Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per
Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Helge
André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til meldingen. Pandemien har preget arbeidet til Datatilsynet
og Personvernnemnda fordi det oppstod ulike personvernproblemstillinger
som følge av pandemien. Innføringen av EUs personvernforordning
har preget arbeidet i Datatilsynet og Personvernnemnda siden 2018,
det har også blitt mer fokus på personvern i samfunnet og et økt
saksomfang.
Komiteen støtter at Datatilsynet
utviste mer fleksibilitet og skjønn enn i en normalsituasjon når
Norge stengte ned i mars 2020. Datatilsynet valgte blant annet å
ikke håndheve brudd på 72-timersfristen i personvernforordninga
for å melde inn brudd på personopplysningssikkerhet. Fordi mange
bedrifter slet økonomisk og var avhengige av statlige kompensasjonsmidler,
var Datatilsynet varsomme med å pålegge gebyr for brudd, særlig
til mindre bedrifter.
Komiteen merker seg at den
første smittestopp-appen ble en sak for Datatilsynet. Datatilsynet
mente blant annet at nytteverdien til appen ikke var tilstrekkelig
dokumentert, og at nødvendigheten av å bruke GPS-lokasjonsdata ikke
var godt nok begrunnet. I tillegg var Datatilsynet kritisk til at
brukerne ikke kunne velge å dele personopplysninger til bare ett
eller enkelte av flere konkrete formål som appen var tenkt å ivareta.
Som følge av varselet valgte FHI å stanse datainnsamlinga og å slette
opplysningene som var samlet inn. I desember 2020 lanserte FHI en
ny versjon av Smittestopp. Den nye versjonen har bare smitte- og
kontaktsporing som formål, og, som for den første versjonen av Smittestopp,
er det frivillig å ta appen i bruk. Komiteen vil understreke viktigheten
av Datatilsynets arbeid i denne saken, og mener det er viktig å
ivareta personvernet også i situasjoner med tidspress. I forlengelsen
av dette viser komiteen til
at Datatilsynet i årsrapporten påpeker at flere av tiltakene som
ble iverksatt da samfunnet stengte ned våren 2020, og/eller den
raske implementeringa av disse, ikke ville vært nødvendig i en normalsituasjon. Datatilsynet
understreker hvor viktig det er at samfunnet kommer tilbake til
en før-korona-tilstand på dette området, komiteen støtter dette.
Komiteen viser til at Datatilsynet
i 2020 har etablert en regulatorisk sandkasse for ansvarlig kunstig
intelligens. Målet er å stimulere til etisk og forsvarlig bruk av
kunstig intelligens. Sandkassen skal hjelpe aktører med å følge
personvernregelverket og utvikle personvernvennlige løsninger. I
sandkassen skal Datatilsynet gi gratis veiledning til utvalgte prosjekter.
Komiteen mener Datatilsynets
prioritering om å gi god veiledning om problemstillinger som oppstod
på grunn av pandemien, er riktig. Tilsynet har fått spørsmål om
behandling av personopplysninger i arbeidslivet, digitale legekonsultasjoner,
bruk av digitale verktøy i skolen, mv.
Komiteen viser til at digitaliseringen
av samfunnet skjøt fart da pandemien startet, og at utfordringer knyttet
til datasikkerhet og personvern har blitt svært aktuelle. Problemstillinger
som omhandler sikkerhet rundt barn og unges data, har hatt et særlig
fokus, komiteen vil
understreke viktigheten av dette. Bruken av «gratis» dataprogrammer
i skolen har blitt belyst av Datatilsynet ettersom en forutsetning
for å ta programmene i bruk er å utlevere personopplysninger som
selskapene igjen bruker i kommersiell sammenheng. Komiteen mener den økende graden
av digitalisering i samfunnet krever økt fokus på sikkerhet og kunnskap
til befolkningen. Barn og unge har begrensede forutsetninger for
å forstå omfanget av å samtykke til deling av personopplysninger,
for disse gruppene er det særlig viktig med sikkerhetsløsninger
og kompetanse for å ivareta personvernet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at rapportene beskriver
mange av de utfordringene og erfaringene et år med pandemi har gitt
både Datatilsynet og Personvernnemnda. Denne perioden har vist noen
utfordringer som både må evalueres og føre til endringer. Økningen
i antall henvendelser til Personvernnemnda understreker omfanget
og alvoret i dette.
Disse medlemmer viser til en
rask økning i bruk av digitale møteplattformer som ikke er tilstrekkelig
risikovurdert. Innføring av smitte-app bar preg av hastverksarbeid,
og vil kreve et bedre forarbeid om man skulle ha behov for dette
i fremtiden.
Disse medlemmer påpeker at
bruken av digitale verktøy i skolen åpner for kommersielle aktører
som ønsker skolen som en markedsføringsarena for reklame. Dette
er særdeles uheldig og må ikke bli en praksis i norsk skole. Barn
og unge skal ha en læringsarena som er nøytral og uten markedskreftenes
påvirkning til økt forbruk.
Disse medlemmer vil påpeke
at utviklingen av kunstig intelligens medfører utfordringer som
krever større grad av lovregulering. Vi ser i dag at profilering basert
på Kunstig Intelligens (KI) medfører økt ulovlig forskjellsbehandling
på flere områder. I tillegg så er et utstrakt salg av personopplysninger
noe som medfører manglende tillit blant folk, og dette er i seg
selv urovekkende og bør vies oppmerksomhet i det videre arbeidet.
Disse medlemmer leser av rapporten
fra Datatilsynet at man har hatt et annerledes og travelt år, og
en ekstraordinær situasjon har satt vanlig drift noe tilbake. Det
er derfor viktig at det prioriteres tilstrekkelige ressurser for
å ta igjen etterslep, og håndtere nye utfordringer som følge av
digital utvikling og erfaringer etter pandemien.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at pandemien medførte en rask økning i
bruk av digitale plattformer. Disse medlemmer anerkjenner
at for å få best mulig kunnskap om pandemiens gang i Norge, mobilitet,
hvor og når smitten skjedde, samt mulighet til raskt å varsle nærkontakter,
ble det utviklet en smitte-app. Disse medlemmerviser til at
FHI var i dialog med Datatilsynet underveis i utviklingen av appen,
men at man under normale omstendigheter ville ha brukt mer tid på
utviklingen av smitte-appen enn den tiden man hadde til rådighet
våren 2020. Disse medlemmer viser
til at hensikten med smitte-appen var å få best mulig kunnskap om
smitteveier, som kunne bidra til mest mulig treffsikre og minst
mulig inngripende tiltak til for å begrense smitte.