Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til at representantforslag om en kvitteringsordning ved personkontroller
behandles i denne innstillingen. Komiteen viser også til brev
fra Justis- og beredskapsdepartementet av 18. januar 2022 om departementet
sin vurdering av forslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen merker seg den offentlige
debatten om «etnisk profilering» og det mange opplever som tilfeldige
stopp av politiet.
Komiteen viser til at politiet
i Oslo, sammen med Oslo kommune, allerede på sensommeren 2021 signaliserte
i media at de ville utrede et slikt registreringssystem.
Komiteen viser videre til budsjettet
for 2022, der man skal gjennomføre en pilot på kvitteringsordning
i Oslo.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at politiet er avhengig av tillit for å kunne gjøre jobben
sin på en god måte. Mange opplever at de blir stoppet av politiet
på bakgrunn av hudfargen sin. Det er behov for mer kunnskap om omfanget
av en slik praksis, både for politiets del, for de som stadig opplever
å bli stoppet, og for å utvikle god politikk for å motvirke dette. Flertallet viser
til at Likestillings- og diskrimineringsombudet og flere sivilsamfunnsorganisasjoner
lenge har etterspurt en kvitteringsordning.
Flertallet viser til budsjettforliket,
verbalpunkt 68, der Stortinget ber regjeringen gjennomføre en pilotordning
i Oslo med teknisk løsning for sikring av notoritet for personkontroller
som politiet foretar dersom den som blir kontrollert, vil la seg
registrere. Ordningen skal innebære at den som blir stoppet, kan
motta en bekreftelse på kontrollen. Flertallet ser positivt på
at en slik ordning nå blir prøvd i Oslo. Å utvikle den tekniske løsningen
for en kvitteringsordning, og få erfaring med bruken i praksis,
er nyttig med tanke på en senere utrulling på nasjonal basis.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg representantforslaget om
kvitteringsordning ved personkontroller, og den offentlige debatten
rundt denne problemstillingen. Disse medlemmer oppfatter at
den norske debatten om dette temaet er inspirert av tilsvarende
debatter i andre land, uten at det er påvist at forholdene i Norge
begrunner å løfte en slik debatt.
Disse medlemmer viser til at
grunnpremisset for at det skal være behov for en kvitteringsordning,
er at norsk politi har en rasistisk anlagt praktisering av sine personkontroller. Disse medlemmer bestrider
dette grunnpremisset på det sterkeste, og vil fremheve at norsk
politi er blant det desidert beste i verden hva gjelder utdannelsesnivå
og faglig integritet. Forutsetningen for at det er behov for en
slik ordning som forslaget går ut på, er følgelig ikke til stede. Disse medlemmer vil fremheve
at en støtte til forslaget vil innebære en mistenkeliggjøring av
norsk politi som det ikke finnes saklig grunnlag for. Videre innebærer
forslaget at det adresseres en problemstilling som ikke er reell
under dagens norske forhold.
Disse medlemmer har tillit
til at norsk politi utfører sine personkontroller etter en profesjonell
vurdering av behovet for slik kontroll, og vil ikke støtte et forslag
som insinuerer at politiets vurderinger er rasistisk motivert. Disse medlemmer vil
følgelig uttrykke sin motstand mot forslaget.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at det er viktig å arbeide for økt tillit
til politiet i befolkningen, særlig blant minoriteter. I et liberalt
demokrati skal alle kunne være seg selv og leve det livet de selv
ønsker. Det er majoritetens plikt å sørge for at minoriteter blir godt
ivaretatt og får utfolde seg.
Dette medlem viser til at FNs
menneskerettighetsråd i en rapport fra april 2018 uttrykte bekymring for
at politiet i Norge driver med etnisk profilering. Rådet anbefalte
å gjennomgå utlendingsloven for å sikre at det ikke skjer forskjellsbehandling
basert på utseende, hudfarge eller etnisk/nasjonal opprinnelse.
Dette medlem viser til at Den
europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) i 2008 kom med
en anbefaling til Norge om å se nærmere på «racial profiling», særlig
knyttet til «stopp og sjekk» utført av politi og tollpersonale.
Dette medlem viser til at Diskrimineringsnemnda
i april 2021 fattet et vedtak hvor den konkluderte med at en person
hadde blitt ulovlig diskriminert av politiet på grunn av etnisitet
(Sak 20/175). Diskrimineringsnemnda la til grunn at klageren hadde
blitt stoppet langt oftere enn befolkningen ellers, og at begrunnelsen for
dette var hans etnisitet. Ettersom denne forskjellsbehandlingen
verken hadde et saklig formål eller var forholdsmessig overfor klageren,
konkluderte nemnda med at politiet hadde utsatt klageren for diskriminering.
Dette medlem viser til at en
kvitteringsordning innebærer at politiet skal loggføre når de stopper
folk på gata, at denne statistikken blir offentlig tilgjengelig,
og at de som blir stoppet, får en kvittering med en begrunnelse
for hvorfor de har blitt stoppet.