1.1 Sammendrag

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt de siste to årene. Pandemien og smitteverntiltakene har fått store konsekvenser både for enkeltpersoner og bedrifter, for norsk og internasjonal økonomi. Gjennom første del av fjoråret så det ut til at vi fikk kontroll med viruset, og de fleste smitteverntiltak ble avviklet i løpet sommeren og frem til september. Smittespredningen tiltok gjennom november, og da den nye virusvarianten omikron ble oppdaget i slutten av november, ble det på nytt nødvendig med inngripende smitteverntiltak. Omfattende vaksinering av den norske befolkningen beskytter i stor grad mot alvorlig sykdomsforløp, men så ikke ut til å begrense spredningen av den nye virusvarianten. Risikoen for overbelastning av helsevesenet økte fordi svært mange kunne bli smittet samtidig, og det var usikkerhet om i hvilken grad omikron-varianten kunne gi alvorlig sykdom. Smitteverntiltakene har bidratt til å dempe smittespredningen, slik at belastningen på helsevesenet kunne dempes og strekkes mer ut i tid. Situasjonen er nå noe mer avklart enn midt i desember, og regjeringen har besluttet at smitteverntiltakene kan justeres slik at de ikke i samme grad demper den økonomiske aktiviteten.

Aktiviteten i norsk økonomi tok seg raskt opp gjennom fjoråret etter hvert som smitteverntiltakene ble avviklet. Før smitteverntiltakene på nytt ble strammet inn i desember, var aktiviteten i norsk økonomi langt på vei tilbake til det normale, sysselsettingen var kommet opp på et høyere nivå enn før pandemien, de aller fleste permitterte var tilbake i jobb, og det var sterk vekst i norsk økonomi. Det var derfor lagt opp til å avvikle de aller fleste av de midlertidige økonomiske tiltakene i løpet av annet halvår i fjor og dermed en normalisering av finanspolitikken. Gjeninnføringen av inngripende smitteverntiltak i desember har skjøvet denne normaliseringen lenger ut i tid.

Vi gikk inn i 2022 med lavere aktivitet i de bransjene som rammes særlig av smitteverntiltakene, herunder overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur og underholdning og deler av transportsektoren. Dette var bakgrunnen for at regjeringen fant det nødvendig å gjeninnføre og forlenge økonomiske koronatiltak for å kompensere arbeidstakere, bedrifter og andre for bortfall av inntekter som følge av inngripende smitteverntiltak. Denne proposisjonen gir en samlet fremstilling av tiltakene for å dempe de økonomiske virkningene av de inngripende smitteverntiltakene, både de som allerede er vedtatt og de som foreslås i denne proposisjonen:

• Overfor husholdninger forlenges de ekstraordinære tiltakene for inntektssikring til permitterte, arbeidsledige, selvstendige, frilansere og lærlinger. Det innføres en ny lønnstøtteordning som gjør at arbeidstakere som ellers ville blitt permittert, kan fortsette i jobb. Utvidelsen av sykepengeordningen for fravær pga. covid-19 forlenges, og antallet omsorgsdager fordobles.

• Overfor næringslivet vil den midlertidige lønnsstøtteordningen gjøre at mange virksomheter som er særlig hardt rammet av innstrammingen i smitteverntiltakene, kan velge å beholde medarbeiderne på jobb fremfor å permittere. Videre forlenges den nasjonale kompensasjonsordningen, og den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter utvides. Folketrygden skal dekke sykefravær fra og med sjette dag ved covid-19-relatert fravær. Garantiordningen for banklån til bedrifter gjeninnføres, og det innføres en ny utsettelsesordning for skatte- og avgiftsinnbetalinger.

• Innen kultur, idrett og frivillighet forlenges eller gjeninnføres de støtteordningene vi har hatt tidligere under pandemien.

• Overfor samfunnskritiske sektorer foreslås nødvendige bevilgninger til helsesektoren og til Nav for at de skal kunne håndtere konsekvensene av pandemien også i 2022. Bevilgningene til innkjøp av tester og vaksiner mot covid-19 og til drift av vaksinasjonsprogrammet foreslås økt kraftig.

• Innen samferdsel kompenseres fylkeskommunene for reduserte inntekter fra kollektivtransport, og kompensasjonsordningene for togselskaper, kommersielle buss- og båtruter og for flyselskaper til drift av FOT-ruter forlenges. Gjeninnføring av flypassasjeravgiften foreslås utsatt.

• Overfor sårbare grupper innføres en tiltakspakke for barn og unge, og det foreslås økt bevilgning for å bidra til å opprettholde studieprogresjon for studenter. I tillegg foreslås midler til forebyggende tiltak rettet mot psykisk helse hos studenter.

Norge har gode velferdsordninger med omfattende inntektssikring i forbindelse med ledighet, sykdom og omsorg for barn. I tillegg blir skatteinnbetalingene mindre når inntektene for personer og bedrifter faller. Både inntektssikringsordningene og skattesystemet bidrar til at staten dekker mye av inntektsbortfallet i privat sektor ved et økonomisk tilbakeslag. Sammen med de omfattende ekstraordinære tiltakene som nå forlenges eller gjeninnføres, vil staten kompensere for store deler av inntektsbortfallet i privat sektor. Den nye lønnsstøtteordningen vil i tillegg bidra til at arbeidstakerne i større grad kan bli værende i jobb, i stedet for å bli permittert i den perioden med særlig strenge smitteverntiltak vi nå har vært gjennom. Ordningen foreslås å gjelde for desember og januar, og i en nedskalert versjon for februar. Tiltakene bidrar til økonomisk trygghet for den enkelte, og til å begrense tap av arbeidsplasser.

De økonomiske krisetiltakene er midlertidige og skal fases ut etter hvert som smitteverntiltakene trappes ned. Økonomiske tiltak som støtter bedrifter og personer som ikke er i aktivitet, kan gi svært uheldige virkninger om de opprettholdes lenge. Etter hvert som smitteverntiltakene lettes på og oppgangen i økonomien på nytt får feste, må slike tiltak avvikles. Erfaringen så langt under pandemien er at aktiviteten kommer raskt tilbake i de fleste sektorer når smitteverntiltakene trappes ned.

I løpet av desember og så langt i januar har vi fått mer erfaring med hvordan den nye virusvarianten ser ut til å påvirke sykdomsforløp og belastningen på helsevesenet. I den situasjonen vi nå står, kan det ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er at alle følger vaksinasjonsanbefalingene. Det gir mindre risiko for et alvorlig sykdomsforløp, samtidig som belastningen på helsevesenet reduseres, slik at vi raskere kan trappe ned smitteverntiltakene.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til de respektive merknader nedenfor.

1.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er etter forhandlinger enige om å slutte seg til regjeringens forslag, med følgende endringer:

Flertallet viser til Innst. 116 L (2021–2022) om lov om lønnsstøtte, hvor Stortinget vedtok å forsterke regjeringens forslag. Som følge av dette foreslår flertallet å øke bevilgningen over kap. 1634 post 73 med 300 mill. kroner.

Flertallet viser til Innst. 117 L (2021–2022) om endringer i lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020, hvor Stortinget vedtok reduserte støttetak for november og februar samt kompensasjonsgrad for februar. Som følge av dette foreslår flertallet å redusere bevilgningen over kap. 900 post 85 med 25 mill. kroner.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning til lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene i forbindelse med koronapandemien på 100 mill. kroner over kap. 762 post 60.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning for å reetablere frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre i forbindelse med koronapandemien (Aktivitetsprogrammet) på 20 mill. kroner over kap. 761 post 79.

Flertallet viser til at det også for tiden etter første kvartal forventes lavere inntekter for kollektivtransporten enn situasjonen var før pandemien, selv om smitteverntiltak oppheves. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 572 post 64 med 880 mill. kroner til fylkeskommunene for perioden 1. april til 1. august 2022.

Flertallet viser til at erfaringene fra høsten 2021 tilsier at det tar tid før kollektivtransporten tar seg opp igjen etter en langvarig periode med nedstengning og smitteverntiltak. Det er et mål for flertallet at kollektivtransporten ikke blir varig svekket som følge av pandemien, og flertallet mener fylkeskommunene må få kompensert billettinntektstap for å unngå rutekutt og dermed en negativ spiral med svekket tilbud og etterspørsel i kollektivtransporten. Flertallet foreslår at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett med forslag for å dekke inntektstap og opprettholde tilbudet i lys av situasjonen på det tidspunktet.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 vurdere kollektivselskapenes passasjerutvikling og økonomiske situasjon og legge frem forslag for å kompensere for tap av billettinntekter og forhindre rutekutt.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at andelen reisende med kollektiv og jernbane skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre som et bidrag for å nå klimamålene.»

Flertallet er enige om å foreslå å styrke bevilgningen til forebyggende tiltak rettet mot studenters psykiske helse under koronapandemien med 20 mill. kroner over kap. 275 post 70. Flertallet understreker at midlene som foreslås bevilget til studentsamskipnadene for å gjennomføre sosiale og psykososiale tiltak, også kan benyttes av studentfrivilligheten til forebyggende arbeid og lavterskeltilbud i deres regi. Kunnskapsdepartementet skal kommunisere dette ved tildelingen til samskipnadene, slik at studentfrivilligheten kan søke om midler hos sin samskipnad.

Flertallet foreslår å styrke bevilgningen til tiltak mot vold og overgrep på 5 mill. kroner over kap. 840 post 70.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning til ekstraordinær støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner i forbindelse med koronapandemien på 4 mill. kroner over kap. 846 post 70.

Flertallet foreslår å styrke kompensasjonsordningen for kultursektoren og er enige om å heve støttetaket fra 3,5 mill. kroner til 4,5 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslår flertallet å øke bevilgningen over kap. 325 post 77 med 80 mill. kroner.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å øremerke 200 mill. kroner til smittevernutstyr til nasjonalt beredskapslager. Flertallet presiserer at det er viktig å ha en mulighet til nasjonal produksjon av smittevernutstyr og merker seg at regjeringen vil undersøke muligheter for å inngå beredskapsavtaler med nasjonale produsenter av slikt utstyr, innenfor rammene av regelverket for offentlige anskaffelser. Flertallet merker seg og deler regjeringens ønske om videre norsk produksjon av smittevernutstyr.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunene og fylkeskommunene for merutgifter og mindreinntekter som følge av nasjonale, regionale og lokale smitteverntiltak.»

Flertallet viser til at Stortinget i nærmere to år har vedtatt en rekke ekstraordinære økonomiske tiltak og bevilgninger i møte med pandemien. Det er viktig å få vurdert omfanget og innretningen av den økonomiske håndteringen, også for å lære dersom en annen krise i fremtiden skulle fordre en tilsvarende økonomisk krisepolitikk. Flertallet mener derfor det bør settes ned et utvalg som skal evaluere den økonomiske krisepolitikken gjennom koronapandemien. Flertallet mener en slik evaluering av den økonomiske krisepolitikken bør vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene og hva som kunne vært gjort annerledes. Det bør blant annet ses på effektene på fordeling av inntekt og formue, omstilling av næringsliv og arbeidsmarked, nivået på den økonomiske aktiviteten og statsfinansene. Utvalgets arbeid bør starte i etterkant av at de økonomiske tiltakene er avviklet.

Strøm

Flertallet viser til at det er de som har minst, som blir hardest rammet av høye priser på strøm, selv om de også ofte har det laveste forbruket. Før jul ble regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti enige om en utvidelse av bostøtte, slik at flere fikk mulighet til å motta den ekstraordinære strømstøtten. Etter dette har de høye strømprisene vedvart, og det er fremdeles svært mange som sliter med store utgifter, og som gjør drastiske tiltak i egne hjem for å få ned forbruket. Ingen skal måtte fryse om vinteren for å klare å betale strømregningene, og derfor foreslår flertallet å øke den ekstraordinære strømstøtteordningen for bostøtte til 2 500 kroner med utbetaling i februar og mars. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen over kap. 581 post 70 med 256 mill. kroner.

