Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen ogLubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fraSenterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra SosialistiskVenstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Stine Westrum, og fra Venstre, Sofie Høgestøl, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av Utenriksdepartementets tildeling av tilskudd til International Peace Institute (IPI), Dokument 3:12 (2020–2021).

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse er avgrenset til perioden 2007–2012, og at målet har vært å vurdere om Utenriksdepartementet har etterlevd Stortingets vedtak og forutsetninger og gjeldende regler for saksbehandling, styring og kontroll ved tildelinger av tilskudd til IPI.

Komiteen viser til at IPI ble grunnlagt i 1970 under navnet International Peace Academy (IPA). I undersøkelsen står det at organisasjonen arbeider for å fremme fred, sikkerhet og bærekraftig utvikling, samt at den ikke har erverv til formål. Organisasjonen endret navn til International Peace Institute i 2008.

Komiteen viser til at Utenriksdepartementet til sammen har utbetalt 130,6 mill. kroner i tilskudd til IPA/IPI i perioden 1997–2018. I undersøkelsesperioden 2007–2012 inngikk departementet og IPI to treårige rammeavtaler (tilskuddsavtaler). I årene 2007–2009 var det årlige avtalebeløpet på 11 mill. kroner, et beløp som ble redusert til 8 mill. kroner per år i perioden 2010–2012.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen konkluderer med at det var betydelige svakheter i departementets saksbehandling, kontroll og oppfølging av tilskuddene til IPI. Undersøkelsen viser at departementet ikke har stilt krav til IPI om rapportering på mål og kriterier for måloppnåelse, samt at departementet ikke har fulgt opp manglende prosjektplaner, -budsjetter, -rapporter og regnskaper fra IPI. Riksrevisjonen trekker også frem at det mangler reviderte prosjekt-/sluttregnskaper for alle år i perioden 2007–2012. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Utenriksdepartementets oppfølging og kontroll har betydelige svakheter.

Komiteen viser til at Utenriksdepartementet hadde satt en grense på 5 pst. for administrasjonsbidrag på alle tilskuddene som ble gitt før 2010, men at grensen unntaksvis kunne økes til 7 pst. etter 2010. Riksrevisjonens analyse av budsjettene viser at størrelsen på administrasjonsbidraget var høyere enn 7 pst. i hele perioden. Departementet opplyste ikke IPI om grensen for administrasjonskostnader før i 2012.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen også konkluderer med at Utenriksdepartementet ikke sørget for at nødvendige habilitetsvurderinger ble gjennomført. Riksrevisjonens oppfatning er at Utenriksdepartementets tilskuddsforvaltning i undersøkelsesperioden bærer preg av at habilitetsspørsmål ikke ble tatt tilstrekkelig på alvor.

Komiteen viser videre til at rettsavdelingen i Utenriksdepartementet foretok habilitetsvurderinger av både politisk ledelse og ansatte i departementet i forbindelse med tilskuddsutbetalinger til IPI for 2012, og at avdelingen da mente at det var forhold som talte for at ansvarlig ekspedisjonssjef kunne være inhabil.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Utenriksdepartementets oppfølging og kontroll har betydelige svakheter, at det er sterkt kritikkverdig at tilskuddsmidler er brukt til å dekke IPIs administrasjonskostnader ut over det som følger av Utenriksdepartementets retningslinjer, og at det er kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke sørget for at nødvendige habilitetsvurderinger ble gjennomført og dokumentert ved behandling av tilskudd til IPI.

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler Utenriksdepartementet å påse både at dagens kontrollsystem er tilstrekkelig for å sikre tillit til dem som fatter beslutninger ved tildeling av tilskudd, og at tilskudd følges opp på en slik måte at departementet har sikkerhet for at tilskuddet brukes i tråd med forutsetningene, og at tiltenkte mål nås. Riksrevisjonen anbefaler Utenriksdepartementet å sikre kontinuitet og stabilitet i saksbehandlingen over tid, samt å sikre at det blir gjennomført nødvendige habilitetsvurderinger av personer som er involvert i departementets tilskuddsforvaltning.

