Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per
Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Helge
André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til at i denne innstillingen behandles Dokument 8:22 S (2021–2022)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø,
Audun Lysbakken, Grete Wold og Freddy André Øvstegård om lønnsmoderasjon
for høytlønnede i staten. Komiteen viser til at forslagsstillerne
i Dokument 8:22 S (2021–2022) foreslår at Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om at taket på samlet godtgjørelse for ansatte i staten,
inkludert eventuelle tillegg og pensjon, ikke skal være på et høyere
nivå enn de ordningene som til enhver tid gjelder for statsministeren. Komiteen viser til
at forslagsstillerne også foreslår at Stortinget ber regjeringen
innføre et lønnstak for ledere i staten på 15 G og lønnsfrys for
nåværende ledere med lønninger over dette nivået.
Komiteen tar utgangspunkt i
statsråd Bjørn Arild Gram sitt svarbrev til komiteen datert 24. november 2021,
etter at komiteen ba
om en vurdering av representantforslaget. Her fremkommer det at
det statlige tariffområdet, det vil si departementer og alle ordinære statsetater
under departementene, omfatter om lag 200 toppledere/virksomhetsledere,
hvorav om lag 90 personer lønnes etter hovedtariffavtalen (HTA),
og resten på Statens lederlønnssystem (SLS). Komiteen viser til at Statens
lederlønnssystem (SLS) omfatter i overkant av 230 ledere. I tillegg
til å omfatte virksomhetsledere omfatter SLS også ekspedisjonssjefene
i departementene og en del særskilte stillinger som for eksempel
politimestrene og lederne av de ulike forsvarsgrenene. Komiteen viser
til at det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har fastsatt
retningslinjene for SLS. Det fremkommer her at maksimal lønn som
kan gis, er 2 mill. kroner. Denne grensen har ikke vært regulert
siden 2015.
Komiteen viser til at det i
mars 2021 ble nedsatt et utvalg som skal gjennomgå lederlønnssystemet
i staten. Dette utvalget skal vurdere svakheter og styrker ved dagens
retningslinjer for SLS, og praktiseringen av systemet. Komiteen viser
til at dette utvalget skal levere sin rapport i juni 2022. Komiteen vil
ellers bemerke at mandatet er drøftet med hovedsammenslutningene
i staten, som også utgjør en referansegruppe for utvalget. Komiteen viser
til at lønn i staten fastsettes med hjemmel i hovedtariffavtalen
samt sentrale og lokale særavtaler. Dette er fremforhandlede avtaler
der staten er én av flere parter. Komiteen viser til at maksimalt
opptjeningsgrunnlag for alderspensjon allerede er på 12 G.
Komiteen er av den oppfatning
at det er tverrpolitisk enighet blant partiene på Stortinget om
at det bør vises moderasjon i lønnsutviklingen blant høytlønnede ledere
i staten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at det
i Hurdalsplattformen slås fast at regjeringen vil lage nye retningslinjer
for lederlønninger og andre typer godtgjøringer for ledere i staten. Videre
står det i Hurdalsplattformen at regjeringen skal sikre at lederlønnsutviklingen
i offentlig sektor ikke overskrider det som er gjennomsnittlig lønnsutvikling
i samfunnet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
svarbrev om at regjeringen har et stort fokus på lederlønninger
i offentlig sektor. Disse
medlemmer støtter at systemer for lederlønninger, lønnsnivå
og lønnsutviklingen til toppledere ses på og vurderes. Disse medlemmer mener
lederlønningene må følge den generelle lønnsutviklingen i samfunnet
for øvrig.
Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og
at regjeringen har varslet at man vil bruke det statlige eierskapet
til å fremme fellesskapets interesser for å få moderasjon i lederlønninger
og for å kraftig redusere bruken av bonuser i private selskaper
hvor staten er hel- eller deleier. Disse medlemmer er opptatt
av at dette skal bidra til å redusere lønnsforskjeller i samfunnet. Videre
mener disse medlemmer at
lederlønnsutviklingen ikke burde overskride det som er gjennomsnittlig
lønnsvekst for vanlige folk.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av moderasjon i lederlønninger, og er glad for at regjeringen
har sendt tydelige signaler om dette til bedrifter med statlig eierskap. Disse medlemmer viser
til at regjeringen tidlig etter tiltredelsen sendte brev om regjeringens
syn på lønnspolitikk og moderasjon til styrelederne i 26 selskaper
hvor fellesskapet gjennom staten er en aksjeeier. Disse medlemmer ser det som
viktig at det gjennom normale prosesser og innenfor aksjelovens
rammer vil bli arbeidet med å fremme moderasjon i lederlønnsoppgjør
i selskaper hvor staten er en eier.
