Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av kliniske behandlingsstudier i helseforetakene, Dokument 3:9 (2020–2021).

Komiteen viser til at Stortinget mener at kliniske behandlingsstudier er et viktig bidrag til å sikre kvalitet i behandling, pasientsikkerhet og pasienttilfredshet innen spesialisthelsetjenesten. Kliniske behandlingsstudier er forskning på effekten av nye legemidler og behandlingsmetoder. Stortinget har satt seg mål om å øke antall studier i helseforetakene, og om at flere pasienter skal få tilbud om å delta. Komiteen viser i denne sammenheng blant annet til Nasjonal handlingsplan for kliniske studier (2021–2025). En viktig målsetting er å sikre at pasientene får mest mulig likeverdig tilgang til å delta i slike behandlingsstudier.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at handlingsplanen, som ble lagt frem av regjeringen Solberg i januar 2021, er den første nasjonale handlingsplanen om kliniske studier. Handlingsplanen skal bidra til at klinisk forskning skal bli en integrert del av all klinisk praksis og pasientbehandling og at langt flere pasienter enn i dag skal få tilbud om å delta i kliniske studier.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens mål med undersøkelsen har vært å vurdere hvordan de regionale helseforetakene og helseforetakene ivaretar sitt ansvar for kliniske behandlingsstudier. Undersøkelsen omfatter perioden 2019–2020.

Komiteen viser til at undersøkelsen slår fast at pasienters tilgang til kliniske behandlingsstudier ikke er god nok, studiene er ikke tilstrekkelig integrert i pasientbehandlingen, helseforetakene har lite oppmerksomhet rettet mot forskning, og det er mulig å øke antall kliniske behandlingsstudier. Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at mange styrer i helseforetakene har lite oppmerksomhet rettet mot forskning. Dette i lys av at forskning er én av fire hovedoppgaver i sjukehusene og Stortingets målsettinger om å øke antall kliniske behandlingsstudier. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk.

Komiteen merker seg at den tidligere helse- og omsorgsministeren mener at Riksrevisjonens rapport er nyttig for arbeidet med å øke oppmerksomheten rundt klinisk forskning i spesialisthelsetjenesten. Den tidligere statsråden fremhever at kliniske studier er det viktigste virkemiddelet vi har for å få sikker kunnskap om effekt og sikkerhet av behandlingen som tilbys pasienter. Det vises videre til den tidligere regjeringens handlingsplan for kliniske studier, og hvordan Riksrevisjonens undersøkelse og handlingsplanen sammenfaller, etter den tidligere statsrådens syn. Komiteen merker seg at den tidligere statsråden påpeker at departementet ikke styrer på helseforetaksnivå, men støtter Riksrevisjonens anbefalinger og vil be de regionale helseforetakene følge opp undersøkelsen gjennom styringsdialog. Komiteen merker seg at departementet vil gjøre sitt for å holde oversikten over kliniske studier på helsenorge.no komplett, i tillegg til at den bør utvides til å inneholde data om aktive kliniske studier i regi av helsenæringen.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen anbefaler at:

helseforetakene

• vurderer om det gjøres nok for å sikre at pasienter blir informert om og vurdert for tilgjengelige studier – også studier utenfor deres eget helseforetak og egen region

• påser at informasjonen om kliniske studier på helsenorge.no er fullstendig, oppdatert og kjent, og at den brukes av helsepersonell

• sørger for at ledere legger til rette for kliniske behandlingsstudier, noe som blant annet kan gjøres gjennom

  • å sørge for tilstrekkelig forskningsstøtte, rom, utstyr og skjermet tid, slik at helsepersonell har nødvendig handlingsrom for å delta i og gjennomføre kliniske studier

  • å ha særlig oppmerksomhet på klinikker og avdelinger som har potensial for å delta i studier og inkludere pasienter i større grad

de regionale helseforetakene

• vurderer om virkemiddelbruken er godt nok innrettet med tanke på å øke antallet studier og studiepasienter i egen region, ved blant annet å

  • legge til rette for at mindre helseforetak kan delta i kliniske behandlingsstudier

  • ha særlig oppmerksomhet på store helseforetak som har potensial for å delta i studier og inkludere pasienter i større grad

styrene i de regionale helseforetakene og helseforetakene

• styrker oppfølgingen av forskning og holder seg orientert om hvorvidt foretakets mål om forskning nås

Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene

• følger opp om nettstedet helsenorge.no/kliniske-studier fungerer etter intensjonen, og om nettstedet er et tilstrekkelig virkemiddel for at pasienter og helsepersonell får likeverdig informasjon om tilgjengelige studier.

Komiteen stiller seg bak anbefalingene og ber Riksrevisjonen følge utviklingen for flere og mer likeverdige og integrerte kliniske behandlingsstudier, og om helseforetakene har mer oppmerksomhet rettet mot forskning.

Komiteens medlem fra Rødt mener at denne rapporten peker på viktige svakheter ved måten sykehusene driftes på, og viser til at Riksrevisjonen i sin rapport beskriver at leger og ledere i helseforetakene opplever «at stramme budsjetter gjør det nødvendig å gjøre prioriteringer som får driften til å gå rundt, og som leverer på områder helseforetakene måles på, blant annet ventetider og pakkeforløp». Dette medlem er bekymret for at den bedriftsøkonomiske tenkningen som ligger til grunn for driften, vanskeliggjør langsiktige investeringer som forskning.

Dette medlem påpeker at denne rapporten er en av flere rapporter der Riksrevisjonen har funnet gap mellom politisk formulerte mål og faktisk praksis i helseforetakene. Dette medlem viser til at Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester fant det sterkt kritikkverdig at helseforetakene ikke hadde innfridd Helse- og omsorgsdepartementets mål om «Den gylne regel» om større vekst innen psykisk helsevern enn somatikk, og at Riksrevisjonens undersøkelse av helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr, som nylig ble publisert, viste at helseforetakene ikke har fulgt opp kravene departementet har stilt etter at Stortinget allerede i 2011 slo fast at tilstanden mange steder ikke tilfredsstilte gjeldende krav. Dette medlem mener at disse rapportene til sammen viser at de folkevalgtes manglende innflytelse på driften av helseforetakene er blitt et demokratisk problem.