1.5 Statsrådens svar
Den tidligere helse-
og omsorgsministeren gir i sitt svarbrev av 5. mai 2021 uttrykk
for at Riksrevisjonens rapport er et viktig bidrag til arbeidet
med å forbedre og videreutvikle tilbudet til personer med psykiske
lidelser og/eller ruslidelser. Den tidligere statsråden påpeker
at funnene i rapporten tydelig illustrerer at selv om Norge har
et godt utbygd tilbud til personer med psykiske helseproblemer og/eller
rusproblemer og mange får god behandling, er det fortsatt behov
for å forbedre og å utvikle tjenestene videre. Statsråden tar funnene
om utfordringer knyttet til kapasitet og kvalitet i tjenestene alvorlig
og vil vurdere hvordan anbefalingene kan følges opp.
Statsråden understreker
at kommunene har plikt til å tilby nødvendige og forsvarlige helse-
og omsorgstjenester til sine innbyggere, og at denne plikten også
omfatter tjenester til personer med psykiske helse- og/eller rusproblemer.
Statsråden opplyser at det har vært viktig for regjeringen å understreke
at psykiske helse- og rusproblemer er like viktige som somatiske
helseproblemer når helse- og omsorgstjenestene prioriterer og utvikler
sitt tjenestetilbud.
Statsråden opplyser
at regjeringen har brukt hele virkemiddelapparatet for å bidra til
at kommunene står bedre rustet til å ivareta sitt ansvar for å gi
et godt og tilrettelagt tilbud til barn og unge med psykiske helseproblemer.
Statsråden viser til at det er igangsatt flere tiltak:
-
Kommuneøkonomien
er styrket.
-
Øremerkede tilskudd
brukes for å prøve ut, evaluere og implementere kunnskapsbaserte
modeller.
-
Fra 2021 erstattes
tilskuddsordningen til «Rask psykisk helsehjelp» gradvis av en implementeringsstøtte
hvor kommunene får tilbud om gratis opplæring, veiledning og oppfølging.
-
Helsedirektoratet
arbeider med en ny tverrsektoriell veileder for psykisk helsearbeid
for barn og unge.
-
Lov- og regelverket
er tydeliggjort.
-
KS’ læringsnettverk
for å forbedre tjenestene videreføres.
Statsråden
viser i svarbrevet til at Opptrappingsplan for barn og unges psykiske
helse (2019–2024) reflekterer at regjeringen ikke er i mål når det
gjelder å gi nødvendig støtte og hjelp til kommunenes arbeid med å
bygge kompetanse og kapasitet i de kommunale tjenestene.
Statsråden mener
videre at Riksrevisjonens rapport viser at det er behov for forbedringsarbeid
på flere områder i spesialisthelsetjenesten og opplyser at dette
vil bli fulgt opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene
og Helsedirektoratet.
Statsråden viser
til at regjeringen gjeninnførte den gylne regel i 2014. Regelen
går ut på at psykisk helsevern og rusbehandling hver for seg skal
ha større vekst enn somatikken på regionnivå. Statsråden erkjenner
at måloppnåelsen har variert gjennom perioden, og påpeker at dette
jevnlig skal tas opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene
også framover. Statsråden opplyser at departementet på sikt vil
vurdere innretningen av regelen, slik det er beskrevet i Nasjonal
helse- og sykehusplan 2020–2023.
Statsråden opplyser
videre at departementet vil følge opp Riksrevisjonens anbefaling
om at pasienter med behov for psykiske helsetjenester må tilbys
hjelp i tide, i styringsdialogen med de regionale helseforetakene.
Statsråden har merket
seg at ulik forståelse av hvilke pasienter som har behov for behandling
i psykisk helsevern, og hvem som bør få tilbud i kommunen, kan bidra til
at hjelpen i noen tilfeller gis for sent. Statsråden opplyser at
det er igangsatt flere tiltak som vil tydeliggjøre ansvar og oppgaver:
-
Helsedirektoratet
arbeider med en ny tverrsektoriell veileder for psykisk helsearbeid
for barn og unge.
-
Helseforetakene
arbeider for å bedre samarbeidet om henvisninger. Dette arbeidet
er særlig viktig for barn og unge, og Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene
har derfor fått et oppdrag om dette.
Statsråden
opplyser videre at et viktig grep i Nasjonal helse- og sykehusplan
2020–2023 er å etablere 19 helsefellesskap, der personer med alvorlige
psykiske lidelser og rusavhengighet, samt barn og unge, er to av
de fire gruppene som helsefellesskapene skal prioritere å utvikle
gode forløp og tjenester for.
