Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra
Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra
Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm,
og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
Prop. 49 L (2021–2022).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens
lovforslag med unntak av § 2 andre ledd og § 6a første ledd.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«I lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med
stort omsetningsfall etter august 2020 (økonomiske tiltak i møte
med pandemien: midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort
omsetningsfall) gjøres følgende endringer:
§ 2 andre ledd
skal lyde:
(2) Tilskuddsordningen
gjelder perioden fra 1. september 2020 til og med 28. februar 2022.
Ny § 6a første
ledd skal lyde:
(1) Departementet
kan i forskrift gi regler om at foretak som får utbetalt tilskudd,
skal tilbakebetale tilskuddet helt eller delvis som følge av omstendigheter som
inntrer fra og med tilskuddsperioden og frem til og med 31. desember
2023. For tilskuddsperioder fra og med november 2021 skal det stilles
slikt krav knyttet til at foretaket går med overskudd eller foretar
utdelinger.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i proposisjonen
foreslår å gjeninnføre tilskuddsordningen for foretak med stort
omsetningsfall, som ofte omtales som den nasjonale kompensasjonsordningen. Dette flertallet påpeker
at formålet med ordningen er å unngå konkurser i bedrifter som normalt
er lønnsomme, og sikre grunnlaget for trygge og gode arbeidsplasser
fremover.
Dette flertallet støtter at
regjeringen tar grep for å sikre at ordningen målrettes mot dem
som har størst behov for tilskudd. Fellesskapets penger skal brukes
ansvarlig, og på en måte som kommer vanlige folk og samfunnet som
helhet til gode. Det er positivt at det stilles tydeligere krav
og at det innføres kriterier som sikrer at bedrifter som har store
overskudd og kan utbetale utbytte, ikke lenger vil kvalifisere til
ordningen. Dette
flertallet viser til at ordningen har vært på høring, og at
regjeringen har lyttet til innspill som har kommet. Dette flertallet peker
på at regjeringen vil angi nærmere i forskrift hvordan kriteriet
om overskudd skal operasjonaliseres, herunder om de regnskapsår
som omfattes av pandemien, kan ses i sammenheng, og hva som vil
være en rimelig terskelverdi for overskudd innenfor ordningen.
Dette flertallet viser til
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
enig om at eiere som øker sin egen lønn eller bonus i stedet for
å utbetale utbytte, der formålet er å unngå tilbakebetalingskrav,
vil omfattes av en omgåelsesbestemmelse. Det samme gjelder utbetaling
av bonuser og økning av lederlønn som utbetales for å senke overskudd
for å unngå tilbakebetalingskrav. Dette flertallet legger til
grunn at denne enigheten vil følges nøye opp av regjeringen i forskrift.
Dette flertallet viser til
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
enig om at maksimalt støttebeløp per bedrift/konsern settes til
7,5 mill. kroner per måned i desember 2021 og januar 2022 og 4 mill.
kroner i november 2021 og februar 2022. Dette flertallet vil understreke
at kompensasjonsordningen ikke skal videreføres ut over 28. februar
2022.
Dette flertallet viser til
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
enig om at maksimalkompensasjonen skal reduseres fra 85 pst. i månedene
november 2021, desember 2021 og januar 2022 til 70 pst. i måneden
februar 2022. Dette
flertallet legger til grunn at regjeringen følger dette opp
i forskrift.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Ny § 6a første
ledd skal lyde:
(1) Departementet
kan i forskrift gi regler om at foretak som får utbetalt tilskudd,
skal tilbakebetale tilskuddet helt eller delvis som følge av omstendigheter som
inntrer fra og med tilskuddsperioden og frem til og med 31. desember
2023.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre fremhever at staten har en viktig rolle
i å bidra til trygghet og forutsigbarhet for innbyggerne og næringslivet
så lenge pandemien varer. Kompensasjonsordningen bidrar til å dekke
faste, unngåelige kostnader når pandemien og smitteverntiltak begrenser mulighetene
for å drive næringsaktivitet. Disse medlemmer er opptatt
av at kompensasjonsordningen skal bidra til at ellers levedyktige
bedrifter som blir rammet av inngripende tiltak knyttet til pandemien,
får tilstrekkelig hjelp til å komme seg gjennom en krevende periode,
og at ordningene skal være så enkle og ubyråkratiske som mulig.
