Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Sigrid Simensen Ilsøy, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, vil påpeke at det er en prinsipiell forskjell mellom barnetrygden, som er en universell ordning som treffer alle barnefamilier, og kontantstøtteordningen, som treffer de familiene som velger å ikke benytte seg av barnehageplass. Således kan ikke disse to ytelsene direkte sammenlignes. Komiteen viser til at barnetrygd og kontantstøtte ikke er del av grunnlaget for beregning av bostøtte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til forslag 1 i representantforslaget. Flertallet viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, der det ble enighet om å fjerne avkortning av barnetrygd med iverksettelse fra 1. september 2022, og punkt nr. 46 i stortingsvedtak 35 (2021–2022):

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endring av sosialtjenesteloven om at barnetrygd blir holdt utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp, med sikte på ikrafttredelse fra 1. september.»

Komiteen viser til Innst. 46 S (2021–2022), jf. Representantforslag 6 S (2021–2022), hvor tilsvarende forslag ble vedlagt protokollen. Komiteen foreslår på denne bakgrunn at forslag 1 i representantforslaget ikke vedtas.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til forslag 2 i representantforslaget. Flertallet viser videre til svarbrev fra arbeids- og inkluderingsministeren av 6. desember 2021, hvor det fremkommer at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen har varslet at regjeringen skal avvikle kontantstøtteordningen for barn mellom 18 og 24 måneder og erstatte den med en småbarnstøtte for de som har søkt om, men ikke fått, barnehageplass.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det ikke er de samme hensyn som gjør seg gjeldende for å holde kontantstøtten utenfor beregningen av økonomisk sosialstønad som for den universelle ordningen med barnetrygden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår på denne bakgrunn at forslag 2 i representantforslaget ikke vedtas.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, der det er enighet om at regjeringen skal legge frem forslag til endring av sosialtjenesteloven om at barnetrygd blir holdt utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp, med sikte på ikrafttredelse fra 1. september 2022. Dette flertallet vil allikevel understreke sin bekymring for at det i 2021 var 115 000 barn som levde i husholdninger med vedvarende lavinntekt, og at denne andelen har økt jevnt siden 2011. Studier viser at barn som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt, har økt fare for dårligere levekår sammenlignet med andre barn. Særlig enslige forsørgere, de med små barn og de med mange barn har høy risiko for fattigdom. Derfor er det viktig å sikre at barnetrygden blir en universell ordning og ikke er en del av beregningsgrunnlaget for økonomisk sosialhjelp. Dette flertallet er opptatt av å jobbe for at det skal innføres en statlig, forpliktende normering av økonomisk sosialhjelp som sikrer at alle kan leve på et akseptabelt forbruksnivå i tråd med referansebudsjettet.

Dette flertallet vil understreke viktigheten av at barnetrygden, andre universelle ytelser og barns inntekt holdes utenfor beregningsgrunnlaget for økonomisk sosialhjelp. Dette flertallet mener allikevel at dagens kontantstøtteordning bør erstattes med en ventestønad for de som ikke har fått barnehageplass, og viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen har varslet endringer i kontantstøtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fellesskapet har et viktig oppdrag med å forvalte det sosiale medansvaret for medmennesker som lever under krevende kår. Disse medlemmer viser til at barnetrygden er et viktig virkemiddel for å bedre familienes økonomi, og at den under regjeringen Solberg ble økt for første gang på mange år. Spesielt i de første årene av barnets levetid kan det være krevende for familiene med lavere inntekt og høye utgifter. Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre derfor økte barnetrygden for barn frem til 6 år med 8 200 kroner. Disse medlemmer viser til at man samtidig økte barnetrygden med 1 000 kroner også for barn og unge mellom 6 og 18 år. Disse medlemmer viser til at hele økningen av barnetrygden ble holdt utenfor beregningen av sosialhjelpen, og at dette var et positivt bidrag særlig til familier med lav inntekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er den samlede innsatsen, summen av tiltakene og effekten av dem, som teller i kampen mot barnefattigdom. Det viktigste grepet handler om å få flere i jobb, og det siste året økte regjeringen Solberg innsatsen for de som står uten arbeid, med 1,4 mrd. kroner. I tillegg ble det gjort en rekke andre grep som kommer barnefamiliene direkte til gode. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg innførte gratis kjernetid, slik at alle barn uavhengig av økonomi fikk delta i barnehagen. Det ble også innført bemannings- og pedagognormer som sikrer flere trygge voksne til å følge opp barna. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solberg senket skatten for dem med minst og foreslo å øke foreldrefradraget til 25 000 kroner per barn, slik at barnefamiliene kunne fradragsføre pass av barn under 12 år.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg laget en egen strategi mot barnefattigdom, og at dette gjenspeilte denne regjeringens politikk. Det ble videre igangsatt en nasjonal utrulling av fritidskortet, hvor barn og unge skulle få 2 000 kroner i året for å delta i en valgfri fritidsaktivitet, slik at alle skulle ha råd til å delta. Disse medlemmer registrer at denne sosiale satsingen dessverre ble kuttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse og ikke noe familier skal leve av over tid. Fremskrittspartiet mener derfor at barnetrygd og kontantstøtte skal være med i beregningen av sosialhjelp. Dette er inntekter som familien disponerer, og det er tillegg for barn i de statlige veiledende satser for økonomisk stønad til livsopphold.