Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per
Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til at i denne innstillingen behandles Representantforslag
57 S (2021–2022) om å avvikle fylkeskommunen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til statsrådens svarbrev. Norge er et langstrakt land med
store variasjoner i geografi, innbyggertall og arbeidsliv. Folkestyret
står sterkt, tilliten er høy, og det er relativt små forskjeller
mellom folk. At folket skal kunne påvirke utviklingen i samfunnet
nasjonalt, regionalt og lokalt, er en helt grunnleggende forutsetning
for den norske måten å organisere samfunnet på. Det lokale folkestyret
gir innbyggerne stor innflytelse på utviklingen av sine lokalsamfunn.
Flertallet viser til statsrådens
omtale av tonivåsystemet som forslagsstillerne ønsker seg:
«Det er et radikalt
forslag som få andre europeiske land har valgt. Konsekvensen av
å gå over til bare to forvaltningsnivå i Norge, vil antakelig være
at det må gjennomføres en omfattende kommunesammenslåing, samtidig
som staten må overta flere oppgaver som i dag løses av det regionale
folkevalgte nivået. Omfattende kommunesammenslåing vil forsterke
sentraliseringen og svekke det lokale folkestyret og innbyggernes
innflytelse på utviklingen av sitt lokalsamfunn. En slik omorganisering
av Norge vil også kunne bli svært kostbart.
I Norge i dag har
vi bare en kombinert kommune som har ansvar for oppgavene til både
fylkeskommune og primærkommune, nemlig Oslo. Dette er en modell som
passer dårlig i resten av landet nettopp på grunn av de store avstandene
og den store variasjonen som er kjennetegnet på landet vårt.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet
og Senterpartiets regjeringsplattform tydelig slår fast at det skal
være tre folkevalgte nivåer i Norge, og at regjeringen ønsker å
styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. Videre har regjeringen
sagt at det skal vurderes å overføre statsforvalterens oppgaver som
ikke omhandler kontroll, tilsyn eller klage, til fylkeskommunene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
støtter disse prioriteringene og mener prinsippet om at oppgaver
skal løses på lavest mulige forvaltningsnivå, og dermed nærmest
dem beslutningene berører, bidrar til å styrke lokaldemokratiet
og den folkelige forankringen hos vanlige folk.
Flertallet vil understreke
den radikale endringen av organiseringen av Norge som forslagsstillerne
legger opp til. Premisset er at alle kommuner skal ha ansvar for de
samme oppgavene. Hvis kommunene skal bli store nok til å løse fylkeskommunens
oppgaver, må det innebære en dramatisk endring av kommunegrenser
i Norge. Dette er ikke ønskelig. Alternativet er at staten overtar
fylkeskommunens oppgaver, noe som vil flytte beslutninger lenger
bort fra folk og de lokalsamfunn som beslutningene berører. Flertallet vil
advare mot begge disse alternativene og mener Norge er best tjent
med å videreutvikle dagens forvaltningsnivåer. Flertallet mener fylkeskommunene
må videreutvikles, ikke avvikles.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at samfunnets ressurser må prioriteres til
de viktigste oppgavene. Norge må fortsette omstillingen gjennom et
grønt skifte, sørge for at flere fullfører skolen, bygge infrastruktur,
skape flere jobber og inkludere flere.
Disse medlemmer mener at innholdet
og kvaliteten i tjenestene er det viktigste for innbyggerne. Regjeringen
velger å heller bruke menneskelige ressurser, tid og penger på reverseringer
av viktige reformer. Disse
medlemmer mener at denne feilprioriteringen vil resultere
i svekkede tjenester og svekkede fagmiljøer og sette viktig utvikling
på vent.
Disse medlemmer mener at regjeringen
gjennom sin reversering av regionreformen har satt i gang dyre og
årelange prosjekter med å lage flere fylker og fylkesadministrasjoner,
noe som vil bety mange tapte år for innbyggerne. Disse reverseringene
har ytterligere aktualisert debatten om fylkesstruktur, i tillegg
til at det er flere kommuner som nå vurderer å bli en del av et
annet fylke enn det fylket de tidligere var en del av.
Disse medlemmer støtter forslaget
om å avvikle fylkeskommunen på et prinsipielt grunnlag og mener at
det holder med to forvaltningsnivåer i Norge: stat og kommune. Disse medlemmer vil
samtidig trekke frem at en viktig faktor for å kunne fordele oppgavene mellom
stat og kommune, og dermed legge ned fylkeskommunene, er å fortsette
arbeidet for større og mer robuste kommuner med tilgang på god fagkompetanse. Regjeringen
Solberg gjennomførte en viktig kommunereform som disse medlemmer mener bør fortsette. For
at innbyggere over hele landet skal få tilgang til gode tjenester,
må kommunene være i stand til å levere disse tjenestene.
Disse medlemmer viser til brev
fra statsråd Bjørn Arild Gram av 8. februar 2022 til Stortingets
presidentskap, som varsler om tidspunkt for fremleggelse av en Prop.
