Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner,
fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra
Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy
André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre,
Abid Raja, viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister
Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev 10. november 2021.
Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen avholdt åpen høring
om representantforslaget som videokonferanse tirsdag 11. januar
2022.
Komiteen er samstemt i at det
er et mål at alle barn skal gis tilbud om gode og trygge barnehager. Komiteen understreker
også at offentlige tjenester finansiert av skattebetalerne skal
gi viktige velferdsgoder, og at barnehage utgjør en sentral tjeneste
i denne forstand. At alle barn har fått lovfestet rett til barnehageplass,
og at man i barnehageforliket fikk sikret full barnehagedekning,
var en viktig og riktig velferds- og utdanningsreform.
Komiteen vil fremheve viktigheten
av at alle barn får en god start i livet. Barn som skal utforske,
leke og lære, og som skal vokse og utvikle seg sammen med andre, trenger
å ha stabile voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse
for barns behov. Komiteen vil
understreke verdien av god bemanning i barnehagene. At alle barn
blir sett hver dag, og at de får omsorg og oppmuntring, er viktige
kriterier for kvalitet i en barnehage. Komiteen vil understreke viktigheten
av et system der barnehager har gode og forutsigbare rammevilkår,
slik at de kan utvikle høy kvalitet i tilbudet og sikre langsiktige
investeringer i kompetanse, bygg og infrastruktur.
Komiteen viser til at private
barnehager har vært viktige for å sikre den tverrpolitiske målsettingen
om full barnehagedekning. Private barnehager utgjør om lag halvparten
av landets 275 000 barnehageplasser og vil fortsatt være viktige
for å sikre full barnehagedekning.
Komiteen vil videre påpeke
at det er ved salg av barnehager og eiendommer de største gevinstene
realiseres i den kommersielle barnehagesektoren.
Komiteen vil også vise til
at sektoren har utviklet seg mye i årene etter barnehageforliket,
og bransjen har derfor nye utfordringer. Komiteen vil påpeke viktigheten
av et finansieringssystem som sikrer forutsigbarhet og kvalitetsutvikling
i barnehagesektoren.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen gjennom
Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil innføre et tydelig
og strengt regelverk for private barnehager, som sikrer bedre demokratisk
styring og kontroll med sektoren. Regelverket skal sette en stopper
for utviklingen med en stadig sterkere eierkonsentrasjon av kommersielle
aktører i sektoren på bekostning av mangfoldet, og gi små privateide
og ideelle barnehager bedre rammevilkår. Disse medlemmer mener at skattepenger
og foreldrebetaling til private barnehager skal brukes til å gi
barna et best mulig barnehagetilbud, og at regelverket og finansieringssystemet
derfor bør endres.
Disse medlemmer viser videre
til at det i regjeringsplattformen er slått fast at regjeringen
vil arbeide videre med anbefalingene fra Storberget-utvalget, og
at regjeringen vil gi kommunene større mulighet til å styre finansieringen
og krav til private barnehager.
Disse medlemmer mener satsing
på bemanning og kvalitet er viktig for utviklingen av barnehagetilbudet
i hele landet, i private som i kommunale barnehager. Regjeringsplattformen
sier tydelig at rammevilkårene til små privateide og ideelle barnehager
skal bedres, og at kommunene skal kunne prioritere disse barnehagene.
Disse medlemmer deler forslagsstillernes
bekymring over utviklingen der private kjeder blir stadig større
på bekostning av mangfoldet i sektoren. De fire største kommersielle
barnehagekjedene driver nå hver tredje private barnehageplass, i
2013 drev de hver femte private barnehageplass.
Disse medlemmer mener gode
barnehager er et viktig bidrag for å gi alle barn en trygg og god
oppvekst og like muligheter. Et tydelig regelverk som sikrer at
foreldrebetaling og offentlig tilskudd går til barnehagedrift, er
et viktig grep for å sikre legitimiteten til velferdstilbudet og
at pengene går til å gi barna et barnehagetilbud av best mulig kvalitet.
