Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i Prop. 14 L (2021–2022) foreslår endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

Komiteen viser til at departementet foreslår å endre utlendingsloven § 84 om opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt for offentlige organer. Forslaget innebærer at kommuner, fylkeskommuner, universiteter, høyskoler, frittstående skoler, studentsamkipnader og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse plikter å gi opplysninger til det organet som behandler en sak etter utlendingsloven, dersom det er nødvendig for opplysning av saken.

Komiteen peker på at formålet med endringen er å sikre effektivitet og brukervennlighet samt å legge til rette for automatisering av søknadsbehandlingen vedrørende oppholdstillatelse i studieøyemed.

Komiteen viser til at departementet også foreslår at det i utlendingsloven § 95 lovfestes en adgang for Kongen til å gi nærmere bestemmelser i forskrift om stønad til beboere i asylmottak.

Komiteen viser til at departementet til sist foreslår endringer i reglene om permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62 annet og femte ledd. Det foreslås å presisere i § 62 annet ledd at familiemedlemmer til utlendinger som har fått permanent oppholdstillatelse på bakgrunn av midlertidig oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 28 eller § 38, er omfattet av botidskravet på fem år. Det foreslås også en teknisk endring i utlendingsloven § 62 femte ledd.

Komiteen viser til at det fremkommer av proposisjonens pkt. 2.1 at forslag til endringer i utlendingsloven (innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjoner mv.) har vært sendt på høring. Departementet har også hatt på høring et forslag til endring i utlendingsloven og ny forskrift om stønad til beboere i asylmottak. Komiteen merker seg at forslagene til endringer i reglene om permanent oppholdstillatelse ikke har vært på høring.

Komiteen viser for øvrig til omtalen av forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter behovet for en effektiv og rettssikker saksbehandling i saker som omhandler oppholdstillatelser. Dette er viktige saker som får konsekvenser for den enkelte, og de må derfor behandles etterrettelig. Disse medlemmer understreker betydningen av at opplysninger som innhentes, er nødvendige for å belyse saken og kan lette saksbehandlingen. Disse medlemmer ser bekymringen ved at man ikke trenger et samtykke for å innhente opplysninger, men det er også en situasjon der man ikke kan nekte dette, da myndighetene vurderer det som nødvendig for å få opphold. Disse medlemmer deler MiRA og Jussbuss sine refleksjoner om viktigheten av gode og strenge vurderinger av nødvendighetskravet sett opp mot personvernet. Disse medlemmer vil påpeke at alle bør få mulighet for å bli hørt i saker som angår deres muligheter for oppholdstillatelse.

Komiteens medlem fra Rødt viser til MiRA-senterets høringsinnspill om at forslaget som er lagt frem, er i strid med nødvendighetskravet i EU-forordningen, der det kreves at personopplysninger må være nødvendige og viktige for utfallet av en sak. Dette medlem viser til formuleringen som trekkes frem i høringsinnspillet fra MiRA-senteret, og deler oppfatningen om at den nevnte formuleringen er problematisk, og at den vage ordlyden med stor sannsynlighet vil føre til at innhenting av personopplysninger vil bli normen, også i saker der opplysningene ikke har noen relevans for utfallet av saken. Dette medlem kan heller ikke se at den generelle henvisningen til kontrollhensyn og effektivitet som brukes som begrunnelse for så sterke inngrep i enkeltpersoners lovbestemte rettigheter, står i et proporsjonalt forhold til den svekkelsen av personvern og vern om privatlivet som disse inngrepene i forslaget innebærer.

Dette medlem viser også til høringsinnspillet fra Jussbuss og deler oppfatningen om at det må tas utgangspunkt i samtykke som behandlingsgrunnlag, blant annet ved innhenting av personopplysninger om barn, som fortjener et særlig vern, og vedtak om tilbakekall, som er særlig inngripende vedtak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til forslaget om å tydeliggjøre i utlendingsloven § 62 annet ledd at familiemedlemmer til utlendinger som har fått permanent oppholdstillatelse på bakgrunn av midlertidig opphold, også er omfattet av botidskravet på fem år. Disse medlemmer viser til at botidskravet ble hevet etter forhandlinger om statsbudsjettet for 2021 og fremmet i Stortinget uten forutgående høring. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet den gang stemte imot forslaget, i likhet med da forslaget ble fremmet av tidligere regjering i 2015. Disse medlemmer viser til følgende merknad i Innst. 391 L (2015–2016):

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, går imot regjeringens forslag om utvidet botidskrav fra tre til fem år. Flertallet mener at en slik skjerpelse vil ha negative konsekvenser for integreringen.»

Disse medlemmer viser til at forslaget fikk omfattende kritikk da det ble fremmet i 2015, og mener regjeringen nå har en gyllen anledning til å reversere dette forslaget.