Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per
Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Helge
André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til regjeringens forslag om en tydeligere regulering og forankring
i utlendingsloven av hvem som regnes som part, adgangen til bruk
av fullmektig, og hvem som har klagerett i utlendingssaker.
Komiteen merker seg regjeringens
vurdering av at utlendingssaker har flere særegne problemstillinger som
gjør at det er behov for enkelte særregler ut over forvaltningslovens
alminnelige regler.
Komiteen viser til at saksområdet
som behandles i proposisjonen, i dag delvis er regulert i forvaltningsloven,
og delvis i utlendingsforskriften. Komiteen mener det er en fordel
at hovedspørsmålene knyttet til dette reguleres på en helhetlig
og oversiktlig måte i utlendingslovgivningen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til NOAS’ høringsuttalelse
der det bemerkes at det kan forekomme saker hvor det vil være så
vanskelig for en søker å ivareta sine partsrettigheter at andre
familiemedlemmer bør gis status som part. Dette vil særlig være
aktuelt i saker hvor hovedpersonen befinner seg i utlandet, men
det kan også tenkes aktuelt i andre tilfeller.
Disse medlemmer støtter NOAS’
uttalelse om at departementet bør søke en løsning som sikrer familiemedlemmer
denne rettigheten i spesielle tilfeller.
Disse medlemmer vil utrykke
støtte til høringsinstansenes kommentarer om barns prosessuelle rettigheter,
da særlig i saker om utvisning av barns foreldre.
Disse medlemmer støtter uttalelsene
om at det bør nærmere utredes på hvilken måte barnet og familiens
rettigheter til informasjon, medvirkning og klageadgang kan styrkes.
Disse medlemmer viser også
til flere av høringsinstansenes syn om at de eksisterende rettsmekanismene
som skal ivareta barnets rettigheter, ikke er tilstrekkelige, og
at utlendingsmyndighetenes praksis viser at hensynet til barnets
beste, som skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører
barn, jf. blant annet Grunnloven § 104, ofte ikke vektlegges i tilstrekkelig
grad.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
styrke barn og familiemedlemmers rettigheter til informasjon, medvirkning og
klageadgang i tråd med innspillene og synene fra flere av høringsinstansene
som er omtalt i Prop. 6 L (2021–2022).»