Disse medlemmer viser til at
det i lang tid har vært et behov for å endre regelverket for private
barnehager. Disse
medlemmer mener det er kritikkverdig at Solberg-regjeringen
på tross av gjentatte vedtak i Stortinget, og en rekke utredninger
med klare anbefalinger om behovet for å oppdatere regelverket og
finansieringssystemet, likevel ikke fremmet lovforslag i Stortinget
for å sikre et tydeligere regelverk tilpasset dagens situasjon i
barnehagesektoren.
Disse medlemmer viser til kunnskapsministerens
uttalelse om representantforslaget der hun viser til at regjeringen
arbeider med endringer i regelverket i tråd med Hurdalsplattformen. Disse medlemmer imøteser
dette arbeidet og en bred involvering av partene i sektoren.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at barnehageforliket
bidro til en storstilt investering av privat kapital, tid og energi
for å sikre full barnehagedekning. Utbyggingen hadde ikke vært mulig
uten et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og tydelig
politisk støtte. De private aktørene har, i tillegg til å sikre tilstrekkelig
kapasitet, bidratt med mangfold gjennom ulike pedagogiske tilnærminger,
temabarnehager og inkludering av flere fagmiljøer. Disse medlemmer viser til at
foreldreundersøkelsen viser at foreldre er fornøyde med private
barnehager. Samlet sett gir dette foreldre større mulighet til å
velge, og det gir økt vilje og evne til innovasjon og kreativitet
i hele barnehagesektoren som kommer barnas læring og trivsel til
gode.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre peker på at det viktigste ikke er hvem
som eier og driver barnehagen, men at tilbudet til barna er av høy
kvalitet og legger godt til rette for inkludering og læring gjennom
lek. Disse medlemmer mener
det samtidig er riktig å stille strenge krav til private aktører for
å sikre både kvalitet og åpenhet om økonomiske forhold og bruk av
samfunnets midler. Disse
medlemmer vil fortsette å stille strenge krav til bemanning
og antall pedagoger, innhold og kvalitet samt til ordnede lønns-
og arbeidsvilkår i private barnehager. Disse medlemmer peker på at
det er særlig viktig å sikre gode og forutsigbare rammevilkår for
enkeltstående private barnehager for å sikre mangfoldet i sektoren.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til tall fra Telemarksforsking
(2021) som viser at kostnaden for drift av barnehager for det offentlige,
fratrukket foreldrebetaling, er på om lag 26 mrd. kroner for om
lag 136 000 heltidsplasser i kommunale barnehager og på om lag 22
mrd. kroner for om lag 137 000 heltidsplasser i private barnehager. Disse medlemmer peker
også på at mer enn 95 pst. av de ansatte i private barnehager er
omfattet av tariffavtaler som fagforeningene har anbefalt for sine
medlemmer, og at private barnehager har systematisk høyere foreldretilfredshet
og systematisk lavere sykefravær enn kommunale barnehager. Disse medlemmer mener
dette bygger opp under et inntrykk av at private barnehager gir
et minst like godt tilbud til barna, til en lavere pris for samfunnet.
Disse medlemmer mener det i
arbeidet med å få på plass bedre reguleringer er nødvendig å sørge
for at de private barnehagene har en bærekraftig og forutsigbar
økonomisk situasjon. Dette tilsier at den enkelte barnehage må ha
mulighet til å ha tilstrekkelig overskudd for å sikre stabil og
forutsigbar drift, samt muligheter for å gjøre investeringer i barnehagen. Disse medlemmer mener
dette er en forutsetning hvis det skal være private aktører i barnehagesektoren
som bidrar til et mangfoldig tilbud og en reell valgfrihet for foreldre
og barn.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg så nødvendigheten
av å gjennomgå finansieringen i barnehagesektoren og igangsatte
arbeidet med det.
