2.1 Bakgrunn og generelle merknader
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt
Solberg, frå Høgre, Turid Kristensen og fung. leiar Tage Pettersen,
frå Senterpartiet, Margrethe Haarr og Olav Urbø, frå Framstegspartiet, Sigbjørn
Framnes, frå Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og frå Venstre,
Sofie Høgestøl, viser til proposisjonen frå regjeringa, der
den foreslår å innføre ei ny lov om pengespel. Bakgrunnen for lova
er Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne.
Komiteen viser til eit breitt
engasjement ved høyringa av lova. Komiteen viser vidare til at
det nye lovforslaget erstattar dei tre gjeldande lovene for pengespel,
som er lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven. Lovforslaget
inneheld òg oppdateringar og nye bestemmingar.
Komiteen konstaterer at lovforslaget
inneber ei samling av det politiske ansvaret for pengespelpolitikken
under Kultur- og likestillingsdepartementet og introduserer nye
bestemmingar.
Komiteen viser også til Stortinget
si behandling av pengespelpolitikken i fleire omgangar dei seinare åra.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil slå fast at regjeringa
Solberg har lagt fram eit godt forslag til ny pengespellov. I lova
blir det foreslått initiativ og tiltak for å ta vare på einerettsmodellen,
for å bidra til å hindre ulovleg verksemd og for å styrke arbeidet
mot speleproblem. Desse
medlemene stiller seg svært undrande til at fleire av partia
som sjølve var ein del av regjeringa Solberg, allereie no vel å
avvise viktige delar av lovforslaget. Dette gjeld forslag som i
tillegg til å vere godt grunngjevne, også byggjer på langvarig praktisk
erfaring, juridiske vurderingar og kunnskap bygd på EØS-avtalen.
Eksempel på dette er å stille krav om å oppretthalde styresamansettinga
i Norsk Rikstoto, å signalisere behov for å styrke den private lotterimarknaden
ut over forslaget, sjølv om det er grundig vurdert i lovforslaget
også opp mot einerettsmodellen, og rettslege krav til «begrensa omfang»,
og å gå imot DNS-blokkering.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre er glade for at Meld. St. 12 (2016–2017)
Alt å vinne. Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk (pengespillmeldingen)
er fulgt opp med denne proposisjonen, og for at regjeringen Solbergs
proposisjon er lagt frem til behandling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er hensiktsmessig
å samle de tre eksisterende lovene på feltet i en felles lov, og
at dette vil føre til et styrket og mer samordnet lovverk på feltet
og også gi grunnlag for en helhetlig, sammenhengende og systematisk
pengespillpolitikk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre støtter de større grepene i lovforslaget
og det grunnlag det gir for en helhetlig, sammenhengende og systematisk
pengespillpolitikk. Disse
medlemmer støtter lovens intensjon om å forebygge spilleproblemer
og andre negative konsekvenser av pengespill og sikre at pengespill
gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Disse medlemmer ser videre
at forslaget viderefører spillmonopolet og den såkalte enerettsmodellen,
og stiller seg bak det.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre mener samtidig at det er
et behov for å se loven i sammenheng med utviklingen på pengespillfeltet.
Spesielt kan utviklingen i den internasjonale konkurransen påvirke
effekten av loven og, på sikt, relevansen til spillmonopolet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge tett med på pengespillområdet og påvirkningen
fra internasjonale aktører og senest i løpet av 2024 komme tilbake
til Stortinget med en evaluering av det norske spillmonopolet, den
såkalte enerettsmodellen.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre støtter at det etableres en rangordning mellom målene
i lovens formålsbestemmelse, der det understrekes at å forbygge spilleproblemer
og andre negative konsekvenser av pengespill er lovens hovedformål,
at loven videre skal sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig
og trygg måte, og at det også skal legges til rette for at inntekter
fra pengespill kan gå til ikke-fortjenestebaserte formål som et
underordnet formål.
Disse medlemmer støtter mange
av forslagene i proposisjonen, også en videreføring av enerettsmodellen,
at Norsk Tipping og Norsk Rikstoto fortsatt skal gis enerett til
å tilby spill som har høy omsetning, høye premier eller som kan
gi høy risiko for spilleproblemer.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet merker seg at pengespill i utgangspunktet
er forbudt i Norge, men at det finnes unntak. Det har i mange år
vært bred politisk enighet om at pengespillpolitikken skal hvile
på tre hovedprinsipper: Spill kan og bør være en tillatt fritidsaktivitet
for alle de som ikke har spillavhengighet, spillavhengighet bør
forebygges og bekjempes, og overskudd fra spill skal gå til ideelle
og samfunnsnyttige formål.
Norsk Tipping og
Norsk Rikstoto er gitt enerett til å tilby enkelte pengespill. Spilloverskuddet
fra Norsk Tipping fordeles med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst.
til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.
I tillegg har Norsk Tipping og Norsk Rikstoto monopol på å tilby
regulerte pengespill på nett i Norge.
Overskuddet til Norsk
Tipping er en viktig inntektskilde for norsk idrett. I 2019 var
overskuddet til Norsk Tipping på 5,7 mrd. kroner, og av dette fikk
norsk idrett 2,9 mrd. kroner. Norges idrettsforbund (NIF) fikk alene 730
mill. kroner av disse pengene.
