjort seg skyldig i grusomme overgrep mot sivilbefolkningen.
Komiteen tar til etterretning
at den militære innsatsen gjennom koalisjonen har bidratt til at
ISIL i dag ikke lenger kontrollerer territorium i Syria og Irak. Komiteen merker
seg at dette ikke betyr at terrorgruppen er nedkjempet, og at den
fortsatt har vilje og kapasitet til å gjennomføre terrorangrep i
Syria og Irak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, understreker at beslutningen knyttet
til den militære innsatsen, gjennom OIR (Operation Inherent Resolve),
er i henhold til vanlig praksis forankret i Stortinget.
Flertallet viser til at Norges
bidrag i Irak hele tiden har vært på grunnlag av invitasjon fra
irakiske myndigheter. I Syria har det folkerettslige grunnlaget
for norsk militær maktanvendelse vært FN-paktens artikkel 51, understøttet
av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2249 fra 2015.
Flertallet merker seg at Norges
innsats i anti-ISIL-koalisjonen ikke begrenser seg til militær innsats, og
også innebærer stabiliseringsarbeid. I Irak inkluderer dette arbeidet
å bidra til at grunnleggende tjenester som helsehjelp, infrastruktur
og skolegang er tilgjengelig for lokalbefolkningen. I Syria bidrar
Norge til blant annet minerydding og sykehustjenester. Videre merker flertallet seg
at Norge har hatt, og fortsetter å ha, en omfattende humanitær bistand
til Irak og Syria.
Komiteen vil
påpeke at det bare er en politisk løsning som vil kunne gi befolkningen
i både Syria og Irak langvarig stabilitet og en fredelig utvikling.
Det er også en forutsetning for å unngå at terrororganisasjoner
som ISIL får vokse fram i fremtiden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, merker seg at regjeringen anser
det som positivt at det er interesse for norsk deltakelse i anti-ISIL-koalisjonen.
Det er komiteens oppfatning
at det bør være åpenhet rundt spørsmål knyttet til norske bidrag
i militære utenlandsoperasjoner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det i
forkant av oppdraget ble gjennomført en grundig vurdering av det
folkerettslige grunnlaget for det norske bidraget i kampen mot ISIL. Flertallet viser
til at det ble lagt betydelig vekt på offentlig innsyn i disse folkerettslige
vurderingene, og at det i forbindelse med oppdraget ble offentliggjort
to utredninger utarbeidet av Utenriksdepartementets rettsavdeling. Flertallet vil
understreke at dette har sikret offentligheten vesentlig bedre innsyn
i det folkerettslige grunnlaget for operasjonen enn det vanlig praksis
skulle tilsi.
Flertallet merker seg at Stortinget
løpende har vært holdt orientert om Norges militære innsats gjennom
orienteringer i åpent storting og i den utvidete utenriks- og forsvarskomité.
Orienteringene har blant annet omhandlet forhold som omtales i representantforslaget. Flertallet vil
understreke at det er helt misvisende å vise til «regjeringens kontroversielle
tolkning av folkeretten», slik forslagsstiller har valgt å gjøre.
Flertallet viser til at Norge
i perioden 2016–2017 deltok i militære aksjoner mot ISIL i Syria. Flertallet viser
videre til at det folkerettslige grunnlaget for norsk militær maktanvendelse
mot ISIL på syrisk territorium var basert på kollektivt selvforsvar
av Irak i samsvar med FN-paktens artikkel 51, og understøttet av
FNs sikkerhetsråds resolusjon 2249 fra 2015. Denne vurderingen baserte
seg på at Irak var under væpnet angrep fra ISIL, med utgangspunkt
i ISILs territorielle kontroll over deler av Syria. I Irak har Norge
gjennomgående operert på grunnlag av invitasjon fra irakiske myndigheter.
I tillegg har Norge egen avtale med Irak om norske styrkers tilstedeværelse
(SOFA).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at det de siste årene har vært gjennomført to større evalueringer
av Norges deltakelse i internasjonale operasjoner, begge på oppdrag
fra regjeringen Solberg. I 2016 la Afghanistanutvalget frem NOU
2016:8 («En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014»), som evaluerte
Norges militære og sivile innsats i Afghanistan i denne perioden.