Disse medlemmer mener private
barnehager må sikres tilstrekkelig finansiering for å kunne innfri
nasjonalt vedtatte krav til kvalitet, og at det er avgjørende for
forutsigbarheten for barnehagene at regelverket for slik finansiering
fastsettes av Stortinget. Disse medlemmer viser til oppdaterte
tall fra Telemarksforsking (2021) som underbygger at lønnsomheten
i private barnehager har gått ned etter innføringen av bemanningsnormen
i 2018/2019. Rapporten påpeker at de nye normene allerede har redusert
mulighetene for å ta ut økonomisk gevinst som følge av lav bemanning.
Disse medlemmer mener det er
behov for et oppdatert regelverk for private barnehager. Disse medlemmer mener
det setter kvaliteten og mangfoldet i barnehagene i spill at ytterligere
endringer gjøres før en vet de økonomiske effektene av allerede
vedtatte regelverksendringer. Disse medlemmer vil advare mot
forhastede endringer som kan få store utilsiktede konsekvenser.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener samfunnet trenger barnehager
med god bemanning og fokus på barnas beste, ikke en barnehagesektor
der kommersielle eiere kan berike seg på fellesskapets midler bevilget
til barnehage. Før 2003 og barnehageforliket var det klare skiller mellom
ulike former for privat barnehagedrift, og barnehager med «forretningsmessig
drift» fikk ikke statsstøtte.
Disse medlemmer viser til at
det hvert år forsvinner store summer ut av offentlig finansiert
velferd. Det regjeringsnedsatte Storberget-utvalget har utredet finansiering
av private barnehager, og leverte sin rapport i juni 2021. Flertallet
i utvalget vektlegger analyser som viser at lønnsomheten for noen
barnehager er for høy. Disse
medlemmer viser til at flertallet i Storberget-utvalget skriver
følgende:
«Det kan tyde på
at det er superprofitt i sektoren. Det vil si at avkastningen er
høyere enn det barnehageeier normalt kunne vente seg.»
Disse medlemmer mener offentlig
finansierte velferdstjenester ikke egner seg som et marked med profitt.
I dagens barnehagelov står det at «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling
skal komme barna i barnehagen til gode.» Samtidig står det at barnehagen
kan «disponere et eventuelt overskudd fritt». Disse medlemmer viser til
at det i dagens system dermed er en innebygd motsetning i at pengene
– offentlige midler og foreldrebetaling – skal komme barna til gode,
samtidig som det er tillatt for kommersielle aktører å hente ut overskudd.
Disse medlemmer viser til
at kommersielle aktører, organisert som aksjeselskap, har som sitt
formål nettopp å skape overskudd til eierne. Altså kommer ikke pengene
barna til gode. Hvis man tillater kommersielle barnehager, med rett
til, og formål om å tjene penger, vil motsetningene mellom selskapenes
og samfunnets målsettinger fortsette med lovmessighet. Jo mer man
vil stramme til fra samfunnets side, dess mer behov er det for reguleringer
og kontroll. Det medfører både mer byråkratisering og økende kostnader
for samfunnet. Det offentlige har betydelige årlige styringskostnader
ved bruk av kommersielle aktører. Disse medlemmer viser til
Velferdstjenesteutvalgets rapport (NOU 2020:13) der det fremkommer
følgende:
«Etter utvalgets
vurdering kan dette tilsi at samlede kostnader ikke blir redusert,
men i verste fall øker, ved bruk av private leverandører.»
Deler av utvalget
mener videre at det er rom for mer tillitsbasert styring og dermed
reduserte styringskostnader ved bruk av ideelle aktører som ikke
har anledning til å ta ut overskudd fra virksomheten.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å sikre profittfri
barnehagedrift.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til endringer av det økonomiske
regelverket for private barnehager, som sikrer at skattepenger og
foreldrebetaling i sin helhet går til bedre barnehager og ikke verdiuttak
til eiere.»
