1. Sammendrag

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Marianne Sivertsen Næss og lederen Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Marius Arion Nilsen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Rauand Ismail, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at situasjonen i kraftmarkedet er ekstraordinær, både i Norge og i landene rundt oss. Strømprisen har gjennom sensommeren og høsten 2021 økt til svært høye nivåer og gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter.

Komiteen viser til at en viktig bakgrunn for de økte strømprisene høsten 2021 er at Europa står i en situasjon med rekordhøye priser på kull, gass og CO₂-kvoter, i en tid der den økonomiske aktiviteten i verden har tatt seg opp igjen etter strenge smitteverntiltak.

Komiteens medlem fra Rødt understreker at også Norges stadig sterkere tilknytning til det europeiske strømmarkedet, gjennom nye utenlandskabler som NordLink og North Sea Link, også er blant årsakene til de høye strømprisene i Norge denne vinteren.

Komiteen viser til Prop. 44 L (2021–2022) hvor det foreslås en midlertidig stønadsordning for å kompensere husholdninger som følge av ekstraordinært høye strømutgifter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ordningen skal gjelde fra og med desember 2021 til og med mars 2022.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Kristelig Folkeparti, er enige i dette.

Komiteen viser videre til at nettselskapene skal administrere ordningen slik at den raskt kan settes i verk. Nettselskapene har allerede systemer med kundeinformasjon (kundeinformasjonssystem, KIS) som kan benyttes for at ordningen raskt kan nå frem direkte på strømregningen til husholdningene.

Komiteen slutter seg til dette og mener at nett-selskapene kan håndtere dette på en effektiv og lite byråkratisk måte.

Komiteen har merket seg at hovedprinsippet i ordningen er at den skal omfatte alle husholdningskunder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, har merket seg at ordningen har tre faktorer som grunnlag for beregning av stønaden til den enkelte husholdning. Dette er omtalt som Terskelverdi, stønadsgrad/stønadssats og volumberegning. Av de foreslåtte satser skal det da gis støtte lik 50 pst. av husholdningenes merutgifter. Det foreslås at dersom den gjennomsnittlige elspotprisen overstiger 70 øre per kWt, vil staten dekke halvparten av utgiftene over dette nivået for månedene desember 2021 og januar, februar, mars i 2022. Dette foreslås begrenset oppad til 5 000 kWt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det i forbindelse med energimeldingen bør vurderes hvordan man kan unngå ekstreme utslag på strømprisen, samt hvordan strømkunder i situasjoner med ekstreme priser kan få økonomisk støtte og om en slik støtte kan differensieres og målrettes.

Et annet flertaltall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at så langt denne vinteren har ekstreme utslag på strømprisene medført en svært krevende situasjon for mange husholdninger. Disse medlemmer mener derfor det er riktig å øke stønadsgraden fra foreslått 50 pst. til 55 pst. for å sikre husholdningene i en situasjon med høye strømpriser.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

Ǥ 5 tredje ledd skal lyde:

Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 0,55 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).»

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber regjeringen innrette en ordning som gir likebehandling av husholdninger i borettslag, sameier, aksjeleiligheter og eneboliger. Husholdninger i borettslag, sameier og aksjeleiligheter kompenseres for både forbruk for fellesmålt strøm og individuelle målere, og for samme tidsperiode som andre husholdninger. Regjeringen må tilse at ordninger for borettslag, sameier og aksjeleiligheter med fellesmålt strøm etableres raskest mulig, innen utgangen av januar 2022 for borettslag og i løpet av første kvartal 2022 for øvrige leiligheter. Dermed kan husholdninger kunne kompenseres for fellesmålt strøm i desember 2021 og januar, februar og mars 2022 i løpet av første kvartal 2022.

Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at strømstøtteordningen også skal omfatte fjernvarmekunder. Dette flertallet understreker at det skal gjelde både for de som er underlagt tilknytningsplikt og de som er utenfor tilknytningsplikt.