Komiteen viser videre til brevet til Riksrevisjonen fra tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide, datert 11. mai 2021, der det står at det siden 2013 er gjennomført en rekke tiltak som skal bidra til å styrke systemene og bedre kvaliteten på tilskuddsforvaltningen i utenrikstjenesten. I tillegg understrekes det at Utenriksdepartementet vil bruke Riksrevisjonens funn og anbefalinger til å jobbe videre med å forbedre tilskuddssystemer og etterlevelsen av krav og regler, samt å styrke dokumentasjonen av de vurderingene som er foretatt.

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens anbefalinger og ber Riksrevisjonen følge Utenriksdepartementets videre arbeid med å forbedre tilskuddsforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt konstaterer at Riksrevisjonens revisjon er begrenset til perioden 2007–2012, mens utbetalingene til IPI først ble stanset i 2018. Det var betydelige utbetalinger til IPI også i årene 2012–2018, og disse medlemmer stiller seg noe uforstående til at Riksrevisjonen ikke også foretok revisjon for årene 2012–2018.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber Riksrevisjonen gjennomføre en revisjon av Utenriksdepartementets tildeling av tilskudd til International Peace Institute også for årene 2012–2018.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Riksrevisjonen retter sterk kritikk mot departementets meget mangelfulle kontroll med at IPI følger alle regler for rapportering, budsjettstyring og regnskapsregler, og den noe lettvinte saksbehandlingen fra departementets side. Særlig påpekes mangelen av redegjørelse for måloppnåelse, som sett sammen med et overforbruk av administrasjonskostnader kan tyde på en form for kameraderi mellom IPIs ledelse og ansatte i Utenriksdepartementet.

Når det gjelder kontrollen med habiliteten til ansatte og politisk ledelse i departementet, er det slik dette medlem ser det, kun departementets egen rettsavdeling som har undersøkt disse forhold. Dette er da litt sånn «bukken og havresekken», idet mange personer i et departement har kollegiale forhold til andre, også i andre avdelinger, i departementet. Det vises her til side 21 punkt 6.3.4 om habilitet i Riksrevisjonens rapport, hvor det fremgår bindinger, personlige og kollegiale forhold mellom flere i departementet som berører forholdet til IPIs leder.

Det opplyses at seksjonen for fred og forsoning, som hadde ansvaret for tilskuddene til IPI, ba departementets egen rettsavdeling – og ikke en utenforstående instans eller f.eks. Justisdepartementets lovavdeling – om å vurdere habilitetsspørsmål. Altså vurdere egne kollegers habilitet. Oppdraget ble basert på at seksjonen hadde

«flere forespørsler/søknader fra IPI inne til behandling. I den forbindelse og i lys av den siste tids mediefokus har seksjonen hatt en intern diskusjon hva angår habilitet med hensyn til IPIs leders (Terje Rød-Larsen) nære forbindelser til departementet (som partitilhørighet og personlige forhold)».

Rettsavdelingen ga i et notat av 13. april 2012 sin vurdering av habiliteten til daværende ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet Geir O. Pedersen, daværende ekspedisjonssjef Mona Juul, daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre og den øvrige politiske ledelsen. Habiliteten ble vurdert med hensyn til flere saker.

Ekspedisjonssjef Pedersen var leder for den seksjonen som skulle behandle søknader om millioner av kroner til IPIs virksomhet. I hans periode som ekspedisjonssjef ble det saksbehandlet og utbetalt i overkant av 47,1 mill. kroner til IPI. Riksrevisjonen opplyser at det fremgår av dokumentasjon i tilskuddssakene at Terje Rød-Larsen, som var president i IPI, ved flere anledninger kommuniserte direkte med Geir O. Pedersen. Riksrevisjonen skriver også følgende:

«Fordi Pedersen var involvert i saksbehandlingen, for eksempel som mottaker av e-poster om tilskudd til IPI, legger vi til grunn at ekspedisjonssjef Geir O. Pedersen deltok i saksbehandlingen av tilskudd til IPI i perioden 2008–2012».

Det opplyses også at Geir O. Pedersen var medlem av IPIs International Advisory Council.

