Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2017/2226 om etableringen av inn- og utreisesystemet, forordning (EU) 2017/2225 om nødvendige endringer i forordning (EU) 2016/399 for så vidt angår bruken av inn- og utreisesystemet og forordning (EU) 2018/1240 om etableringen av fremreisesystemet (videreutvikling av Schengen-regelverket) behandles i denne innstillingen.

Komiteen viser videre til at Norge på selvstendig grunnlag skal avgjøre om innholdet i rettsakter som er en videreutvikling av Schengen-regelverket, skal godtas fra norsk side og innarbeides i norsk rett. I henhold til Schengen-avtalens artikkel 8 nr. 2 bokstav a skal EUs råd underrette Norge om vedtak av nye rettsakter som innebærer en videreutvikling av Schengen-regelverket.

Komiteen viser til forordning (EU) 2017/2226 og at det gjennom rettsakten etableres et system for elektronisk registrering av tidspunkt og sted for inn- og utreise over Schengen-samarbeidets yttergrenser for tredjestatsborgere på korttidsopphold på Schengen-territoriet, Entry/Exit System (EES). Registrering og kontroll i EES erstatter dagens praksis med manuell stempling i reisedokumenter. Komiteen legger til grunn at systemet skal effektivisere grensekontrollprosessen, samtidig som kvaliteten i prosessen styrkes. Komiteen konstaterer at rettsakten som et sekundærformål gir medlemsstatenes rettshåndhevende myndigheter og Europol anledning til på visse vilkår å gjøre søk i systemet.

Komiteen viser videre til forordning (EU) 2017/2225 og at det gjennom rettsakten gjøres nødvendige endringer og tillegg i forordning (EU) 2016/399 (grense-forordningen) for at inn- og utreisesystemet (EES) skal kunne anvendes etter hensikten.

Komiteen viser videre til forordning (EU) 2018/1240 og at det gjennom denne rettsakten etableres en ordning der medlemsstatene, gjennom utstedelse av eller avslag på tillatelse til å reise frem til Schengen yttergrense, kan vurdere og avgjøre om visumfrie tredjestatsborgere som ønsker å reise til Schengen-området, utgjør en sikkerhetsrisiko, en risiko for ulovlig migrasjon, eller en høy epidemisk risiko allerede før tredjestatsborgeren ankommer yttergrensen. Komiteen fremhever at det ved yttergrensen vil bli foretatt grensekontroll som normalt før innreise.

Komiteen merker seg at gjennomføring av forordningene nødvendiggjør endringer i lov 20. april 2018 nr. 8 om grensetilsyn og grensekontroll av personer (grenseloven) og lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Justis- og beredskapsdepartementet fremmer Prop. 229 L (2020–2021) om endringer i grenseloven, utlendingsloven og politiregisterloven (etablering av systemer for inn- og utreise, fremreise og passasjerlisteopplysninger mv.), der endringsforslagene som følge av forordningene er omtalt. Det vises til egen innstilling om denne proposisjonen.

Komiteen merker seg også at den sentrale og mest omfattende delen av inn- og utreisesystemet EES utvikles av eu-LISA og finansieres gjennom EUs indre sikkerhetsfond (ISF). Komiteen merker seg at det vil påløpe kostnader som må dekkes av medlemsstatene. Dette er blant annet tilpasninger og drift av nasjonale systemer, anskaffelse av utstyr i grensekontrollen og bemanning.

Komiteen viser videre til at fremreisesystemet ETIAS i stor grad bygger på de tekniske løsningene som utvikles for EES. Investerings- og driftskostnader for EES og ETIAS må således ses i sammenheng. Investeringskostnader for EES og ETIAS er anslått til ca. 300 mill. kroner i perioden 2019–2023 (2020-kroner). Komiteen merker seg også at årlige varige økte driftskostnader for politiet og utlendingsforvaltningen, primært til bemanning og drift av IKT og utstyr, er anslått til om lag 90 mill. kroner (2020-kroner). Komiteen merker seg videre at kostnadsanslagene legger til grunn et alternativ for gjennomføring som innebærer et minimum av tiltak som må gjennomføres for å innfri kravene i forordningene.

Komiteen viser til at Norge som deltaker i Schengen-samarbeidet har avviklet indre grensekontroll mot de øvrige medlemsstatene. Komiteen fremhever at indre reisefrihet stiller sterke krav til medlemsstatenes ivaretakelse av kontrollen med passering av de felles yttergrensene, og at det derfor er i Norges interesse at denne kontrollen styrkes og skjer enhetlig i tråd med vedtatte standarder. Komiteen anser at det er sentralt at det iverksettes tiltak for å forhindre at tilreisende ulovlig kan operere med flere identiteter.

Komiteen legger til grunn at inn- og utreisesystemet vil øke kvaliteten i grensekontrollprosessen, og det er et sentralt virkemiddel for å styrke den indre sikkerheten på Schengen-territoriet og bekjempe ulovlig migrasjon. Opptak, lagring og kontroll ved inn- og utreise av opplysninger om tredjestatsborgeren, biometriske kjennetegn fra denne og vedkommendes reisedokument, begrenser mulighetene til å benytte ulike identiteter i grensekontrollen og på Schengen-territoriet.

Komiteen anser at Norge neppe vil kunne fortsette sitt Schengen-medlemskap uten å godta rettsaktene, og det kan ikke utelukkes at en fratreden fra Schengen-samarbeidet vil kunne få betydning for Norges EØS-deltakelse og vilkårene for den frie personbevegelse i EØS.