Disse medlemmer viser
til at det går et viktig skille mellom de private ideelle aktørene
og de kommersielle. Ideelle aktører har spilt en viktig rolle i
utviklingen av deler av den norske velferdsstaten. Slik bør det fortsatt
være. Men nå skvises de små ideelle ut av sektoren, og man ser en
systematisk konsentrasjon der en håndfull store kommersielle aktører
får stadig mer kontroll over de private barnehagene. Disse medlemmer mener
dette truer mangfoldet av barnehager.
Disse medlemmer viser til
en gjennomgang gjort av Klassekampen som viser at de kommersielle kjedene
blir stadig større. Mens de fire største kommersielle barnehagekjedene
stod for én av fem private barnehageplasser i 2013, stod de i 2019
for hele 32 pst. av de private plassene. Læringsverkstedet, FUS-barnehagene, Espira
og Norlandia eier i dag hver tredje private barnehageplass.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag som gir kommunene mulighet og
plikt til å tilpasse barnehagekapasiteten lokalt, herunder å skille
mellom ideelle og kommersielle private barnehager.»
Disse medlemmer viser
til at det i dagens regelverk er en ujevn balanse mellom rettigheter
og plikter hos de private barnehagene, slik det også påpekes av Storberget-utvalget.
Mange kommuner har nå overkapasitet på barnehager, det vil si langt
flere barnehageplasser enn barn over tid. Men hvis barnetallet i
en kommune synker, har kommunene i dag ingen andre muligheter enn
å kutte i det offentlige tilbudet. Disse medlemmer viser til
at så lenge en privat barnehage har fått innvilget tilskudd av kommunen,
beholder den med dagens lov retten til tilskudd til evig tid, uavhengig av
totalbehovet eller om barnehagen skifter eier.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at kommunene gis anledning til å stille samme
krav til private barnehager som offentlige barnehager, som å prioritere
barn med rett til barnehageplass, inntak av lærlinger og å følge
lokalt bestemte bemanningsnormer.»
Disse medlemmer viser
til at det ikke er utbyttene som gir velferdsprofitørene den største
gevinsten, selv om det er snakk om høye beløp. I 2018 gikk de private
barnehagene med 1,2 mrd. kroner i overskudd. 10 pst. – 120 mill.
kroner – gikk i utbytte til eierne, ifølge Statistisk sentralbyrå
(SSB). Det er ved salg av barnehager og eiendommer de største gevinstene
realiseres i den kommersielle barnehagesektoren.
Disse medlemmer er bekymret
over en utvikling der barnehager har blitt svært lønnsomme spekulasjonsobjekter.
Klassekampen har avslørt hvordan Adolfsen-brødrene har tjent milliarder
på å selge eiendommer de fikk gratis eller til en billig penge av
kommunene, til et australsk oppkjøpsfond. Det er åpenbart at utenlandske
oppkjøpsfond har rent kommersielle motiver for å involvere seg i
barnehagedrift, milevis fra motivene til både offentlige og ideelle
aktører.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en sak for å innføre strengere regulering
av kjøp og salg av barnehager, og hindre kortsiktige eiere som utenlandske
oppkjøpsfond i å kjøpe seg opp i barnehagesektoren.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre meldeplikt til og forkjøpsrett for kommunen
ved salg av barnehager, og fremme eventuelle forslag om nødvendige
lovendringer for å innføre slik rett og plikt.»
