Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 56 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet. Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen forslår en midlertidig stønad til jordbruks- og veksthusnæringen som følge av ekstraordinære strømutgifter.

Komiteen viser videre til at formålet med ordningen er å bidra til at norsk matproduksjon og norsk produksjon i veksthus opprettholdes på tross av de ekstraordinære utgiftene til strøm.

Komiteen merker seg at den foreslåtte ordningen skal omfatte aktive foretak innenfor jordbruks- og veksthusnæringen, og at ordningen vil innrettes på samme måte som strømstønadsordningen som er etablert for husholdninger, jf. Prop. 50 L (2021–2022) og Innst. 118 L (2021–2022). Forslaget innebærer at staten skal dekke 55 pst. av strømutgiftene over 70 øre/kWt for desember 2021 og 80 pst. for januar til mars 2022.

Komiteen viser til at for jordbruksnæringen foreslås det at ordningen skal omfatte foretak som driver aktiv jordbruksproduksjon, og som oppfyller vilkårene for produksjonstilskudd, med et foreslått tak på 20 000 kWt/mnd. per foretak.

Komiteen merker seg videre at for veksthusnæringen vil ordningen omfatte produksjon av følgende vekster i veksthus:

• grønnsaker

• frukt og bær

• krydderurter og medisinske urter

• blomster og prydplanter

• planteskolevekster, medregnet skogplanter

• ungplanter av blomster, prydplanter, frukt, bær og grønnsaker for utplanting på friland og for salg.

Komiteen merker seg at det ikke foreslås å sette en maksimalavgrensing per veksthusforetak, siden det er stor variasjon i størrelsen på produksjoner innenfor veksthusnæringen. Komiteen har også merket seg at det i forskrift vil bli stilt vilkår som skal sikre at bare veksthus som har faktiske strømkostnader over 70 øre/kWt, blir omfattet av ordningen.

Komiteen understreker betydningen av at det raskt skal kunne gjøres utbetalinger under ordningen, og merker seg at Landbruksdirektoratet, som skal forvalte ordningen, har signalisert at utbetalinger kan starte mot slutten av februar 2022. Komiteen ser det som positivt at ordningen ikke skal være søknadsbasert, men baseres på forbruksdata fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

Komiteen har blitt gjort oppmerksom på at opp mot 29 000 husstander faller utenfor den ordinære strømstøtteordningen til husstandene fordi de er feilregistrert hos sitt nettselskap. Komiteen mener det bør utarbeides en veileder av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som sendes ut til nettselskapene, og som kan brukes når disse selskapene følger opp henvendelser om omregistrering fra nettkunder. Faglagene innenfor landbruket kan også sende veilederen ut til sine medlemmer. Forslaget innebærer at målepunkter omregistreres, og at nettkundene vil falle inn under den etablerte støtten til husstandene. Formålet er at disse husstandene skal omfattes av strømstøtteordningen fra og med desember 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til den ekstraordinære kostnadsveksten i landbruket. Flertallet viser til at dette var bakgrunnen for tilleggsforhandlinger mellom partene høsten 2021 og enigheten om en midlertidig kostnadskompensasjon på 754 mill. kroner. Flertallet er kjent med at denne kompensasjonen utbetales midt i februar 2022, sammen med bl.a. produksjonstilskudd på til sammen 11,5 mrd. kroner.

Flertallet er kjent med at økte strømpriser var et tema som jordbruket tok opp i tilleggsforhandlingene, men som det fremgår av sluttprotokollen, var det enighet om å vurdere særskilt hvor stor kostnadsveksten ble for gjødsel, bygningsmaterialer og elektrisk kraft og håndtere dette som en del av helheten, både på inntekts- og kostnadssiden, i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren 2022.

Flertallet viser videre til at for å svare ut den akutte situasjonen med ekstraordinært høye strømpriser har regjeringen i Prop. 56 S (2021–2022) lagt fram en midlertidig støtteordning for jordbruks- og veksthusnæringen, med mål om utbetaling i 2. halvdel av februar 2022. Ordningen er basert på prinsippene i strømstønadsordningen for husholdningene, med et vesentlig høyere tak for jordbruk og uten et tak for veksthus. Regjeringens forslag til bevilgning er 500 mill. kroner, noe som vil være viktig for raskt å bedre likviditeten i næringen. Totalt innebærer ekstraordinære tiltak etter regjeringsskiftet en økt bevilgning til jordbruket på om lag 1,5 mrd. kroner, inkludert en ekstra bevilgning til investeringsstøtte. Dette er viktige bidrag til inntektsdannelsen i en ekstraordinær kostnadssituasjon.

