Dokument 3:11 (2013–2014) Riksrevisjonens
undersøking av barnefattigdom
Komiteen viser til at målet
med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere i hvilken grad statlige
virkemidler og tiltak som er iverksatt i kommunene, bidrar til å
redusere konsekvensene av fattigdom blant barn og unge. Saken ble
fulgt opp gjennom Innst. 32 S (2014–2015). Riksrevisjonen fulgte
opp saken første gang i Dokument 3:1 (2018–2019). Riksrevisjonen
viser til at regjeringen Solbergs strategi mot barnefattigdom (2015–2017)
styrket samhandlingen og samlet tilskuddsordningene på tvers av
departementsområder. Riksrevisjonen registrerte at det siden 2014
hadde vært en økning i antallet kommuner som mottar tilskuddsmidler
i kampen mot barnefattigdom, og at tilskuddet ble mer enn doblet
i perioden 2014–2018. Komiteen merker
seg samtidig at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
evaluering viste at kommunene som søker tilskudd, vier barnefattigdom
større oppmerksomhet, og at det er kommunene med de høyeste andelene
barn i lavinntektsfamilier som i snitt mottar de høyeste tilskuddene.
Samtidig peker Riksrevisjonen på at andelen barn som lever i husholdninger
med vedvarende lavinntekt, øker. Alle iverksatte tiltak er heller
ikke evaluert.
Komiteen merker seg departementets
svar om at den statlige innsatsen på barnefattigdomsområdet i hovedsak
handler om at barn og unge har gode levekår og muligheter til å
delta på viktige arenaer i oppveksten, sikre gode boforhold og utjevne
sosiale helseforskjeller. Ettersom barn med innvandrerbakgrunn er
overrepresentert blant barn i lavinntektsfamilier, er disse en viktig
målgruppe for flere av tiltakene innført siden 2013. Gratis kjernetid
har hatt positiv effekt på både bruk av barnehage og resultater
i skolen blant barn med innvandrerbakgrunn. Disse tiltakene bidrar
også til å forebygge framtidig utenforskap.
Komiteen deler Riksrevisjonens
vurdering av at den negative utviklingen i antallet barn som vokser
opp i familier med vedvarende lavinntekt, gjør at saken bør få stor
oppmerksomhet også fremover, og at Riksrevisjonen bør følge saken
videre. Dersom det skal bli færre og ikke flere barn som vokser
opp i vedvarende lavinntekt fremover, må innsatsen sees i sammenheng
med skole- og utdanningspolitikk, sosial og økonomisk utjevning
og tiltak på arbeidslivs- og velferdsområdet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at til tross for politiske tiltak
iverksatt av regjeringen Solberg, økte andelen barn som vokser opp
i vedvarende fattigdom, dramatisk under alle åtte årene. I 2013
levde 84 000 barn i en familie med vedvarende lavinntekt. Tallet
økte til 115 000 barn i 2019, noe som tilsvarte 11,7 pst. av alle barn
mellom 0 og 17 år. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert
i statistikken. Flertallet peker
på at forskjellene mellom de som har høy og de som har lav inntekt,
har økt i samme periode. Flertallet deler Riksrevisjonens
vurdering av at det er bekymringsfullt at så mange barn lever i
familier med vedvarende lavinntekt. I bekjempelse av fattigdom er
det viktig å ta i bruk et bredt spekter av virkemidler, slik departementet
selv fremhever, for å snu den uheldige utviklingen. Flertallet støtter
Riksrevisjonens vurdering av at utviklingen innen barnefattigdom
gjør at området fortsatt krever stor oppmerksomhet, og understreker
betydningen av at Riksrevisjonen følger saken videre.