Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet,
Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til Representantforslag 55 L (2021–2022) om å sikre sykepenger
til pasienter som står i helsekø grunnet covid-19. Representantforslaget
gjelder endringer i folketrygdloven.
Komiteen viser til at det foreslås
endring i folketrygdloven § 8-12 d. Forslaget innebærer at de som
på bakgrunn av beredskap i sykehusene som følge av covid-19-pandemien
har fått utsatt operasjon eller behandling, har rett til sykepenger
ut over 248 dager.
Komiteen viser til at flere
helseforetak i tidligere og nåværende smittebølger har måttet utsette
planlagte operasjoner for å frigjøre kapasitet og ressurser til
behandling av alvorlig syke covid-19-pasienter.
Komiteen viser til at gjennomsnittlig
ventetid til oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten var
63 dager i 2020. Det er en økning på fire dager fra 2019, og skyldes
pandemien. I 2. tertial 2021 var gjennomsnittlig ventetid 59 dager.
Komiteen viser til at det i
denne situasjonen er viktig at de regionale helseforetakene utnytter
den samlede kapasiteten på tvers av regionene best mulig. Alle pasienter
i spesialisthelsetjenesten har fremdeles krav på nødvendig helsehjelp
innen forsvarlig tid.
Komiteen viser til at disse
personene i dag må søke seg fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger
som dekker 66 pst. av tidligere inntekt, opptil 6 G. Formålet med
sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for
yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller
skade.
Komiteen viser til at når en
arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser har mottatt
sykepenger fra folketrygden i til sammen 248 dager, opphører retten
til sykepenger. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger i til
sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger.
Dersom folketrygden yter sykepenger i de første 16 kalenderdagene, ytes
det sykepenger opptil 260 dager.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til svaret fra helse- og omsorgsministeren om at den gjennomsnittlige
ventetiden til oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
i 2. tertial 2021 var gjennomsnittlig en dag mindre enn på samme
tidspunkt i 2019. Flertallet påpeker
at det også er mange andre pasienter som står i helsekø på grunn
av forhold som ikke skyldes pandemien. I tillegg mener flertallet at
det vil være utfordrende å fastslå hvilke pasienter som står i
helsekø grunnet covid-19. Flertallet vil påpeke at det
er uheldig for de pasientene som får utsatt sine operasjoner, og
dette bør unngås så langt det lar seg gjøre etter helsefaglige vurderinger. Flertallet støtter
ikke representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til statsrådens svarbrev der også helseministeren
har gitt sine innspill. Av brevet fremgår det at gjennomsnittlig ventetid
til oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten var 63 dager
i 2020, og at dette er en økning på 4 dager fra 2019 og må regnes
å ha sammenheng med pandemien. I 2. tertial 2021 var gjennomsnittlig
ventetid på 59 dager. Disse
medlemmer registrerer at det er en dag mindre enn på samme
tid i 2019. På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å si at det
har vært en sterk økning i den gjennomsnittlige ventetiden til oppstart
av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener derfor
at det ikke er nødvendig å etablere unntaksregler i sykepengeordningen
på nåværende tidspunkt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det kan være nødvendig å
fremskaffe informasjon om hvor mange pasienter som har opplevd å
få sin behandling i spesialisthelsetjenesten utsatt på grunn av
covid-19-pandemien, og som følgelig må søke seg over på arbeidsavklaringspenger fordi
sykepengeperioden er over. Tallene departementet fremlegger, baserer
seg på et gjennomsnitt og ikke hvor mange som reelt sett har fått
sine behandlinger utsatt og som derav lider økonomisk tap.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig kartlegge hvor mange pasienter som
grunnet pandemien har fått utsatt operasjon eller behandling i spesialisthelsetjenesten
og dermed har måttet søke seg fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at helsekøene har vokst under
pandemien. I september 2021 stod 228 000 personer i kø for å få
behandling eller utredning. Før julen 2021 ble det oppdaget en ny
koronavariant, omikron, som førte til strenge tiltak i samfunnet
og beredskap i sykehusene. Ved flere sykehus ble det overført kapasitet
fra ordinær pasientbehandling til beredskap til å håndtere pasienter
med covid-19. Blant annet ble det i Oslo og Viken utført 1 000 færre
behandlinger de første to ukene i september, og Sørlandet sykehus
avlyste 20 pst. av de planlagte behandlingene for å kunne håndtere
en økning i antallet covid-19-pasienter.