Flertallet viser til at studentene er i en sårbar økonomisk situasjon og har rapportert om utfordringer med å møte de ekstraordinære strømutgiftene. Flertallet understreker at man med denne enigheten vil hjelpe studenter ytterligere enn i regjeringens opprinnelige forslag ved at det blir mulig å søke om et stipend på 3 000 kroner til dekning av strømutgifter, som medfører følgende forslag til bevilgningsendringer: kap. 2410 post 50 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 5310 post 93 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 2410 post 72 reduseres med 7,8 mill. kroner og kap. 5617 post 80 reduseres med 7,8 mill. kroner.

1.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at staten har en viktig rolle i å bidra til trygghet og forutsigbarhet for innbyggerne og næringslivet så lenge pandemien varer. Gjennom pandemien har det vært nødvendig å etablere kompensasjonsordninger for folk og bedrifter som blir rammet av pandemien og de tiltakene som myndighetene har iverksatt for å begrense smittespredningen. Samtidig er det brukt betydelige midler på å sikre folk god helsehjelp og vaksiner og legge til rette for at samfunnet kan fungere så godt som mulig i en krevende situasjon. Oppblomstringen av omikronvarianten har gjort det nødvendig å reetablere mange av de tiltakene som har vært benyttet tidligere.

Disse medlemmer har gjennom hele pandemien vært opptatt av at kompensasjonsordningene skal være så enkle og ubyråkratiske som mulig og i størst mulig grad basert på objektive kriterier. Det er viktig at tiltak som iverksettes for å avhjelpe en krevende situasjon, varer så lenge det er nødvendig, men heller ikke lenger. Det er et mål at samfunnet raskest mulig skal tilbake til en normal situasjon.

Oppsummering av bevilgningsendringer

Disse medlemmer viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om bevilgningsendringer i innstillingen. Disse medlemmer slutter seg til forslagene, med de endringer som er redegjort for under. Disse medlemmer viser også til egne forslag og merknader i Innst. 116 L (2021–2022), Innst. 117 L (2021–2022) og Innst. 118 L (2021–2022), om hhv. lønnsstøtte, kompensasjonsordningen for næringslivet og stønad for strømutgifter. Disse forslagene fikk ikke tilslutning. I bevilgningsforslaget her legges derfor ordningene til grunn slik de ble vedtatt.

Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen er foreslått 600 mill. kroner for å ta høyde for kompensasjon til fylkene for inntektssvikt i kollektivtrafikken til 1. april 2022. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ble enige om å bevilge til sammen 1 480 mill. kroner til formålet for å ta høyde for kompensasjon frem til 1. august 2022. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 000 mill. kroner til formålet og ber om at bevilgningsbehovet vurderes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer foreslår innenfor en ramme på 480 mill. kroner å bevilge:

• 100 mill. kroner til en ekstraordinær innsats gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenestene i kommunene

• 25 mill. kroner til frivillig innsats mot ensomhet for eldre gjennom Stiftelsen Dam

• 10 mill. kroner til økt kapasitet i lavterskeltilbud og behandling av spiseforstyrrelser

• 5 mill. kroner mer til hjelpetelefoner, hvorav 1 mill. kroner til Mental Helse Ungdom

• 340 mill. kroner til sommerskole og tiltak for å ta igjen tapt læring i regi av kommunene.

Disse medlemmer viser til merknadene under, hvor det blant annet redegjøres ytterligere for forslagene.

Kommunal kompensasjonsordning

Disse medlemmer viser til at mange sesongbedrifter har faste, uunngåelige utgifter hele året, men mesteparten av inntektene sine i løpet av noen måneder. Disse risikerer derfor å få forholdsvis mindre kompensasjon, fordi de i lavinntektsmåneder ikke vil ha tilstrekkelig fall i omsetning til å få dekket utgifter og i de normale høyinntektsmånedene kun får dekket utgifter for disse månedene, og ikke hele perioden disse månedene vanligvis skal dekke. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg forsøkte å rette på dette ved å gi sesongbedrifter økt støtteandel i den nasjonale kompensasjonsordningen, gjennom en sesongfaktor. Regjeringen Solberg målrettet også den kommunale kompensasjonen, slik at den i større grad dekket kommuner med sesongbedrifter som blir hardt rammet av svikten i reiselivet, for eksempel kommuner med mye turisme forbundet med vintersport og alpint. Disse medlemmer mener at det derfor er viktig med en tydelig prioritering av kommuner der slike selskaper utgjør en stor andel av sysselsettingen, også ved nye utdelinger gjennom den kommunale kompensasjonsordningen.

Tiltak overfor kultur, idrett og frivillighet

Disse medlemmer viser til at aktører innenfor kultur, idrett og frivillighet blir særlig hardt rammet av smitteverntiltak på grunn av avstandskrav og antallsbegrensninger på arrangementer. Derfor er det viktig at kompensasjonsordningene tar høyde for dette, og at tiltakene er forholdsmessige og tilpasset den aktuelle smittesituasjonen. Disse medlemmer slutter seg til endringene i Prop. 51 S (2021–2022) og forslaget om å øke maksgrensen i kompensasjonsordningen for kultursektoren fra 3,5 mill. kroner til 4,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser samtidig til at mange kulturaktører har stengt ned sin aktivitet etter den siste publikumsbegrensningen regjeringen iverksatte medio desember 2021. Spesielt hardt rammer dette de store private kulturscenene som har store uunngåelige kostander til blant annet lisenser, infrastruktur og lønn. Selv om maksantallet for publikum økes, vil man fortsatt ha store økonomiske utfordringer sett i forhold til å kunne gjennomføre med full kapasitet. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forutsigbar ordning som innebærer at disse aktørene kan gjenoppta sin aktivitet.

Tiltak overfor sårbare grupper

Disse medlemmer viser til at pandemien er svært krevende for mange. Særlig barn og unge, eldre og personer som har psykiske utfordringer, er ekstra utsatt i en situasjon der inngripende smitteverntiltak kan bidra til å forsterke utfordringene. Disse medlemmer er opptatt av å forsterke innsatsen overfor disse gruppene og har derfor foreslått følgende i tillegg til det regjeringen har foreslått i Prop. 51 S (2021–2022) og i enigheten med Sosialistisk Venstreparti: Disse medlemmer foreslår å bevilge 100 mill. kroner under kap. 762, post 60 til ekstra innsats gjennom helsestasjoner og skolehelsetjenesten, 25 mill. kroner under kap. 761, post 79 til frivillig innsats for å motvirke ensomhet blant eldre gjennom Stiftelsen Dam, 10 mill. kroner under kap. 781, post 21 til lavterskeltilbud for å motvirke spiseforstyrrelser og 5 mill. kroner under kap. 761, post 72 til hjelpetelefoner, herunder 1 mill. kroner til Mental Helse Ungdoms chat.

Disse medlemmer viser til at pandemien har gjort det vanskelig å opprettholde normalt læringstrykk, og at det er behov for ekstra tiltak for å sikre at barn og unge får den kunnskapen de har krav på og kan forvente. Det settes derfor av 340 mill. kroner under kap. 226, ny post 65 til sommerskole og andre tiltak for å ta igjen tapt læring.

Tiltak overfor transportsektoren

Disse medlemmer viser til at det gjennom hele pandemien har vært nødvendig å sikre et tilstrekkelig transporttilbud. Det er viktig for at det skal kunne gjennomføres nødvendige personreiser, men også for å sikre en velfungerende godstransport. Når regjeringen i desember igjen innførte innskrenkende tiltak for å begrense smittespredning, har det også konsekvenser for folks reisevirksomhet. Færre reiser kollektivt, og flyselskapene har redusert rutetilbudet. Disse medlemmer mener det er riktig å kompensere fylkeskommunene, togselskapene og kommersielle buss- og båtruter som følge av myndighetenes tiltak for å begrense smitte. Disse medlemmer slutter seg til forslagene til bevilgningsendringer i Prop. 51 S (2021–2022).

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er blitt enige om å øke bevilgningene til fylkeskommunene for å kompensere for utgifter og bortfall av inntekter i kollektivtrafikken som følge av koronapandemien med ytterligere 880 mill. kroner frem til august. Disse medlemmer er enige i at fylkeskommunene skal få dekket ekstra utgifter og bortfall av inntekter knyttet til kollektivtrafikken, slik det har blitt praktisert tidligere i pandemien, men mener dette må baseres på oppdatert informasjon om varigheten og virkningene av koronatiltakene på etterspørselen etter kollektivreiser og fylkeskommunenes økonomi. Bevilgningsbehovet i proposisjonen er ifølge regjeringen beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittet av det månedlige inntektsbortfallet i perioden januar–mai i 2021. Smitteverntiltakene var da betydelig mer inngripende enn i dag. Endelige utbetalinger skal uansett baseres på dokumenterte kostnader fra fylkene, slik at det vil foreligge et bedre beslutningsgrunnlag til revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer forslår derfor en økning av denne rammen med 400 mill. kroner for april og mai og vil komme tilbake til behovet for ytterligere bevilgninger i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge frem en analyse av utviklingen i etterspørselen etter kollektivreiser i 2022 og hvilke økonomiske konsekvenser den har for fylkeskommunene og kollektivselskapene.»

Disse medlemmer viser til at flytilbudet er redusert som følge av lavere reiseaktivitet, og at dette gir lavere inntekter for lufthavnene. Gjennom hele pandemien er det blitt lagt vekt på å opprettholde driften ved flyplassene, både ut fra beredskapsmessige hensyn og for å sikre at folk og bedrifter skal ha et tilfredsstillende transporttilbud. Disse medlemmer er opptatt av å bidra til størst mulig forutsigbarhet og vil be regjeringen gjøre en vurdering av den økonomiske situasjonen for både de statlige og ikke-statlige lufthavnene. Regjeringen bør legge til rette for omstilling, slik at flyplassene kan drive med den trafikken og de inntektene man kan se for seg etter pandemien.

Disse medlemmer registrerer at det er satt av midler til kjøp av flyruter og merkompensasjon, og forventer at regjeringen benytter disse midlene for særlig å sikre at næringslivets behov blir ivaretatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at driften ved norske lufthavner opprettholdes i pandemien, og at det snarest legges frem en sak for Stortinget med en vurdering av situasjonen og nødvendige tiltak for å sikre drift ved både de statlige og ikke-statlige lufthavnene.»

Tiltak innenfor helse

Disse medlemmer slutter seg til de endringer som er foreslått i Prop. 51 S (2021–2022). I tillegg vil disse medlemmer vise spesielt til sine egne forslag særlig rettet mot unge, eldre og personer med psykiske utfordringer.

Tiltak for å skjerme mot ekstraordinært høye strømpriser

Disse medlemmer viser til at vi har hatt en helt ekstraordinær situasjon i strømmarkedet i vinter med svært høye kraftpriser i Sør-Norge. I en slik situasjon er det nødvendig at staten stiller opp for husholdningene, bedriftene og frivilligheten ved å etablere kompensasjonsordninger. Disse medlemmer viser til egne forslag i Innst. 118 L (2021–2022). Det er disse medlemmers klare oppfatning at den ekstraordinære situasjonen må løses med ekstraordinære tiltak, og at det er rimelig at statens økte inntekter fra høye strømpriser brukes for å kompensere strømkundene.