Det har vært disse
medlemmers tilnærming gjennom hele pandemien, helt fra mars
2020 og frem til i dag.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen legger opp til å innføre krav om tilbakebetaling dersom
bedrifter ønsker å dele ut utbytte eller går med overskudd. Hvordan
kravene skal utformes, er ikke avklart. At regelverket ikke er avklart,
bidrar til større usikkerhet for bedrifter som står i en allerede
krevende situasjon. Disse medlemmer synes
likevel det er positivt at regjeringen signaliserer noe vilje til
å komme bedriftene i møte ved å lempe på hvordan kravene skal utformes.
Disse medlemmer registrerer
at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er enige om at
eiere som øker sin egen lønn, der formålet er å unngå tilbakebetalingskrav,
skal omfattes av en egen omgåelsesbestemmelse. Det er uklart hvordan
denne bestemmelsen skal håndheves og hvilke konsekvenser dette vil
få. Mange eiere av små bedrifter har gjennom pandemien både droppet
utbytte og redusert egen lønn. Mange har i lengre tid også stått
i en krevende privatøkonomisk situasjon for å redde egen bedrift
og lokale arbeidsplasser. Det er svært uheldig dersom enigheten
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
nå fører til økt usikkerhet og økonomiske utfordringer for de berørte
personene.
Disse medlemmer påpeker at
veien ut av koronapandemien innebærer at norske bedrifter som har vært
nødt til å redusere aktiviteten og opplevd omsetningsfall, har behov
for å omstille seg til lønnsom drift og bygge opp igjen tapt egenkapital.
Mange bedriftseiere har arbeidet hardt gjennom pandemien og klart
å snu underskudd til overskudd. Å gå med overskudd vil ofte være
nødvendig for å nedbetale gjeld og finansiere investeringer, og
dermed få bedriften på fote igjen. Bedrifter som går med overskudd,
er nødvendig for å skape trygge arbeidsplasser og en sterk økonomi.
Disse medlemmer mener det er
positivt at bedriftene raskest mulig kommer tilbake i en normal driftssituasjon
med positive resultater. En overskuddsbegrensning kan bidra til
at bedriftene bruker lengre tid på å komme ut av pandemien, og dermed
skape unødvendig usikkerhet for både eiere og ansatte i bedriftene.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringens forslag til overskuddsbegrensning kan innebære at
bedrifter fremover blir trukket krone for krone dersom de går med
overskudd. Dette tilsvarer 100 pst. marginalskatt på overskudd.
Dette kan ytterligere svekke insentivene til å omstille bedriften
og ta risiko for å oppnå lønnsomhet. Disse medlemmer minner om at
formålet med ordningen er å kompensere for faste, uunngåelige kostnader,
og at tapene som kompenseres, i mange tilfeller har oppstått som
følge av myndighetskrav. Disse medlemmer merker seg
ellers at støtteordningene for kulturlivet i utgangspunktet ikke inkluderer
tilsvarende krav om tilbakebetaling ved overskudd.
Disse medlemmer påpeker at
bedriftene kan påvirke nivået på sitt overskudd gjennom finansielle
og driftsmessige tilpasninger. I bedriftsregnskapet gjøres det også
skjønnsmessige vurderinger. En overskuddsbegrensning kan derfor
få vilkårlige og konkurransevridende utslag, dersom enkelte bedrifter
i større grad enn andre kan tilpasse seg regelverket.