Et femte flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forskriften om innføring av effekttariffer etter planen skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2022. Dette flertallet er oppmerksomme på at innføringen av effekttariffer er omdiskutert. Dette flertallet mener det er av betydning at nettselskapene gir tilstrekkelig og god informasjon om endringer i nettleiemodeller og at en eventuell iverksettelse ikke skaper utfordringer for nettselskapene i å gjennomføre strømstøtteordningen. Dette flertallet ber derfor regjeringen om ikke å iverksette ikraftsettelse av endring av kontrollforskriften for nettvirksomhet våren 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti nå utsetter innføringen av effekttariffer til våren 2022. Disse medlemmer viser til at olje- og energiministeren kun for to dager siden, 17. desember 2021, stadfestet at regjeringen ikke ville utsette innføringen av den nye nettleieordningen. Disse medlemmer mener at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti bidrar til økt forvirring blant vanlige folk når de vingler frem og tilbake kun noen dager før endringen skal tre i kraft fra 1. januar 2022. Disse medlemmer viser til at nettselskapene har full anledning til å innføre denne modellen fra nyttår, selv om forskriften utsettes.

Videre viser komiteens medlemmer fra Høyre til at Energi Norge mener det ikke vil være teknisk mulig å reversere innføringen nå.

Midlertidig utvidelse av bostøtten

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen om utvidelse av bostøtten fra 1. januar 2022 t.o.m 31. mars 2022. Det er enighet om at bostøtte ordningen utvides slik at omlag 50 000 nye mottakere kan komme inn i ordningen. Utvidelse skjer ved å justere inntektsgrensene og egenandelene. I tillegg endres formues reglene midlertidig slik at flere som eier bolig også kan komme inn i ordningen. For eksisterende bostøttemottakere vil forslaget innebære en gjennomsnittlig ekstrautbetaling på anslagsvis 1 900 kroner. For nye bostøttemottakere vil avtalen innebærer en gjennomsnittlig utbetaling på 2 800 kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i januar 2022 vil komme med et bevilgningsforslag til Stortinget tilsvarende enigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – jf. denne innstillingen.

Økt sosialhjelp

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, er enige om at rammetilskuddet til kommunene økes med 200 mill. kroner for å dekke merutgifter til sosialhjelp som følge av høye strømpriser. Det er enighet om å sikre at folk som har behov for økonomisk støtte til strømutgifter vurderes etter sosialtjenestelovens § 19, stønad i særlige tilfeller, og at det fra Nav sin side utvises særlig skjønn i behandling av søknader knyttet til dekning av høye strømutgifter, med mål om å hindre at folk kommer i en vanskelig økonomisk situasjon på sikt.

Et annet flertall, komiteens medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i januar 2022 vil komme med et bevilgningsforslag tilsvarende enigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – jf. denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Norge aldri tidligere har hatt så høye strømpriser som vi opplever akkurat nå. Dette er en ekstraordinær situasjon, som skyldes at gassprisene har økt 5–600 pst. på kort tid, og at CO₂-prisene har steget kraftig de siste månedene. Dette smitter over på norske strømpriser, selv om norske priser jevnt over har vært betydelig lavere enn i andre europeiske land. Disse medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for energieffektivisering og utbygging av ny fornybar energi de nærmeste årene, for å sikre at norske husholdninger og kraftkrevende virksomheter har tilstrekkelig tilgang på kraft til rimelige priser.

Disse medlemmer viser til at stat og kommune har store ekstrainntekter som følge av de høye strøm- og gassprisene, og at det er rimelig at staten derfor kompenserer husholdningene i den ekstraordinære situasjonen vi står i nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har kommet altfor sent på banen med en ordning for å kompensere husholdningene for de høye strømprisene. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket for 2022 økte skatte- og avgiftsnivået med nesten 10 mrd. kroner og økte utbyttet fra Statkraft med 2,3 mrd. kroner, uten å prioritere tiltak for husholdningene eller næringslivet som nå sliter med høye strømpriser. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ikke tok innover seg alvoret i situasjonen, og den usikkerheten og økonomisk krevende situasjonen som mange nå befinner seg i.