Disse medlemmer viser til at deres forslag i Innst. 118 L (2021–2022) ikke fikk flertall og dermed ikke gir grunnlag for videre oppfølging ved behandling av denne proposisjonen. Disse medlemmer slutter seg til forslagene om at lånet på 3 000 kroner til studentene i sin helhet gjøres om til stipend, og at bostøtten økes til 2 500 kroner for februar og mars for å kompensere for ekstraordinært høye strømregninger.

Situasjonen i norsk økonomi og veien ut av krisen

Disse medlemmer viser til at den planlagte oljepengebruken var anslått å øke med 32,7 mrd. kroner fra saldert budsjett i Prop. 51 S (2021–2022). Videre har et flertall foreslått å øke oljepengebruken med om lag to milliarder ekstra på toppen av dette i løpet av sakens behandling i Stortinget. Dette vil normalt virke sterkt ekspansivt på økonomien. Ifølge regjeringen er det samtidig tegn til pris- og lønnspress i norsk økonomi, med risiko for at de økonomiske krisetiltakene kan bidra til presset og dermed høyere rente. Disse medlemmer er enige i behovet for tiltak for å bøte på konsekvensene av pandemien og støtter derfor de fleste forslagene fra regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, til tross for at dette gir økt oljepengebruk. Samtidig må regjeringen følge svært nøye med på den økonomiske utviklingen og planlegge for hvordan inflasjonspresset i økonomien kan dempes dersom det blir nødvendig.

Disse medlemmer påpeker at vi trolig må leve med ulike varianter av koronaviruset i lang tid. Fremover bør tiltak i størst mulig grad bidra til omstilling og tilpasningsdyktighet i norsk økonomi, slik at risikoen for negative utslag og behovet for kompensasjon blir mindre i de neste fasene av pandemien. Et visst nivå av pandemirelaterte utgifter kan fremover neppe betraktes som uforutsett. Tanken i bevilgningsreglementet er at alle formål på budsjettet skal kunne prioriteres opp mot hverandre én gang i året, samtidig som budsjettet holdes innenfor ansvarlige rammer. Dette er en viktig norsk styringstradisjon, som over tid har tjent samfunnet godt. Ifølge Perspektivmeldingen 2021 har pandemien trolig fremskyndet flere av de økonomiske utfordringene for velferdsstaten. I årene fremover vil det derfor være stort behov for helhetlige prioriteringer og rammer for statsbudsjettet.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag med følgende endringer og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

1.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at smittevernrestriksjoner og sterke inngrep i næringsmulighetene gjør det nødvendig å raskt gjeninnføre økonomiske tiltak samt komme med nye løsninger for å ta bedrifter og ansatte gjennom pandemiperioden. Disse medlemmer mener det har tatt altfor lang tid fra regjeringen har varslet tilskuddsordninger og en lønnskompensasjonsordning, før forslagene er klare for behandling. En så lang saksbehandlingstid bidrar til stor usikkerhet i en tid med en vanskelig situasjon for både bedrifter og ansatte. Disse medlemmer viser til foreslåtte bevilgningsendringer i Prop. 51 S (2021–2022) og slutter seg til regjeringens forslag med følgende endringer:

Kompensasjonsordning for foretak

Disse medlemmer mener at den generelle kompensasjonsordningen er av sentral betydning for næringslivet som rammes av smittevernbegrensninger. Disse medlemmer mener imidlertid at en virkeperiode ut februar er for kort med de smittevernbegrensningene som gjelder, og bidrar til å skape unødvendig usikkerhet for mange bransjer som rammes hardt av restriksjonene. Disse medlemmer mener at kompensasjonsordningen skal være fullverdig også i februar, og støtter derfor ikke regjeringspartienes fremforhandlede løsning om at kompensasjonsgraden skal reduseres til 70 pst. for februar 2022, jf. Innst. 117 L (2021–2022).

Disse medlemmer mener at kompensasjonsordningen skal gjelde frem til 1. april, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen under kap. 900 post 85 med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Fritak for skatte- og avgiftskrav når mat gis til veldedighet

Disse medlemmer mener det er urimelig at foretak som grunnet koronasituasjonen donerer bort mat til veldedighet, må betale skatt og merverdiavgift av dette. Disse medlemmer viser til at det er etablerte unntaksordninger som kunne ha vært benyttet for å unngå dette, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at foretak som gir bort mat til veldedighet grunnet koronasituasjonen, ikke må betale skatt og merverdiavgift av dette, ved å benytte allerede etablerte unntaksbestemmelser.»

Kommunal kompensasjonsordning

Disse medlemmer mener at den kommunale kompensasjonsordningen spiller en viktig rolle for å kunne kompensere lokale virksomheter som rammes av smittevernsbegrensninger, og samtidig være en sikkerhetsventil for bedrifter som rammes av restriksjoner, men som ikke kvalifiserer for støtte etter de andre ordningene. Den kommunale ordningen kan også benyttes til å hjelpe lokale bedrifter som nå har ekstraordinært høye strømutgifter. Disse medlemmer mener det er riktig å styrke ordningen ut over regjeringens forslag for å kunne dekke behov som ikke omfattes av de andre kompensasjonsordningene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen under kap. 553 post 68 med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Lønnsstøtteordningen

Disse medlemmer mener at etablering av lønnsstøtteordningen er viktig for å holde ansatte i bransjer som rammes av smittevernbegrensninger, i arbeid. Disse medlemmer mener imidlertid at lønnstøtteordningen burde hatt en større fleksibilitet, og vil i denne sammenheng vise til at foretak faller utenfor lønnstøtteordningen dersom man delvis gjør bruk av ordningen med permittering. Disse medlemmer mener at det er av sentral betydning at støtteordningen er fullverdig i hele perioden fra desember til februar. Disse medlemmer vil her vise til vedtak jamfør Innst. 116 L (2021–2022) om at støtteordningen skal være fullverdig også i februar.

For å finansiere en fullverdig lønnsstøtteordning for februar fremmer disse medlemmer forslag om å øke bevilgningen under kap. 1634 post 73 med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Utsatt innbetaling av skatte- og avgiftskrav

Disse medlemmer mener at en ordning for utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger er av stor betydning for mange virksomheter som rammes av smittevernbegrensninger, og støtter at det etableres en ordning for nye skatte- og avgiftskrav.

Disse medlemmer viser til at forsinkelsesrenten foreslås redusert i ordningen fra ordinær rente på 8,5 pst. til en rente på 6 pst. Disse medlemmer mener at dette er et urimelig høyt rentenivå sammenliknet med rentenivået ellers, og at renten etter ordningen bør være 2 pst. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn vise til forslag om redusert bevilgning under kap. 5526 post 70 på 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener videre at det er urimelig at retten til å betale i avdrag opphører dersom fastsatte betalingsfrister ikke overholdes. Dette gjelder både den nye og den tidligere ordningen med utsatt innbetaling av skatt og avgift. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til svar på spørsmål 5 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon knyttet til den allerede etablerte ordningen om at så mange som en tredjedel av de som er omfattet av avdragsordningene, ikke har betalt innen betalingsfristen i oktober og november.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at retten til å betale i avdrag etter begge ordninger om midlertidig utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger ikke opphører selv om fastsatte betalingsfrister ikke overholdes.»

Disse medlemmer vil videre vise til forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utvide tilbakebetalingsperioden fra 12 til 36 måneder etter den midlertidige ordningen med betalingsutsettelse på grunn av koronasituasjonen.»

Disse medlemmer mener at regjeringen bør vurdere en utvidet tilbakebetalingsperiode for begge ordningene om utsatt innbetaling av skatt og avgift så snart som mulig.

Likebehandling av bransjer

Disse medlemmer mener det skal være størst mulig likebehandling når det gjelder foretak som får kompensasjon fra staten. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er urimelig med den særbehandlingen kultursektoren får etter støtteregeleverket. Hovedprinsippet for støtte bør være kostnadsdekning for alle foretak, og det er videre urimelig at den nye innstramningsordningen med tilbakebetaling ved overskudd og utbytte som regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti nå innfører, ikke omfatter kulturaktører.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre statlige støtteordninger til kultursektoren slik at disse baseres på samme forutsetninger som generelle tilskuddsordninger for næringsvirksomhet.»

Luftfart

Disse medlemmer mener det er manglende handlekraft fra regjeringen til å ta aktive grep for å møte den kritiske situasjonen som norsk luftfart nå nok engang befinner seg i grunnet smittevernsituasjonen og pålagte restriksjoner. Disse medlemmer mener at en utsettelse av flypassasjeravgiften til 1. juli 2022 ikke er nok, og at denne avgiften nå må bort permanent for å skape stabile rammebetingelser for bransjen i tiden fremover. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om å avvikle flypassasjeravgiften og reduserer bevilgningen under kap. 5561 post 70 med 720 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener imidlertid at dette ikke er nok, og at det må sørges for kompensasjonsordninger som tidligere for å sikre norsk luftfart gjennom pandemiperioden, og ikke minst er dette av betydning for å ivareta konkurransesituasjonen som er av betydning for alle forbrukere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake med forslag om gjeninnføring av garantiordningen for luftfarten eller annen tilsvarende kompensasjonsordning for å ivareta luftfartsbransjen.»

Disse medlemmer viser til at pandemien rammer de ikke-statlige lufthavnene hardt. Derfor mener disse medlemmer at det er viktig å prioritere en kompenserende ordning for flyplassene Sandefjord Torp og Haugesund. På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer forslag om å bevilge 100 mill. kroner under kap. 1311 post 71. Disse medlemmer mener støtten må innrettes på linje med slik det ble gjort for disse flyplassene i 2020.

Gjeninnføring av lav sats for merverdiavgift

Disse medlemmer viser til at lav merverdiavgift på 6 pst. har vært en viktig del av rammebetingelsene for næringer som er særlig rammet av smittevernrestriksjoner. Reiselivsbransjen er rammet hardt av restriksjoner og har vært det over lang tid. Selv om det etableres generelle kompensasjonsordninger, så er en slik avgiftslettelse av stor betydning for å gjøre situasjonen litt bedre for en bransje som opplever mye usikkerhet. Disse medlemmer er forundret over at regjeringen ikke vil benytte muligheten til å redusere avgiftsbelastningen for noen av de mest utsatte bransjene grunnet inngripende smittevernbestemmelser.

Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre lav merverdiavgiftssats på 6 pst. fra 1. mars og reduserer på denne bakgrunn bevilgningen under kap. 5570 post 70 med 1 800 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Strømkrise

Disse medlemmer mener de svært høye strømprisene er en stor utfordring for både husholdninger og næringsliv. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har vist handlekraft til å løse denne krisen, og at den etablerte strømstøtteordningen ikke gir en god nok kompensasjon for den store prisøkningen som har vært. Samtidig som husholdninger og næringsliv har store ekstra kostnader til energi, tjener det offentlige store summer på de høye energiprisene.

Disse medlemmer viser til at produksjonskostnadene for strøm er ca. 10–15 øre pr. kWt, mens inntekten nå er langt større. Staten tok inn 30–40 mrd. kroner mer i 2021 enn året før på grunn av ekstremt høy strømpris, og dette vil fortsette også i 2022. Disse medlemmer vil påpeke at strøm er strategisk viktig infrastruktur og en helt nødvendig basisvare for alle i dette landet. Strømprisen ligger langt over kostpris og ga over natten alle norske husholdninger mange tusen kroner i ekstrakostnader, og for enkelte i næringslivet mange millioner kroner. Disse medlemmer mener det på kort sikt må sørges for støtteordninger som kompenserer for dette for alle som er berørt. Disse medlemmer mener derfor at det så snart som mulig må innføres at strømpris over 50 øre pr. kWt kompenseres fullt ut.

