Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til regjeringens forslag om en tydeligere regulering og forankring i utlendingsloven av hvem som regnes som part, adgangen til bruk av fullmektig, og hvem som har klagerett i utlendingssaker.

Komiteen merker seg regjeringens vurdering av at utlendingssaker har flere særegne problemstillinger som gjør at det er behov for enkelte særregler ut over forvaltningslovens alminnelige regler.

Komiteen viser til at saksområdet som behandles i proposisjonen, i dag delvis er regulert i forvaltningsloven, og delvis i utlendingsforskriften. Komiteen mener det er en fordel at hovedspørsmålene knyttet til dette reguleres på en helhetlig og oversiktlig måte i utlendingslovgivningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til NOAS’ høringsuttalelse der det bemerkes at det kan forekomme saker hvor det vil være så vanskelig for en søker å ivareta sine partsrettigheter at andre familiemedlemmer bør gis status som part. Dette vil særlig være aktuelt i saker hvor hovedpersonen befinner seg i utlandet, men det kan også tenkes aktuelt i andre tilfeller.

Disse medlemmer støtter NOAS’ uttalelse om at departementet bør søke en løsning som sikrer familiemedlemmer denne rettigheten i spesielle tilfeller.

Disse medlemmer vil utrykke støtte til høringsinstansenes kommentarer om barns prosessuelle rettigheter, da særlig i saker om utvisning av barns foreldre.

Disse medlemmer støtter uttalelsene om at det bør nærmere utredes på hvilken måte barnet og familiens rettigheter til informasjon, medvirkning og klageadgang kan styrkes.

Disse medlemmer viser også til flere av høringsinstansenes syn om at de eksisterende rettsmekanismene som skal ivareta barnets rettigheter, ikke er tilstrekkelige, og at utlendingsmyndighetenes praksis viser at hensynet til barnets beste, som skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, jf. blant annet Grunnloven § 104, ofte ikke vektlegges i tilstrekkelig grad.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke barn og familiemedlemmers rettigheter til informasjon, medvirkning og klageadgang i tråd med innspillene og synene fra flere av høringsinstansene som er omtalt i Prop. 6 L (2021–2022).»

2.1 Partsstatus

Komiteen viser til regjeringens forslag om å flytte legaldefinisjonen av partsbegrepet fra utlendingsforskriften § 17-1 første ledd, til en ny § 80 a i loven med enkelte justeringer i ordlyden. Komiteen viser videre til at det foreslås en hjemmel for nærmere regulering av partsbegrepet i forskrift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at nære familiemedlemmer av en søker i utlendingssaker i mange tilfeller vil være sterkt berørt av utfallet i saken. Dette medlem viser til at flere høringsinstanser uttrykker tvil om hvorvidt barn som blir berørt av vedtak i foreldrenes sak, får sine rettigheter ivaretatt på tilstrekkelig vis uten at de gis partsstatus. Dette medlem deler denne bekymringen, og viser til gjentatte saker hvor barnets beste ikke i tilstrekkelig grad har blitt vurdert, og veid tungt nok, i utlendingssaker. Dette medlem viser til at dette er noe av bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti kjempet gjennom midler til gratis rettshjelp til barn i utvisningssaker i budsjettforliket med regjeringen. Dette medlem støtter imidlertid regjeringens vurdering av at det ikke i alle tilfeller vil være gunstig at familiemedlemmer til hovedpersonen automatisk får partsstatus, da det kan være informasjon i saken og prosesser rundt som kan være stressende for barnet. Dette medlem mener det er positivt at det nå utredes hvordan barns rett til å bli hørt kan ivaretas på best mulig måte i utvisningssaker som berører dem, og imøteser forslag til Stortinget så raskt som råd for å bedre situasjonen.

2.2 Adgangen til bruk av fullmektig

Komiteen viser til regjeringens forslag om å innta dagens bestemmelse i utlendingsforskriften § 17-1 annet ledd om retten til å la seg bistå av fullmektig i utlendingssaker, i ny § 80 a i utlendingsloven.

2.3 Klagerett

Komiteen viser til regjeringens forslag om en hjemmel i utlendingsloven til å fastsette i utlendingsforskriften hvem som skal ha klagerett i utlendingssaker. Komiteen viser videre til forslaget om at forskriftsreglene også skal kunne innskrenke forvaltningslovens regler på dette punktet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener det er god grunn til at familiemedlemmer bør ha rettslig klageinteresse i utlendingssaker, noe også Justis- og beredskapsdepartementet selv, Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet og Høyesterett har understreket. Det er derfor beklagelig at regjeringen ikke kommer med et slikt forslag på dette tidspunktet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om at familiemedlemmer bør ha rettslig klageinteresse i utlendingssaker.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at saker på utlendingsfeltet er av svært personlig karakter, og at dette også kan gi behov for særregler om klageretten. Flertallet viser til at lovforslaget § 80 a fjerde ledd inneholder en hjemmel for at slik særregulering skal kunne skje i forskrift. Flertallet legger til grunn at departementet følger opp med å utrede og gjennomføre eventuell nødvendig forskriftsregulering.

Forrige kapittel
Neste kapittel