I Riksrevisjonens rapport fremkommer flere opplysninger på sidene 22 og 23 som viser en åpenbar inhabilitet hos ekspedisjonssjef Geir O. Pedersen når det gjaldt å vurdere søknader om penger fra Terje Rød-Larsen. Det kan også vises til at det fremgår av rettsavdelingens notat av 13. april 2012

«at IPI er avhengig av tilskudd og at Rød-Larsens adgang til beholde sin stilling, hans renommé og eventuelt også hans avlønning vil påvirkes av IPIs økonomiske stilling».

Når så rettsavdelingen allikevel unnlater å ta stilling til habilitetsspørsmålet, er det meget oppsiktsvekkende.

Det er flere drøftelser om habilitetsspørsmål opp mot forvaltningsloven § 6 andre ledd, herunder forholdet til daværende ekspedisjonssjef Mona Juul, som vil være inhabil i saker som gjelder IPI, da hennes ektefelle Terje Rød-Larsen var leder i IPI. I notatet skriver rettsavdelingen at

«Juul og hennes avdeling skal verken ‘tilrettelegge grunnlaget for’ eller ‘treffe avgjørelse i sakene vedrørende IPI».

Slik dette medlem ser dette, er det en veldig formalistisk vurdering når det er nære kollegaer av Juul og en venn av ektefellen som skal avgjøre om tilskudd på millionbeløp skal innvilges.

Når det gjelder habilitetsvurderinger av den politiske ledelse, herunder utenriksminister Jonas Gahr Støres habilitet, konkluderer rettsavdelingen (som selvsagt er underlagt utenriksministeren som toppsjef i departementet) at Støre ikke er inhabil etter forvaltningsloven § 6 første ledd eller andre ledd. Den forutsetter at det ikke finnes noen «nær personlig relasjon» mellom Støre og Rød-Larsen. Det samme gjaldt den øvrige politiske ledelse i departementet.

I et notat av 17. april 2012 ga Geir O. Pedersens seksjon råd til Støre om å støtte etableringen av IPI som en internasjonal organisasjon (side 24 i Dokument 3:12 (2020–2021)) og at Norge skulle bidra til at andre land gjorde det samme. Støre erklærte at han ikke var inhabil ved påtegning på notatet, begrunnet med at

«han kjente Rød-Larsen utelukkende gjennom spredt kontakt i arbeidssammenheng, at de ikke var venner, og at de aldri hadde møttes privat eller hos hverandre.»

Det som ikke fremkommer, er at Terje Rød-Larsen hadde vært planleggingsminister i Thorbjørn Jaglands regjering, og altså et fremtredende medlem av Arbeiderpartiet. Rød-Larsens sterke tilknytning til arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet var velkjent fra hans arbeid med stiftelsen av FAFO og arbeidet med fremforhandling av Oslo-avtalen under en AP-ledet regjering.

Selv om Gahr Støre muligens ikke var inhabil etter en streng fortolkning av bestemmelsene i forvaltningsloven, mener dette medlem at Gahr Støre hadde stått seg på å melde seg inhabil i saker om penger til Rød-Larsens IPI.

Personlig straffansvar

Slik dette medlem vurderer saken med tilskudd til IPI på i alt 130,6 mill. kroner i perioden 1997–2018, og med Terje Rød-Larsen som president i IPI og daglig leder fra januar 2005 til oktober 2020 med mange meget tvilsomme habilitetsforhold, kan det være flere brudd på straffeloven §§ 171, 172 og 173 om tjenestefeil. Det vises særlig til at ansatte i Utenriksdepartementet kan ha brutt § 173 bokstav b, hvor det fremgår at med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utøving av offentlig myndighet «bryter sin tjenesteplikt med forsett om å oppnå vinning for seg eller andre».

I slike spørsmål om mulig anmeldelse er det ikke naturlig for Riksrevisjonen å gjøre det, men for den mulige fornærmede i saken, nemlig Utenriksdepartementet, burde det ha vært drøftet når Riksrevisjonens rapport forelå og de mange kritikkverdige forhold ble avdekket.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om ansatte i Utenriksdepartementet kan ha brutt straffebestemmelser i straffeloven for forhold avdekket i Riksrevisjonens Dokument 3:12 (2020–2021).»