Disse medlemmer mener at absolutt alle forbrukere av strøm, alle husstander enten man bor i hus, leilighet eller i borrettslag, gartnerier, landbruket eller annen næring skal omfattes av strømstøtteordningen.

Disse medlemmer mener det skal innføres en makspris på strøm på 50 øre pr. kWt, og at denne prisen skal gjelde for både husholdninger og næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til følgende forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:65 S (2021–2022) om å innføre makspris på strøm, jf. Innst. 122 S (2021–2022), som dessverre ikke oppnådde flertall:

«Stortinget ber regjeringen innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt ekskl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger og næringsliv.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med forslag om de nødvendige tiltak for å sikre norske forbrukere og bedrifter stabil tilgang på strøm til de priser som har vært vanlige i Norge, altså langt lavere enn de som har vært vanlige i mange andre europeiske land.»

Disse medlemmer viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om å øke den ekstraordinære strømstøtteordningen for bostøtte til 2 500 kroner samt at studentene kan søke om et stipend på 3 000 kroner til å dekke strømutgifter, og disse medlemmer støtter dette.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen under kap. 581 post 70 med 256 mill. kroner. Videre foreslår disse medlemmer følgende bevilgningsendringer: kap. 2410 post 50 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 5310 post 93 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 2410 post 72 reduseres med 7,8 mill. kroner, kap. 2410 post 90 reduseres med 470,4 mill. kroner og kap. 5617 post 80 reduseres med 7,8 mill. kroner.

Integrering

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår økte bevilgninger til integrering, jf. kap. 671 postene 60, 62 og 71, samt kap. 672 post 60. Disse medlemmer mener at den viktigste forutsetningen for vellykket integrering er den enkelte innvandrers egeninnsats heller enn ulike støtteordninger. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens prioritering av enda mer midler til integreringsarbeid når det er så mange andre uløste behov i pandemisituasjonen. Disse medlemmer mener at utvidet tilbud til dem som allerede er i sluttfasen av introduksjonsprogrammet, ikke kan prioriteres i dagens situasjon. Etter disse medlemmers oppfatning må det kunne stilles større forventninger til den enkelte innvandrer om å ta ansvar for egen integrering. Disse medlemmer mener videre at økte bevilgninger øremerket frivillige organisasjoner ikke er det viktigste grepet for å bekjempe negativ sosial kontroll. Disse medlemmer viser til at erfaring fra tidligere arbeid mot negativ sosial kontroll viser at skole- og utdanningsinstitusjoner er de viktigste «friarenaer» for de som er utsatt. Det mest avgjørende for å bedre disse individenes situasjon under pandemien er å unngå ytterligere nedstenging av disse institusjonene.

Disse medlemmer mener videre at forslaget om økte midler til særlig informasjonsarbeid om vaksinering til innvandrergrupper viser at den etablerte integreringsordningen ikke fungerer godt nok. Disse medlemmer mener at arbeidet med integrering i større grad må bygge på plikter og forventninger om egeninnsats. Disse medlemmer mener at en bærekraftig innvandringspolitikk er av sentral betydning for en vellykket integrering ved at det ikke kommer flere til landet enn vi evner å integrere. Dersom regjeringen er bekymret for integreringen som følge av pandemisituasjonen, mener disse medlemmer at prioriteringen bør være å redusere den totale innvandringen.

På denne bakgrunn går derfor disse medlemmer imot regjeringens forslag under kap. 671 postene 60, 62 og 71, samt kap. 672 post 60.

Helse

Disse medlemmer viser til det store presset mot helsevesenet som følge av pandemihåndteringen. I mediene er det skrevet om mange sykepleiere som søker seg vekk fra yrket, siden arbeidsmengden er større enn hva som er forsvarlig. Disse medlemmer mener dette er en uholdbar situasjon over tid, og mener derfor regjeringen i samarbeid med fagbevegelsen må innføre en nasjonal godtgjøringsordning for ansatte i helseforetakene som jobber i sykehusavdelinger som har hatt en ekstra stor belastning på grunn av covid-19. Disse medlemmer mener dette er et nødvendig tiltak for å bevare ansatte i helsesektoren som er utsatt for høy arbeidsbelastning som følge av pandemihåndteringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med fagbevegelsen, innføre en nasjonal godtgjøringsordning for ansatte i helseforetakene som jobber i sykehusavdelinger som har hatt en ekstra stor belastning på grunn av covid-19.»

Disse medlemmer viser til tall oppgitt av Norsk Sykepleierforbund, som sier det finnes om lag 700 utdannede sykepleiere som jobber i andre yrker. Disse medlemmer mener det bør legges frem en motivasjonsordning for å rekruttere tilbake så mange som mulig av de utdannede sykepleierne, dette for å avlaste helsevesenet i størst mulig grad.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en motivasjonsordning i den hensikt å hente tilbake tidligere intensivsykepleiere som i dag jobber i andre yrker, slik at de kan avlaste presset på helsevesenet.»

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der det var avsatt 500 mill. kroner til å øke intensivkapasiteten i sykehusene. Det å redusere presset mot helsevesenet, og særlig intensivplassene, er hovedargumentet for å opprettholde smitteverntiltak som innskrenker folkets frihet. Disse medlemmer mener at intensivkapasitet på sykehusene må økes, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen under kap. 732 post 70 med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å kompensere private helseaktører for merkostnader som følge av pandemihåndteringen. De private aktørene er viktige for å sikre et mangfold av helse- og omsorgstjenester, i tillegg til at de gjør en viktig jobb for å avlaste det offentlige helsevesenet. Man har i media den siste tiden sett flere private helseforetak varsle konkurser som følge av merkostnader i forbindelse med pandemihåndteringen. Disse medlemmer mener det er sterkt uheldig om disse aktørene vil bli straffet som følge av viktige bidrag for å avlaste det offentlige helsevesenet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at private helseaktører med merkostnader knyttet til pandemien får disse kompensert.»

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på norsk egenproduksjon av smittevernutstyr, og at myndighetene derfor i størst mulig grad skal benytte seg av norske produsenter av smittevernutstyr. Disse medlemmer viser til stortingsvedtak fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:124 S (2020–2021) i mai 2021, der Stortingets flertall besluttet å vektlegge norsk produksjon av smittevernutstyr i større grad. Disse medlemmer mener satsing på og utvikling av norske produsenter er viktig, både for å sikre god kriseberedskap og for å satse på norske bedrifter som produserer nødvendig smittevernutstyr. Offentlige anbud må derfor innrettes slik at leveringssikkerhet, kvalitet, arbeidsforhold, samfunnssikkerhet og sivil beredskap samlet vektlegges tyngre enn pris.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det kommende anbudet tar hensyn til nasjonale behov for beredskap gjennom vekting av tildelingskriteriene og oppdeling av anskaffelsen slik at små og mellomstore bedrifter blir tatt hensyn til.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å inngå langsiktige beredskapsavtaler med norske produsenter for at landet kan stå best mulig forberedt i fremtidige kriser.»

Disse medlemmer viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om å styrke lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene samt å gjeninnføre frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre i forbindelse med koronasituasjonen, og disse medlemmer støtter dette. På denne bakgrunn foreslår og disse medlemmer å øke bevilgningen under kap. 761 post 79 med 20 mill. kroner samt kap. 762 post 60 med 100 mill. kroner.

Videre støtter disse medlemmer flertallet i å øke bevilgningene til følgende formål: forebygging rettet mot studenters psykiske helse, tiltak mot vold og overgrep samt ekstraordinær støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner knyttet til koronasitusasjonen. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen under kap. 275 post 70 med 20 mill. kroner, kap. 840 post 70 med 5 mill. kroner samt kap. 846 post 70 med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av skoleturer med hensikt om å lære elever om diplomati, demokrati og antisemittisme. Organisasjoner som Hvite busser og Aktive fredsreiser står nå i fare for å legge ned driften sin, siden pandemien har satt en stopper for skoleturer til utlandet. Disse medlemmer viser til statsbudsjettet, der det er avsatt midler til disse organisasjonene. Midlene blir imidlertid ikke utbetalt med mindre utenlandsturene avholdes. På grunn av pandemien står derfor disse organisasjonene i fare for å miste hele sitt inntektsgrunnlag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at organisasjoner som driver med dannelses- og kunnskapsreiser rettet mot ungdom, ikke får redusert inntektsgrunnlaget sitt som følge av pandemien.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

1.2.4 Merknader fra Rødt

En vei ut av krisa

Komiteens medlem fra Rødt mener det er riktig at regjeringa legger nye milliarder på bordet for å avhjelpe situasjonen som er skapt av pandemi og strømpriskrise.

Dette medlem mener at de foreslåtte tiltakene i det store og hele handler om akutt og kortvarig krisehjelp, men at det ikke er tilstrekkelig nesten to år inn i pandemien. Nå er tiden for å gjenreise samfunnet etter korona, og det er derfor ikke nok å bare dytte helsevesenet, kultursektoren, kommunene og næringslivet over nok en kneik, hvis de kneler på den andre siden. Dette medlem mener vi trenger kraftfulle tiltak som bygger opp beredskap i sykehusene, styrker velferden, lar kulturen blomstre og sikrer rekruttering til alle bransjene som har mista folk gjennom mange runder med permittering og nedstenging.

Rødt krever permanent bemannings- og lønnsløft i velferden, rausere rammer for kulturlivet og at kommunene får mer midler til å støtte lokalt næringsliv. Og det må sikres at pengene kommer fram, slik at milliardene som nå betales ut, ikke går til overskudd, utbytte og bonuser, slik vi har sett mange eksempler på tidligere.

Dette medlem foreslår en ytterligere styrking av regjeringas foreslåtte tiltakspakke med til sammen 14,5 mrd. kroner, viser til nærmere omtale av de enkelte bevilgningsendringene under, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Koronaulikhet

Dette medlem viser til at britiske Oxfam nylig la fram en rapport som viste at formuene til verdens ti rikeste personer har doblet seg under den pågående pandemien, samtidig som 160 millioner mennesker anslås å ha havnet under fattigdomsgrensa. Her hjemme viser de årlige oversiktene over landets 400 rikeste fra bladet Kapital at Norges 400 rikeste personer har økt sine formuer med 20 pst. mellom 2019 og 2021, og at formuene til de ti rikeste har økt med 58 mrd. kroner i samme tidsperiode, mange av disse innenfor eiendoms- og dagligvarebransjen. Samtidig har hundretusenvis av norske arbeidstakere mistet store deler av sin inntekt, og mange småbedrifter innen blant annet serveringsbransjen og reiselivsbransjen i distriktene har slitt tungt.

Dette medlem viser til at koronapandemien også er en ulikhetskrise, og at politiske beslutninger trolig har bidratt til å forsterke problemet. Siden våren 2020 har Stortinget bevilget hundrevis av milliarder til tiltakspakker for å bøte på konsekvensene av pandemien. Rødt har støttet ordninger rettet mot ulike sektorer av norsk økonomi for å kompensere seriøse bedrifter med stort inntektsbortfall, med mål om å redde arbeidsplasser. Stortinget har imidlertid stilt for få krav til eiere av bedrifter og eiendom som betingelse for å få ta del i statlig krisehjelp. Det kan ha bidratt til større potensial for misbruk og økt mulighet for privat berikelse.

