Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner,
fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra
Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy
André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre,
Abid Raja, viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister
Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev 5. november 2021.
Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen avholdt åpen høring
om representantforslaget som videokonferanse tirsdag 11. januar
2022.
Komiteen merker seg at flere
tar til orde for behovet for en ungdomsskolereform i denne stortingsperioden.
I tillegg til forslagene i dette representantforslaget har også
regjeringen varslet en ungdomsskolereform i Hurdalsplattformen.
Komiteen understreker viktigheten
av en grunnskole som ruster elevene for det videre utdanningsløpet, og
som legger grunnlaget for kompetansen og ferdighetene som elevene
trenger. En reform må ha som mål å bidra til styrket kvalitet i
skolen, en bedre overgang mellom grunnskole og videregående og økt
motivasjon, trivsel og trygghet blant elevene.
Komiteen mener det er viktig
at en ungdomsskolereform er kunnskapsbasert, og vil fremheve betydningen
av godt samarbeid med partene, skoleeiere og elever når det skal
gjennomføres en ungdomsskolereform. Barn og unge skal bli hørt og
få medvirke i utformingen av reformen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen
har varslet at den skal fremme en ungdomsskolereform i inneværende stortingsperiode.
Undersøkelser viser at elevenes motivasjon faller særlig på ungdomstrinnene.
Derfor vil et hovedanliggende for en ungdomsskolereform være å gjøre
ungdomsskolen mer relevant og motiverende for elevene. Videre peker flertallet på
at Ungdata-undersøkelsene viser at ungdomsskoleelevenes selvrapporterte
utfordringer med psykisk helse har økt sterkt de siste årene, og
at skolepress utpekes som en viktig årsak. Flertallet understreker at
dette må adresseres i en ungdomsskolereform som har en målsetting
om å bidra til å styrke skolen slik at elever lærer mer, trives
bedre og blir mer motiverte.
Flertallet viser til at gjennom
en sterk fellesskole kan forskjeller reduseres og alle elevers muligheter
til å lykkes styrkes. Altfor mange ungdommer gjennomfører ikke videregående
utdanning, og mye av grunnlaget legges på ungdomsskolen. En ungdomsskolereform
må bedre overgangen mellom grunnskole og videregående, slik at elevene
er rustet for det videre utdanningsløpet. Flertallet peker på at en styrking
av rådgivningen om utdanningsvalg i ungdomsskolen er viktig i dette
perspektivet.
Flertallet understreker at
for å lykkes med arbeidet vil det være avgjørende å sikre nok kvalifiserte
lærere og sterkere støtteressurser i skolen for å følge opp elevene.
Regjeringen har varslet en tillitsreform som skal gi ansatte i offentlig
sektor mer tid og tillit til å utføre jobben de er satt til. Flertallet mener
at dette er svært relevant for arbeidet med en ungdomsskolereform
hvor større tillit til ansatte må være grunnleggende.
Flertallet mener det er viktig
at man får mer praktisk læring inn i skolen. Barn og unge lærer
på forskjellige måter, og dette må vektlegges mer i skolens opplæring.
Skolen må gis rammer som gjør det mulig med praktisk læring. Elever
skal oppleve at praktiske evner og ferdigheter verdsettes i skolen. Flertallet viser til
at ungdomsskolen skal forberede elevene både på studieforberedende
og yrkesfaglige utdanningsvalg. Det krever at det er mer praktisk
læring og praktisk mestring i ungdomsskolen som gir elevene bedre
forutsetninger for gode utdanningsvalg.
Flertallet understreker at
fullføringsreformen, som har gitt føringer for videregående skole,
må kobles til en kommende reform i ungdomsskolen, i tillegg til
at en ser på sammenhengen med ny opplæringslov og nye læreplaner.
Flertallet vil understreke
behovet for å innrette ungdomstrinnet på en måte som bidrar til
at elevene blir mer motiverte og tryggere. Elevers trivsel på skolen er
en viktig forutsetning for å lykkes med dette. Barn og unge lærer
best når skolemiljøet er godt. Ungdomsårene kan føre med seg ulike
utfordringer, både i og utenom skolesituasjonen.
