Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Sigurd
Kvammen Rafaelsen og lederen Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita
Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Marius Arion Nilsen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline
Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra
Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fraKristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til at Reguleringsmyndigheten
for energi (RME) årlig fastsetter en tillatt inntekt for hvert enkelt
nettselskap i tråd med kravene som følger av energiloven med forskrifter.
Denne skal fastsettes slik at inntekten over tid dekker kostnader
ved drift og avskrivning av nettet samt gir en rimelig avkastning
på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling
av nettet. Dette har vært gjeldende føringer for den økonomiske
reguleringen av nettselskapene siden energiloven trådte i kraft i
1991.
Komiteen viser til at hovedprinsippene
for beregningen av inntektsrammen er fastsatt i forskrift til energiloven.
I tillegg til at Olje- og energidepartementet kan gi forskrifter
etter energiloven, kan RME gi forskrift om metoder for beregning
av nettselskapenes tillatte og faktiske inntekter og håndtering
av avvik mellom disse, samt nøytral opptreden av netteier.
Komiteen viser for øvrig til
brev av 4. januar 2022 fra statsråd Marte Mjøs Persen. Brevet er
vedlagt innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til sine merknader ved behandlingen Dokument 8:44 S (2021–2022)
om regulering av nettleie, jf. Innst. 138s (2021–2022).
Disse medlemmer mener at nettselskapene skal
drive etter selvkost, og at de derfor pålegges en maksimal inntekt
som de kan ta fra strømkundene. Der det er tatt inn for mye i merinntekt,
må RME sørge for, og være aktiv pådriver for, at disse nettselskapene
pålegges tilbakebetaling. Å redusere inntektsrammen til nettselskapene
for 2022 vil i hovedsak føre til at nettselskapene får økonomiske
problemer i og med at en del av økningen er for å dekke økte kostnader
til nett-tap på grunn av strømpriskrisen.
Inntektsrammen for
nettselskapene påvirkes ikke av hvilket utbytte som betales eierne,
så å stanse utbytte nå vil ikke sørge for en lavere nettleie, det
vil kun sørge for økonomiske problemer for kommunene det gjelder. Det
vil heller ikke sørge for rettferdighet i nettleia mellom folk som
bor i ulike deler av landet. Disse medlemmer er også usikre
på om konsekvensene av å endre renten slik det er foreslått på både
kort og lang sikt, og kan derfor ikke støtte det.
Disse medlemmer mener at vi
må endre systemet slik at folk flest ikke betaler mer for nett og
investeringer enn nødvendig, at det er likere priser for nett over hele
landet, og at nettselskapene ikke utbetaler mer utbytte enn de skal,
eller bruker kapitalen og investeringene feil. Det er uklart om
disse forslagene vil sørge for at vi oppnår dette, i stedet for
flere problemer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at nettselskapene
er monopolselskaper som skal reguleres av reguleringsmyndigheten
ved Norges vassdrags- og energidirektorat gjennom reguleringsmyndigheten
for RME. Disse
medlemmer vil påpeke det viktige prinsippet om at offentlige
monopolselskaper skal drives etter selvkostprinsippet.
Disse medlemmer viser til at
RME årlig fastsetter en inntektsramme for nettselskapene som bestemmer
hvor mye de kan ta inn i nettleie fra sine kunder. Denne defineres
ikke som absolutt, men som et øvre tak for hva nettselskapene kan
kreve av sine kunder.
Nettselskapene har
som en del av sine «kostnader» anledning til å regne med en avkastning
på investert kapital. For 2022 er denne referanserenten etter opplysninger
fra Olje- og energidepartementet på 5,59 pst. Disse medlemmer viser til at
det er vesentlig høyere avkastning på kapitalen for disse monopolselskapene som
har svært lav risiko, enn for mange andre typer selskaper på Oslo
Børs, der selskapene tar betydelig større risiko på sine investeringer.