Disse medlemmer viser til at
staten forvalter et eierskap i 71 bedrifter som samlet har en verdi
på nærmere 900 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker
at det statlige eierskapet er fellesskapets eie, og at folkets aksjer
må forvaltes på en skikkelig måte. Disse medlemmer er tilfreds
med at regjeringen allerede er godt i gang med en ny eierskapsmelding
for de statlig eide selskapene. Her vil det fremkomme hvilke konkrete
grep regjeringen vil ta for å bidra til moderasjon i lederlønnsutvikling
og til reduksjon i bruk av bonuser i statlig eide selskaper.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
statsrådens svarbrev, hvor det fremkommer at lønn i staten (som
er del av det statlige tariffområdet) fastsettes med hjemmel i hovedtariffavtalene
samt sentrale og lokale særavtaler. Dette er fremforhandlede avtaler hvor
staten er én av flere parter. Flertallet støtter regjeringens
vurdering av at det følgelig ikke er mulig for staten å ensidig
sette et tak på godtgjørelser for statens ansatte som lønnes etter
disse avtalene. Flertallet vil heller
ikke støtte forslag som griper inn i partenes lønnsforhandlinger.
Videre viser flertallet til
forslaget om pensjon og viser med det også til statsrådens svarbrev,
hvor det fremkommer at maksimalt opptjeningsgrunnlag for alderspensjon
allerede er på 12 G.
Flertallet viser til at i premisset
for representantforslaget omtales statsforetak og heleide statlige
selskaper. Flertallet viser
til statsrådens svarbrev, som minner om at helseforetakene og andre
foretak og selskaper ikke er en del av det statlige tariffområdet. Flertallet viser
videre til merknader senere i innstillingen knyttet til dette.
Flertallet viser til at det
er om lag 200 toppledere/virksomhetsledere i staten (statlig tariffområde), hvorav
om lag 90 personer lønnes etter hovedtariffavtalene (HTA), og resten
på Statens lederlønnssystem, heretter omtalt som SLS.
Flertallet viser videre til
statsrådens svarbrev, hvor det fremkommer at KMD (nå KDD) fastsetter
retningslinjene for SLS. Det fremgår av retningslinjene at maksimal
lønn er 2 mill. kroner. Denne grensen har ikke vært justert siden
2015. Toppledere som ikke er på SLS, lønnes etter HTA. Det er ikke
mulig for staten å gjøre ensidige tiltak knyttet til de toppledere
som avlønnes etter HTA.
I 2020 hadde 52 ledere
i statlig tariffområde høyere lønn enn 15 G. Videre er det ikke
hjemmel til å gi ledere i det statlige tariffområdet skjulte goder
ut over oppgitt lønn. Flertallet mener
forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ikke treffer de store problemstillingene
samfunnet står overfor.
Flertallet vil videre vise
til at det våren 2021 ble nedsatt et utvalg som fikk som mandat
å se på alle sidene av SLS og de toppledere som er lønnet etter
hovedtariffavtalen. Utvalget vurderer både lønnsmodell, retningslinjer
og praktisering. Som en del av dette arbeidet skal utvalget sammenligne
lønnsutviklingen på SLS og etter HTA, i tillegg til å se på lønnsnivå
og -utvikling for ledere i sammenlignbare grupper i privat og offentlig sektor.
Mandatet ble etablert i samråd med hovedsammenslutningene, og de
er referansegruppe for utvalget. Rapporten fra utvalget skal leveres
i juni 2022.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig at
regjeringen vil se nærmere på utvalgets mandat i lys av Hurdalsplattformens
klare formuleringer om lederlønn.
Disse medlemmer viser også
til at det er høye topplederlønninger i landets helseforetak. Disse medlemmer mener
det er viktig at det utvises moderasjon, og at den offentlige helsesektoren
ikke skal være lønnsledende. Disse medlemmer mener lønnsutviklingen
blant toppledere i helseforetakene bør vurderes på en helhetlig
måte. Disse medlemmer mener rekrutteringshensyn
må sees opp mot andre hensyn, og at en vurdering også må omhandle
handlingsrom ut over lønn for å gjøre stillingene attraktive.