Flertallet vil understreke
at skolens brede samfunnsoppdrag handler om både utdanning og dannelse. En
ungdomsskolereform bør derfor berøre ulike deler av ungdomstiden,
og en endring av ungdomstrinnet må ha en helhetlig tilnærming til
elevenes behov, blant annet gjennom å styrke laget rundt eleven
med ulike fagkompetanser ut over lærere og annen pedagogisk kompetanse.
Flertallet understreker at
en ungdomsskolereform skal utformes i tett samarbeid med sektoren
og partene i arbeidslivet. Arbeidet med reformen skal inkludere
perspektivene fra ansatte og elever i skolen, og det er viktig å
bygge videre på de erfaringene man har gjort seg på skoler som har
lykkes med å gjøre undervisningen mer praktisk og variert.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i sitt varslede arbeid med en helhetlig ungdomsskolereform
vektlegge endringer som skal bidra til å øke elevenes motivasjon,
læring og trivsel og styrke den praktiske læringen, og videre at
regjeringen inkluderer sektoren tett i arbeidet.»
Flertallet viser
til den store lærermangelen i norsk skole og at tusenvis av elever
hver dag undervises av ukvalifiserte ansatte. Over 27 500 ansatte
i skolen mangler lærerutdanning, noe som er et stort problem spesielt
i distriktene. Flertallet understreker
at det er helt nødvendig å øke rekrutteringen til læreryrkene og sikre
at disse lærerne blir værende i yrket.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det over
tid er gjennomført en rekke tiltak som skaper positive muligheter
for ungdomsskolen. Fagfornyelsen vil ha stor betydning for undervisningen
og innholdet i ungdomsskolen. Med de nye læreplanene blir det mer rom
for faglig fordypning, og flere fag blir mer utforskende og praktiske.
Satsing på tidlig innsats og videreutdanning av lærere vil også
over tid kunne få positive konsekvenser for ungdomsskolen. Fra 2019
kom det også på plass mulighet for et praktisk håndverksfag som valgfag.
Disse medlemmer viser til at
det likevel er bred enighet om at ungdomsskolen har noen større
utfordringer som må løses. Det handler blant annet om fallende motivasjon
hos elevene i ungdomsskolen, for mange elever med svake grunnleggende
ferdigheter, for liten vektlegging av praktiske ferdigheter og høyt
fravær. Å finne gode svar på disse utfordringene er avgjørende for at
flere elever skal oppleve læringsglede og mestring i ungdomsskolen,
og at flere ungdommer fullfører videregående skole. Selv om flere
ungdommer nå velger en yrkesfaglig studieretning, viser flere undersøkelser
at det er, og i årene fremover vil være, et stort underskudd på
norske fagarbeidere.
Disse medlemmer viser til at
flere av disse utfordringene er drøftet i ulike offentlige utredninger.
I den forbindelse vil disse medlemmer vise til NOU 2019:3 Nye sjanser
– bedre læring – Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp.
Disse medlemmer mener det er
viktig at en ungdomsskolereform er kunnskapsbasert og godt forankret
i sektoren, og at det legges vekt på barn og unges medvirkning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i arbeidet med en helhetlig ungdomsskolereform som
skal bidra til å øke elevenes motivasjon, læring og trivsel, sette
ned et partssammensatt utvalg som skal gi innspill til reformen.
Det skal legges vekt på barn og unges medvirkning. Forslaget til
en ungdomsskolereform skal fremmes for Stortinget senest i sesjonen
2023–2024, med mål om ikrafttredelse 1. januar 2025.»
Disse medlemmer registrerer
at mye av det frafallet man først merker i videregående skole, som
regel har sitt utspring i ungdomsskolen. Mange elever har for svakt
faglig grunnlag når de begynner på videregående, og det er for stort
sprik mellom elevenes faglige nivå. Disse medlemmer viser også
til at undersøkelser trekker fram at mange elever oppgir at de kjeder
seg på ungdomsskolen.