Hvis noen aktører sitter igjen med urettmessig statsfinansiert fortjeneste, må det være i både næringslivets egen og samfunnets interesse å rette opp i etterkant. Dette medlem foreslår derfor at det nedsettes et utvalg som skal undersøke de fordelingsmessige effektene av koronapandemien, og deretter presentere mulige tiltak, slik at Stortinget kan rette opp i skjevheter som har oppstått. Dette kan være forslag om heving av satser for ulike sosiale ytelser for de med dårlig råd, eller innføring av særskatter på utbytte, overskudd og liknende for eiere og selskaper i sektorer som har gått med urimelige overskudd som en konsekvens av pandemien. Det kan for eksempel være aktuelt å utrede innføringen av en særskatt på overskudd for store kommersielle eiendomsutleiere, etter mønster av den eksisterende ekstraskatten finansselskap allerede betaler.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan koronapandemien påvirker ulikheten i samfunnet, følge med på økonomiske forskjeller og opphopning av rikdom på grunn av krisen, og vurdere tiltak mot ulikhet og urettmessig gevinst.»

Dette medlem viser til skattereformen i 2016, der høyresida, Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk sammen om å kutte skatten på overskudd i selskaper gradvis fra 27 til 23 pst., og at regjeringen Solberg senere kuttet selskapskatten med ytterligere ett prosentpoeng.

Dette medlem viser til at det meste av selskapsskatten betales av selskap med store overskudd, og mener det er feil å videreføre de store kuttene som har blitt gjennomført de senere årene, og viser til at selskapsskatten er anslått å øke statens inntekter med 4,4 mrd. kroner per prosentpoengs økning. En økning av satsen, slik flere andre land har varslet, ville kunne bidratt til at selskaper som går med store overskudd, i større grad bidro til å betale for de enorme kostnadene som koronapandemien har påført det norske samfunnet.

Dette medlem mener at skatteforliket er en selvpåført tvangstrøye for den nye regjeringen, og viser til at dersom man heller startet en forutsigbar opptrappingsplan for skatten på selskapsoverskudd i årene framover – opp mot der den lå da de rødgrønne partiene sist satt med makten – ville man kunne finansiere store nye velferdsreformer som gratis tannhelse med god margin allerede i løpet av inneværende stortingsperiode.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2022 med forslag om økt selskapsskatt fra inntektsåret 2023.»

Kultur og frivillighet

Dette medlem viser til at kulturbransjen i to år har vært svært hardt rammet av smitteverntiltak og nedstenging av samfunnet som følge av pandemien, og at dette vil sette varige spor også etter at smitteverntiltakene opphører. Bransjen etterlyser forutsigbare rammer for arrangementsavvikling og økonomiske støtteordninger for kulturarbeidere og kunstnere.

Dette medlem viser til at både kompensasjonsordninga og stimuleringsordninga for kulturaktører er rammestyrt til forskjell fra ordningene under for eksempel Næringsdepartementet. Dette skaper bekymring blant aktørene i kultursektoren for avkorting av støtten som blir gitt, og at de reelle behovene i bransjen med dette ikke blir dekket. Dette medlem deler denne bekymringen og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kompensasjonsordningen og stimuleringsordningen for kultursektoren blir regelstyrt.»

Dette medlem vil understreke det positive i at regjeringa forlenger kompensasjonsordninga i tråd med behovene spilt inn fra bransjen, men merker seg samtidig at regjeringa vil avvikle stimuleringsordninga for kultursektoren 31. mars 2022. For dette medlem fremstår dette som svært uheldig og uforståelig, da det er rimelig å tro at kulturaktørene vil trenge stimuleringsmidler i lang tid fremover. Like mye som akutt krisehjelp må Stortinget bidra med mer langsiktige og forutsigbare ordninger som ikke bare hjelper aktørene til å overleve denne akutte krisa, men også til å leve videre etter pandemien. Flere aktører melder om bransjeflukt og stor usikkerhet rundt rekruttering i fremtiden, og dette kommer i tillegg til de som ikke har klart seg gjennom den pågående krisa.

Det er dette medlems klare oppfatning at de ordinære ordningene rettet inn mot feltet må styrkes og at staten må gjøre mer for å skape tryggere arbeidsforhold og bedre betingelser for kulturaktører og kunstnere. Rødt foreslår styrking av etablerte ordninger med 720 mill. kroner ut over regjeringens forslag og 100 ekstraordinære arbeidsstipend til kunstnere som strakstiltak, men mener det er presserende at regjeringen starter arbeidet med å ruste opp sektoren på lang sikt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge stimuleringsordningen for kulturaktører til 1. august 2022. Etter dette vurderer Stortinget videre forlengelse av ordningen sett opp mot andre tiltak.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for gjenreising og styrking av kultursektoren etter pandemien.»

Dette medlem viser til kompensasjonsordningen for frivilligheten og mener det er positivt at regjeringen forlenger ordningen til juni. Samtidig opplever frivillig sektor et stadig økende økonomisk press som følge av høye strømpriser, noe som vil få konsekvenser for aktivitetsnivået om det får fortsette. Frivilligheten huser svært viktige møteplasser for befolkningen og betydelige beredskapslagre med livsviktig utstyr. Dette medlem mener at innlemmelsen av frivilligheten i en strømstøtteordning må innrettes slik at den treffer også lokallagene i frivilligheten hvis utgifter til eide og leide lokaler står i fare for å stå i veien for annen aktivitet.

Barn og familie

Dette medlem mener at støttetiltak for sårbare grupper er en svært viktig del av pandemihåndteringen, og foreslår å styrke disse ut over regjeringens forslag. Røde Kors melder om at den foreslåtte reduksjonen i støtte til deres samtaletjeneste og knappe ressurser til møteplasser for barn og unge kan gi kapasitetsproblemer i møte med økte behov. Rødt foreslår å styrke dette arbeidet med 24 mill. kroner.

Dette medlem viser til at vi vet at partner- og familievold øker under pandemien, og at krisesentrene ikke er tilgodesett i regjeringens krisepakke utover begrensede midler til generelt informasjonsarbeid. Rødt foreslår å styrke bevilgningen av krisesentrene med 100 mill. kroner og en pott til forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner på 50 mill. kroner.

En jobb å gå tilbake til

Dette medlem viser til at mange norske bedrifter har en anstrengt økonomisk situasjon etter gjentatte runder med nedstenginger de siste to årene. Da regjeringa annonserte nye smitteverntiltak i desember, inkludert skjenkestopp i hele landet, førte det raskt til at titusenvis av norske arbeidstakere mottok permitteringsvarsel og risikerte nok en periode med stort inntektsbortfall. Dette medlem viser til at partene i arbeidslivet, samt Rødt og andre partier før jul advarte mot konsekvensene dersom ikke regjeringen raskt innfridde kravet om å legge fram en lønnsstøtteordning som kunne bidra til å holde flere i jobb.

Dette medlem mener det er bra at regjeringen til slutt la fram et forslag til en slik ordning, og viser til beregninger fra LO som anslår at annonseringen av at lønnsstøtteordningen ville gjelde allerede fra desember, kan ha bidratt til at rundt 10 000 ansatte unngikk å bli permittert på tampen av året. Dette medlem mener imidlertid det er problematisk at regjeringen foreslo at ordningen bare skal vare i desember og januar, samt i en nedskalert versjon i februar. Denne raske nedtrappingen kan etter dette medlems mening bidra til at flere virksomheter allerede om kort tid vil se seg nødt til å permittere sine ansatte framfor å ha råd til å holde dem i jobb fram til omsetningen tar seg opp til mer normale nivåer. For å sikre forutsigbarhet for de ansatte er dette medlem enig med det justerte lovforslaget i det inngåtte forliket med Sosialistisk Venstreparti om at ordningen ikke bør nedtrappes i februar, men foreslår også at ordningen videreføres med samme betingelser fram til 1. mai.

Dette medlem understreker at det vil gi en trygghet for ansatte i virksomheter som opplever langvarig omsetningsfall, mens ordningen ikke vil bli benyttet av virksomheter som opplever at situasjonen skulle bedre seg raskt utover våren.

Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 116 L (2021–2022) om å forlenge lønnsstøtteordningen ut april, og forslag om å øke bevilgningen til ordningen med 2,1 mrd. kroner.

En mer rettferdig kompensasjonsordning for næringslivet

Dette medlem viser til at regjeringas forslag om forlengelse av kompensasjonsordninga for næringslivet inneholder flere forbedringer, sammenlignet med ordningen slik den har fungert gjennom pandemien hittil, herunder at det foreslås å kreve at selskaper som går med overskudd eller som vil dele ut utbytte, må betale tilbake tilskuddet de har mottatt først.

Dette medlem mener det er svært viktig for legitimiteten til de statlige støtteordningene at misbruk avdekkes, og at det med flere krav også følger et større behov for at det føres streng kontroll. Dette medlem mener derfor det er bra at regjeringa foreslår flere bevilgningsøkninger bl.a. til opprettelse av et støtteregister og til kontroll av ordningen, også i årene som kommer.

Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 117 L (2021–2022) om ytterligere innstramminger for å forhindre misbruk og privat berikelse, og forslag om å redusere både maksimal støtte per måned og maksimal støtte et konsern kan motta samlet, noe som innebærer et redusert bevilgningsbehov til ordningen med 175 mill. kroner.

Staten skal ikke være en lånehai

Dette medlem viser til at mange bedrifter gjennom pandemien har fått utsatt innbetaling av avgifter og skatter for å komme seg over kneika, men at staten nå oppfører seg nærmest som en lånehai. Dette medlem viser til at regjeringa foreslår å redusere forsinkelsesrenten fra 8,5 pst. til 6 pst., som i kombinasjon med nye betalingsutsettelser anslås å gi et provenytap for staten på 200 mill. kroner i 2022. På den annen side anslår Finansdepartementet at staten i 2022 vil få inn 160 mill. kroner bare i renter på de utestående kravene. Selv om det er viktig at bedrifter som sliter med å betale arbeidsgiveravgift og merverdiavgift får utsatt sine krav, er dette medlem bekymret for at renta på kravene fortsatt er for høy, og nye utsettelser uten ytterligere lettelser i betingelsene bare forskyver problemet for bedrifter som reelt sett ikke er i stand til å betale det de skylder.

Dette medlem viser til innspill fra Regnskap Norge, som argumenterer for at grunnlaget for at staten krever inn forsinkelsesrenter, ikke er til stede «dersom forsinkelsen er framkalt ved forhold på fordringshaverens side». Siden statens innføring av strenge smitteverntiltak, skjenkestopp mv. kan sies å være den forutgående årsaken til bedriftenes behov for å benytte seg av muligheten til utsatt innbetaling av skatt og avgift, mener Regnskap Norge at innkreving av forsinkelsesrenter er både feilslått og urimelig, og bidrar til at staten tjener penger på tiltak som staten selv har iverksatt.

Dette medlem viser videre til at departementet oppgir at om lag en tredjedel av de som er omfattet av avdragsordningen, ikke har betalt innen betalingsfristen i oktober og november, og dermed vil bli straffet med å bli kastet ut av ordningen, og dermed pådra seg ytterligere forsinkelsesrenter, med økt risiko for at bedriften ikke overlever. Dette vitner etter dette medlems mening om at den eksisterende ordningen er uforholdsmessig streng, og at det bør innføres mer lempelige betingelser for bedrifter som har fått innvilget en rett til å betale utsatte krav i avdrag.

Forsinkelsesrenten bør etter dette medlems mening fjernes helt for perioden 15. januar til og med 31. mars 2022. Det bør også gjennomføres en sletting av renter som har påløpt på utsatte skatte- og avgiftsinnbetalinger under pandemien, målrettet mot sektorer som har vært sterkest berørt av statlige eller kommunale smitteverntiltak, slik som utelivet, reiselivsnæringa og kulturbransjen.

Dette medlem mener det er bedre for norsk økonomi at noe av gjelda slettes enn at disse regningene skal knekke nakken på mange småbedrifter, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å beregne forsinkelsesrenter på utsatte skatte- og avgiftskrav for perioden 15. januar til og med 31. mars 2022.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utestående rentegjeld på utsatte skatte- og avgiftskrav slettes for bedrifter i sektorer som er rammet av statlige eller kommunale smitteverntiltak.»