Komiteen viser
til at det i mars 2021 ble nedsatt et utvalg som skal gjennomgå
lederlønnssystemet i staten. Dette utvalget skal avgi sin rapport
i juni 2022.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget
som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten, har lagt frem sin
rapport.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til svarbrev fra statsråd
Bjørn Arild Gram av 24. november 2021, der det beskrives at regjeringen
vil ha et stort fokus på lederlønninger i offentlig sektor. Dette medlem mener
det er bra at regjeringen vil se på systemet for lederlønninger,
og lønnsnivået og lønnsutviklingen til toppledere, og understreker
at det er behov for overordnede og prinsipielle føringer for arbeidet. Dette medlem anerkjenner
at statens lønnspolitikk fastsettes gjennom avtaler mellom partene,
og støtter opp om at tariffavtaler inngås mellom partene i arbeidslivet,
men mener likevel at Stortinget kan be regjeringen om å legge prinsipielle
standpunkt til grunn for forhandlingene.
Dette medlem understreker at
begrensninger i lønninger skal gjelde både ansatte og ledere, og
omfatte statsforvaltningen, statlige eide selskaper og statsforetak,
uavhengig av hvilket departement som har sektoransvar for selskapet,
foretaket eller etaten.
Dette medlem viser til at lønnsmoderasjon
ikke løser alle utfordringer, men er et tiltak som trekker lønnspolitikken
i en mer rettferdig retning.
Dette medlem understreker at
forslaget ikke har til hensikt å ramme kompensasjon på grunn av
utgifter knyttet til stillingen eller arbeidsoppdraget, overtid
eller annen kompensasjon for merarbeid.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta de nødvendige initiativ for å sikre at lønninger
og pensjon for ledere og ansatte i statsforvaltningen, statsforetak,
heleide statlige selskap og deleide statlige selskap ikke skal være
på et høyere nivå enn de ordningene som til enhver tid gjelder for
statsministeren.»
«Stortinget
ber regjeringen, sammen med partene i avtaleområdene, innføre lønnstak
for ledere i staten på 15 G og lønnsfrys for nåværende ledere med
lønninger over dette nivået.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til svarbrev til komiteen fra statsråd Bjørn
Arild Gram av 24. november 2021, der statsråden beskriver det statlige tariffområdet
og at det er om lag 200 toppledere/virksomhetsledere i staten, hvorav
om lag 90 personer som lønnes etter hovedtariffavtalen (HTA), og
resten på Statens lederlønnssystem (SLS). Dette medlem viser til at
det i svarbrevet fra statsråden opplyses om at det er Kommunal-
og moderniseringsdepartementet som har fastsatt retningslinjene
for SLS, og at det fremgår her at maksimal lønn som kan gis, er
2 mill. kroner. Denne grensen har ikke vært regulert siden 2015.
Dette medlem viser til at
ledere i offentlig sektor er de lønnstakerne i Norge som har hatt
aller sterkest lønnsvekst i perioden 1997–2020. Dette medlem viser til konklusjonene
til Jørgen Tveit Sandberg i en mastergradsoppgave han har levert
hos Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO) i 2020, som
tar for seg lønnsutviklingen til over 40 000 ledere i offentlig
sektor. Lønnsveksten til ledere i offentlig sektor generelt var disse
årene på 64 pst. Til sammenligning har øvrige ansatte i offentlig
sektor hatt en lønnsvekst på 53 pst. i samme tidsperiode. Dette medlem mener
det er på høy tid å snu denne utviklinga. Dette medlem er av den oppfatning
at kutt i lederlønningene i staten vil være et effektivt tiltak
for å jevne ut lønnsforskjellene mellom de som tjener mest, og de
som tjener minst i staten, men også bidra til å sende ut et viktig
signal til allmenheten om at man tar et oppgjør med en lønnsutvikling
som har kommet ut av kontroll.
Dette medlem mener at Norge
ikke er tjent med at ledere i offentlig sektor skal utvikle seg
til en egen lønnsadel.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart iverksette lønnsfrys for ledere i staten
på Statens lederlønnssystem (SLS) i påvente av fremleggelse av rapporten
til utvalget som gjennomgår lederlønn i staten.»
Dette medlem mener
det er hensiktsmessig at også statsforvaltningen, statlig eide selskaper
og statsforetak, uavhengig av hvilket departement som har sektoransvar
for selskapet, omfattes av politiske grep som reduserer lederlønningene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse
til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel,
slik at det legges til grunn at selskaper der staten er majoritetseier,
skal følge statens retningslinjer for lederlønn.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at bruken av variabel lønn og bonusordninger
begrenses, samt at størrelse på pensjonsordninger og sluttvederlag
for ledende ansatte på Statens lederlønnssystem (SLS) i staten,
foretak og selskaper med statlig eierandel gjennomgås med mål om
reduksjoner i samlet godtgjørelse.»