Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Prop. 229 L (2020–2021) Endringer i grenseloven, utlendingsloven og politiregisterloven (etablering av systemer for inn- og utreise, fremreise og passasjerlisteopplysninger mv.).

Komiteen viser til at det foreslås endringer i grenseloven og utlendingsloven for å gjennomføre EUs forordninger om etablering av et inn- og utreisesystem (EES) og et fremreisesystem (ETIAS). Komiteen viser også til at det fremmes en egen Prop. 231 S (2020–2021) om samtykke til godtakelse av forordningene.

Komiteen viser til viktigheten av at norske myndigheter på en god måte gjøres i stand til å bekjempe terrorisme og annen alvorlig kriminalitet gjennom lov og forskrift.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås en ny § 16 a i grenseloven som etablerer en nasjonal løsning for innsamling og bruk av PNR-opplysninger (passenger name record) samt legger til rette for at Norge kan delta i EUs PNR-samarbeid. Komiteen viser til at utlevering og anvendelse av passasjerlisteopplysninger for å forebygge, oppdage, etterforske og rettsforfølge terrorhandlinger og alvorlig kriminalitet vil kunne spille en avgjørende rolle på flere stadier under etterforskning og avdekking av terrorhandlinger og alvorlig kriminalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener de foreslåtte lovendringene er viktige tiltak i møte med organisert kriminalitet og internasjonal terror. Lovendringene vil kunne ha avgjørende betydning for etterforskning og bevisførsel i saker om grenseoverskridende kriminalitet.

Flertallet er samtidig opptatt av personvernet til privatpersoner og vil understreke viktigheten av at all innsamling av informasjon fra privatpersoner må være forholdsmessig. Flertallet viser i denne sammenheng til departementets uttalelser på s. 17 i Prop. 229 L (2020–2021):

«I forholdsmessighetsvurderingen er det imidlertid også av sentral betydning at videre bruk av opplysningene er forbeholdt saker om terrorhandlinger og alvorlig kriminalitet, og at behandlingen vil være strengt begrenset gjennom sikkerhetsmekanismene som vil bli gitt i politiregisterforskriften, herunder regler om tilgang, taushetsplikt, utlevering, informasjonsplikt, innsyn, retting, sletting og maskering. Departementet viser til at det i høringsnotatet blant annet ble foreslått at det bare er tjenestepersonene i PNR-enheten som gis tilgang til opplysningene i registeret, og at alle opplysningene skal underlegges taushetsplikt.»

Flertallet bemerker at hensynet til det forebyggende arbeidet i bekjempelsen av terror må veie tungt i Stortingets vurdering av det nye regelverket. Sett hen til den begrensede tilgangen og den restriktive bruken av dataene departementet har beskrevet, støtter derfor flertallet forslagene i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at selv om PNR-direktivet er implementert i EU, så er det innholdsmessig ikke avklart, og det pågår flere rettsprosesser hvor EU-domstolen blant annet er bedt om å ta stilling til om direktivet er uforenlig med art. 7 og 8 i EUs charter om grunnleggende rettigheter. Disse medlemmer mener det er en svakhet at forslaget fremmes før det er avklart om PNR-direktivet er i strid med grunnleggende menneskerettigheter.

Disse medlemmer viser til Datatilsynets høringssvar, hvor de påpeker at EDPB (European Data Protection Board) den 22. januar 2021 sendte et brev til EU-kommisjonen hvor det konkluderes med at generell og udifferensiert innsamling av opplysninger om flypassasjerer ikke er i tråd med EU-retten, blant annet fordi mengden av opplysninger ikke er proporsjonal med nytteverdien. I en rapport fra kommisjonen hvor det blir lagt til grunn at det samles inn data fra rundt 1 milliard passasjerer i året, er det kun vist til 13 saker hvor det har gitt konkrete resultater. Ifølge SSB foretok norske borgere over 6 millioner utenlandsreiser i 2019. Innhentingen vil dermed omfatte opplysninger om en stor del av den norske befolkningen. Disse medlemmer mener at en generell og udifferensiert innsamling av alle norske borgeres flypassasjerinformasjon, med 5 års lagringstid, ikke lar seg begrunne uten et grundig dokumentert behov og tilstrekkelige rettssikkerhetsmekanismer.

Disse medlemmer mener særlig behovet for 5 års lagringstid er lite begrunnet i lovforslaget. Alminnelige personvernsprinsipper om nødvendighet og minimering tilsier at lagringsplikten, også med hensyn til tidsmessig utstrekning, ikke går lenger enn hva som er strengt nødvendig for formålet.

Disse medlemmer viser videre til at Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ikke er overbevist om at forslaget ivaretar kravet til effektivt rettsmiddel. Bakgrunnen for det er at forslaget vil tillate innhenting av opplysninger om alle reisende uavhengig av mistankegrad. Videre søk eller utlevering forhøyer inngrepet, og i mangel på en mer spisset begrunnelse for hvorfor det motsatte er nødvendig, er NIMs syn at systemet burde innrettes slik at det gis notifikasjon i etterkant av behandlingen. NIM er videre bekymret for om kontrollmuligheten til Datatilsynet vil fungere effektivt, særlig når informasjonstilfanget blir så stort som forslaget legger opp til.

Disse medlemmer mener det er viktig å se dette forslaget i sammenheng med vedtatte lovforslag som innebærer overvåking av norske borgere, som tilrettelagt innhenting i ny etterretningslov og innhenting av IP-adresser i ekom-loven, samt forslaget som nå er på høring om at PST skal få lagre informasjon fra åpne kilder i 15 år. Disse forslagene åpner i stadig større grad for skjult overvåking uten uavhengig forhåndskontroll.