Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Stortingets behandling av Prop. 46 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (midlertidige endringer i bostøtten, ekstra utbetaling til mottakere av bostøtte som hjelp til å dekke høye strømutgifter i perioden januar til mars, og økt rammetilskudd til kommunene), jf. Innst. 104 S (2021–2022). Det vises til at det i Innst. 104 S (2021–2022) ble fremmet forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt om å utbetale 1 000 kroner ekstra til alle som var ledige, permitterte eller mottok arbeidsavklaringspenger ved utgangen av desember 2021, ved neste utbetaling. Komiteen registrerer at det i brev fra kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram av 6. januar 2022 fremkommer at det trolig kreves et lovforslag for å gjennomføre en slik utbetaling, men at Stortingets forretningsorden § 31 sjette ledd ikke åpner for at det kan fremmes et lovforslag i Innst. 104 S (2021–2022), og at det dermed bør fremmes et eget forslag om lovendring i folketrygdloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at disse partier stemte imot Forslag 1 fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt i forbindelse med behandlingen i Innst. 104 S (2021–2022), jf. Prop. 46 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til at dette forslaget vil innebære en lovendring som for fremtiden vil gi hjemmel til å i ekstraordinære tilfeller utbetale et beløp til de som oppfyller vilkårene for en ytelse i folketrygdloven. Disse medlemmer mener den ekstraordinære situasjonen med økte strømpriser har vist at det er behov for en slik hjemmel for å kunne avhjelpe konsekvensene økte utgifter kan ha for enkelte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygden gjøres følgende endring:

Ny § 22-9 skal lyde:

§ 22-9 Utbetalinger i ekstraordinære tilfeller

Arbeids- og velferdsetaten kan i ekstraordinære tilfeller utbetale et nærmere angitt beløp til den som for et nærmere angitt tidsrom fyller vilkår for en ytelse etter denne lov. En slik utbetaling skal være skattefri, ikke trekkpliktig og ikke være pensjonsgivende.

II

Loven trer i kraft straks.»

Komiteens medlem fra Rødt vil bemerke flere svakheter ved dagens bostøtteordning. Dette medlem er særlig kritisk til at de fleste på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og lignende stønader som har uhåndterbare bo- og strømutgifter, i dag ikke har mulighet til å søke om bostøtte. Denne svakheten blir særlig alvorlig under dagens strømkrise, fordi bostøtte er en av få muligheter Stortinget har til å vedta ekstraordinære utbetalinger til mennesker som sliter økonomisk.

Dette medlem mener dette viser behovet for at Arbeids- og velferdsetaten får økt mulighet til å gjennomføre ekstraordinære utbetalinger i dårlige økonomiske tider. Dette medlem forventer at slike utbetalinger ikke skal medføre fratrekk i andre ytelser. Dette medlem viser videre til at forventninger som salg av eiendeler og avkortning mot andre økonomiske ordninger ikke må legges til grunn for ekstraordinære utbetalinger av denne typen.