Disse medlemmer viser til at kompensasjon først og fremst bør gis til husholdninger som har størst behov for dette. Disse medlemmer har derfor tidligere foreslått at husholdninger med en samlet årlig inntekt på under 1,2 mill. kroner bør få støtte, og at støtten bør differensieres etter antall medlemmer av husholdningen. Dette forslaget ville ha sikret at incentivene til å spare strøm blir ivaretatt, samtidig som den sosiale profilen er langt bedre enn det regjeringen nå har foreslått.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at Olje- og energidepartementet mener det vil være krevende å få på plass en ordning på kort sikt som kobler inntektsdata fra skatteetaten med faktureringssystemene i nettselskapene. Disse medlemmer mener det viktigste nå er å få støtten raskt ut til husholdningene som nå sliter med høye strømregninger, og vil derfor støtte regjeringens forslag til innretning på kompensasjonsordningen, med noen mindre justeringer og supplerende forslag som sikrer en bedre sosial profil.

Disse medlemmer mener samtidig det er avgjørende at de som trenger mest hjelp prioriteres høyest. Disse medlemmer viser til tidligere forslag om å øke bostøtte og øke sosialhjelp for å avhjelpe situasjonen særskilt for dem som er omfattet av disse ordningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser videre til Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag om økt stipend til alle studenter for å kompensere for de høye strømprisene.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til tidligere fremmet forslag om å øke studiestøtten til et nivå tilsvarende 1,5 G for månedene november og desember, og hvor hele økningen skulle utbetales som stipend.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener imidlertid det er grunn til å gjøre mer for alle dem som nå står i en vanskelig situasjon, både på grunn av koronarestriksjoner og høye strømpriser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener derfor at regjeringens forslag bør målrettes noe bedre, og foreslår å redusere makstaket fra 5 000 kWt til 3 000 kWt, og i stedet øke kompensasjonsgraden tilsvarende innenfor en provenynøytral ramme. Dette vil øke kompensasjonsgraden med om lag ti prosent for dem som faller innenfor taket. Samtidig mener disse medlemmer at ledige og permitterte bør kompenseres utover det kompensasjonsordningen legger opp til.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et tak på kompensasjonsordningen for høye strømpriser på 3 000 kWt, og øke kompensasjonsgraden innenfor en provenynøytral ramme sammenlignet med regjeringens forslag.»

Videre fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utbetale 1 000 kroner ekstra til alle som var ledige, permitterte eller mottok arbeidsavklaringspenger i desember 2021, på neste utbetaling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er videre bekymret for virkningene de høye strømprisene har for næringslivet. Gartneriene har meldt om store konsekvenser for deres virksomhet, men det er også andre aktører med høyt strømforbruk som er sterkt påvirket i dagens situasjon og som står i fare for å måtte innstille virksomheten. Høye strømpriser kommer på toppen av de store skatteøkningene regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har foreslått for 2022. Samlet utgjør dette en betydelig belastning for næringslivet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at de høye strømprisene også rammer næringsdrivende, og at den foreslåtte ordningen ikke bøter på dette. Dette medlem mener at det nå også trengs egne tiltak for næringsdrivende, men at den langsiktige løsningen må være en makspris på strøm for alle strømforbrukere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti mener regjeringen må vurdere avbøtende tiltak for næringsaktører som er særlig hardt rammet og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke konsekvenser de ekstraordinært høye strømprisene har for næringsdrivende, herunder gartnerier og andre som forbruker mye strøm, og komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig med forslag til avbøtende tiltak.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at de høye strømprisene også få konsekvenser for mange frivillige og ideelle organisasjoner og mener det er viktig at negative konsekvenser av dette møtes med avbøtende tiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke konsekvenser de ekstraordinært høye strømprisene har for frivillige og ideelle organisasjoner, og komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig med forslag til avbøtende tiltak.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende at borettslag og sameier med felles strømmålere også omfattes av kompensasjonsordningen som nå foreslås. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår at disse vil bli omfattes av ordningen, men at dette først vil kunne skje fra februar-regningen. Disse medlemmer forutsetter at borettslag og sameier kompenseres for hele perioden desember-mars når de kommer inn i ordningen. Disse medlemmer har også merket seg at husholdninger innen landbruk skal omfattes av kompensasjonsordningen eller kompenseres tilsvarende på andre måter. Disse medlemmer legger samme forutsetning til grunn med hensyn til kompensasjon for hele perioden desember–mars.