Flertallet viser til at den økonomiske situasjonen for mange utøvere i landbruket er alvorlig. Det er avgjørende for Norges matsikkerhet, beredskap og utvikling i distriktene at man sikrer matproduksjonen på kort og lang sikt. Dette er særlig viktig i en tid hvor den globale matsikkerheten og forsyningen er under sterkt press, og det vil være ekstra alvorlig dersom det oppstår en situasjon der store matproduserende land varsler stans i mateksporten.

Flertallet registrerer at det er stor kostnadsvekst på flere viktige innsatsfaktorer for landbruket, og vektlegger at dette håndteres som forutsatt av partene i henhold til protokoll fra tilleggsforhandlingene høsten 2021. På bakgrunn av den anstrengte økonomiske situasjonen i jordbruket ser flertallet det som viktig at det arbeides med å finne en løsning for å kunne foreta ekstraordinære utbetalinger raskest mulig i 2022.

Flertallet er imidlertid bekymret for kostnadsøkningens betydning for vekstsesongen dersom mange bønder ikke er i økonomisk stand til å anskaffe gjødsel og andre avgjørende innsatsfaktorer i våronna.

Flertallet ser det som viktig at regjeringen følger situasjonen nøye og løpende og om nødvendig fremmer forslag om at det må iverksettes tiltak for å sikre at likviditetssituasjonen, til tross for utbetaling av produksjonstilskudd i februar 2022 og kompensasjon for ekstraordinære utgifter til samme tid, ikke svekker landbrukets evne til å anskaffe nødvendige innsatsfaktorer i forbindelse med vekstsesongen.

Flertallet forventer videre at utfordringer knyttet til ekstraordinære kostnader blir viet særskilt oppmerksomhet i det kommende jordbruksoppgjøret.

Flertallet viser til at det er av avgjørende betydning å verne om forhandlingsinstituttet.

Flertallet viser til at det er en rekke tiltak som må virke sammen for å nå målene både om inntekt og økt selvforsyning. Flertallet vil peke på at landbrukets organisasjoner, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag, spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å utforme en treffsikker landbrukspolitikk. Flertallet mener en høy organisasjonsgrad innenfor jordbruket vil være viktig for å nå de offensive politiske målene som er satt for jordbruket.

Flertallet viser videre til flertallets enighet i budsjettforliket høsten 2021 om at regjeringen skal legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel. Opptrappingen skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen og baseres på nytt tallgrunnlag.

Flertallet viser videre til Innst. 74 S (2019–2020), hvor Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sto sammen om forslag, og til Hurdalsplattformen, hvor regjeringen har satt mål om at selvforsyningsgraden av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôr, økes til 50 pst.

Flertallet er enig om at målet om å tette inntektsgap og øke selvforsyning skal være førende prinsipper i jordbrukspolitikken og i utforming av statens forhandlingsgrunnlag for jordbruksoppgjørene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ser derimot ikke den prinsipielle forskjellen mellom bedrifter i landbruket og andre små og mellomstore bedrifter som også har strømutgifter som en høy andel av kostnadene i bedriften.

Disse medlemmer understreker at andre bedrifter sliter med ekstraordinært høye strømpriser denne vinteren, og at det ikke er noen grunn til at de ikke skal kompenseres på lik linje med landbruket. For mange bedrifter er strøm en svært viktig innsatsfaktor og utgjør en stor kostnad. Mange små og mellomstore bedrifter, spesielt i tjenestesektoren, sliter allerede med svak likviditet som følge av pandemien og redusert aktivitet, og høye strømpriser medfører en betydelig ekstrakostnad. Disse medlemmer mener også at det er viktig at støtteordninger er treffsikre, og at regelverket for ordningene avgrenser ordningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne støtter innretningen av ordningen i proposisjonen og understreker at det vil være viktig at ordningen kommer raskt på plass, og at utbetalinger kan starte så tidlig som mulig, da disse medlemmer registrerer at flere av bøndenes organisasjoner har etterlyst en strømstøtte til landbruket i flere uker allerede.

Selv om disse medlemmer støtter regjeringens proposisjon for landbruket, mener disse medlemmer at strømstøtte er viktig for flere deler av norsk næringsliv.