Kommunal støtte til lokalt næringsliv

Dette medlem viser til at den kommunale kompensasjonsordningen har vært en viktig ventil som kommunestyrer rundt om i landet har kunnet benytte for å kompensere lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av smitteverntiltak, og som ikke har blitt tilstrekkelig dekket opp av andre ordninger, og mener at regjeringas foreslåtte bevilgningsøkning i denne omgang bør dobles til 1 mrd. kroner.

Bygge ut velferd og beredskap

Dette medlem viser til at Helsedirektoratet tidligere i januar konkluderte med at hverken kommunehelsetjenesten eller sykehusene vil klare å håndtere den forventede omikronbølgen uten at det har negative konsekvenser for tilbudet til innbyggerne, men at det bare er bevilget penger til sykehusene i tiltakspakka. Dette medlem registrerer at kommunene har fått garantier for å få dekket koronarelaterte utgifter, men mener at for å kunne stå videre i pandemien trengs det midler til å sikre forsvarlig drift i kommunehelsetjenesten.

Helsedirektoratet peker på at kommunehelsetjenesten presses fra flere kanter; sykepleiemangelen har økt, belastningen på fastlegene og legevakt har økt, helsesykepleierne har økt antall forespørsler om konsultasjoner samtidig som mange er tatt ut i TISK-arbeid og det er generelt et høyt sykefravær som må kompenseres med innleie og overtid. Også i kommunehelsetjenesten medfører koronaisolerte pasienter merarbeid.

Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å styrke kommunehelsetjenesten med en sum tilsvarende den som er gitt til sykehusene pålydende 1,5 mrd. kroner fordelt på blant annet følgende områder:

Styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjon

Dette medlem viser til det faktum at nedstenging av skoler og omdisponering av helsesykepleiere under pandemien har gått ut over barn og unge, og at man ser en stigende trend i skolefrafall og psykiske problemer for denne gruppen. Helsesykepleierne har også et stort etterslep etter å ha blitt omdisponert til TISK-arbeid under pandemien både på helsestasjon og i skolen.

Sikre bemanning og drift i legevakt, fastlegekontor, hjemmetjenesten og sykehjemmene

Dette medlem registrerer at høyt sykefravær, ubesatte stillinger og i utgangspunktet tynn grunnbemanning gjør disse tjenestene utsatt. Ved å bemanne opp i pandemien for å møte økt arbeidspress og sykefravær blir tjenestene mer robuste og kan drifte forsvarlig. Dette medlem viser til at mange jobber ufrivillig deltid og bør få økt stillingene sine.

Oppdatering og kvalitetssikring av Nasjonalt helsepersonellregister

Dette medlem viser til at over 10 000 mennesker har registrert seg i nasjonalt helsepersonellregister, men at bare et fåtall har fått tilbud om jobb. Tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne er at det er vanskelig å bruke og at det ikke blir oppdatert eller kvalitetssikret. Det er dette medlems oppfatning at registeret må oppdateres, kvalitetssikres og gjøres tilgjengelig til å bli tatt i bruk av kommunehelsetjenesten for å sikre bedre tilgang på personell.

Styrke kollektivtrafikken

Dette medlem viser til at den fylkeskommunale kollektivtrafikken opplever store fall i billettinntekter under pandemien, og mener det bør kompenseres lenger enn regjeringas forslag. Å videreføre kompensasjonen ut juni gir et anslått bevilgningsbehov på 650 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem mener regjeringa må følge nøye med på situasjonen og ved behov følge opp med ytterligere kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett.

Strømpriskrisa

Dette medlem viser til Innst. 118 L (2021–2022), der Rødt foreslår å utvide strømstønadsordningen betraktelig, for å sikre at alle i Norge har råd til å ha det varmt nok i boligene sine, og til Innst. 122 S (2021–2022), der Rødt foreslår å innføre en makspris på strøm på 35 øre/kWt, for å sikre en rimelig pris på fellesgodet krafta er.

Dette medlem viser til at regjeringens strømstønadsordning ikke har fungert etter sin hensikt. Også den kompenserte strømregningen for desember 2021 har vært skyhøy for svært mange, mens husholdninger med felles måler, som borettslag og sameier, fortsatt ikke har mottatt støtte. De delene av næringslivet som ikke har faste avtaler, faller helt utenfor ordningen.

Dette medlem viser til at de høye og ustabile prisene kan bli den nye normalen. Gjennom to nye eksportkabler, NordLink til Tyskland og North Sea Link til England, har Norge blitt knyttet tettere til det europeiske strømmarkedet. Når prisene er høye og ustabile i Europa, blir de følgelig høye og ustabile også her hjemme. Viljen til demokratisk kontroll og politisk regulering har vært svært begrenset. I kraftpolitikken har et nesten samlet storting latt markedslovene bestemme.

Videre viser dette medlem til Olje- og energidepartementets forarbeid til strømstønadsloven, Prop. 44 L (2021–2022), der det står at «den konsumprisjusterte spotprisen på kraft i perioden 2010–2020 [var] 33 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i gjennomsnitt.» Dette innebærer med andre ord at prishoppet denne vinteren har vært svært stort, mye høyere enn normalprisen på 33 øre. Terskelen for støtte i regjeringens forslag er unormalt høy.

Dette medlem peker på at produksjonskostnadene for strøm er svært lave i Norge. Olje- og energidepartementet fastsatte nettopp konsesjonskraftprisen for 2022 til 11,57 øre/kWt, og den var 11,4 øre/kWt i 2021. Samtidig har prisen for husholdningene oversteget 6,12 kr/kWt på det meste – eksklusiv mva. og andre avgifter. Dermed har staten bare i 2021 fått nærmere 30 mrd. kroner i økte inntekter som følge av de høye prisene, i form av økt utbytte og grunnrenteskatt.

Dette medlem er opptatt av at vi må begrense overforbruk av strøm. Heller ikke markedet løser dette problemet. Derfor må det innføres et toprissystem for strøm for å begrense luksusforbruk. I kombinasjon med makspris kan toprissystemet innrettes enten gjennom moms eller el-avgiften. For næringslivet må det stilles egne krav til energieffektivisering.

Dette medlem viser til ENOVAs støtteordninger for strømsparing, som er utilgjengelige for mange, fordi inngangsprisen for å få støtte til tiltak er for høy, og fordi leietakere ikke kan få støtte. Dette medlem mener at Enovas styringsavtale må endres til å fokusere mer på ENØK-tiltak, slik Rødt har foreslått i Dokument 8:37 S (2021–2022), og foreslår derfor å øke støtten til Enova med 250 mill. kroner, fordelt på en tilskuddsordning til lavinntektsgrupper, tilskudd til solenergi i husstander, borettslag og sameier, og en tilskuddsordning til oppgradering av eksisterende vannkraft, slik at vi kan utnytte kraften fra elver som allerede er lagt i rør, bedre.

1.2.5 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre legger vekt på at de økonomiske tiltakspakkene må tilpasses den økonomiske situasjonen, og at samfunnet forhåpentligvis er på vei ut av en ekstraordinær situasjon. Det vil være behov for å bruke midler på områder hvor langtidseffektene av pandemien vil være store, men samtidig holde igjen pengebruken på områder som ikke er særlig rammet.

Dette medlem mener det er svært viktig for både for næringslivet og innbyggerne at regjeringens finanspolitikk i det store og hele er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Hvis finanspolitikken ikke står i stil med den økonomiske situasjonen, kan både bedrifter og innbyggerne bli rammet av høye renter. Høy oljepengebruk og økende inflasjonspress i økonomien bør resultere i moderasjon i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett og ved framleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2023.

Dette medlem viser til at vi snart er to år ut i pandemien og noen grupper er særlig rammet av flere runder med nedstenging av samfunnet. Dette medlem vil spesielt trekke frem barn og unge, studenter, små og mellomstore bedrifter, kultur og frivillighet. I tillegg har helsetjenesten og utdanningssektoren hatt ekstra stor belastning gjennom pandemien, og dette medlem ser positivt på mange av de foreslåtte bevilgningsendringene for sektorene.

Strøm

Dette medlem viser til Venstre og Høyres forslag under behandlingen av Prop. 50 L (2021–2022) Endringer i midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømpriser. Regjeringen bes i forslaget opprette en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå mindre bedrifter og frivillige lag og organisasjoner som nå sliter med høye strømpriser. Bedriftene faller i dag utenfor støtteordningen for strømpriser, men spesielt de små og mellomstore bedriftene betaler spotpris på strøm, og er i likhet med husholdninger og frivillige organisasjoner hardt rammet.

Dette medlem mener det er viktig at ordningen skal avgrenses til kommuner i prisområdene i Sør-Norge, og støtten til bedriftene må avgrenses til bedrifter der strømutgiftene utgjør en høy andel målt mot omsetningen deres. Kommuner med betydelige merinntekter fra eierskap i kraftselskaper eller kraftproduksjon skal ikke inkluderes i ordningen, men disse kommunene oppfordres til å lage tilsvarende ordninger innenfor egen ramme. Tilskuddsmidlene settes av som skjønnsmidler som fordeles via statsforvalteren, og det foreslås bevilget 1 mrd. kroner under kap. 553 post 68.

Tapt læring og sommerskole

Dette medlem viser til at regjeringen i sin budsjettavtale kuttet 24 mill. kroner i kommunenes midler til tapt læring som den blågrønne regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Med nye runder med nedstenging er det stort behov for midler til å ta igjen progresjon i skolen som er tapt gjennom pandemien. Dette medlem viser til at hjemmeskole har dokumenterbare negative konsekvenser for elever, spesielt fra mindre ressurssterke hjem, og økte midler til tapt læring vil både bidra til å redusere de sosiale forskjellene og sikre barn likere muligheter. Dette medlem foreslår derfor 200 mill. kroner ekstra til tiltak for tapt progresjon under kap. 226 post 21.

Dette medlem mener midler til sommerskole sommeren 2022 er et viktig tiltak for å ta igjen tapt læring som konsekvens av pandemien og gi elever faglige og sosiale tilbud i løpet av sommerferien. I 2021 stilte den blågrønne regjeringen opp med ekstraordinære midler til sommerskole i kommunene. Dette medlem ønsker at pengene skal gå enten til utvikling av nye tilbud eller til å utvide de tilbud som allerede finnes, og ikke finansiere eksisterende tilbud i kommunene. Kommunene bør gis handlingsrom til å bestemme om spesielle elevgrupper bør prioriteres. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 300 mill. kroner under kap. 226 post 21.

Kollektivtransport

Dette medlem slutter seg til vurderingen som viser til at det også for tiden etter første kvartal forventes lavere inntekter for kollektivtransporten enn situasjonen var før pandemien, selv om smitteverntiltak oppheves. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med totalt 1 mrd. kroner i kompensasjon til fylkeskommunene for perioden 1. april til 1. august 2022, kap. 572 post 64. Det legges til grunn at ubrukte midler tilbakebetales staten.

Dette medlem understreker samtidig at regjeringen kontinuerlig bør følge utviklingen av antall reisende i kollektivtransporten og eventuelle endringer i reisemønster som følge av pandemien. Det kan være nødvendig med økte statlige midler i en overgangsfase for å utvikle nye fleksible billettløsninger og tilpasse kollektivtransporten til ny hverdag etter pandemien, og regjeringen bør garantere at kollektivtransporten, ryggraden i et grønt transportsystem, blir minst like bra etter pandemien som det var før pandemien brøt ut.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelige midler til kollektivtilbudet slik at kollektivtilbudet blir minst like godt etter pandemien som det var før pandemien.»