Disse medlemmer merker seg at fjernvarmekunder også vil nyte godt av den midlertidige stønadsordningen. Fjernvarme er etablert i alle større byer i Norge og er her en viktig del av energisystemet. Fjernvarme bidrar til å begrense effekttopper og avlaster kraftnettet mest på de dagene da kraftnettet er mest belastet. Disse medlemmer viser til at prisen på fjernvarme i dag er regulert slik at den ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i det samme området, nettopp for at fjernvarme skal kunne være et alternativ til elektrisitet. Disse medlemmer ser derfor positivt på at fjernvarme inkluderes i ordningen, slik at kostnaden husholdningene betaler for fjernvarme ikke blir høyere enn kostnaden en husholdning betaler for elektrisitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i lang tid har vært kjent at den anstrengte kraftsituasjonen Europa nå står i, før eller siden ville smitte over på norske strømpriser dersom det ikke ble tatt nødvendige politiske grep. Disse medlemmer viser også til at det allerede i sommermånedene i år var flere kraftanalytikere som var bekymret for at høye priser på gass, kull og CO₂-kvoter i europeiske land, kombinert med jevn krafteksport ut av Norge, kunne føre til en dyr vinter for norske strømkunder.

Disse medlemmerviser til at strømprisene den siste tiden aldri har vært høyere de siste 25 årene. Dette er en situasjon som er svært alvorlig for mange innbyggere og næringslivet i Norge. Disse medlemmer mener en viktig årsak til dette er en feilslått Europeisk politikk, der klimapolitikken er blitt overordnet kraftpolitikken. Kraftproduksjonen, spesielt av variabel kraft, blir kuttet andre steder i Europa, og dermed har Europas behov for import av kraft via utenlandskablene mellom Norge og Europa økt. En kraftig økning i CO₂-prisene og prisen på gass som skyldes kutt i produksjon av kullkraft og kjernekraft er også årsaker til økte kraftpriser i Norge.

Disse medlemmer viser til at magasinfyllingene i Norge har vært på et kritisk lavt nivå, der den begrensede kraftmengden i landet også har medført press på kraftprisene i Norge.

Disse medlemmer peker på at det blir svært viktig de neste årene å bygge ut mer kraftproduksjon i form av effektivisering av vannkraft samt utbygging av flere små og større vannkraftutbygginger.

Disse medlemmer viser også til at planlagt elektrifisering av sokkelen er en aldeles feilslått, svindyr symbolpolitikk, som ikke fører til reduserte globale utslipp, med bakgrunn i at Norge ikke har en egen atmosfære. Den økte etterspørsel etter kraft som elektrifiseringen medfører øker selvsagt kraftprisene.

Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiet og Senterpartiet selv sa da de tok over regjeringskontorene, at deres mantra var at det nå skulle være vanlige folks tur. Disse medlemmer påpeker at det har vært fravær av konkrete løsninger fra regjeringen i lang tid. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet allerede i oktober 2021 fremmet forslag i Stortinget om å fjerne hele elavgiften og merverdiavgift på strømforbruk ut året. Disse medlemmer mener dette ville være et strakstiltak som virkelig ville ha monnet for å redusere folks strømregning med 2–3 000 kroner pr. mnd. allerede i høst.