Disse medlemmer påpeker at
dersom regjeringen mener det er nødvendig å etablere en form for
overskuddsbegrensning, bør regjeringen vurdere tiltak for å dempe
de negative virkningene. Hele pandemiperioden bør sees i sammenheng,
og eventuelle underskudd fra tidligere år bør hensyntas. I tillegg
kan det være fornuftig med en terskelverdi for når begrensningen
trer inn, for i større grad å opprettholde insentivene til omstilling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at eventuelle krav til tilbakebetaling i
minst mulig grad svekker insentivene til omstilling og lønnsom drift.
Regjeringen bør blant annet vurdere om krav skal ta hensyn til eventuelle
underskudd fra 2020 og 2021.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at utbytteforbudet kan omgås, for eksempel
ved at midler kan spares i bedriften og tas ut etter at eventuelle
utbyttebegrensninger har utløpt. Et krav om tilbakebetaling av kompensasjon
ved utbytte fremstår derfor mest som et symbolsk tiltak. Kravet
kan samtidig ha negative konsekvenser, blant annet dersom kapital
låses inne og ikke er tilgjengelig for produktive investeringer
utenfor selskapet. Kravet gjør regelverket mer komplekst og medfører kostnader
til kontroll i flere år fremover.
Disse medlemmer anfører derfor
at det ikke bør stilles krav om tilbakebetaling av kompensasjon dersom
bedrifter betaler utbytte.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er enige om at
kompensasjonsordningen skal avsluttes 28. februar 2022. Ordningen
kan ha negative samfunnsøkonomiske konsekvenser dersom den varer
for lenge. Det er derfor riktig at ordningen avsluttes når vesentlige
smitteverntiltak er avviklet. Disse medlemmer er ikke kjent
med at regjeringen har varslet at dette vil være tilfellet 28. februar
2022, og stiller derfor spørsmål ved om sluttdatoen bør lovfestes. Disse medlemmer støtter
derfor regjeringens forslag om at departementet skal kunne fastsette
ordningens varighet i forskrift.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre vil i forbindelse med ordningen med
kompensasjon for tapt varelager vise til at det i denne situasjonen
må være adgang til å kunne gi bort mat til veldedige formål uten
at det medfører krav om skatt og merverdiavgift ved eksempelvis
å gjøre bruk av eksisterende unntaksbestemmelser.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne mener det er
manglende oppmerksomhet om situasjonen for nye foretak startet etter
2019 knyttet til smittevernrestriksjoner, og at foreslåtte støtteordninger
ikke ivaretar foretakene på en god nok måte. Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det skal opprettes en tilskuddsordning som omfatter
også nye foretak samt bedrifter som av andre grunner faller utenfor
tilskuddsordningen for foretak, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen opprette en søknadsbasert tilskuddsordning (ventilordning)
for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av eller faller
utenfor tilskuddsordningen for foretak.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at tilskuddsordningen for foretak
er en viktig og nødvendig ordning og støtter gjeninnføring av denne. Disse medlemmer mener
imidlertid at videreføring av ordningen til og med februar 2022
ikke er tilstrekkelig, og vil vise til forslag i forbindelse med
behandling av Prop. 51 S (2020–2021) om at tilskuddsordningen videreføres
til 1. april 2022.
Disse medlemmer mener at forslagene
til innstramninger i tilskuddsordninger er sterkt byråkratiserende
og vil gi masse merarbeid for både foretak og kontrollmyndigheter
i en tid der alle krefter bør konsentreres om å sikre flest mulig
bedrifter og arbeidsplasser gjennom perioden med smittevernrestriksjoner. Disse medlemmer mener
at innstramningene som lovforslaget åpner for, fremstår som politiske
markeringer som vil kunne ha som konsekvens at foretak som rammes
av smittevernrestriksjoner, allikevel ikke vil kvalifisere for støtte
etter ordningen. Disse
medlemmer viser til at innstramninger med tilbakebetalingskrav
gjør at måten virksomheten har innrettet driften på, vil kunne få
store konsekvenser. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng vise til foretak som har
valgt å tilpasse lønn og utbytte til bedriftens økonomi. Videre
vil ordningen med tilbakebetalingskrav ramme bedrifter som gjennom
året med driftstilpasninger har skapt overskudd til tross for redusert
aktivitet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn stemme imot følgende setning i § 6a første ledd i lovforslaget:
«herunder der foretaket går med overskudd eller foretar utdelinger
fra foretaket».
