1.4.4.1 Innledning
I punkt 3.5 behandler
utvalget forholdet mellom fagkomiteene og konstoll- og konstitusjonskomiteen.
Siden kontroll-
og konstitusjonskomiteen er sektorovergripende, kan den ha behov
for innspill til sitt arbeid fra fagkomiteene, mens fagkomiteene
kan ha interesse av hva som fremgår av kontroll- og konstitusjonskomiteens
kontroll, med tanke på å utforme ny politikk innenfor sine områder.
Det er dermed et behov for gjensidig informasjonsutveksling mellom
kontroll- og konstitusjonskomiteen og fagkomiteene.
Forholdet mellom
kontroll- og konstitusjonskomiteen og fagkomiteene er relevant i
behandlingen av tre ulike typer saker:
-
Kontroll med regjeringens
oppfølging av anmodningsvedtak. Utvalget har kommet til at kontroll- og
konstitusjonskomiteen fortsatt bør ha hovedansvaret for en årlig
gjennomgang av oppfølgingen av anmodningsvedtak, og at det innhentes
uttalelser fra fagkomiteene, men at prosessen forenkles noe, slik
at regjeringen rapporterer på gjennomføringen kun én gang per år
i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet.
-
Kontroll- og konstitusjonskomiteens
saker som berører en fagkomités sektor.
-
Fagkomiteens saker
hvor det kan være aktuelt å forelegge en sak for kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Det følger av fo.
§ 15 femte ledd at kontroll- og konstitusjonskomiteen avgjør om
de skal forelegge utkast til innstilling for en fagkomité. I praksis
blir utkast til innstilling i kontrollsaker svært sjelden forelagt
fagkomiteene til uttalelse.
Derimot finnes det
eksempler på at Stortinget i plenum, på samme måte som for fagkomiteene,
vedtar at utkast til innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
skal forelegges en annen komité til uttalelse før innstilling avgis,
jf. fo. § 22 andre ledd første punktum.
Riksrevisjonen foretar
undersøkelser på de fleste fagområder, og i forbindelse med kontroll-
og konstitusjonskomiteens behandling av rapportene er det praksis
for at det er en uformell kontakt mellom medlemmene i kontroll-
og konstitusjonskomiteen og fraksjonene i fagkomiteene, og at sakene
slik forankres hos partifeller i andre komiteer uten formell foreleggelse.
Det er derfor primært representantenes ansvar å sørge for denne
typen kommunikasjon og forankring.
Ifølge utvalget
taler mye for at kontroll- og konstitusjonskomiteen bør forelegge
saken for den aktuelle fagkomiteen ved større gjennomganger av et
felt eller saker hvor det er forslag om vesentlige tiltak på et
felt.
Utvalget mener at
kontroll- og konstitusjonskomiteen oftere enn i dag bør trekke inn
fagkomiteene i kontrollsakene. Likevel bør det holdes fast ved skillet
mellom fagkomiteene som utformer ny politikk, og kontroll- og konstitusjonskomiteen
som fører kontroll. Sakene drøftes ofte i partigrupper eller fraksjoner,
men det anbefales at komiteen i større grad involverer fagkomiteene.
Utvalget mener det
ikke er behov for å fremme forslag til endringer i forretningsordenen.
Den fleksibiliteten Stortinget har i dag, er god og bør videreføres.
Når det oppfordres til at flere saker sendes fagkomiteene til uttalelse,
er det i stor grad fordi medlemmene der kan fange opp temaene og
selv fremme forslag om dem. Det er representantenes ansvar å ta
opp saker.
Partigrupperinger
som ikke er representert i kontroll- og konstitusjonskomiteen og
heller ikke er representert i de fagkomiteene som blir bedt om å
uttale seg, blir ikke involvert når rapporter sendes fagkomiteene. Disse
involveres gjennom debatten på Stortinget og kan også ta opp saker
politisk i andre sammenhenger på bakgrunn av kontrollsaken.
Etter fo. § 15 fjerde
ledd skal utkast til innstilling fra en fagkomité forelegges kontroll-
og konstitusjonskomiteen til uttalelse i saker der det fremmes forslag
om at konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende. Foreleggelse
er altså obligatorisk i slike saker. Denne bestemmelsen har aldri
blitt praktisert.
Et spørsmål for
utvalget har vært om fagkomiteene bør forelegge enkelte andre saker
enn saker om konstitusjonelt ansvar for kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Det kan være saker som ikke dreier seg om konstitusjonelt ansvar,
men hvor det under behandlingen kan dukke opp spørsmål som er knyttet
til ansvarskontroll, eller som berører grunnlovsbestemmelser. Hvis
en fagkomité skal ha mulighet til å beslutte at saken skal forelegges
kontroll- og konstitusjonskomiteen, vil dette kreve en endring av
forretningsordenen. I dag er det bare Stortinget og presidentskapet
som har myndighet til å fatte en slik beslutning.
I saker som har
et kontrollelement, og som er fordelt til en fagkomité, kan komitéleder
i dag drøfte med presidentskapet og leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen
om saken bør overføres til kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Hvis kontroll- og
konstitusjonskomiteen får kjennskap til saker fordelt til en fagkomité
der komiteen mener forhold bør undersøkes nærmere, kan komiteen uansett
opprette en sak på eget initiativ, jf. fo. § 15 første ledd. Praksis
er at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke gjør det så lenge
saken er til behandling i fagkomiteen, men avventer resultatet av
den behandlingen. Om komiteen tar saken til etterfølgende behandling,
vil den selv fastsette sakens fremdrift og undersøkelser, mens i utkast
til innstillinger som eventuelt blir sendt komiteen til uttalelse
fra en fagkomité, vil kontroll- og konstitusjonskomiteen måtte svare
etter en frist satt av fagkomiteen og i hovedsak måtte bygge sin
behandling på sakens eksisterende dokumenter.
Utvalget har dermed
kommet til at dagens ordning fungerer tilfredsstillende, og at det
ikke er behov for å foreslå endringer i dagens praksis.
Utvalget peker på
at fagkomiteene også kan ta opp saker som handler om kontroll og
konstitusjonelt parlamentarisk arbeid. De må ikke sende disse sakene
til kontroll- og konstitusjonskomiteen så lenge de ikke inneholder
forslag om konstitusjonelt ansvar.