Disse medlemmer viser til at dette forslaget ble nedstemt i Stortinget, på tross av det hadde blitt kjent at både staten og Arbeiderpartiet/Senterpartiet-styrte kraftkommuner i løpet av 2021 har tjent rekordstore summer betalt inn av befolkningen gjennom avgifter på strøm.

Disse medlemmer viser til at staten tar inn svært store ekstrainntekter med bakgrunn i de ekstremt høye kraftprisene, og det er anslag på mellom 30–40 mrd. kroner i ekstra inntekter til staten.

I tillegg vil disse medlemmer minne om at regjeringen kunne ha stanset elektrifisering av sokkelen med strøm fra land, som ville redusere etterspørselen av kraft betydelig.

Videre viser disse medlemmer til at det i november ble kjent at Norge så langt i 2021 har vært nettoeksportør av kraft til utlandet tilsvarende årsforbruket til over 800 000 norske husstander. Samtidig hadde norske vannmagasiner langt lavere fyllingsgrad enn i normalår, noe som bidrar til å presse opp strømprisene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fremmet forslag om hastebehandling i Stortinget, noe som ble nedstemt, der vi blant annet foreslo å begrense krafteksporten til utlandet for å ta kontroll over de galeopperende strømprisene.

Disse medlemmer var særlig overrasket over at Senterpartiet ikke viste støtte for forslaget etter at de i stortingsvalget gikk hardt ut og lovet å begrense eksporten av kraft til utlandet. Disse medlemmer registrerer at de nå tilsynelatende har snudd 180 grader. Disse medlemmer har notert at Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet stemte ned også dette forslaget.

Disse medlemmer finner dette meget forunderlig, da regjeringen selv i Prop. 44 L (2021–2022) bekrefter at dagens styring og regulering av utenlandskablene påvirker norske strømpriser. Regjeringen skriver:

«Utviklingen i det europeiske kraftmarkedet har stor innvirkning på norske strømpriser gjennom Norges overføringsforbindelser til utlandet. Samtidig med denne utviklingen har sørlige deler av Norge opplevd tørt vær gjennom sensommeren og høsten, med mindre tilsig til kraftmagasinene enn normalt. Magasinfyllingen i enkelte områder er nå så vidt over minimums fyllingsgrad for denne årstiden.»

Disse medlemmer mener at Olje- og energidepartementet må reforhandle avtalene om krafteksport, til å bedre reflektere dagens kraftmarked og energisituasjon og hensynta Norges interesser, for lavere strømpriser til forbrukere og bedrifter, i nye avtaler sterkere og snarest mulig.

Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å utbetale 4 000 kroner til alle landets husstander for å kompensere for økte strømpriser, men det ble stemt ned av de andre partiene. Disse medlemmer viser til at dette forslaget ville sikret at alle husstander ville fått utbetalt en kompensasjon i god tid før jul som støtte for den situasjonen som allerede har vart en god stund. De høye strømprisene har rammet mange minstepensjonister, uføre, familier, enslige og alle som ikke har velfylte lommebøker. Samtidig vil disse medlemmer vise til at pengene har rent inn i statskassen fra olje- og gassektoren, elavgift og moms på strøm. Aldri før har Norge tjent mer penger på kraft. Disse medlemmer mener dette bør komme vanlige folk til gode, og mener det handler om politisk vilje. Disse medlemmer mener det har vært – og er – vår plikt som politikere å raskt bøte på denne krisen og gi folk en skikkelig håndsrekning.

Disse medlemmer synes det har tatt svært lang tid før regjeringen har kommet med konkrete forslag for å bøte på en særdeles krevende situasjon for norske husstander og næringsliv.

