Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser, Dokument 3:15 (2020–2021).

Komiteen viser til at Stortinget ved flere anledninger har gitt uttrykk for at familier med barn som har funksjonsnedsettelser, må få bedre hjelp fra det offentlige. Særlig for familier med barn som har store og sammensatte behov ,er det viktig med god oppfølging. Likeverdige helse- og omsorgstjenester er et viktig mål. Det betyr at tjenestene skal være basert på vurderinger av den enkeltes behov, og at alle skal ha lik tilgang til tjenester, uavhengig av forhold som for eksempel diagnose, alder og bosted.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens mål med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad barn og unge med funksjonsnedsettelser og familiene deres får likeverdige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, og om statlige virkemidler bidrar til det. Undersøkelsen har sett på årene 2016 til 2020.

Komiteen viser til at flere undersøkelser indikerer at ulike forhold som bosted, diagnose og alder likevel har betydning for hvilken hjelp kommunene og helseforetakene gir. Riksrevisjonen har konkludert med at det er store forskjeller og utilstrekkelig kapasitet i helseforetakenes habiliteringstilbud til barn og store variasjoner mellom kommunene i bruken av avlastning. Statsforvalterens behandling av klagene har stor betydning for hvilke tjenester familiene får, og statsforvalterne behandler sakene ulikt. Familiene må selv ta et stort ansvar for å få hjelp og koordinere tjenestene.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen mener det er alvorlig at tjenestene til familier med barn som har funksjonsnedsettelser, er avhengig av bosted og om familiene selv tar ansvar for å få hjelp og koordinere tjenestene. Riksrevisjonen har videre kommet til at det er kritikkverdig at staten ikke har fulgt godt nok opp at koordinatorordningen fungerer i samsvar med intensjonene. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk.

Komiteen merker seg at den tidligere kulturministeren peker på at Riksrevisjonens anbefalinger retter seg mot Helse- og omsorgsdepartementet. Den tidligere statsråden fremhevet imidlertid at et viktig tiltak er å gjøre FN-konvensjonen om rettighetene for personer med funksjonsnedsettelse (CRPD) mer kjent i kommunene og statsforvaltningen. Komiteen noterer seg at prosjektet gjennomføres av Bufdir på vegne av Kulturdepartementet.

Komiteen merker seg at den tidligere helse- og omsorgsministeren mente at Riksrevisjonens rapport er et viktig bidrag for å få en bredere forståelse av tjenestene og hva som kan vurderes av forbedringer. Den tidligere statsråden opplyste at funnene samsvarer med omtalen i Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen. Det vises samtidig til regjeringen Solbergs handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2020–2030 og Nasjonal helse- og sykehusplan. Komiteen viser til at den tidligere statsråden i sitt svarbrev skrev at det ville vurderes nøye hvordan funnene bør følges i arbeidet med å sørge for gode og forsvarlige tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelser og familiene deres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener foreldre skal bruke mindre tid på å administrere offentlige tjenester og mer tid på å være foreldre. I dag er det ikke alltid klart hvem som skal samordne tjenestene som gis av ulike velferdstjenester, og foreldrene ender i praksis ofte opp med denne rollen, i tillegg til å ha store omsorgsoppgaver. Sånn skal det ikke være. Disse medlemmer viser til at dette er bakgrunnen for at regjeringen Solberg foreslo å lovfeste rett til en barnekoordinator som en del av likeverdsreformen og satte av 100 mill. kroner i sitt budsjett for 2022 til å kompensere kommunene fra ikrafttredelsen, som var satt til august 2022. Disse medlemmer viser til at muligheten til å velge hvem man skal få hjelp av, og hvordan hjelpen skal ytes, er viktig for mange familier med store bistandsbehov. Innenfor ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gis familiene større innflytelse over egen hverdag. Det er veldig bra, men fungerer ikke like godt i alle kommuner. Disse medlemmer viser til at BPA-utvalget som ser på hvordan ordningen kan styrkes, snarlig legger frem sin NOU, og imøteser denne.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at de økonomiske rammene i kommunene er for små, og at det er nødvendig med en endring av finansieringssystemet slik at pengene følger den enkelte pasient for å sikre pasientenes grunnleggende rettigheter. Fremskrittspartiet har derfor foreslått en gjennomgang av hele finansieringsordningen for barne- og ungdomspsykiatrien. Det bør ikke være opp til den enkelte kommunes økonomi og skjønn å bestemme hvilket tilbud som skal gis. Det beste og mest fornuftige ville være å overføre finansieringsansvaret fra kommunene til staten gjennom en overslagsbevilgning på statsbudsjettet. Først da ville alle berørte med nedsatt funksjonsevne kunne motta de samme omsorgs- og tjenesteytelser.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet å:

• sørge for bedre kunnskap om de geografiske forskjellene i habiliteringstilbudet, og nødvendige tiltak for å sikre mer likeverdige tjenester

• følge opp at Helsetilsynet legger til rette for mer enhetlig praksis mellom statsforvalterne i behandlingen av rettighetsklager

• innhente mer kunnskap om kommunenes behandling av rettighetsklager, inkludert

  • årsaker til mangler i kommunenes vurderinger av søknader og klager

  • hvordan kommunene veileder foreldrene om klagerettigheter

  • hvor mange klager kommunene behandler

  • hvor lang tid kommunene bruker på å behandle klagene, og årsaker til lange saksbehandlingstider

• innhente mer kunnskap om årsakene til forskjeller mellom kommunene når det gjelder tildeling av tjenester til foreldre med særlig tyngende omsorgsarbeid

• vurdere om begrepet særlig tyngende omsorgsarbeid kan tydeliggjøres, både for å gjøre det enklere for foreldrene å beskrive hjelpebehovet sitt og for å gi kommunene bedre støtte når de skal vurdere hva som skal til for å dekke dette hjelpebehovet på en forsvarlig måte

• vurdere hva som skal til for at ordningen med koordinator skal fungere bedre i praksis

Komiteen er enig med den tidligere statsråden i at Riksrevisjonens anbefaling om å tydeliggjøre vilkår og ramme inn det kommunale skjønnet i konkrete lovbestemmelser bør settes inn i en større diskusjon om virkning og effekt av mer generalisert lovgivning sammenlignet med større grad av standardisering og mindre skjønnsmessig handlingsrom.

Komiteen stiller seg for øvrig bak anbefalingene og ber Riksrevisjonen følge utviklingen for likeverdige helse- og omsorgstjenester videre.