Gjennomgang
av regelverk
Komiteen viser til forslaget
om å sette ned et lovutvalg som skal gå gjennom eksisterende lovverk
og rammeverk for å bekjempe pandemier.
Komiteen er opptatt av at regjeringen,
gjennom Koronakommisjonens arbeid og den nylig annonserte eksterne
og uavhengige gjennomgangen av koronapandemien, må komme tilbake
til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om hvordan en gjennomgang
av regelverk vil bli håndtert.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus, viser til at dette vil danne grunnlag
for en bred og helhetlig gjennomgang, som vil gi Stortinget nødvendig
kunnskap og demokratisk forankring.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt registrerer at forslaget
har skapt interesse fra svært mange hold.
Disse medlemmer viser til at
rettsstatsgarantiene og parlamentarisk kontroll er spesielt viktig
i kriser og når samfunnet er utsatt for alvorlig fare. Beslutninger treffes
ofte raskt, uten å involvere berørte interesser og fagkunnskap fra
andre områder, slik at motforestillinger og alternativer ikke kommer
med i beslutningsgrunnlagene. Unntaksfullmakter svekker dermed både
det parlamentariske demokratiet og deltakerdemokratiet som er etablert
gjennom forvaltningslovens høringssystem, et system som er ment
for å treffe best mulige beslutninger.
Disse medlemmer mener at parlamentarisk kontroll
også er viktig for å bidra til å skape oppslutning og legitimitet
om nødvendige tiltak. Dette er særlig viktig i faser av pandemien
hvor befolkningens tretthet når det gjelder smitteverntiltakene,
er stor.
Derfor mener disse medlemmer det
er behov for særlige mekanismer for parlamentarisk kontroll med
bruken av fullmaktene.
Disse medlemmer mener at det
på kort sikt bør innføres en bestemmelse som reetablerer den parlamentariske
kontrollen som smittevernloven forutsatte før pandemien, ved at
inngripende regler som regjeringen fastsetter, må vedtas av Stortinget.
Modellen i koronaloven § 5 kan være en aktuell kandidat.
På lengre sikt mener disse medlemmer at
det må gjennomgås og vurderes hvordan man kan sikre regjeringen
den nødvendige handlefriheten, samtidig som hensynet til parlamentarisk
kontroll, rettssikkerhet og generering av kunnskap ivaretas. Pandemien
har gitt erfaringer som er viktige for slike vurderinger. Den praksis
som nå er utviklet, må gjøres til gjenstand for en grundig og allsidig
gjennomgang. Disse
medlemmer viser til at dette er viktig både for å sikre at
de erfaringene som nå er innhentet, ikke går til spille, og for
å hindre at neste krise blir møtt med regler og rutiner som er utviklet
under kritiske forhold, uten en bred og demokratisk prosess.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til innspillet
fra Norges Rederiforbund:
«Når vi i ettertid
ser tilbake på mange av de forskrifter som er gitt under pandemien,
er det etter vårt syn åpenbart at mange av disse ikke kan begrunnes
i en akutt oppstått situasjon som krever en så rask prosess at det
ikke engang er tid til å gjennomføre en kort høring. Likefullt har
myndighetene valgt å bruke ’nødparagrafen’ etter forvaltningsloven
til både stort og smått. Det er overraskende at dette ikke har blitt
påpekt i særlig utstrekning fra Stortingets side etter at pandemien
nå snart har vart i to år. Mange av de regler som er gitt har fått
et uheldig og til dels utilsiktet innhold og dette kunne ha vært
unngått dersom det hadde vært gjennomført høringer. Høringer kunne
gjerne ha vært gjennomført med en meget kort frist eller gjennom
bruk av høringsmøter. Dette ville ha fungert meget bra i praksis, ettersom
mange berørte organisasjoner etablerte egne beredskapsenheter under
pandemien, som myndighetene hadde kunnet forholde seg til nærmest
på døgnbasis.
En side av spørsmålet
om høringer gjelder forholdet mellom ulike myndighetsorganer. Når
det gjennomføres høringer sikres det også at interessen til ulike myndighetsorganer
blir hørt. Det ligger i kortene at for eksempel Helse- og omsorgsdepartementet
(HOD) ikke er på hjemmebane for å regulere næringsvirksomhet som
finner sted på tvers av landegrenser. Det er etter vår oppfatning
en nær sammenheng mellom pkt. 1 og 2 i SVs forslag, der premissen
for pkt. 1 bygger på de utfordringer som gjelder smittevernsregelverket
og som er omtalt i pkt. 2. Gjennom de utfordringer som vi selv har avdekket
i myndighetenes håndtering av ulike regulatoriske spørsmål, støtter
vi særlig pkt. 2 i representantforslaget og ber om at Stortinget
gir sin tilslutning til dette.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer
på dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag
til midlertidige endringer i smittevernloven som sikrer at alle
inngripende smitteverntiltak forankres i Stortinget, enten før de
vedtas, eller umiddelbart etterpå dersom forankring på forhånd ikke
er mulig på grunn av en akutt situasjon.»
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et lovutvalg som skal gå gjennom eksisterende
lovverk og rammeverk for bekjempelse av pandemier med særlig hensyn
til forholdsmessighet, smittevern og rettssikkerhet ved innføring
av smitteverntiltak. Utvalget skal ha som mandat å se på hvordan
regjeringen kan sikres nødvendige fullmakter, samtidig som det sikres
en demokratisk kontroll og vurdering av tiltakenes karakter, rekkevidde
og forholdsmessighet ved innføring. Utvalget skal gi anbefalinger
til hvordan myndighetene kan legge til rette for offentlig og demokratisk
forankring der berørte interesser blir hørt og involvert i utarbeidelse
av restriksjoner, og gi bidrag til å generere ny kunnskap i krisesituasjoner.»