Disse medlemmer er derfor svært glade for at regjeringen nå har lagt frem en ordning som treffer norske husstander, og at ordningen administreres uten at strømkundene trenger å foreta aktive handlinger, men at dette håndteres av RME via nettselskapene. Disse medlemmer mener at terskelverdien på 70 øre er meget høy, tatt i betraktning at den gjennomsnittlige strømprisen vi har fått oppgitt fra Olje- og energidepartementet for 2010–2022 er 33 øre, og at høyeste pris i perioden er 55 øre. Disse medlemmer mener de stadig økende strømprisene har vært og er en enorm utfordring for mange av landets husholdninger. Disse medlemmer mener lav strømpris har vært et viktig gode for landets innbyggere og bedrifter i flere tiår, og slik bør det fortsatt være.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022 hvor både el-avgift og moms på strøm ble fjernet.

I den foreliggende sak mener Fremskrittspartiet at kostnader over 50 øre pr. kWt bør dekkes av staten med 75 pst. Disse medlemmer mener 50 øre pr. kWt fortsatt er en høy strømpris, og staten vil fortsatt ta inn betydelige ekstrainntekter.

Disse medlemmer viser til at det i regjeringens fremlagte forslag vil, for en husholdning med årlig strømforbruk på 20 000 kWt og en spot pris på 120 øre, gi kunden en kompensasjon på 520 kr per måned for 4 av årets måneder. I regjeringens forslag vil det ikke gjøres reduksjoner på merverdiavgift, elavgift, nettleie mv. Disse medlemmer mener det er ordning som ikke tilstrekkelig svarer på de utfordringer som mange husholdninger står i denne vinteren.

Disse medlemmer vil derfor altså foreslå at terskelverdien settes til en aritmetisk gjennomsnittlig månedlig strømpris på 50 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift. Stønadsgraden settes til 75 pst. av strømprisen som overstiger terskelverdien for strømforbruk. Det er umulig å vite om prisene synker utover våren og derfor fremmes forslag om at loven gjelder inntil videre og ikke begrenses til 4 måneder, men situasjonen tas opp til fornyet vurdering i forbindelse med revideringen av budsjettet på våren.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke at det er husstander som ikke kommer inn under ordningen slik den er utformet i dag, som husstander i sameier og borettslag, men konstanterer med tilfredshet at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i sin avtale vil at dette skal kompenseres. Det forutsettes at dette gjøres med tilbakevirkende kraft til november 2021, på lik linje med øvrige husstander.

Disse medlemmer ser at denne ordningen kun gjelder private husholdninger, og at private husholdninger på landbrukseiendommer vil kunne falle utenfor ordningen hvis de har felles målepunkt med næringsvirksomheten på eiendommen. Disse medlemmer mener det er kritisk og at det må kompenseres på lik linje med øvrige norske husstander. Særlig landbruksproduksjon med særlig høyt strømforbruk som gartnerier må gis kompensasjon.

Denne ordningen retter seg kun mot private husholdninger. Disse medlemmer vil også vise til at det er flere næringer som sliter med svært høye strømkostnader.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadloven), gjøres følgende endringer:

§ 2 annet ledd skal lyde:

Loven gjelder energibruk fra og med november 2021 og inntil videre.

§ 5 annet og tredje ledd skal lyde:

Stønad gis bare dersom stønadsgrunnlaget overstiger 50 øre per kWt eksklusive merverdiavgift i prisområdet hvor kunden er tilknyttet (terskelverdi). Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 0,75 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).