LS om deling av fylkeskommuner, og det vil være naturlig for Høyre
å også gå grundig inn i alle sider ved forvaltningsnivåer og fylkesstruktur
i den behandlingen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener en overføring av fylkeskommunens oppgaver
vil gi bedre kontakt mellom politikere, tjenesteytere og befolkningen,
og at det er potensial til mer effektiv bruk av skattebetalernes
penger. Disse medlemmer mener
det er en fordel med klarest mulig ansvarsfordeling når tjenestekjøp
skal prioriteres og finansieres, og at to nivåer med kommune og
stat vil bidra til dette.
Disse medlemmer mener det er
hensiktsmessig å effektivisere forvaltningsnivået, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette en prosess for å avvikle fylkeskommunen
som forvaltningsnivå.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker betydningen av
og behovet for et sterkt regionalt forvaltingsnivå i Norge. Landet
er langstrakt og har store variasjoner i geografi og utfordringer,
noe som krever et nivå der regionale oppgaver løses nær kommunene,
men med et overordnet perspektiv.
Disse medlemmer påpeker at
fylkeskommunens rolle må styrkes med flere oppgaver som løses best på
det nivået. Statlige oppgaver kan med fordel ofte løses regionalt,
slik at man fanger opp regionale ressurser og utfordringer på en
bedre måte. Regionreformen viser at det er behov for en god politikk
på dette området, og et sterkt fokus i medier og befolkning underbygger
folks engasjement for saker som angår deres hverdag.
Disse medlemmer mener en diskusjon
om fylkeskommunens eksistens ikke skal tas som en følge av endringer
i regionreformen, men at innhold og hvordan det enkelte fylke ønsker
å utforme sin drift, må være i fokus.
Komiteens medlem
fra Rødt mener i motsetning til forslagsstillerne at fylkeskommunen
er en svært viktig del av den offentlige forvaltningen. Regionreformens
pågående sammenbrudd viser at både politikere og innbyggere for
øvrig er opptatt av de tradisjonelle fylkeskommunene som tjenesteytere,
og at det er sterk identitet knyttet til fylkeskommunens grenser
og egenart.
Dette medlem mener det ikke
er noen åpenbare alternativer til dagens tredeling av forvaltningen,
og kan heller ikke se hvordan generalistprinsippet skal kunne opprettholdes
dersom kommunene skal overta oppgaver som i dag utføres av fylkeskommunen,
slik det vises til i forslaget. Det er sannsynlig at en nedleggelse
av fylkeskommunen derfor vil føre til ytterligere sentralisering
gjennom større kommuner, og kommunereformprosessene har vist oss
at kommunene i Norge ønsker en organisering tett opptil dagens. Dette medlem mener
dette bør respekteres.
Dette medlem mener videre at
forslagsstillernes påstand om at «debatten om fylkeskommunens eksistensberettigelse
foregår i mange av landets fylkeskommuner», er en sannhet med store
modifikasjoner, og i den grad det måtte være sant, er forslagsstillernes
parti ganske alene om å forsøke å holde denne debatten levende.
Det er et grunnleggende
syn hos Rødt at tjenester og folkestyre bør organiseres så nær folk
som mulig, og dette
medlem vil på det sterkeste fremheve at det regionale nivået
må styrkes, gis flere oppgaver og ro til å forvalte dem fremfor
å være gjenstand for flere debatter om sin eksistensberettigelse
og nytte.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at regionreformens fremste mål var å
skape større, sterkere og bedre koordinerte regioner. Selv om regionreformen
gav fylker som var større enn andre, rom for anekdotiske beskrivelser
av avstander og påstander om tvang, fikk Norge like fullt enheter
som i større grad enn før var i stand til å ta på seg nye oppgaver.
Nye oppgaver ble også tildelt, selv om dette medlem veldig gjerne hadde
sett flere. Dette
medlem vil minne om at Hagen-utvalget ble satt ned for å se
på hvilke oppgaver som kunne tildeles fylkeskommunen, og konkluderte med
at den nye regioninndelingen åpnet for enda flere oppgaver enn før. Dette medlem merker
seg at regjeringen ikke deler denne oppfatningen, ettersom de gav
grønt lys for en omfattende oppløsning av fylker.
Dette medlem mener at reverseringen
samfunnet nå er vitne til, vil gjøre det vanskeligere for fylkene
å ta på seg store og viktige oppgaver. Det utfordrer fylkeskommunene,
og det setter utviklingen av fylkeskommunene tilbake. Derfor er
det naturlig at man stiller spørsmål ved fylkeskommunen, men å avvikle
den er i overkant radikalt med tanke på det fortsatt store potensialet
som ligger i å utvikle fylkeskommunen. Med den omfattende oppdelingen
av fylker som ligger an til å komme, er det imidlertid grunn til
å forvente at generalistprinsippet vil bli gjenstand for diskusjon.
Landet vil få fylker som er svært ulike i folketall, areal og ikke
minst geografi. Om alle fylkene vil ha forutsetninger for å ha akkurat
de samme oppgavene og ansvar, gjenstår å se. Dette medlem forbereder seg
på den debatten, som trolig vil komme når reverseringen av store
deler av det som var en fremtidsrettet reform, er fullbyrdet.