Kultur

Dette medlem viser til at stimuleringsordningen for kultursektoren for øyeblikket er basert på at hver enkelt aktør får støtte først etter arrangementet er gjennomført, og at det bør vurderes om det er mer hensiktsmessig at støtte kan utbetales før arrangementet, slik at støttebeløp blir forutsigbart. Dette medlem mener også støtteordningene for kultursektoren bør utvides, slik at flere kulturaktører kvalifiserer for støtteordningene, deriblant store, private scener.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre støtteordningene for kultursektoren slik at flere kulturinstitusjoner blir omfattet av ordningen, deriblant store, private scener som i dag faller utenfor ordningen.»

Flypassasjeravgiften

Dette medlem viser til at flypassasjeravgiften i statsbudsjettet for 2022 er gjeninnført fra 1. januar. Reiseaktivtiten i flybransjen er på vei opp etter pandemien, og dette medlem mener miljøavgifter er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet og redusere klimagassutslipp.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot forslag til vedtak B. I og II.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

1.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det har vært en spesiell høst med nok en nedstenging av store deler av samfunnet vårt på grunn av korona. Dette har rammet mange hardt. Skoler har igjen vært over på rødt nivå, studiesteder har gått over til full digital undervisning, og utelivsbransjen som akkurat hadde åpnet opp, måtte igjen stenge ned.

Dette medlem viser til at det har ført til store problemer for utelivsbransjen og kulturlivet, som har vært spesielt hardt rammet gjennom hele pandemien. Barn og unge som igjen har blitt nødt til å gå over på digital undervisning, har også merket effekten av den nye nedstengingen.

Samtidig har vi hatt strømpriser vi sjelden har sett i dette landet. Regjeringen fremmet raskt en pakke for å hjelpe de mange som har slitt med strømregningene. Dette er bra, men dette medlem vil likevel vise til at en mer langsiktig løsning bør utredes nærmere. Det vises til nærmere omtale om dette under.

Lønnsstøtte

Dette medlem støtter de foreslåtte endringene i lønnsstøtteordningen som ble lagt frem i Innst. 116 L (2021–2022), og dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 1634 post 73 med 300 mill. kroner.

Dette medlem støtter videre følgende forslag fremforhandlet mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti og har følgende prioriteringer:

• Lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene

  • Kap. 762 post 60 100 mill. kroner

• Reetablere frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre i forbindelse med koronapandemien

  • Kap. 761 post 79 20 mill. kroner

• Forebyggende tiltak rettet mot studenters psykiske helse under koronapandemien

  • Kap. 275 post 70 20 mill. kroner

• Styrke bevilgning mot vold og overgrep

  • Kap. 840 post 70 5 mill. kroner

• Styrke bevilgningen til barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Kap. 846 post 70 4 mill. kroner

• Styrke kompensasjonsordningen for kultursektoren

  • Kap. 325 post 77 80 mill. kroner

• Øke strømstøtten innenfor bostøtteordningen

  • Kap. 581 post 70 256 mill. kroner

Studenter

Dette medlem viser videre til at mange studenter har blitt permittert som følge av koronatiltak. I motsetning til andre lønnsmottakere har ikke studenter rett til dagpenger. Dette gjør det vanskelig for flere studenter som er avhengig av en deltidsjobb for å kunne finansiere studiene og som mister denne inntekten fordi koronatiltak tvinger virksomheter til å redusere aktiviteten eller stenge helt ned. Dette medlem foreslår derfor å innføre et tilleggsstipend på inntil 8 000 kr per mnd. for januar, februar og mars for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall som følge av korona.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen under kap. 2410 post 70 med 375 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at regjeringen foreslo å øke studentenes mulighet til å øke lånet med 3 000 kroner dersom de kan dokumentere økte strømutgifter, hvorav 40 pst. omgjøres til stipend. Dette medlem mener at studentenes situasjon har vært ekstremt vanskelig under koronapandemien. Mange har hatt problemer og reduserte inntekter fordi de har mistet eller blitt permittert fra deltidsjobber de er avhengig av for å finansiere studiene. Høye strømpriser gjør det enda vanskeligere for denne gruppen. Dette medlem støtter derfor regjeringens forslag om at hele dette beløpet skal deles ut som stipend.

Dette medlem støtter på denne bakgrunn følgende forslag til endringer: kap. 2410 post 50 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 5310 post 93 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 2410 post 72 reduseres med 7,8 mill. kroner og 20 kap. 5617 post 80 reduseres med 7,8 mill. kroner.

Strøm- og energieffektiviseringspakke

Dette medlem viser til at de høye strømprisene har ført til en akutt krise som krever at regjeringen bidrar med hjelp til husholdningene så raskt som mulig. Regjeringen har lagt fram forslag til utvidet støtte, og har varslet at den også vil hjelpe idrettslag og frivillige organisasjoner. Dette medlem støtter disse forbedringene og mener at den utvidede støtten også bør gjelde for desemberregningen i 2021 og at ordningen bør ta utgangspunkt i en snittpris på dagtid, og ikke for hele døgnet. Dette vil øke bevilgningsbehovet med 1 450 mill. kroner. Dette medlem mener imidlertid at insentivene for strømsparing svekkes slik ordningen nå er lagt opp. Dette medlem foreslår derfor at taket for strømstøtten senkes fra 5 000 kWh til 3000 kWh. Dette innebærer en innsparing på 450 mill. kroner. På denne bakgrunn fremmer dette medlem forslag om å øke bevilgningen under kap. 1820 post 75 med 1 000 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringens støtteordning ikke er et bærekraftig svar på strømkrisen på sikt, verken for folk eller miljøet. Dette medlem viser i den sammenheng til Miljøpartiet De Grønne sitt tidligere forslag om å dele ut igjen statens ekstraordinære inntekter til alle innbyggere i Norge. Dette er en ordning som også over lengre tid med svingninger i strømprisene vil bidra til å styrke insentivene til strømsparing, samtidig som ordningen er ubyråkratisk, rettferdig og omfordelende. Dette medlem viser til at økte inntekter fra grunnrenteskatten på grunn av høye strømpriser i 2021 ga nærmere 10 mrd. kroner i økte inntekter utover et normalår. Likeledes er Statkrafts utbytte betydelig høyere i 2021 som følge av de høye strømprisene. Dette medlem har fremmet forslag om at disse inntektene burde ha vært delt ut igjen i sin helhet til det norske folk. Dette ville ha innebåret en utbetaling på nesten 3 000 kroner per person høsten 2021 og nærmere 12 000 kroner for en familie på fire. Økte skatteinntekter som følge av høye strømpriser i 2022 ville ha kommet i tillegg i løpet av vinteren 2022.

Dette medlem viser til at NVE har anslått Norges lønnsomme potensial til å være minst 13 TWh med strømpriser på 1 krone per kWh. Prisen har i vinter vært høyere, så det er grunn til å tro at det lønnsomme potensialet er enda høyere. Men i motsetning til andre land har vi en ikke-eksisterende politikk for å få tatt ut noe av dette potensialet. Enovas ansvar for energieffektivisering har i realiteten ført til full stopp i dette markedet.

Dette medlem viser til at for at Norge skal kunne kutte klimagassutslippene, må vi elektrifisere større deler av samfunnet vårt. Det er anslått at kraftoverskuddet vårt vil være forsvunnet i 2026. Det er viktig at vi ser nærmere på konsumbehovet fremover, deriblant til elektrifisering av sokkelen, men det er også viktig å redusere strømbehovet ved å hente ut energieffektivitetspotensialet både i private bygg og i yrkesbygg.

Dette medlem viser videre til at Enovas ansvar for energieffektivisering ikke har vært vellykket. Dette medlem foreslår derfor at ansvaret flyttes til Husbanken. Dette medlem foreslår derfor å kutte dagens finansiering over nettpåslaget på nettleien fra Enova til Husbanken. Dette er anslått å utgjøre 700 mill. kroner. Samtidig ønsker dette medlem å doble satsingen, og foreslår å bevilge ytterligere 700 mill. kroner. Dette medlem fremmer derfor forslag om å redusere bevilgningen til Enova over kap. 1428 post 50 med 700 mill. kroner og øke bevilgningen til Husbanken kap. 2412 ny post 50 Tilskudd til energisparing med 1,4 mrd. kroner.

Kollektivtransport

Dette medlem viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV om å øke bevilgningene med 880 mill. kroner i kompensasjon til fylkeskommunale kollektivtransporten for perioden 1. april til 1. august 2022. Kollektivtrafikk er i en alvorlig situasjon og har stort behov forutsigbarhet og hjelp i tiden framover – også etter at smitteverntiltakene er opphevet. Dette medlem støtter derfor regjeringens forslag om økt støtte og viser til at forutsigbarheten har ført til at store ressurser har gått med til å stadig planlegge for nedskjæringer – i stedet for å planlegge for omstilling til den nye normalen. Kollektivtransporten trenger forutsigbarhet. Dette medlem mener derfor at kompensasjonen til kollektivselskapene må sikres ut 2022 og at regjeringen må vurdere kompensasjonsbehovet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022. I tillegg mener dette medlem at også togselskapene må sikres forutsigbarhet i tiden framover, og foreslår derfor å utvide tilleggsavtalene med togselskapene i perioden 1. april til 1. august 2022. Dette medlem fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen under kap. 1352 post 70 med 600 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det ikke er nok å kompensere for bortfall i billettinntektene. I byene ser vi nå en urovekkende utvikling hvor biltrafikken øker. Når bilbruken går opp, bør det lede til en motkonjunkturpolitikk. Kollektivselskapene må ha mulighet til å sette inn tiltak som øker kollektivtransportens konkurransefortrinn mot bil og dermed motvirke en negativ spiral hvor stadig færre passasjerer gir et stadig dårligere rutetilbud. Dette medlem foreslår derfor å opprette en omstillingspakke for å sikre kollektivtrafikkens attraktivitet i ny normal etter pandemien. Midlene kan for eksempel benyttes til å styrke rutetilbudet eller utvikle nye rabatt- og billettløsninger. Dette medlem fremmer derfor forslag om en total økning på 1 480 mill. kroner under kap. 572 post 64. Dette inkluderer regjeringens foreslåtte økning på 880 mill. kroner.

Skatt og avgifter

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å utsette skatte- og avgiftsinnbetalingene som forfaller i januar, februar og mars. Regjeringen ilegger en utsettelsesrente på 6 pst. som er langt høyere enn dagens renter i lånemarkedet. Dette medlem anser dette for å være urimelig og foreslår redusere denne rentesatsen til 2 pst. Dette medfører 100 mill. kroner i reduserte inntekter. Rent teknisk er disse ført på kap. 5521 for innbetalinger av mva. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5521 post 70 med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at flytrafikken hadde en vekst på verdensbasis i 2019 på 4,2 pst. Så kom koronaen, og flytrafikken stupte. Det er viktig at flytrafikken ikke tar seg opp til samme veksttrend nå som reiserestriksjonene reduseres. Istedenfor å stimulere til økt flytrafikk burde vi isteden fortsette å videreføre noe fra pandemien. Vi trenger ikke ta fly for å ha forretningsmøter, de lar seg like godt gjennomføre digitalt. Dette medlem motsetter seg derfor at flypassasjeravgiften utsettes. Dette medfører økte inntekter på 880 mill. kroner. Dette medlem fremmer på den bakgrunn forslag om at kap. 5561 post 70 økes med 880 mill. kroner.