Lotteri- og stiftelsestilsynet
estimerer at det er 200 000–250 000 nordmenn som spiller hos utenlandske
tilbydere, og at de legger igjen omtrent 1,85 mrd. kroner hos disse
selskapene. Tilsynet viser også til at H2 Gambling Capital sitt
estimat er at nordmenn legger igjen 3,9 mrd. kroner hos utenlandske
tilbydere.
I en rapport fra
Menon Economics i 2018 ble det anslått at fellesskapet går glipp
av skatteinntekter på 1,2–1,9 mrd. kroner ved å ikke inkludere de
uregulerte spillselskapene i et organisert system. Rapporten viser
at en lisensordning vil være samfunnsøkonomisk lønnsom sett opp
mot en videreføring av dagens enerettsmodell.
Utenlandske spillselskaper
konkurrerer i dag på det norske markedet gjennom å tilby nettbaserte
spill regulert i utlandet. De fleste uregulerte spillselskaper som
tilbyr pengespill i Norge, er i dag registrert på Malta og betaler
dermed ikke skatt til Norge. Det er av flere estimert at markedsandelen
til de utenlandske spillselskapene er på godt over 50 pst. for onlinespilll.
Danmark har hatt
et lisensregulert marked siden 2012, mens Sverige fikk det fra 2019.
En slik lisensmodell innebærer at de utenlandsbaserte selskapene
får tilby spill mot at de betaler skatt av inntektene sine og forholder
seg til gjeldende lands regler.
I Sverige fikk staten
omtrent doblet skatteinntektene sammenlignet med det de forventet
da de åpnet for en lisensmodell for private spillselskaper.
Spillavhengighet
Spillmonopolet har
som hensikt å få folk til å bruke Norsk Tipping samt beskytte sårbare
grupper mot å bli spilleavhengige og gi mest mulig tilbake til norsk
frivillighet, idrett og kultur. Dette medlem er av den oppfatning
at dette ikke virker. Dagens spillmonopol kan ikke brukes som argument
for å hindre reklame for pengespill, ettersom Norsk Tipping sine
reklamekampanjer kan oppfattes som pågående for sårbare grupper.
Ifølge rapportene
Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge 2013, 2015 og 2019
(Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen 2014, 2016
og 2020) har Norge opplevd en økning i antall problemspillere fra
22 000 i 2013 til 55 000 i 2019.
I Sverige har den
felles muligheten til å stenge seg selv ute fra alle spillselskaper,
«Spelpaus», blitt benyttet av 54 000 siden oppstarten 1. januar
2019. Det finnes også en slik mulighet på tvers av spillselskapene
i Danmark, hvor man kan stenge seg selv ute på et felles sted. I
Norge er ikke dette mulig, siden vi ikke inkluderer de private spillselskapene
i en lisensmodell eller på annen måte.
Lisensordning i Norge
Med den teknologiske
utviklingen har det vokst frem et stort uregulert marked av utenlandske
pengespill som kasino, poker, oddsspill og bingo på nett. De utenlandske
spillselskapene har ikke tillatelse til å tilby eller markedsføre
disse spillene i Norge, men det er ikke ulovlig for nordmenn å spille
hos selskapene.
Dette medlem ønsker derfor
å opprette en lisensordning for spill, hvor regelverket utformes
slik at norske og utenlandske aktører vil ha like konkurransevilkår
innenfor spillreklame og pengespill.
En lisensmodell innebærer
at man åpner for at flere spillselskap får adgang til det norske
markedet på lik linje med dagens monopolist Norsk Tipping, mot at
de underordner seg en rekke myndighetskrav for å beskytte problemspillere
og betaler en særskilt skatt på omsetningen, en omsetning som tidligere
forsvant ut av landet.
En lisensmodell vil
gi økte inntekter til samfunnsnyttige forhold som frivilligheten
og bidra til forebygging av avhengighet. Samtidig vil den føre til
at en større andel av markedet kommer inn under norsk regulering, noe
som også medfører økt myndighetskontroll.
Dette medlem er av den oppfatning
at et velutformet lisensregime i større grad enn dagens spillmonopol
vil ivareta de tre bærende prinsipper for spillpolitikken. Det vil
som en følge også være samfunnsøkonomisk lønnsomt. En lisensordning
vil øke sannsynligheten for at vedtatte målsettinger for spillpolitikken
kan nås, deriblant å øke fellesskapets samlede inntekter og bidra
til en mer effektiv innsats mot spillavhengighet og problematisk
spilling.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag
om å oppheve spillmonopolet og innføre en lisensordning som sørger
for like konkurransevilkår for norske og internasjonale spillselskap.
Ordningen skal videreføre de tre bærende prinsippene for spillpolitikken.»
«Stortinget
ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag
om å endre markedsføringsloven slik at alle spillselskaper med lisens
lovlig kan reklamere for produktene sine.»
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig gjennomføre en bred og ekstern evaluering
av norsk spillpolitikk, inkludert enerettsmodellen (spillmonopolet).»