Disse medlemmer er særlig bekymret for virkningene av de høye strømprisene for mindre bedrifter, og viser til forslagene som ble fremmet i Stortinget i desember 2021 om at regjeringen måtte vurdere situasjonen og komme tilbake med eventuelle tiltak for å avhjelpe situasjonen. Disse medlemmer vil påpeke at landbruket som næring ikke lever isolert og er avhengig av leverandører, distributører og små og mellomstore virksomheter for å produsere og levere varer og tjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er fornøyd med at regjeringen kom på banen med en egen strømstøtteordning for landbruket. Disse medlemmer viser til at Høyre og Venstre gjennom julen og romjulen etterlyste strømstøtte for flere næringer, inkludert landbruket.

Disse medlemmer merker seg at både husholdninger, frivilligheten og landbruket har fått egne strømpakker, og mener innretningen av ordningene reduserer strømregningen for de som trenger det, samtidig som prissignalet opprettholdes og det fortsatt lønner seg å spare strøm.

Disse medlemmer viser til Landbruks- og matdepartementets brev datert 4. februar 2022 vedrørende Prop. 56 S (2021–2022) med svar på spørsmål fra Venstre om strømstøtte for bedrifter i bransjer som omfattes av EØS-avtalen, hvor departementet viser til at støtte opp til 200 000 euro er regnet som «bagatellmessig» og kan benyttes uten å stride mot statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Disse medlemmer mener derfor EØS-regelverket ikke kan brukes som en unnskyldning for ikke å gi støtte til andre bedrifter enn landbruket.

Disse medlemmer viser også til forslag fra medlemmene fra Høyre og Venstre i behandlingen av Prop. 50 L (2021–2022) Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter, om å opprette en egen søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå mindre bedrifter og frivillige organisasjoner som sliter med strømregningene. Forslaget ble ikke vedtatt i behandlingen av saken, men regjeringen kom senere tilbake til Stortinget med en egen pakke for frivilligheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor regjeringen bør være konsekvent og innføre en egen søknadsbasert strømstøtteordning for små og mellomstore bedrifter, slik medlemmene fra Høyre har foreslått i Innst. 118 L (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag 65 S (2021–2022) fra representanter fra Fremskrittspartiet, der det ble fremmet forslag om å innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt ekskl. mva. for alle, både husholdninger og næringsliv. Disse medlemmer viser til at dette ville ha gitt både landbruket og veksthusnæringen en bedre og tryggere ordning enn regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at strømstøtteordningen for landbruket og veksthusnæringen vil innrettes etter samme modell som strømstønadsordningen for husholdninger, og at komitéflertallet i Innst. 102 L (2021–2022) fra energi- og miljøkomiteen understreker at strømstøtteordningen også skal omfatte fjernvarmekunder både med og uten tilknytningsplikt. Disse medlemmer merker seg at prisen på fjernvarme ved lov skal følge prisen på strøm, og mener derfor det er naturlig at fjernvarmeleverandører likestilles med strømselskapene i strømstøtteordningen fra regjeringen. Disse medlemmer viser videre til at det er grunn til å anta at både i veksthusnæringen og i landbruket er bruk av fjernvarme begrenset, men peker på at det er store regionale forskjeller. I Rogaland og på Sørlandet er det mye bruk av fjernvarme, fordi strømnettet ikke har tilstrekkelig kapasitet. Disse medlemmer mener fjernvarme bør inkluderes i strømstøtteordningen for landbruket og veksthusnæringen.

Disse medlemmer viser til at Norge har hatt de høyeste strømprisene noensinne denne vinteren. Det er svært krevende også for andre deler av næringslivet enn primærprodusentene i jordbruket, for eksempel næringsmiddelindustrien. Disse medlemmer viser til en rekke henvendelser og omtale i media fra ulike bedrifter som er rammet av svært høye strømkostnader. Til syvende og sist kan slike uforutsette kostnader sette arbeidsplasser i fare, og det er derfor svært viktig at disse bedriftene blir kompensert på samme måte som husholdningene og primærprodusenter i landbruket.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med et forslag om strømstøtte for bedrifter etter samme modell som for husholdningene.»

Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022 ble foreslått å innføre CO₂-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen med en sats som tilsvarer 20 pst. av det generelle avgiftsnivået på naturgass og LPG, og at Stortinget 21. desember 2021 vedtok en halvering av den foreslåtte avgiften. Disse medlemmer viser videre til at selv om provenyanslaget med en avgift på 10 pst. kun er på om lag 2,5 mill. kroner, er CO₂-avgiften krevende for veksthusnæringen, som samlet sett står overfor flere utfordringer.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette innføring av CO₂-avgift for veksthusnæringen til tidligst 2023 og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen oppgir at strømstønadsloven kun gir hjemmel til å dekke utgifter til «elektrisk kraft», og at bruk av gass dermed ikke omfattes av ordningen. Disse medlemmer viser imidlertid til at prisene på gass har økt kraftig det siste året, og at dette rammer næringsaktører som bruker gass i stedet for elektrisk kraft. Disse medlemmer viser videre til at selv om en del av disse næringsaktørene har ønsket å gå fra gass til elektrisk kraft, har de ikke fått mulighet til det på grunn av kapasitetsutfordringer i nettet. De økte gassprisene kan slå vel så hardt ut som økte strømpriser, og disse medlemmer mener dette er økte kostnader som må kompenseres, uavhengig av teknologi.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en søknadsbasert støtteordning for aktører innenfor landbruket og veksthusnæringen som benytter gass til oppvarming.»

Komiteens medlem fra Rødt mener at det er positivt at regjeringa nå legger fram en strømstøttepakke for jordbruks- og veksthusnæringen.

Dette medlem viser til at strømpriskrisa i jordbruket kommer på toppen av en stor prisøkning på andre innsatsfaktorer, som gjødsel. Dette medlem mener at det vil være mest hensiktsmessig å behandle priskrisa i jordbruket samlet gjennom å åpne for tilleggsforhandlinger til jordbruksforhandlingene. Dette medlem vil derfor vise til Dokument 8:87 S (2021–2022), Representantforslag om tilleggsforhandlinger for jordbruket, som gir regjeringa mulighet til å gjøre dette.

Dette medlem mener den beste løsningen på vinterens strømpriskrise hadde vært å sette en makspris på strøm, og viser til Representantforslag 66 S (2021–2022) fra representanter fra Rødt om å innføre makspris på og toprissystem for strøm. I dette forslaget foreslår representantene Bjørnar Moxnes og Sofie Marhaug blant annet å sette en makspris på strøm på 35 øre/kWt for å ta demokratisk, politisk styring over strømpriser som har løpt løpsk, og sikre rimelig strøm til et vanlig forbruk for norske husholdninger og næringsliv.

Når Stortinget har valgt å ikke støtte forslag om makspris på strøm, mener dette medlem at det er bra at regjeringa her foreslår en strømstøttepakke, men at den foreslåtte terskelen for at stønad skal inntreffe, er for høy.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at strømstønadsordningen for jordbruks- og veksthusnæringen tar utgangspunkt i at terskelen for strømstønad settes til 35 øre per kWt for forbruk for jordbruket og gartnernæringen for månedene desember 2021 og januar, februar og mars 2022.»

Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor en egen kompensasjonsordning for små og mellomstore bedrifter. Ordningen bør være avgrenset til kommuner i prisområdene med unormalt høye priser, støtten til bedriftene må avgrenses til bedrifter der strømutgiftene utgjør en høy andel målt mot omsetningen deres, og tilskuddet må være i tråd med statsstøtteregelverket. Dette medlem mener kommuner med betydelige merinntekter fra eierskap i kraftselskaper eller kraftproduksjon ikke bør inkluderes i ordningen, men disse kommunene oppfordres til å lage tilsvarende ordninger innenfor egen ramme.

Dette medlem mener støtteordningen for bedrifter også bør omfatte verksteder og kunstnerkollektiver som i dag faller utenfor støtteordninger for frivilligheten. Mange verksteder er organisert som bedrifter og leier ut lokaler til enkeltstående kunstnere og fagarbeidere. Som en konsekvens av de høye strømprisene øker leiekostnadene for frittstående kunstnere uten at de blir kompensert gjennom støtteordningen for frivilligheten.

Dette medlem mener midlene i en kommunal kompensasjonsordning for å kompensere bedrifter for høye strømkostnader må være tilstrekkelige. Dette medlem foreslår i utgangspunktet 1 mrd. kroner, men regjeringen bør komme raskt tilbake til Stortinget hvis beløpet viser seg å være for lavt.

Dette medlem mener andre små og mellomstore bedrifter enn landbruket bør kompenseres for høye strømpriser, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning, på minimum 1 mrd. kroner, for å kompensere små og mellomstore bedrifter som sliter med høye strømpriser.»