Vaksiner

Dette medlem viser til at det er viktig at hele verdens befolkning får tilgang til vaksine mot covid-19. Dette medlem viser til at det viktigste i denne sammenheng er deling av vaksineoppskrifter med fattige land. Det vil muliggjøre en betydelig raskere utrulling av vaksiner i utviklingsland. Frem til dette har blitt realisert, er det imidlertid viktig at også folk i utviklingsland får tilgang til vaksinene. Det vil spare enormt mange liv. Det vil også være viktig for å forhindre ytterligere mutasjoner av dette viruset. Dette medlem viser til at det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax trenger nærmere 46 mrd. kroner innen tre måneder for å kunne forsyne fattige land med vaksiner i år. De har kun mottatt rundt 1,7 mrd. kroner. Dette medlem fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen under kap.160 post 70 med 1 mrd. kroner for å støtte dette formålet.

Psykisk helse

Dette medlem viser til at i lys av koronapandemien har den skjulte psykisk helse-pandemien blitt avdekket. Psykisk helse har blitt systematisk underprioritert i det norske helsevesenet i mange år. Dette medlem fremmer derfor forslag om å styrke psykisk helse i skolen og fremmer forslag om å øke bevilgningen under kap. 714 post 79 med 15 mill. kroner.

Dette medlem fremmer forslag om å øke bevilgningen under kap 734 post 72 med 20 mill. kroner til et forsøksprosjekt der deltakerne for beholde en delvis oppfølging fra barne- og ungdomspsykiatrien samtidig som de fases over i voksenpsykiatrien.

Dette medlem fremmer også forslag om å styrke kap. 765 post 21 med 55 mill. kroner til det psykiske helsevernet i kommunene. Blant annet til etablering av flere MO-sentre.

Dette medlem fremmer forslag om å øke kap. 765 post 60 med 50 mill. kroner til arbeidet med målet om at det skal være maksimal en ukes ventetid for å fastsette første møte mellom pasient og spesialist i psykisk helse.

Serveringsbransjen

Dette medlem viser til Innst. 117 L (2021–2022), der dette medlem foreslo å be regjeringen unnta serveringsbransjen fra krav om tilbakebetaling ved overskudd året sett under ett. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen under kap. 900 post 85 med 45 mill. kroner.

Dette medlem slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 51 S (2021–2022) med følgende endringer og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

1.2.7 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, og slutter seg til bevilgningsforslagene som følger av enigheten, med de endringer som redegjøres for under.

Dette medlem viser til at pandemien har satt dype spor i samfunnet vårt. Noen grupper har betalt en høyre pris enn andre. Vi nærmer oss nå to år med unntakstilstand og tiltak knyttet til pandemien, og for noen barn har det utgjort hele eller store deler av livet. Det er derfor viktig å sikre at barn og unge ivaretas på en god måte.

Dette medlem viser til at regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti helt fra starten hadde et klart fokus om å ivareta barn og unge. Blant annet satte regjeringen Solberg ned en egen koordineringsgruppe allerede våren 2020 for å sikre at barn og unge skulle få det tilbudet de har krav på, i tillegg til en rekke tiltak og bevilgningsforslag. Dette medlem viser til at sittende regjering har foreslått noen få tiltak, men ikke en helhetlig pakke for å imøtegå de store behovene som nå foreligger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor vil foreslå en egen pakke med tiltak spesielt rettet mot sårbare barn og unge på 305 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Tiltakene retter seg inn både mot å sikre strakstiltak, men også for å ivareta de langsiktige konsekvensene av pandemien for sårbare barn og unge.

Dette medlem viser til rapporter om at en del skoleelever ikke har fått tilbudet de skulle hatt som følge av smitteverntiltak. Dette medlem foreslår derfor økt innsats på 150 mill. kroner til tiltak for å hjelpe ungdommer som har hatt mye digital undervisning for å bidra til at de klarer å fullføre videregående opplæring, samt tiltak for faglig støtte og for å ta igjen tapt læring som følge av langvarige smitteverntiltak i grunnskolen.

Dette medlem viser til at det er dokumentert at barn og unge har blitt mer sårbare for vold og overgrep under pandemien. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en forsterket innsats for å beskytte barn og unge mot denne alvorlige kriminaliteten med blant annet midler til politiet for å forebygge og bekjempe vold og overgrep av barn og unge. I tillegg foreslås midler til Forbrukertilsynet, Datatilsynet og Medietilsynet for bl.a. å styrke tilsynet med sosiale medier hvor vold og overgrepsdata formidles, samt for å følge opp strategien for digital trygghet for barn og unge som Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti-regjeringen la frem høsten 2021. Dette medlem foreslår også økt bevilgning til kursvirksomhet/informasjonsarbeid til ansatte som jobber med barn og unge, samt foreldre knyttet til digital trygghet i regi av blant annet Barnevakten og liknende. Det samlede forslaget knyttet til tiltak for digital trygghet for barn og unge er på 85 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at mange barn og unge av ulike årsaker har fått et dårligere tilbud om fritidsaktiviteter. Dette medlem foreslår derfor økt tilskudd til frivillige organisasjoner m.m. på 30 mill. kroner for å sikre at barn og unge får et godt fritidstilbud.

Isolasjon, karantene og smitteverntiltak kan ha store konsekvenser for barn og unges psykiske helse. Dette medlem foreslår derfor en forsterket innsats på til sammen 40 mill. kroner for å ivareta barn og unge på en god måte og forbygge langtidsvirkningene av pandemien, herunder midler til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, hjelpetelefoner og chat-tjenester for barn unge, f. eks. i regi av Kirkens SOS, Redd Barna og Mental Helse Ungdom, samt midler til tiltak for avlastning for barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Dette medlem viser også til at regjeringen har foreslått midler til digitale tiltak i regi av tros- og livssynssamfunn rettet mot barn, unge og eldre. Dette medlem viser til at det er trossamfunnene selv som vet hvilke tiltak som best egner seg for å ivareta denne gruppen. Dette medlem foreslår derfor en økt innsats på 10 mill. kroner hvor trossamfunnene fritt kan bestemme hvordan midlene skal brukes, men da rettet mot tilbud til barn, unge og eldre.

Strøm

Dette medlem viser videre til at de ekstraordinært høye strømprisene treffer bredt i samfunnet, fra husholdninger og frivillige og ideelle organisasjoner til bedrifter og næringsdrivende. Prisøkningen er så stor og kommer så brått på et produkt som er så nødvendig, at det for mange er svært vanskelig å håndtere.

Dette medlem understreker at strøm er infrastruktur, og at samfunnet har tilpasset seg en lav strømpris gjennom et høyere strømforbruk enn i de fleste andre europeiske land, bl.a. til oppvarming av bygg. En så stor prisøkning som i vinter er en stor utfordring for samfunnet slik vi kjenner det, med små forskjeller mellom folk, åpne idrettshaller og kirker gjennom kalde vintre og et levende næringsliv med en stor underskog av småbedrifter, der alt fra bakerier til renserier har basert seg på en langt lavere strømpris enn nå. Dette medlem viser samtidig til at staten får omfattende påløpte ekstrainntekter som følge av svært høye energipriser, bl.a. på strøm.

Dette medlem understreker at situasjonen er ekstraordinær og at det er svært krevende å få utbetalt kompensasjon raskt og effektivt til alle dem som har et rimelig krav om det, fordi så mange ulike deler av samfunnet er rammet. Regjeringens støtteordninger gir ingenting for november og dekker bare om lag 25 pst. av strømregningen for mange husholdninger for desember. For resten av vinteren gir ordningene noe støtte, men ikke nok, samtidig som bl.a. bedriftene faller utenfor ordningene.

Dette medlem har derfor, av allmenne samfunnshensyn, i Innst. 118 L (2020–2021) foreslått et midlertidig strakstiltak med makspris på strøm på 50 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift, som i utgangspunktet gjøres gjeldende fra 1. januar til 31. mars 2022 og som skal gjelde alle strømkunder, fra husholdninger og frivillige og ideelle organisasjoner til næringsdrivende og bedrifter. Dette er et kraftfullt tiltak. Regjeringen legger til grunn at terminprisene for Sør-Norge vil ligge på 100–140 øre per kWt gjennom vinteren. En makspris på 50 øre per kWt for alle strømkunder gir betydelig mer støtte enn regjeringens ordninger, til alle strømkunder.

Dette medlem viser til at regjeringspartiene og andre partier argumenterer med at makspris kan føre til høyere priser og redusert konkurranse i markedet. Dette medlem viser til at førstnevnte ikke er treffende og at det siste ikke er et vektig argument, gitt at forslaget i utgangspunktet er begrenset til tre vintermåneder og gitt de allmenne samfunnshensyn som taler for makspris. Dette medlem viser til at kraftmarkedet allerede er gjennomregulert, men på en måte som er i favør av produsentinteressene. Nå trengs det akutte grep for å rette opp i dette. Dette medlem viser til at EU-landet Frankrike har innført makspris.

Dette medlem viser også til forslaget i Innst. 118 L (2020–2021) om at regjeringen snarest legger frem forslag om en hensiktsmessig regulering av kraftmarkedet på lengre sikt, slik at man kan forebygge slike svært høye strømpriser som man nå opplever.

Dette medlem har følgende prioriteringer:

Beskyttelse av barn og unge på nett – digital trygghet:

• Forebygging og bekjempelse av vold og overgrep mot barn og unge, herunder beskyttelse av barn og unge på nett, 50 mill. kroner, kap. 440 post 1.

• Forbrukertilsynet – tilsynsmidler knyttet til markedsføring rettet mot barn og unge, 5 mill. kroner, kap. 868 post 1.

• Datatilsynet – tilsyn med sosiale mediers bruk i spredning av ulovlig materiell, jf. tyske myndigheters system, 5 mill. kroner, kap. 545 post 1.

• Medietilsynet – oppfølging av strategi for digital trygghet for barn og unge, 5 mill. kroner, kap. 335 post 1.

• Økt bevilgning til kursvirksomhet/informasjonsarbeid til ansatte som jobber med barn og unge, samt foreldre knyttet til digital trygghet i regi av blant annet Barnevakten, 20 mill. kroner, kap. 846 post 70.

Inkludering av barn og unge:

• «Tilskot til inkludering av barn og unge» – tilskudd til frivillige organisasjoner mv. til fritidstilbud til barn og unge, 30 mill. kroner, kap. 846 post 61.

• Helsestasjoner og skolehelsetjenesten, 15 mill. kroner, kap. 762 post 60.

• Psykisk helse barn og unge: hjelpetelefoner og chatte-tjenester for barn unge (f. eks. Kirkens SOS, Redd Barna og Mental Helse Ungdom), 15 mill. kroner, kap. 765 post 72.

• Avlastning i forbindelse med smitteverntiltak for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, 10 mill. kroner, kap. 761 post 21.

Tiltak i skolen til barn og unge:

• Tiltak for å hjelpe ungdommer som har hatt mye digital undervisning for å sikre at de klarer å fullføre, 50 mill. kroner, kap. 572 post 60.

• Tiltak for faglig støtte og for å ta igjen tapt læring som følge av langvarige smitteverntiltak, 100 mill. kroner, kap. 226 post 21.

Trossamfunn:

• Tiltak rettet mot sårbare barn, unge og eldre i regi av tros- og livssynssamfunnene, 10 mill. kroner, kap. 881 post 78.

Sårbare eldre:

• Reetablering av frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre i forbindelse med koronapandemien (Aktivitetsprogrammet), 50 mill. kroner, kap. 761, post 79.

Kompensasjon, strøm:

• Makspris på 50 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift for alle strømkunder fra 1. januar til 31. mars 2022, 20 000 mill. kroner, kap. 1820 post 75.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at andelen reisende med kollektiv og jernbane, gange og sykkel skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre som et bidrag for å nå klimamålene.»

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring: