Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner,
fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra
Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy
André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre,
Abid Raja, viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister
Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 23. februar 2002.
Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til regjeringens
beslutning som ble bekjentgjort 11. februar 2022, hvor regjeringen
avlyser alle vårens eksamener for elever i grunnskolen og i videregående
opplæring. Regjeringen har fått faglige råd fra Utdanningsdirektoratet
(Udir) i saken, som leverte sin utredning 31. januar 2022, hvor
de vurderte ulike alternativer, men landet på å avlyse alle eksamener.
I rapporten har Udir særlig lagt vekt på følgende tre hensyn: hensynet
til likebehandling av elevene, hensynet til en rettferdig sluttvurdering
og hensynet til elevenes motivasjon, trivsel og læring. I tillegg
har Udir vurdert hva som er praktisk gjennomførbart.
I regjeringens høringsnotat
kan en lese følgende:
«Utdanningsdirektoratet
begrunner anbefalingene med at smitteverntiltak i skolene har gitt
elevene ulikt grunnlag for gjennomføring av eksamen, noe som gjør det
vanskelig å avvikle en rettferdig og likeverdig eksamen. Pandemien
har også påvirket mange elevers motivasjon og tilknytning til skolen
på en negativ måte. For noen elever vil eksamen skape ekstra stress
og usikkerhet denne våren, noe som også kan påvirke læringen negativt.
Avlysning av eksamen vil gi mer tid til opplæring for elevene og
dermed også lærerne et bredere vurderingsgrunnlag for å sette standpunktkarakterer.»
Komiteen konstaterer at regjeringen
med dette høringsnotatet varsler at de vil vedta intensjonen i representantforslaget
om å avlyse skriftlige, sentralt gitte eksamener for ungdomsskoler
og videregående skoler våren 2022. Komiteen viser videre til at
privatisteksamener og enkelte eksamener på yrkesfag der det gjelder særlige
krav, foreslås gjennomført slik som våren 2021.
Komiteen merker seg at søkere
til høyere utdanning er urolige for at avlysning av skriftlig eksamen
for årets avgangskull igjen vil påvirke konkurransesituasjonen mellom
de kullene som har avlagt eksamen, og de kullene som kun har standpunktkarakterer
på vitnemålet. Dette vil ha størst betydning for søkere som konkurrerer
om førstegangskvoten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, deler bekymringer som har kommet knyttet til hva
en avlysning av vårens eksamener vil ha av betydning for læringstrykket
frem mot sommeren, og flertallet forventer
at regjeringen følger situasjonen nøye.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
vurdering av representantforslaget og Utdanningsdirektoratets risikovurdering
av årets eksamensgjennomføring. Disse medlemmer viser til regjeringens
begrunnelse for forslaget om å avlyse de fleste av vårens ordinære
eleveksamener i grunnskolen og i videregående skole. Unntakene er privatisteksamener
og enkelte eksamener der elevene har særlig behov for å få avlagt
eksamen, og statsråden skriver:
«Når regjeringen
har foreslått å avlyse eksamen har vi gjort dette med bakgrunn i
de faglige rådene som er innhentet fra Utdanningsdirektoratet, supplert
med råd hentet inn fra KS, fylkeskommunene, statsforvaltere, Elevorganisasjonen
og lærernes organisasjoner. I vurderingen har regjeringen vektlagt
hensynet til likebehandling av elevene, hensynet til en rettferdig
sluttvurdering og hensynet til elevenes motivasjon, trivsel og læring.»
Disse medlemmer mener eksamen
er en viktig del av vurderingssystemet, men at vektige grunner taler for
å avlyse årets eksamen som en konsekvens av covid-19-pandemien. Disse medlemmer støtter
regjeringens vurdering og viser videre til at statsråden vil ta
en endelig beslutning etter at forslaget til forskriftsendringer
har vært på kort høring, innen utgangen av februar.
Komiteens medlemmer
fra Høyre understreker at på grunn av pandemien risikerer
nå mange elever å gå tre år uten at de har gjennomført en ordinær eksamen.
Det har ikke vært en enkel avgjørelse å avlyse eksamen våren 2020
og 2021, særlig på grunn av uforutsigbarheten knyttet til hva smittesituasjonen
ville være tre til fire måneder frem i tid. Disse medlemmer viser til at
avlyste eksamener har konsekvenser både for de elevene som ikke
får gjennomført eksamen, og for opptaket til høyere utdanning og
konkurransesituasjonen mellom kull som har ulike karaktergrunnlag
i sine vitnemål.
Disse medlemmer viser til at
ved å avlyse eksamen mister også skolene et viktig hjelpemiddel
som bidrar til å sikre elevene en totalt sett mest mulig rettferdig karaktersetting,
og som er et viktig instrument for kvalitetssikring av vurderingspraksisen
og karaktersettingen til lærerne. Disse medlemmer fremhever at
i de to pandemiårene uten eksamen har standpunktkarakterene blitt
mye høyere. Uten ekstern vurdering er det vanskelig å vite om det
gjenspeiler læring eller vurdering, og om forskjeller i vurdering
har økt eller på andre måter endret seg og blitt mer eller mindre
urettferdige.
Disse medlemmer viser til at
erfaringene fra de to foregående årene har vist at det er vanskelig
å utvikle et helt nytt system for opptak til høyere utdanning som tar
høyde for den spesielle situasjonen vi står i, uten at dette igjen
skaper følgekonsekvenser over tid, eller for andre grupper, som
også kan oppleves urimelig – særlig fordi vi ikke vet hvordan karaktersnittet
vil se ut til sommeren.
Disse medlemmer er spesielt
bekymret for konsekvensene en avlysning av eksamen kan ha for avgangselevene,
og merker seg at flere aktører deler denne bekymringen. Disse medlemmer viser
til at Lektorlaget skriver følgende i sin høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementets
forslag:
«Selv om det er krevende,
bør det ikke være umulig å finne løsninger som gjør at flest mulig
elever får en ekstern vurdering av sin kompetanse gjennom å gjennomføre
en eksamen.»
Videre
merker disse medlemmer seg
at Tekna heller ikke støtter forslaget om at eksamen avlyses, og
at de frykter at læringstrykket på elever blir mindre når eksamen
avlyses. De viser videre til at eksamen sørger for et mer rettferdig
opptak til videre utdanning.
Disse medlemmer merker seg
også at Utdanningsforbundet oppfordrer regjeringen til å se på om enkelte
eksamener kan gjennomføres, og ber regjeringen undersøke om det
er mulig å gjennomføre en skriftlig eksamen for avgangselevene på
studieforberedende linjer eller lokalt gitte muntlige eksamener.
Disse medlemmer deler disse
vurderingene og mener grunnlaget ikke tilsier at situasjonen i 2022
er lik det den har vært de to foregående årene, og at argumentasjonen
og anbefalingen Utdanningsdirektoratet har lagt frem for regjeringen,
ikke er tilstrekkelig for å avlyse vårens eksamener. Det er særlig
vanskelig å forstå at det er tilrådelig å gå til det skrittet å
avlyse alle eleveksamener, og disse medlemmer mener det er
særdeles viktig at regjeringen søker å gjennomføre eksamen på ordinær
måte så langt det er praktisk mulig. Dette er spesielt viktig for
avgangselevene i 10. klasse og på Vg3. Når vi som samfunn på vei
ut av pandemien skal ta tilbake hverdagen, bør skolehverdagen stå
først i rekken. Disse medlemmer mener
at eksamen og eksamensinstituttet er en viktig del av elevenes rettssikkerhet,
læring og mulighet til å vise hva de har lært.
Disse medlemmer mener at dersom
eksamen avlyses, er det særlig viktig å iverksette tiltak for å
støtte opp rundt arbeidet med standpunktvurderingene, blant annet
gjennom å se på hvordan man kan forsterke dette arbeidet, utvide
fristen for å sette standpunktkarakteren så sent som mulig og se
på muligheter for en annen type ekstern vurdering for elever som
ikke får eksamen. Det må videre gjøres en grundig jobb for å sikre at
standpunktkarakterene best mulig gjenspeiler den kompetansen elevene
har, og det bør brukes mer tid på dette enn vanlig nettopp fordi
standpunktkarakterene vil telle mer på vitnemålet.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre en ordinær eksamensgjennomføring så langt
det er mulig.»
«Stortinget
ber regjeringen i tilfelle de avlyser den sentralgitte skriftlige
eksamen, om allikevel å prioritere gjennomføring av skriftlig eksamen
for avgangselevene i 10. klasse og på Vg3 og legge til rette for
gjennomføring av lokalt gitte eksamener og muntlig eksamen.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til regjeringens beslutning av
11. februar 2022 om å avlyse eksamen, og tilhørende høring med høringsfrist
20. februar 2022. Dette
medlem ser med skepsis på at avlysningen begrunnes med andre
forhold enn smittevernhensyn, og mener at skolemyndighetene må se
på gode tiltak for å tette kunnskapsgap og andre skjevheter som
pandemirestriksjonene kan ha påført elevenes undervisning og opplæring. Dette medlem viser til
høringsuttalelse fra Norsk lektorlag, som er skeptiske til å avlyse
eksamen av flere grunner. Blant annet mener de at dagens trekkordning
ikke bør vektlegges som et argument for å avlyse eksamen. Utdanningsdirektoratet skriver
blant annet at trekkordningen
«gjør det krevende
å finne mellomløsninger som samtidig ivaretar hensynet til likebehandling
og rettferdighet. Trekkordningen er ulik for ulike utdanningsprogram,
og eksamensordningene varierer med fag».
Dette medlem er spesielt bekymret
for om avgangselever er godt nok forberedt til videre utdanning på
universitet og høyskoler. Eksamen er et godt læringsverktøy for
videre studier, både med tanke på å være godt forberedt og for å
sikre en rettferdig konkurransesituasjon for søkere som konkurrerer
med førstegangsvitnemål. Samtidig har dette medlem forståelse for den
ekstraordinære situasjonen som pandemirestriksjonene har plassert
elevene og skolevesenet i. Nå som beslutningen om å avlyse eksamen
fra regjeringens side etter alle solemerker er tatt, tar dette medlem beslutningen
til etterretning.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Utdanningsdirektoratets anbefaling om å
avlyse alle vårens eksamener for elever i grunnskolen og i videregående opplæring,
der de begrunner dette med at det i områder med høy smitte og strenge
lokale tiltak har vært store konsekvenser for elevenes skolehverdag,
mens opplæringen har vært tilnærmet normal i andre områder.
Dette medlem viser til at det
er store variasjoner i opplæringen elevene har fått, noe som gir
dem ulike forutsetninger for å skulle gjennomføre eksamen. Dette medlem er
bekymret for at mange elever risikerer å måtte betale en dobbel
pris dersom eksamen gjennomføres – først gjennom lite fysisk og
skiftende undervisning og deretter gjennom å risikere dårligere
resultater på eksamen på grunn av ulike forutsetninger.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen avlyse muntlige og skriftlige, sentralt gitte eksamener
for ungdomsskoler og videregående skoler våren 2022.»
Komiteens medlem
fra Venstre peker på at de to foregående årenes eksamensavlysninger
ble gjort på grunnlag av smitterisiko og sykefravær. I dag er de
aller fleste fullvaksinerte og får mild sykdom ved smitte. Dette medlem mener
det er bekymringsfullt om grunnen til avlysning av eksamen er at
elevene ikke har lært nok, på grunn av pandemi og smitteverntiltak.
Det må i så fall kompenseres for, raskt og kraftfullt, slik at elevene
ikke går videre i utdanningsløpet med kunnskapshull og manglende
motivasjon. Alternativet er at elevene tar med seg problemer pandemien
har skapt, videre i livet.
Dette medlem viser til at regjeringspartiene
og Sosialistisk Venstreparti kuttet i potten som skulle gå til elever
med tapt læring, i budsjettavtalen før jul. Etter kuttet igangsatte
regjeringen en ny, nasjonal nedstenging, hvor videregående skoler
ble satt på rødt nivå i en måned. Dette medlem mener derfor at
det er større behov for å hjelpe elever med tapt læring i 2022 enn
det det så ut til ved gjenåpningen høsten 2021. Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative budsjett har foreslått 200 nye mill. kroner til
slike tiltak, i tillegg til 300 mill. kroner til sommerskole i år.