§ 12 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra 1. januar 2022 og inntil videre.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til den foreslåtte stønadsordningen for å kompensere husholdninger som følge av ekstraordinært høye strømutgifter. Dette medlem har merket seg at ordningen har tre faktorer som grunnlag for beregning av stønaden til den enkelte husholdning, som omtales som terskelverdi, stønadsgrad/stønadssats og volumberegning. Dette medlem mener den enkleste løsningen hadde vært å sette en makspris på strøm, og mener videre at denne modellen er problematisk fordi den foreslåtte terskelverdien er for høy. Dette medlem viser til at den konsumprisjusterte spotprisen på kraft i perioden 2010–2020 er 33 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i gjennomsnitt. Samtidig er det behov for en omfordelende profil.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at strømstønadsordningen tar utgangspunkt i at terskelen settes til 50 øre opp til 2 000 kWt og 70 øre mellom 2 000–5 000 kWt. Videre innføres det en trinnvis statlig inndekning med 90 pst. kompensasjon opp til 2 000 kWt og 50 pst. kompensasjon over 70 øre mellom 2 000–5 000 kWt, for månedene desember i 2021 og januar, februar, mars i 2022.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til den delen av proposisjonen som angår bygninger med felles målepunkt (borettslag, sameier og aksjeleiligheter), og at ordningen på dette punktet er mangelfull. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at disse husholdningene får samme rabatt som andre, og at ordningen utvides til å omfatte disse snarest.

Komiteens medlem fra Rødt merker seg at forslaget til lovproposisjonen ikke omfatter november, til tross for at mange mennesker sliter med å betale regningene. Også november måned opplevde norske husholdninger skyhøye strømpriser, samtidig som staten fikk unormalt høye inntekter fra utbytte og grunnrenteskatt av samme grunn. Dette medlem er av den oppfatning at staten bør tilbakebetale noe av de økte inntektene også i form av kompensasjon for novemberutgiftene.

Dette medlem viser til Gudbrandsdal Energis undersøkelse som omfatter nesten 48 00 kunder, som viser at 7 av 10 strømkunder vil få høyere strømpris med den nye nettleien. Den foreslåtte strømpakken justerer ikke for denne rushtidsavgiften på strøm, til tross for at dette er en usosial innretting. I motsetning til mange andre varer og tjenester, er ikke behovet for energi noe som kan tilpasses bestemte tider på døgnet. Et oppvarmet hjem og varmt vann er helt grunnleggende behov i et menneskes liv. Dette medlem mener at regjeringen bør instrueres om å avlyse endringene i nettleien, for å hindre at strømprisene fortsetter å øke fra og med nyttår.

Dette medlem viser til at fjernvarmeprisen følger strømprisen, og at fjernvarmeprisen også vil reguleres som følge av den midlertidige stønadsordningen. Det er en start, samtidig som NVE har utredet å ta fjernvarme av markedet, noe dette medlem ser som en god løsning for å sikre en rimelig pris på dette miljøvennlige oppvarmingsalternativet.

Videre vil dette medlem peke på muligheten for å innføre makspris på strøm for husholdninger, industri og næringsliv. Lov om pristiltak (§ 1) slår fast at Kongen kan fastsette vedtak om maksimalpriser og maksimalavanser, når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. NVE justerte i 2020 de estimerte drifts- og vedlikeholdskostnadene for vannkraftverk til 4 øre/kWt for både små (under 10 MW) og store vannkraftverk. Det betyr at det med dagens strømpriser er en enorm forskjell på hvor mye det koster å produsere strøm i Norge, og hvor mye forbrukerne må betale for strømmen.

På denne bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede å innføre en makspris på strøm for husholdninger, industri og næringsliv etter lov om pristiltak i lys av den enorme forskjellen mellom produksjonsprisen på kraft og markedsprisen på strøm denne vinteren.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Finansdepartementet i svar av 13. desember 2021 til Stortinget anslår at statens inntekter for 2021 øker med omtrent 28 mrd. kroner på grunn av de økte kraftprisene.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser videre til at de økte strømprisene har gitt økte kostnader for forbrukerne og at dette er en krevende ekstrakostnad for mange husholdninger. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at forbrukerne kompenseres og at en større andel av statens inntekter går tilbake til husholdningene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti skulle primært ønsket en annen modell med bedre målretting og høyere kompensasjon. For å få på plass en ordning og få rask utbetaling tar dette medlem utgangspunkt i regjeringens modell. Dette medlem mener at regjeringens forslag til kompensasjonsordning gir for lite tilbake og foreslår derfor å øke kompensasjonsgraden forbrukerne får fra 50 pst. til 80 pst. av utgiftene over en gjennomsnittlig elspotpris 70 øre per kWt (eksl mva) i måneden for november til april.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil peke på at det også var svært høye strømpriser i november og mener at denne måneden også bør inkluderes i ordningen, og at dette bør betales ut før jul, men senest må det utbetales i januar sammen med støtten for desember.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Ǥ 2 annet ledd skal lyde:

Loven gjelder energibruk fra og med november 2021 til og med mars 2022.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

Ǥ 5 tredje ledd skal lyde:

Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 0,8 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønneviser til at strømprisene er ventet å svinge i årene som kommer. Det vil derfor være behov for en forutsigbar ordning for kompensasjon til forbrukerne i årene fremover, som samtidig bidrar til økt energieffektivisering.

Dette medlem viser til at forslaget til volumtak på 5 000 kWt er svært høyt sammenlignet med et normalt strømforbruk, selv i en vintermåned. Gjennomsnittlig strømforbruk for en enebolig på 200 kvm er rundt 2300 kWt per måned, mens en leilighet på 60 kvm har et gjennomsnittlig forbruk like over 700 kWt per måned. Forbruket er naturlig nok høyere på vinteren enn om sommeren. Statsråden viser i sitt svar av 15. desember 2021 til komiteen til at det i desember 2020 var i overkant av 42 000 husholdninger som nådde taket på 5 000 kWt, av totalt mer enn 2,5 millioner husholdninger. Dette medlem mener at et tak på 5 000 kWt vil premiere et høyt forbruk og svekke insentivene til energieffektivisering. Kombinert med en andel på 50 pst. vil dette videre føre til at en uforholdsmessig stor andel av kompensasjonen gis til husholdninger med svært høyt forbruk.

Dette medlem viser til at vi kan forvente høye fluktuasjoner i strømprisen også i årene fremover. Dette medlem viser til at regjeringens forslag er å etablere en midlertidig krisepakke som fremmes for å hjelpe husholdningene som rammes av ekstraordinære høye priser kraftpriser i 2021 og 2022. Etter dette medlems oppfatning bør det etableres et system som trer i kraft hver gang kraftprisene overstiger et visst nivå. Stat og kommuner tjener på høye strømpriser ved at de får høyere utbytte fra kraftselskapene samtidig som også skatteinntektene fra kraftsektoren øker. Dette medlem har derfor tidligere, i Innst. 3 S (2021–2022), fremmet et forslag om å etablere et gulv for denne type inntekter i årene fremover, og når inntektene overstiger et slikt gulv skal de deles ut igjen med et likt beløp til hver innbygger i Norge.

Dette medlem har forståelse for at regjeringen raskt har måttet komme frem til en pakke som kan hjelpe husstandene i denne perioden. Det er imidlertid flere uheldige sider ved ordningen regjeringen har valgt. Forslaget vil innebære at de med høyest forbruk også er de som i størst grad får hjelp. Det vil fremdeles være et insentiv til å redusere energiforbruket slik ordningen er utformet, men en ordning hvor man ikke endrer prisen hverken på strøm eller el-avgift, vil gi de sterkeste insentivene til å redusere forbruket. Hvis man samtidig betaler ut en lik sum til alle innbyggere i Norge, vil dette innebære at de med dårligst råd relativt sett kommer best ut samtidig som de med høyt forbruk ikke vil tjene så mye på det.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en langsiktig løsning for kompensasjon til husholdningene i perioder med unormalt høye strømpriser. Tiltakene må innrettes slik at de unngår å premiere luksusforbruk, og stimulerer til økt energieffektivisering og lokal energiproduksjon.»