Disse medlemmer mener at innstramningenes byråkratiserende
effekt belyses godt gjennom det etterarbeidet som Brønnøysundregistrene
skal foreta, og som kan strekke seg helt til 2026.
Disse medlemmer viser til
forslag i forbindelse med behandlingen av Prop. 51 S (2021–2022).
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at bedriftene
som søker støtte til å dekke sine faste uunngåelige kostnader, vil
kunne få dekket maksimalt 85 pst. i månedene november 2021–januar
2022, og 70 pst. i februar 2022, mens ingenting i det foreslåtte
regelverket er til hinder for at gårdeierne vil benytte sin maktposisjon
til å fortsette å kreve inn sine husleieinntekter fullt ut. Disse medlemmer mener
den nye regjeringen bør finne løsninger som sikrer at støtte som
gis fra fellesskapet for å sikre arbeidsplasser, ikke bare ender
opp som fortjeneste for utleiere av næringseiendom, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at utleiere av næringseiendom innvilger
redusert husleie til bedrifter som mottar støtte gjennom kompensasjonsordningen, med
en tilsvarende prosentandel som andelen av de faste kostnadene som
bedriftene ikke får dekket av staten.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ser også med bekymring på
signalene om regjeringens foreslåtte utbyttebegrensning. Forslaget
fremstår som primært symbolsk ved at forbudet kan omgås ved å forskyve
utbetalt utbytte til senere år etter begrensningene er utløpt. Utbyttekravet kan
få negativ påvirkning på næringslivet og hindre små og mellomstore
bedrifter i å benytte seg av nødvendige kompensasjonsordninger.
Forslaget medfører både økt byråkrati og begrenser bl.a. små bedrifters økonomiske
handlingsrom til å ta utbytte som lønn.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ikke innføre et krav om tilbakebetaling av tilskudd
før eventuell utdeling av utbytte fra foretaket, for eksempel for
å dekke nødvendige utgifter til å betale formuesskatt eller avdrag/renter
på lån.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at regjeringas forslag om forlengelse av
kompensasjonsordninga for næringslivet inneholder flere forbedringer, sammenlignet
med ordningen slik den har fungert gjennom pandemien hittil, herunder
at det foreslås å kreve at selskaper som går med overskudd eller
som vil dele ut utbytte, må betale tilbake tilskuddet de har mottatt
først.
Dette medlem minner om at
Rødt, i april 2020, da ordningen ble vedtatt i all hast første gang,
var det eneste partiet som var tydelig i sin kritikk av ordningen. Rødt
mente den ikke hadde gode nok begrensninger for å hindre at rike
eiere av selskaper som mottok støtte, skulle kunne benytte statlige
midler til privat berikelse. Erfaringene med ordningen har etter dette medlems mening
vist oss at det var helt riktig å advare mot konsekvensene av ikke
å stille tilstrekkelige krav til mottakerselskapene og deres eiere.
Dette medlem viser til at
ordningen, slik den ble administrert av det borgerlige flertallet
i forrige periode, har blitt utsatt for krass kritikk fra en lang
rekke økonomer, fordi den har skapt store skjevheter, der småbedrifter
har slitt med å få støtten de trengte, mens den ble en melkeku for
de største selskapene. Flere grundige analyser av bedriftene som
har mottatt penger fra fellesskapet, gjennomført av blant annet
Klassekampen og E24, har vist at de manglende kriteriene har gjort
at noen av landets største selskaper har mottatt til sammen mange milliarder
kroner – helt unødvendig.