Disse medlemmer mener at en
helhetlig ungdomsskolereform må åpne for å få inn mer fleksibilitet og
kvalitet, et høyere faglig nivå og ikke minst valgfrihet for å motivere
elevene for videre skolegang. Disse medlemmer legger til
grunn at det knyttes solide utredninger med tungt faglig grunnlag
til en slik reform for ungdomsskolen.
Disse medlemmer vil peke på
at forrige regjering har sikret en god og solid fullføringsreform
for videregående skole. Denne reformen er ennå ikke i havn og trenger
flere år med videre utredning og implementering før den er på plass. Disse medlemmer ønsker
å presisere at det er viktig at fullføringsreformen gjennomføres
fullt ut, og at det ikke går på bekostning av en ny reform for ungdomsskolen.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet støtter ideen om en ungdomsskolereform.
Selv om det over flere år har skjedd en del positive ting på skoleområdet,
ser man også tydelige utfordringer. Resultatene fra velprøvde og
objektive måleverktøy som PISA, PIRLS og TIMSS viser fremdeles ganske
middelmådige resultater, til tross for at Norge er i toppsjiktet
i OECD når det gjelder ressursbruk per elev, og har forholdsvis høy
lærertetthet.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av at norske elever får bedre undervisning i realfagene.
Realfagene har og har hatt stor betydning for oppbyggingen av den
norske økonomien. Det er realfagskunnskap som har bidratt til å
legge grunnlaget for petroleumsindustrien og «oljeeventyret», verftsindustrien
og handelsflåten, kraftforedlende industri, farmasøytisk industri,
skognæringen, havbruksnæringen og finans, informasjonsteknologi
og programvareindustri. Et løft for realfagene bør være en vesentlig
faktor i en ungdomsskolereform.
Dette medlem er særlig opptatt
av at ungdom må få velge en utdannelse som gir dem jobb. Ungdomsskolen
har en særdeles viktig rolle med hensyn til å gi elevene de praktiske
og akademiske forutsetningene for å foreta gode utdanningsvalg etter
grunnskolen. Dette medlem vil
her påpeke viktigheten av tettere og bedre samarbeid mellom ungdomsskole,
videregående skole og lokalt arbeidsliv.
Dette medlem vil påpeke at
Norge trenger flere gode fagarbeidere for at vi fortsatt skal være
et bærekraftig velferdssamfunn. For å oppnå målet om flere fagarbeidere
må vi få etablert tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv og
tillate stor fleksibilitet i fag- og yrkesopplæringen. Dette medlem mener
det må etableres faste møtepunkter mellom lokalt og regionalt verdiskapende
arbeids- og næringsliv og ungdomsskolen og videregående skole.
Dette medlem vil vise til at
man enkelte steder i Norge har begynt å rekruttere ungdommer rett
fra ungdomsskolen for å utdanne kompetent arbeidskraft innen yrkesfag.
Da begynner ungdommene å arbeide etter ungdomsskolen, og gjennom
et samarbeid mellom opplæringskontoret og videregående skole får
de også skolefagene de trenger. Et eksempel er Steigenmodellen,
som startet i 2014, med lokalt næringsliv og Steigen kommune som
sterke pådrivere i prosessen. Dette medlem mener at slike
tiltak bør oppmuntres, og at en ungdomsskolereform må legge til
rette for flere fleksible og praktiske løsninger med god kontakt
mellom ungdomsskolen og det praktiske arbeidslivet.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av gode overganger mellom ungdomsskole og videregående.
Ungdomsskolen må i størst mulig grad gjør elevene forberedt til
å kunne fullføre videregående.
Dette medlem er bekymret over
det høye fraværet på ungdomstrinnet. Det er dokumentert at hver
syvende elev på 10. trinn er borte fra skolen mer enn tre uker.
