Presidentskapets merknader
Presidentskapet viser til
at Stortingets godtgjøringsutvalg har avgitt sin innstilling i tråd
med utfallet av de ordinære lønnsoppgjørene for 2020 og 2021. Dette
er i samsvar med retningslinjer og prinsipper som Stortinget har
gitt. Videre viser presidentskapet til at
innstillingen fra Stortingets godtgjøringsutvalg innebærer en prosentvis
økning for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer på
1,7 pst. for 2020 og 2,7 pst. for 2021, men med virkning fra 1. mai
2021 for endringene.
Første visepresident
Svein Harberg, andre visepresident Nils. T. Bjørke og tredje visepresident
Morten Wold viser til det grundige arbeidet som ble gjort
av Cappelen-utvalget, og Stortingets behandling av forslagene fra
utvalget i mai 2021. Stortinget sluttet seg da til forslaget fra
utvalget om at den generelle lønnsutviklingen i Norge er den mest
relevante indikatoren for vurdering av endringer i godtgjørelsen,
og at stortingsrepresentanter, statsråder og statsministeren skal
ha lik prosentvis regulering basert på de årlige sentrale lønnsoppgjørene.
Dette ble 3. juni 2021 fulgt opp av presidentskapet i «Retningslinjer
for Stortingets godtgjøringsutvalg» og er således førende for utvalgets
forslag til regulering av godtgjørelsene. Lederlønninger i staten
er således ikke lenger relevant for reguleringen av godtgjørelsene,
og disse medlemmer ser
ingen grunn til å avvente regjeringens gjennomgang av disse.
Det nylig nedsatte
utvalget som skal gjennomgå de økonomiske ordningene for stortingsrepresentanter, skal
ikke vurdere representantenes godtgjørelse. Siden ordningene retter
seg inn mot dekning av representantenes kostnader, kan disse medlemmer
heller ikke se at det er naturlig å avvente utvalgets konklusjon
på eventuelle endringer i ordningene for å ta stilling til endring av
godtgjørelsen.
Disse medlemmer viser til
at med de kriterier som nå er lagt til grunn for godtgjøringsutvalgets
arbeid, vil det være et rådende prinsipp at utvalgets innstilling følges
opp gjennom vedtak i Stortinget.
Disse medlemmer viser imidlertid
til at 2020 var et veldig spesielt og krevende år for mange på grunn av
alle de begrensende tiltak som ble innført som følge av covid-19,
og mener det vil være riktig å avstå fra regulering av godtgjørelsen
tilsvarende endringen i det generelle lønnsnivået det året. Lønnsutviklingen
det året skulle tilsi en regulering på 1,7 prosent.
Disse medlemmer viser til
at godtgjøringsutvalget skal fremlegge sin innstilling snarest mulig
etter at det årlige lønnsoppgjøret har funnet sted. En regulering
nå vil være i utakt med slik årlig regulering. Disse medlemmer foreslår å
foreta regulering av godtgjørelsen snarest mulig etter lønnsoppgjøret
i 2022 etter ny innstilling fra godtgjøringsutvalget, der de ser
bort fra lønnsutviklingen i 2020.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Regulering av godtgjørelsen for
stortingsrepresentanter skal skje snarest mulig etter lønnsoppgjøret
i 2022 etter ny innstilling fra godtgjøringsutvalget, der de ser
bort fra lønnsutviklingen i 2020.»
Stortingspresident
Masud Gharahkhani og fjerde visepresident Kari Henriksen viser til
regjeringens arbeid med en gjennomgang av lederlønninger i staten
for å kunne følge opp med politiske grep for å redusere lønnsforskjellene
i Norge. Disse medlemmer viser
også til prosessen som nå er iverksatt av presidentskapet for å
gjenreise tilliten til Stortinget, herunder utvalget som skal gjennomgå
alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter. Med bakgrunn
i dette vil disse
medlemmer foreslå å fryse godtgjørelsen til statsministeren,
statsråder og stortingsrepresentanter frem til disse utvalgene har
lagt frem sine konklusjoner.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Reguleringen av godtgjørelsen for
stortingsrepresentanter fryses frem til regjeringens utvalg for
lederlønninger i staten og det stortingsoppnevnte representantordningsutvalget
har lagt frem sine konklusjoner.»
Femte visepresident
Ingrid Fiskaa viser til mindretallsmerknader fra Cappelen-utvalgets
rapport. Utvalgets mindretall gikk inn for å avvikle ordningen med
lønnskommisjon (godtgjøringsutvalg), da det verken er praktisk mulig
eller politisk ønskelig å ha en armlengdes avstand fra Stortinget
til vurderingen av egen godtgjørelse. Dette medlem mener som utvalgets
mindretall at godtgjørelsesnivået er for høyt, og at eventuelle
økninger i godtgjørelsene bør tilsvare det kronebeløpet gjennomsnittslønnene
i samfunnet øker med.
På denne bakgrunnen
fremmer dette
medlem følgende forslag:
-
Stortingets godtgjøringsutvalg
avvikles. Innstilling til årlig justering av folkevalgtes godtgjørelser
gjøres av presidentskapet direkte.
-
Stortinget ber presidentskapet
fremme nødvendige forslag for å gjennomføre følgende endringer knyttet
til regulering av politiske godtgjørelser:
-
a. Stortingsrepresentantenes
godtgjørelse justeres årlig med et kronetillegg tilsvarende det
en arbeidstaker med gjennomsnittslønn fikk foregående år.
-
b. Det innføres
en regel om at stortingsrepresentantenes godtgjørelse aldri skal
nå opp til nivået på lønningene til de ti prosent høyest lønnede
i Norge, og 91-prosentpersentilen brukes som absolutt grense. Det
betyr at dette taket får virkning hvis justeringen over gir for
mye sammenlignet med dem med høyest inntekt.
-
c. Regjeringsmedlemmer
og statsminister underlegges samme reguleringsregime, men her legges
henholdsvis 1,4 og 1,75 ganger stortingsgodtgjørelsen til grunn.
Bakgrunnen for tallene er dagens forskjell.
-
d. Stortingsgodtgjørelsen
justeres ned slik at den ligger på nivå under 91-prosentpersentilen
før denne nye modellen iverksettes.»