Disse medlemmer er bekymret
for de betydelige konsekvensene dette har for enkeltmennesker. De som
får utsatt behandling eller operasjon, opplever ikke bare helseutfordringer
og alt det medfører for den enkelte i redusert livskvalitet, mulighet
til å arbeide eller leve et sosialt liv, men kan også ha betydelige
økonomiske konsekvenser. Noen av pasientene har ventet så lenge
på behandling at de mister retten til sykepenger, og blir da flyttet
over på arbeidsavklaringspenger. For de fleste påvirker dette den
personlige økonomien betydelig, da arbeidsavklaringspenger fører
til en reduksjon i ytelse til 66 pst. av tidligere inntekt opptil
6 G.
Disse medlemmer mener det er
urimelig at den enkelte som venter på behandling, skal betale prisen
for økte ventetider i helsevesenet. Mange av disse ønsker å gå tilbake
til arbeid så snart som mulig, men er hindret av helseutfordringer
som kan løses gjennom behandling. Noen kan kjøpe seg ut av helsekøen
gjennom private forsikringsordninger, noen få kan betale behandling
for egne penger, mens de aller fleste ikke har noen mulighet til
å påvirke egen situasjon. Det er for disse medlemmer vanskelig å
forstå at de som mister sykepengene og venter på behandling, skal
bli tvunget til å gjøre store endringer i livet for å få endene
til å møtes, når dette handler om en midlertidig situasjon. Betydelig reduksjon
i inntekt kommer på toppen av økte matpriser, drivstoffpriser, økt
rente og ikke minst rekordhøy strømpris for denne gruppen og gjør
med det livet til vanlige folk vanskelig. Disse medlemmer mener derfor
at de som har fått utsatt operasjon eller behandling, skal ha rett
til sykepenger ut over dagens 248 dager.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endring i folketrygdloven
I
I lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 8-12 nytt femte
ledd skal lyde:
Et medlem som på bakgrunn av beredskap
i sykehusene som følge av covid-19 (koronavirus) har fått utsatt operasjon
eller behandling, har rett til sykepenger ut over 248 dager.
II
Loven gjelder fra
den tiden Kongen bestemmer».
Disse medlemmer merker
seg at samtidig som pasienter får utsatt sine behandlinger, melder
flere private helseaktører at de har ledig behandlingskapasitet. Disse medlemmer har
forståelse for at sykehusene må være i beredskap til å håndtere
potensielt et økende antall pasienter knyttet til covid-19-pandemien,
men disse medlemmer forventer
at sykehusene raskt kan få på plass avtaler om kjøp av ledig kapasitet
i sykehusene. Disse
medlemmer mener det er uakseptabelt at den ledige kapasiteten
ikke blir benyttet, når helsekøene øker som følge av covid-19-beredskapen
i sykehusene. Disse
medlemmer viser til Innst. 119 S (2021–2022), jf. Prop. 51
S (2021–2022), hvor Fremskrittspartiet fremmet følgende løse forslag:
«Stortinget ber regjeringen
ta i bruk den ledig privat kapasitet som finnes, for å avlaste det
offentlige helsevesenet. Dette er spesielt viktig med bakgrunn av
en forventet smittetopp i januar/februar, som vil belaste sykehusene
ytterligere, i tillegg til primærhelsetjenestene og fastlegene.
Samt sørge for at flest mulig planlagte operasjoner m.m. kan gjennomføres
som planlagt ved å bruke den ledige private kapasiteten som står
klar.»
Disse medlemmer mener dette
forslaget vil kunne bidra til at ventetiden på behandling går ned.
Det vil igjen forhindre at enkelte venter så lenge på behandling
at de ikke lenger har rett til sykepenger og med det dramatiske
fallet i inntekt det betyr å motta arbeidsavklaringspenger.
Disse medlemmer viser til at
flere grupper blir rammet økonomisk hardt av pandemien. Det er flere grupper
som av helsemessige årsaker blir holdt unna arbeid over så lang
tid at de mister retten til sykepenger. Ett eksempel er personer
med svært nedsatt immunforsvar, hvor lege på det sterkeste fraråder
å gå på arbeid på grunn av smittesituasjonen. Konsekvensen for disse
er et betydelig inntektstap som følge av å gå fra sykepenger til
arbeidsavklaringspenger.
Disse medlemmer viser til at
når smittesituasjonen bedrer seg, skal disse tilbake til jobb, og
det er urimelig at de i mellomtiden blir satt i en situasjon hvor de
må gjøre store livsendringer for å få endene til å møtes.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«I lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 8-12 nytt sjette
ledd skal lyde:
Et medlem som på bakgrunn av alvorlig
sykdom som følge av covid-19 (koronavirus) ikke kan arbeide, har
rett til sykepenger ut over 248 dager.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at en overbelastning på sykehusene på grunn
av covid-19-pandemien har ført til at noen pasienter har ventet
så lenge på behandling at de mister retten til sykepenger. Alternativet
til sykepenger er arbeidsavklaringspenger, som utgjør kun 66 pst.
av tidligere inntekt. Dette medlem mener
at det er uheldig at syke som må vente ekstra lenge på behandling,
blir økonomisk skadelidende. Dette medlem støtter derfor
forslaget.