Dette medlem viser til at
ordningen har blitt forlenget ved flere anledninger. Da den første
forlengelsen ble vedtatt i desember 2020, stod ikke lenger Rødt
alene om å ønske å stille strenge krav – vi sto sammen med Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Og da ordningen
ble forlenget forrige gang i juni 2021, var det en samlet rødgrønn
opposisjon – inkludert begge de nåværende regjeringspartiene – som stemte
for Rødts forslag som krevde at selskaper som skulle få støtte,
ikke skulle få lov til å betale ut utbytte, eller «betale ut bonuser,
kjøpe tilbake egne aksjer, eller øke lederlønninger eller styrehonorarer
med mindre støtten de hadde mottatt først ble tilbakebetalt».
Selv om de nåværende
regjeringspartiene kom sent på banen med sin kritikk av ordninga
i forrige periode, mener dette medlem at de nå har
alle muligheter til å legge fram en bedre, og mer rettferdig ordning.
En ordning som målrettes mot små bedrifter som trenger hjelp for
å redde flest mulig arbeidsplasser, mens den i større grad overlater
til landets økonomiske elite å dekke tapene sine selv.
Dette medlem støtter derfor
opp om de foreslåtte begrensningene som er ment å sikre at mottatt
tilskudd ikke skal gå til urimelig overskudd eller til utbytte for
aksjonærene dersom tilskuddet ikke først tilbakebetales, et forslag
som Rødt fremmet allerede i april 2020.
Dette medlem mener derfor
at regjeringas forslag ikke går langt nok i å sikre at fellesskapets
penger ikke på ny havner i lommene til rike enkeltpersoner, og viser
til høringssvaret fra LO, som foreslår at det innføres tilsvarende
vilkår som for overskudd og utbytte for lederlønninger, bonuser
og styrehonorarer. Dette medlem merker
seg at forliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti
omtaler problemstillingen, og at flertallet legger til grunn at
økning av lønn eller bonus til eier eller til selskapsledere som
har til hensikt å senke overskudd, ikke skal kunne brukes til å
unngå tilbakebetalingskrav, men at bl.a. utbetalinger av bonuser
som sådan tilsynelatende ikke skal reguleres.
Dette medlem forventer at
regjeringen håndhever disse potensielle omgåelsesmulighetene strengt
og holder Stortinget orientert om disse kravene ikke skulle vise
seg å fungere etter intensjonen. Dette medlem viser i den forbindelse
til Rødts forslag i Innst. 600 S (2020–2021) om å innføre strengere
begrensninger enn det som nå foreslås, et forslag som fikk støtte
av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne:
«Stortinget ber
regjeringen forskriftsfeste at virksomheter som mottar støtte fra
kompensasjonsordningen for næringslivet fra og med stønadsmåned
mars forplikter seg til ikke å betale ut bonuser, kjøpe tilbake egne
aksjer, eller øke lederlønninger eller styrehonorarer i 2021 og
2022, med mindre mottatt støtte først tilbakebetales.»
Dette medlem viser videre
til at LO i sitt høringssvar også anbefaler å hindre at støtte kanaliseres
ut til lavskatteland og skatteparadis, og at det derfor ikke bør gis
støtte til bedrifter som har morselskap utenfor EØS-området eller
på Kypros, i Irland eller Luxembourg. Dette medlem viser til at
et lignende forslag om å utelukke selskaper med morselskap i skatteparadis
i Innst. 233 S (2020–2021), ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne i tillegg til
Rødt.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre nødvendige krav for å sikre at bedrifter
som har morselskap i skatteparadis, land utenfor EØS-området eller
på Kypros, i Irland eller i Luxembourg, skal utelukkes fra å kunne motta
støtte.»
Dette medlem viser
til at verken regjeringens forslag eller forliket med Sosialistisk
Venstreparti forsøker å finne løsninger på hvordan man kan unngå
det velkjente og sterkt kritiserte problemet med at kompensasjonsordningen
i praksis ender opp med å redusere tap for de store gårdeierne,
siden de i sin tur er mottakere av en stor andel av de faste kostnadene
som bedriftene mottar støtte for å dekke. Dette medlem minner om at
Rødt i tidligere runder gjentatte ganger har foreslått at det bør
utformes krav overfor de store gårdeierne, for å sikre at de bidrar
til dugnaden i form av å innvilge redusert husleie til bedrifter
som behøver støtte fra fellesskapet.
