Meldingen ble lagt frem 18. juni 2021 (regjeringen Solberg). Temaet i meldingen er næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn.

I meldingen vises det til at Telemarksforskings Regional analyse for Samisk område 2020 viser en nedgang i folketallet i samiske områder siste 10 år. Fraflytting og befolkningsnedgang i disse områdene er en av de største truslene mot samiske språk, samisk kultur og samisk levemåte.

Det pekes i meldingen på at et aktivt næringsliv – hvor kreativitet, skaperkraft og kunnskap inngår som nøkkelfaktorer – er viktige forutsetninger for levedyktige samiske samfunn. Ved å gi samiske samfunn flere bein å stå på kan man bidra til bevaring og utvikling av samiske språk og samisk kultur. Samtidig må man utnytte ressursene på en bærekraftig måte som gir grunnlag for lønnsomme arbeidsplasser.

Å legge til rette for at befolkningen i de samiske samfunnene har tilgang på utdannings- og kompetansetilbud der de bor, gjennom blant annet desentraliserte eller fleksible tilbud, reduserer behovet for å flytte ut for å ta utdanning. Samtidig er det viktig å legge til rette for at samisk ungdom som velger å flytte tilbake til hjemkommunen etter endt utdanning, har jobbmuligheter.

Det pekes i meldingen på at regjeringen sammen med kommuner, fylkeskommuner og Sametinget har et felles ansvar for å finne løsninger som kan bidra til bo- og blilyst og ny næringsaktivitet i samiske områder. I meldingen omtales noen av utfordringene som kommuner med samisk befolkning står overfor når de skal tilrettelegge for ny næringsaktivitet. Det vises også til gode eksempler der nye næringer har bidratt til vekst og økt bostedsattraktivitet.

I meldingen beskrives næringsgrunnlaget i samiske områder, det redegjøres for næringspolitiske virkemidler som vil kunne være relevante for næringsutvikling i samiske områder, og det ses nærmere på hvilke betingelser som må være på plass for å stimulere til arbeidsplassutvikling og bostedsattraktivitet. Det pekes i meldingen på at skal man få til en god næringsutvikling i de samiske områdene, er det avgjørende at det også i disse områdene finnes tilgang på relevant kompetanse med god kvalitet.

Det vises i meldingen til ulike dokumenter som er lagt fram de seneste årene, og utvalg som er satt ned, og det vises til råd fra Ungdommens distriktspanel.

Det kommer fram at meldingen er den tredje i rekken av årlige framoverskuende meldinger til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det legges fram slike meldinger hvert år, men temaene for meldingene varierer fra år til år. De har likevel til felles at Sametingets årsrapport er fast vedlegg, og at Sametingets vurderinger kommer fram i selve meldingsteksten. Sametinget har blitt involvert i arbeidet med meldingen. Det har blant annet blitt avholdt flere møter underveis, og Sametinget har fått tilsendt tidligere utkast. Sametingets innspill og merknader er delvis innarbeidet i meldingsteksten og delvis lagt inn som egne underkapitler.

Innledningsvis i meldingen omtales regjeringens hovedprioriteringer for samepolitikken i årene som kommer. Videre gis det en omtale av distriktspolitikk som støtter opp om levende samiske lokalsamfunn. Det gis også en omtale av kulturelle normer og verdier – veivisere for samisk entreprenørskap. Videre er det i meldingen en omtale og et vedlegg om FNs bærekraftsmål knyttet til arbeidet med å utvikle næringsgrunnlaget i samiske lokalsamfunn.

I innledningen gis også en omtale av nasjonale og internasjonale rammer for samepolitikken, herunder FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter artikkel 27 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FNs erklæring om urfolks rettigheter, nye lovregler om konsultasjoner i sameloven fra 2021 samt om ny budsjettordning for Sametinget fra 2019.

Til slutt i innledningen gis en omtale av klimaendringer – nye forutsetninger og utfordringer for næringsutvikling i samiske områder.

Meldingen består videre av følgende kapitler:

2 Samiske områder – utviklingstrekk og kjennetegn

I dette kapitlet gis nærmere omtale av:

• Hvordan definere et samisk område

• Kjennetegn og utvikling i samiske områder

3 Sametingets næringspolitikk

I dette kapitlet gis en omtale av Sametingets næringspolitikk.

4 Næringsgrunnlag i samiske områder

I dette kapitlet gis en nærmere omtale av følgende temaer:

• Reindrift

• Jordbruk

• Marine næringer

• Samisk språk og kultur som grunnlag for næringsutvikling

• Digitalisering og teknologi – nye muligheter for vekst og verdiskaping

• Bergverk og mineralutvinning

5 Virkemidler for næringsutvikling i de samiske samfunnene

I dette kapitlet gis en omtale av følgende temaer:

• Virkemiddelaktørenes rolle og samarbeid for utvikling av samisk næringsliv

• Sentrale virkemidler for næringsutvikling og innovasjon

• Regjeringens skattepolitikk gir lokale ringvirkninger

• Omstilling og vekst fordrer tilgang til kapital

• Differensiert arbeidsgiveravgift gir fordeler for næringslivet

6 Godt å leve i samiske områder

I dette kapitlet gis en omtale av følgende temaer:

• Tilgang på egnede boliger

• Kultur- og fritidstilbud

• Småbyene og tettstedene gir tilgang til tjenester

• Tilrettelegging for fjernarbeid gir tilgang på kompetansearbeidsplasser

• Personrettede virkemidler

7 Tilrettelegging for næringsutvikling

I dette kapitlet gis en omtale av følgende temaer:

• Kommunene og fylkeskommunenes rolle

• Samarbeid for utvikling

• Samferdsel

8 Tilgang på utdanning og kompetent arbeidskraft

I dette kapitlet gis en omtale av følgende temaer:

• Tilgang til utdanning og kompetanseutvikling der du bor

• Kompetanse- og utdanningstilbud tilpasset lokale arbeidsmarkeders behov

• Mobilisere til kompetanseutvikling

• Ungt utenforskap

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det fremkommer i dette kapitlet at tiltak i stortingsmeldingen blir dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. Videre at stortingsmeldingen beskriver regjeringens mål og ambisjoner og setter rammer og retning for regjeringens videre samepolitikk.

Det vises til meldingen for en nærmere omtale av kapitlene 2–8.