I 2018 ble Libya-utvalgets evaluering av norsk deltakelse i Libya-operasjonene
i 2011 lagt frem («Evaluering av norsk deltakelse i Libya-operasjonene
i 2011»).
Disse medlemmer vil bemerke
at de to evalueringene har til felles at de er gjennomført i etterkant
av norsk deltakelse i de aktuelle operasjonene, eller på et tidspunkt
der norsk deltakelse er kraftig trappet ned. Fordi Operation Inherent
Resolve (OIR) stadig pågår, er det disse medlemmers vurdering
at det på dette tidspunkt ikke er hensiktsmessig å igangsette en
større evaluering av norsk deltakelse i operasjonen. For øvrig vil disse medlemmer understreke
at samtlige militære operasjoner der norske styrker deltar, fortløpende og
rutinemessig evalueres av Forsvaret.
Det er disse medlemmers oppfatning
at Norges innsats i anti-ISIL-koalisjonen har vært og fortsetter å
være både riktig og viktig. Innsatsen er i koalisjonen tilpasset
at ISIL er territorielt nedkjempet, men fortsatt utgjør en trussel.
Samtidig som Norge stiller et mindre bidrag til OIR, er mye av oppmerksomheten
og ressursene i koalisjonen i dag i stor grad viet det sivile sporet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er riktig å ha
en uavhengig evaluering av større utenlandsoppdrag for å lære og
bidra til mest mulig åpenhet.
Flertallet mener den norske
innsatsen i anti-ISIL-koalisjonen har vært og fortsetter å være
både riktig og viktig.
Flertallet mener det vil være
riktig å gjennomføre en evaluering av Norges bidrag i anti-ISIL-koalisjonen,
men vente med en gjennomgang til man er noe nærmere avslutningen
av den norske militære innsatsen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at et samlet
storting ved flere anledninger har fastslått at det å delta i krig utenfor
landets grenser er blant de mest alvorlige beslutninger en stat
kan ta. Det er også bred enighet om at det derfor er viktig å evaluere
krigsdeltakelse i etterkant, slik det har blitt gjort etter Norges
deltakelse i krigene i Afghanistan og Libya. Likevel har det ikke
blitt foretatt noen evaluering av Norges deltakelse i den USA-ledete militæroperasjonen
Operation Inherent Resolve (OIR) i Syria og Irak.
Disse medlemmer viser til at
Utenriksdepartementets rettsavdeling i en vurdering av Norges deltakelse
i OIR vedgikk at maktbruk i Syria
«anses som noe kontroversielt
folkerettslig i fravær av uttrykkelig autorisasjon i sikkerhetsrådsresolusjon».
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at den forutgående setningen er tatt
ut av sin sammenheng, og dermed enkelt kan mistolkes. Disse medlemmer viser
til at setningen er del av et avsnitt som lyder som følger:
«Maktbruk i Syria
basert på selvforsvar mot ISIL som ikke-statlig aktør har ikke vært
uttrykkelig bestridt av EU- eller NATO-land, men må likevel anses
som noe kontroversielt folkerettslig i fravær av uttrykkelig autorisasjon
i sikkerhetsrådsresolusjon. Flere EU-stater har dette til aktiv
vurdering nå, ut fra folkerettslige og andre forhold. UK, Frankrike
og Tyskland har meldt til Sikkerhetsrådet at militære tiltak er
innledet med grunnlag i kollektivt og individuelt (UK og Frankrike)
selvforsvar. Nederland har også vurdert det slik at det foreligger
slikt grunnlag, men foreløpig uten å delta militært i Syria.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt viser videre til at det er bred enighet om at folkeretten
er Norges førstelinjeforsvar, og at det er svært viktig å finne
ut om intervensjonen i Syria og Norges deltakelse i den kan ha bidratt
til å undergrave folkeretten. Videre viser disse medlemmer til fire skriftlige
høringsinnspill fra henholdsvis Den internasjonale juristkommisjon
(ICJ-Norge), Amnesty International og folkerettsekspertene ved Universitetet
i Oslo, professor emeritus, dr. juris Geir Ulfstein og professor
Malcolm Langford, som alle konkluderer at Norges deltakelse i OIR
bør evalueres med tanke på overholdelse av folkeretten.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i 2019
fremmet forslag om at Norges deltakelse i krigen i Irak og Syria
skulle evalueres (Innst. 226 S (2018–2019). Siden den gang har det
kommet nye hendelser og opplysninger om krigsdeltakelsen i Syria
og Irak som understreker viktigheten av en evaluering. En slik hendelse
var da USA 3. januar 2020 brukte USAs militærbase Ain al-Asad i
Irak, som ble bevoktet av norske styrker som deltok i OIR, til å
iverksette et droneangrep for å drepe Irans øverste militære leder,
general Qasem Soleimani. Drapet på den iranske generalen skjedde
til tross for at Norge gikk med på å delta med styrker i Irak under
forutsetningen om at krigen kun skulle føres mot ISIL. Hendelsen
førte til motangrep, der en amerikanske offiser uttalte at det var
«et mirakel at ingen ble drept» i angrepet mot basen, der rundt
70 norske soldater oppholdt seg. Disse medlemmer mener det er
viktig å få på det rene om Norge stilte så få og vage betingelser
for deltakelse i OIR at våre koalisjonspartnere sto fritt til å
bruke baser voktet av norske soldater til å begå krigshandlinger
mot andre stater uten å konsultere Norge, eller om betingelsene
Norge stilte, ble brutt av landets allierte.
Disse medlemmer viser
til at NRK 3. januar 2022 rapporterte om bombeangrep mot sivile
i Syria, som var i strid med humanitærretten og kan utgjøre alvorlige krigsforbrytelser,
begått av den hemmelige amerikanske forsvarsenheten Talon Anvil,
i perioden der Norge sammen med USA deltok i OIR. Opplysningene
bygger på varsler fra blant annet amerikansk militært personell gjengitt
i New York Times. I NRK-saken fremgår det at opptil 13 000 sivile
kan være drept i luftangrep fra koalisjonen Norge deltok i.
Disse medlemmer viser videre
til skriftlig høringsinnspill fra Amnesty International, der det
fremgår at
«Amnesty International
har ved flere anledninger lagt frem rapporter om menneskerettighetsbrudd
og mulige brudd på krigens folkerett i Syria. Vi har også dokumentert
at dette ser ut til å ha blitt utført av den USA-ledede koalisjonen
mot den såkalte Islamske stat (IS).»
Disse medlemmer mener rapporter
om alvorlige folkerettsbrudd som involverer drap på sivile i militæroperasjoner
der Norge deltar, må tas på alvor, og slutter seg til Amnesty Internationals
anmodning om at evaluering av Norges deltakelse i OIR må inkludere
en undersøkelse av koalisjonens mulige folkerettsbrudd.
Disse medlemmer viser til skriftlig
høringsinnspill fra Redd Barna, som støtter forslaget om evaluering:
«For Redd Barna er
det viktig at Norge gjør en evaluering av hvilket ansvar stater
har i å avhjelpe de humanitære lidelser som påføres særlig barn
i etterkant av væpnet konflikt hvor vi har deltatt som en del av
en internasjonal koalisjon.»
Disse medlemmer slutter seg
til Redd Barnas anmodning.
Disse medlemmer viser til at
samtlige skriftlige høringsinnspill støtter forslaget om evaluering
av Norges deltakelse i OIR i Syria og Irak. Mulige brudd på folkeretten
både med tanke på grunnlaget for militær maktbruk i Syria og drap
på sivile i strid med humanitærretten, staters ansvar for å avhjelpe
sivile lidelser, særlig barns, samt USAs unilaterale utvidelse av
krigføringen til å inkludere angrep på Irans øverste militære leder,
er viktige elementer som etter disse medlemmers mening bør
tas med i vurderingen av Norges deltakelse i operasjonen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet
form av Norges bidrag i anti-ISIL-koalisjonen.»
Disse medlemmer finner
det underlig og skuffende at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i
2022 hevder det er for tidlig å gjennomføre en evaluering av Norges deltakelse
i OIR, når de samme partiene i 2019 selv fremmet forslag om å gjennomføre
en evaluering av Norges deltakelse i OIR. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
«mener det vil være
riktig å gjennomføre en evaluering av Norges bidrag i anti-ISIL-koalisjonen,
men vente med en gjennomgang til man er noe nærmere avslutningen
av den norske militære innsatsen.»
Disse medlemmer
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norges bidrag i anti-ISIL-koalisjonen
i egnet form innen avslutningen av den norske militære innsatsen.»