Disse medlemmer viser
til at velferdstjenester kjennetegnes av at de er arbeidsintensive,
det vil si at det er store kostnader knyttet til personell. I 2019
utgjorde eksempelvis personalkostnadene (lønn og pensjon) 81 pst.
av driftsutgiftene i kommunale barnehager (77,3 pst. i private barnehager). Disse medlemmer viser
til at det derfor er her det store innsparingspotensialet ligger
– i å ha lav bemanning og kutte i lønns- og arbeidsvilkår for de
ansatte. Profittmotivet går også ut over de ansattes pensjon: Private
barnehager får større tilskudd til pensjon enn hva de har i faktiske
kostnader. Til sammen fikk de private barnehagene én milliard mer
i tilskudd enn det de faktisk brukte, bare i 2017.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme de forslag som er nødvendige for å endre
pensjonstilskuddet til de private barnehagene, slik at de tilsvarer
de reelle pensjonskostnadene barnehagene har.»
«Stortinget
ber regjeringen foreslå for Stortinget å gjennomføre endringer i
barnehagelovens og -forskriftens bestemmelser om offentlige tilskudd
til private barnehager. Offentlige tilskudd må avspeile de reelle kostnadene
med å drive barnehagene, basert på krav til bemanning, kompetanse
og kvalitet.»
Disse medlemmer viser
til det regjeringsnedsatte Storberget-utvalget, som har utredet
finansiering av private barnehager og leverte sin rapport i juni
2021, og understreker viktigheten av at anbefalingene herfra følges
opp.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp Storberget-utvalgets rapport og gjøre
nødvendige utredninger med mål om å endre finansieringssystemet
for private barnehager. Ny finansieringsordning skal sikre demokratisk
styring av en samlet barnehagesektor, stille krav om at hver barnehage
skal være organisert som eget rettssubjekt, gjøre det mulig å dimensjonere
sektoren rett, gjøre det mulig med målrettede kvalitetssatsinger,
sikre større økonomisk åpenhet og mulighet for økonomisk tilsyn,
og sikre ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil trekke frem den avgjørende betydningen
private aktører har hatt for å sikre full barnehagedekning i Norge. Dette medlem vil
vise til hvordan mange ildsjeler og andre aktører svarte på dugnadskallet
fra myndighetene i etterkant av barnehageforliket for å sikre en storstilt
utbygging av barnehageplasser, noe som i motsetning til flere naboland
har gitt Norge full barnehagedekning. Dette medlem mener at det
offentlig-private samarbeidet som barnehagereformen utgjorde, trolig
er den mest vellykkede velferdsreformen i Norge de siste to tiårene,
og er et samspill som har gitt et større og bedre tilbud til barnehagebarn
og foreldre over hele landet.
Dette medlem ser med stor
bekymring på det økonomiske kuttet og de varslede endringene fra
Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, og frykter at politikkendringen
vil føre til at mange private barnehager blir nødt til å avvikle
driften eller selge virksomheten. Dette medlem vil vise til
at private barnehager ifølge Private Barnehagers Landsforbund (PBL)
i snitt mottar omtrent 90 pst. av inntektene som kommunale barnehager
gjør, og vil videre vise til at omtrent halvparten av de private
barnehagene enten går i underskudd eller omtrent i balanse. Dette medlem frykter
at den nye politiske linjen vil bety slutten på den vellykkede symbiosen
mellom private og offentlige aktører i barnehagesektoren, og at
resultatet blir at sektorens private tilbydere og ildsjeler sakte
men sikkert skvises ut og reduseres i omfang. Dette medlem vil advare mot
å ødelegge en velfungerende og viktig samfunnssektor som et ledd
i en ideologisk kamp mot private aktører. Den nye politiske linjen
mot private barnehager vil føre til uante konsekvenser for den velfungerende
barnehagesektoren på mellomlang sikt, og dette medlem oppfordrer regjeringspartiene
til å revurdere linjen med å svekke økonomien til private barnehager.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil minne om at Solberg-regjeringen
foreslo i Prop. 1 S (2021–2022) å redusere tilskuddet til pensjon
i private barnehager fra 13 pst. til 11 pst. Støre-regjeringen foreslo
en ytterligere reduksjon på ett prosentpoeng. En egen søknadsordning
for barnehager med høyere pensjonsutgifter er videreført.