Rundt 9 000 elever i 10. klasse er borte fra skolen i mer enn 15
dager. Fraværsstatistikken viser også at fire prosent, rundt 2 400
elever, på 10. trinn er borte mer enn seks uker. Disse elevene vil
få problemer i overgangen fra ungdomsskolen til videregående. De
problemene og dårlige vanene man tar med seg i skoleløpet, er vanskelige
å korrigere senere. De som er mye borte fra skolen, går glipp av
viktig både faglig og sosial læring.
Dette medlem mener det er viktig
at elevene tidlig lærer seg at oppmøte er viktig. Elevene har en
selvstendig plikt til å gjøre det beste ut av skolegangen, både av
hensyn til seg selv, til klassemiljøet, til læreren og til foreldre
og resten av samfunnet. Elevene må lære å ta fornuftige valg og
at valg har konsekvenser. Å sette krav er å gi elevene ansvar og
er også et uttrykk for at skolen og samfunnet respekterer ungdomsskoleelevene
som modne individer. Klare regler er en viktig faktor for å skape
et godt læringsmiljø, og elevene får større utbytte av undervisningen. Dette medlem vil
videre påpeke at stort fravær fra elevens side gjør det vanskelig
eller umulig for faglærer å sette en riktig og rettferdig karakter.
Dette medlem mener en fraværsgrense
i ungdomsskolen både vil gi bedre læring og støtte opp under skolens
dannelsesoppdrag. Klare krav til fremmøteplikt og aktiv deltakelse
er viktig for at skolen skal kunne oppfylle både sitt utdannelsesoppdrag
og sitt dannelsesoppdrag og forberede elevene på det som forventes
i voksenlivet generelt og i arbeidslivet spesielt. En fraværsgrense,
med nødvendig fleksibilitet og tilpasninger, er derfor noe som bør
vurderes i en ungdomsskolereform.
Komiteens medlem
fra Rødt støtter mange av intensjonene i forslaget om læring,
trivsel og motivasjon, men viser samtidig til at skolen allerede
står midt i en reform, Fagfornyelsen. Det er ulikt hvor godt de
nye læreplanene har blitt implementert i skolene. Prosessen har
blitt ytterligere utfordret av den krevende situasjonen Skole-Norge
står i med håndteringen av korona-pandemien.
Dette medlem viser til høringsinnspill
fra Skolenes Landsforbund, som mener en ny ungdomsskolereform vil
skape unødvendig uro i ungdomsskolen etter at mange endringer nå
er i ferd med å gjennomføres.
Dette medlem viser til at
regjeringa har varslet en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet,
i den hensikt å redusere omfanget av tester og kartleggingsprøver
i skolen. Dette
medlem mener det vil være uheldig å gå i gang med en egen
ungdomsskolereform uten å se dette i sammenheng.
Den økte testingen
og kartleggingen man har sett de siste 20 årene i skolen, har pålagt
lærerne, en allerede hardt presset yrkesgruppe, en ekstra arbeidsbyrde.
Lærerne selv mener en klar tidstyv i skolen er den økte byråkratisering
av skoleverket, og at de bruker mer tid på rapportering enn tidligere.
Dette medlem viser til tall
fra SSB som viser at én av tre med lærerutdanning ikke jobber i
skolen lenger, og dette utgjør nesten 40 000 lærere. I en undersøkelse blant
denne såkalte «reservestyrken» la lærerne særlig vekt på at de brukte
stadig mer tid på kontorarbeid, skjemautfylling, dokumentasjon og
rapportering, mens de opplevde å ha mindre tid til elevene og til
å forberede og gjennomføre undervisningen. Lærerne var klare på at
den totale belastningen i yrket må reduseres, og at det er nødvendig
med mindre klasser og mer tid til den enkelte elev. Dette medlem mener
at lærere med tilstrekkelig med tid til elevene er nødvendig nettopp
for å sikre læring, motivasjon og trivsel hos elevene.