Statsråden forventer
at pakkeforløp for psykisk helse og rus skal gi pasienter behandlingsforløp
som er helhetlige og forutsigbare, og at dette vil bidra til at
flere pasienter får hjelp i tide. Statsråden viser til at det gis
tydelige anbefalinger om samarbeid før og under henvisning, og at
det for noen tilstander er gitt anbefalinger om tid fra henvisning
til pasientens første møte med spesialisthelsetjenesten.
Statsråden opplyser
om flere tiltak som skal styrke kunnskapsgrunnlaget og gjøre data
tilgjengelig både fra pasientene og helse- og omsorgstjenestene.
Statsråden har stilt krav om at det etableres:
Videre
viser statsråden til at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet
på oppdrag fra departementet har laget en femårig plan for gjennomføring
av pasienterfaringsundersøkelser. Folkehelseinstituttet skal videreutvikle
disse undersøkelsene, og blant annet sørge for at resultater publiseres
hyppigere slik at tjenestene mer aktivt kan bruke disse i sitt forbedringsarbeid.
Statsråden understreker at departementet vil arbeide videre for
å styrke og legge til rette for økt bruker- og pårørendemedvirkning.
Statsråden er enig
i at det er nødvendig å sørge for tilstrekkelig kunnskap om rusproblematikk
hos spesialister i BUP og peker på at det faglige samarbeidet mellom
BUP og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og behandlingstilbudet
til unge med skadelig bruk av rusmidler, må utvikles. Statsråden
viser til at regjeringen vil:
-
sørge for at ungdom
som har vært til behandling for alkoholforgiftning eller annen forgiftning
på sykehus eller på legevakt, får tilbud om samtale og videre oppfølging
med kvalifisert personell
-
utrede tverrfaglig
spesialisert rusbehandling for barn og unge – TSB Ung
Statsråden
påpeker ellers at regionale helseforetak, sammen med flere andre,
har i oppdrag å analysere befolkningens fremtidige behov for tjenester
innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Statsråden
forventer at dette blir et viktig redskap for tjenestene og helsemyndighetene
for å redusere variasjon og dimensjonere tjenestene fremover.
Statsråden er enig
med Riksrevisjonen i at det er behov for mer kunnskap på feltet
og for at kunnskapen som allerede finnes i større grad blir tatt
i bruk. Statsråden mener at tjenestene i større grad bør innrettes
etter om hjelpen faktisk bidrar til bedre livskvalitet og mestring
sett med pasientens øyne. Statsråden er enig med Riksrevisjonen
i at dette krever oppdaterte retningslinjer, gode brukerundersøkelser
og resultat- og styringsinformasjon som i større grad gir informasjon om
kvalitet i behandling – slik som kvalitetsregistre og pakkeforløpsindikatorer.
Statsråden viser til at dette er omtalt og fulgt opp med flere tiltak
i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Samtidig fremhever statsråden at
han vil fortsette å følge opp dette i styringsdialogen både med
regionale helseforetak, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
I brevet viser statsråden
til flere tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten i de psykiske
helsetjenestene:
-
Helsedirektoratet
fortsetter arbeidet med å utvikle det kommunale pasient- og brukerregisteret
(KPR).
-
Helsedirektoratet
har fått i oppdrag å utrede et nasjonalt system for kvalitetsforbedring
og pasientsikkerhet for fastlegeordninger og øvrig allmennlegetjeneste.
-
Helsedirektoratet
har laget en plan for revisjon av eksisterende retningslinjer på
rus- og psykisk helsefeltet.
-
Helsedirketoratet
reviderer og videreutvikler veiledere for psykisk helsearbeid i
kommunene.
-
Helse- og omsorgsdepartementet,
Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-
og familiedepartementet har etablert et system for å utvikle nasjonale,
forskriftsfestede retningslinjer for helse- og sosialfaglige utdanninger (RETHOS).
Statsråden
understreker at de ansvarlige for virksomhetene som yter helse-
og omsorgstjenester etter helselovgivningen, har plikt til å sørge
for forsvarlig helsetilbud og at virksomheten arbeider systematisk
for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Gjennom
blant annet rapporteringer fra tilsynsmyndighetene og fra Helsedirektoratet,
får regjeringen grunnlag for å vurdere og avgjøre om det er behov
for tiltak.
Avslutningsvis understreker
statsråden at han sammen med berørte statsråder vil fortsette å
jobbe kontinuerlig med å sikre tilgjengelige tjenester av god kvalitet for
personer med psykiske plager og lidelser.