Dette medlem mener det er
svært viktig for legitimiteten til de statlige støtteordningene
at misbruk avdekkes, og at det med flere krav også følger et større
behov for at det føres streng kontroll. Dette medlem mener derfor
det er bra at regjeringa i Prop. 51 S (2021–2022) foreslår flere
bevilgningsøkninger til opprettelse av et støtteregister og til
kontroll av ordningen, også i årene som kommer.
Dette medlem viser til at
en uforholdsmessig stor andel av støtten som har blitt utdelt i
tidligere runder, har gått til et lite knippe storselskaper, og
at regjeringen foreslår å redusere maksimalt tilskuddsbeløp per måned
til 7,5 mill. kroner for å målrette støtten mot små foretak. Dette medlem mener
at ordningen bør målrettes enda mer, og støtter forslaget i det
inngåtte forlik med Sosialistisk Venstreparti om at maksimalt beløp per
måned reduseres til 4 mill. kroner i november 2021 og februar 2022.
Dette medlem viser til at
regjeringen foreslår å heve taket for samlet tilskudd til et konsern
i perioden etter mars 2021 fra 100 til 120 mill. kroner, selv om
næringsministeren i brev av 18. januar 2022 med svar på anmodning
om informasjon om Prop. 49 L (2021–2022) oppgir at det så langt
bare er 22 foretak som samlet har mottatt mer enn 15 mill. kroner
fra ordningen. Dette medlem mener
det er viktig at ordningen først og fremst innrettes mot små foretak,
og foreslår derfor å redusere det maksimale taket for samlet tilskudd
fra 100 til 80 mill. kroner, noe som anslås å gi et redusert bevilgningsbehov
på 150 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen redusere taket for samlet tilskudd til et konsern
i perioden etter mars 2021 fra 100 mill. til 80 mill. kroner.»
Komiteens medlem
fra Venstre ser med bekymring på at regjeringen i Prop. 49
L (2021–2022) foreslår å avslutte kompensasjonsordningen allerede 28. februar
2022, uten at det per i dag er avklart om alle smitteverntiltak
som begrenser normal drift, er avsluttet før denne datoen. Dette medlem mener
at kompensasjonsordningen må gjelde så lenge bedrifter er hindret
i å ha normal drift på grunn av smitteverntiltak innført av myndighetene. Dette medlem understreker
samtidig at forlengelse av kompensasjonsordningen ut over det som
er nødvendig, har negative konsekvenser for omstillingen og fleksibiliteten
i norsk næringsliv.
Dette medlem mener regjeringen
umiddelbart bør komme tilbake til Stortinget med forslag om forlengelse
av kompensasjonsordningen dersom smittesituasjonen begrenser den
økonomiske aktiviteten i næringslivet etter 28. februar 2022.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne støtter gjeninnføring av tilskuddsordningen for
foretak med stort omsetningsfall. Dette medlem viser videre
til at nedstengingen som følge av spredningen av omikron-viruset
har rammet serveringsbransjen uforholdsmessig hardt. Svært mange
aktører i serveringsbransjen er avhengig av alkoholomsetning for
å få økonomien til å gå rundt. Dette medlem understreker
at selv om enkelte aktører i serveringsbransjen klarte å gå med
et lite overskudd i 2021, blant annet som følge av permitteringer
og nedskjæringer, er en skjenkestopp for alle praktiske formål et
næringsforbud for mange aktører. Dette medlem mener derfor
at et krav om tilbakebetaling av støtte fra serveringsbransjen er
helt urimelig.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen unnta serveringsbransjen fra krav om tilbakebetaling
ved overskudd året under ett.»