Disse medlemmer har registrert
at nettselskapene gjerne argumenterer med at tillatt avkastning
bør være på nivå med avkastningen på børsen. Dette mener disse medlemmer er
en irrelevant sammenligning. I og med at private investorer ikke
slipper til i nettselskapene, får en ikke testet hvilken avkastning
markedet hadde sett som passe. Hvis en ser på hvilken rente nettselskapene
får i banker på sine lån, vil en indirekte se hvordan risiko prises
overfor denne typen selskap. Disse medlemmer oppfordrer
departementet til å undersøke dette. Disse medlemmer vil i den forbindelse
nevne at nettselskapene i sine offentlig tilgjengelige regnskaper
har så lave rentekostnader at det indikerer ned mot 1 pst. rente. Disse medlemmer mener det
ikke er rimelig at strømkundene skal betale 5,59 pst. rente av en
kapital som alternativt kan lånes mye rimeligere. Forskjellene her
utgjør betydelige beløp i nettleie, som normalt utgjør en stor del
av den samlede månedlige strømregningen.
Disse medlemmer viser til at
RME har anledning til å redusere denne referanserenten eller minimumsavkastningen,
eller Stortinget kan pålegge regjeringen å gjøre en forskriftsendring
som regulerer rentenivået. Disse medlemmer viser til at
dette vil kunne redusere kostnaden til nettleie for norske strømkunder
uten at det reduserer muligheten for å drifte og bygge ut nettet
i tråd med fremtidige behov.
Eierne av nettselskapene
har anledning til å ta ut utbytte av nettselskapene, noe som disse medlemmer ser
at også blir gjort, og trenden synes å være økende. Det er i hovedsak
kommunene og fylkeskommunene som er eiere av nettselskapene. Disse medlemmer mener
det ikke er riktig at penger som strømkundene har betalt inn til
selskaper som skal drives etter selvkostprinsippet, har anledning
til å ta ut store utbytter.
På NRK kunne vi for
kort tid siden lese at en rekke norske nettselskap i ti år eller
mer har skyldt strømkundene penger. Det fremkommer at de sammenlagt
gjennom disse årene har hatt høyere inntekter enn tillatt. De 15
nettselskapene som i ti år eller mer har hatt merinntekter, skyldte
ved utgangen av 2020 kundene sine til sammen nesten 1,7 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
dette bekrefter at nettselskapene er underlagt et reguleringsregime
som tar mer hensyn til nettselskapene og eierne deres enn til forbrukere,
og det viser også at med dagens regelverk følges det ikke godt nok
opp av reguleringsmyndigheten (RME). Disse medlemmer mener derfor
det er påkrevet at det gjøres tiltak for å avverge at liknende også
kan skje i fremtiden.
Komiteens medlem
fra Rødt støtter forslaget om at kommunene ikke skal bruke
nettselskapene for å ta ut utbytte, men heller bestrebe seg på å
levere til kostpris, ettersom strøm er en helt grunnleggende del av
infrastrukturen på linje med vann og renovasjon. Dette medlem vil likevel understreke
at en rekke kommuner og fylkeskommuner er underfinansierte, og vil
peke på behovet for å styrke kommune- og fylkeskommuneøkonomien
generelt for å sikre gode velferdstjenester til alle.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til teksten i forslaget
fra Fremskrittspartiet.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen redusere nettleien gjennom å redusere inntektsrammen
til nettselskapene.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at renten som nettselskapene får på investert
kapital, den såkalte referanserenten, reduseres til maksimalt 2
pst. fra 1. januar 2022.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kommuner og fylkeskommuner ikke kan
ta utbytte fra nettselskapene for å finansiere øvrige oppgaver i
kommunen, men at disse pengene skal gå til å drifte og bygge ut
nett eller redusere folk sin nettleie.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at forskriftene som regulerer tillatt
nettleie, endres slik at tillatt kapitalavkastning følger utviklingen
i det alminnelige rentenivået på innlån til slike selskaper.»