Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tom Kalsås, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Morten Stordalen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til representantforslaget, Dokument 8:13 S (2021–2022), og statsrådens vurdering i brev av 3. november 2021 (vedlagt). Komiteen viser videre til Innst. 526 S (2020–2021) for behandlingen av spørsmålet om Stortingets samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke.

Komiteen registrerer at Norges EØS-partnere er gjort oppmerksomme på regjeringens politiske målsettinger, og at regjeringen nå vurderer handlingsrommet i regelverket for å kartlegge behovet for ytterligere unntak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i brev av 10. september 2021 anmodet Solberg-regjeringen om å trekke fjerde jernbanepakke fra listen over rettsakter som skulle innlemmes i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 24. september. Flertallet er kritisk til at Solberg-regjeringen likevel valgte å treffe vedtak om innlemmelse av EUs jernbanepakke IV etter stortingsvalget den 13. september 2021, som viste at det ville være flertall mot innlemmelse i det nye stortinget.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, som slår fast at regjeringen vil føre en offensiv jernbanepolitikk for fremtiden, og at en vil styrke jernbanens konkurransekraft på transport av både personer og gods. Regjeringsplattformen er tydelig på at den nye regjeringen sier nei til konkurranseutsetting, oppsplitting og privatisering av jernbanen, og vil stanse den pågående anbudsutsettingen av jernbanestrekninger i Norge. EØS-avtalen ligger til grunn for Norges forhold til Europa, men for å sikre nasjonal kontroll på viktige områder som jernbanen må Norge i langt større grad ta i bruk handlingsrommet i EØS-avtalen.

Dette flertallet viser til statsrådens vurdering av representantforslaget, der han skriver:

«Som det også går frem av utenriksministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 65 fra representanten Moxnes, slår regjeringen fast i Hurdalsplattformen at vi så raskt som mulig vil gå i dialog med EU for å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke. Denne dialogen er allerede igangsatt ved at Norges representant i EØS-komiteen har gjort oppmerksom på dette punktet i Hurdalsplattformen i møtet i EØS-komiteen 29. oktober. Dette møtet var det første etter regjeringsskiftet, og vi nøler ikke med å gi uttrykk for at denne regjeringen har et annet syn på hva som er riktig jernbanepolitikk for Norge enn det den forrige regjeringen hadde.»

Dette flertallet ser det som positivt at regjeringen allerede har gått i dialog med EU gjennom EØS-komiteen for å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke, i tråd med det som er nedfelt i regjeringsplattformen, slik at nasjonale interesser kan ligge til grunn for organisering av jernbanesektoren og sikre unntak fra kravene som omhandler anbudsutsetting av persontogtrafikken. Dette flertallet mener at anbud ikke er et godt virkemiddel for å sikre gode avtaler for staten som kjøper av togtjenester, og som heller ikke gir de reisende et bedre jernbanetilbud. Det må være nasjonal frihet til å velge bort dette, særlig for å sikre gode og forutsigbare arbeidsvilkår for de ansatte i sektoren. Det er etter disse medlemmers syn også viktig at Norge selv legger premissene for innhold i sikkerhetssertifikatet og for hva det faktisk skal føres tilsyn med på norsk jernbane.

Dette flertallet legger til grunn at flertallet på Stortinget fortsatt kan bestemme hvordan vi skal organisere jernbanesektoren, hvordan vi skal få til et best mulig togtilbud, hvor mye penger som skal bevilges til jernbaneformål og hvordan disse pengene skal brukes. Skulle det vise seg at det ikke er et tilstrekkelig mulighetsrom for å gjennomføre regjeringens politikk, må Norge sammen med de andre EØS-landene sikre at de aktuelle delene av EUs jernbanepakke IV ikke blir en del av norsk lovgiving. Da dialog med EU- og EØS/EFTA-partnerne om endringer i EØS-innlemmete forpliktelser er en langvarig prosess som vil kreve grundige vurderinger og forberedelser, vil det å utnytte mulighetene som ligger i regelverket, være raskeste måte å få gjennomført regjeringens jernbanepolitikk på.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at statsråden mener det er en overdrivelse at Norge ikke kan være en del av jernbanesamarbeidet og samtidig beholde nasjonal kontroll over utformingen av jernbanepolitikken.

Disse medlemmer slutter seg til dette.

Disse medlemmer viser til Innst. 526 S (2020–2021) og understreker at disse medlemmer støtter innlemmelsen av fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen, fordi den betyr mer konkurranse på jernbane og et bedre tilbud til norske togpassasjerer. Disse medlemmer viser til at det er grundig utredet at fjerde jernbanepakke ikke medfører inngripende myndighetsoverføring eller suverenitetsavgivelse.

Disse medlemmer registrerer at debatten om fjerde jernbanepakke i hovedsak har handlet om politisk motstand mot konkurranseutsetting av jernbanedriften i Norge, og merker seg at regjeringen i møte med EØS og EU har trukket frem anbudsutsetting av persontogtrafikken som noe av det viktigste de ønsker unntak fra.

Disse medlemmer viser videre til at EØS-komiteen i henhold til EØS-avtalens artikkel 102 nr. 1 skal fatte vedtak om innlemmelse av en rettsakt så nær i tid som mulig etter at EU har vedtatt nytt regelverk. Disse medlemmer understreker at innlemmelse av pakken på EØS-komiteens møte 24. september 2021 dermed var i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser om å innlemme rettsakter så nær i tid som mulig, i dette tilfellet etter Stortingets forhåndssamtykke. Det ligger ikke særskilte statsrettslige begrensninger i regjeringens kompetanse i perioden mellom varslet avskjed og avskjedssøknad fremmes i statsråd. Regjeringen Solberg forholdt seg derfor til Stortingets vedtak i denne saken.

Disse medlemmer minner om at Høyesterett har gitt regjeringen Solberg medhold i at overføringen av myndighet til EU her er begrenset, og disse medlemmervil understreke at norsk jernbane fortsatt skal styres av norske myndigheter. Det er et betydelig handlingsrom for hvordan man kan utvikle jernbanepolitikken innenfor regelverket i fjerde jernbanepakke. Det meste av det motstanderne er opptatt av, er mulig innenfor reglene i pakken. Persontransporten i Norge foregår i offentlig regi ved at Jernbanedirektoratet inngår kontraktene. Jernbaneinfrastrukturen styres av staten gjennom Bane NOR, og staten eier togene. Det vil dessuten i en overgangsperiode frem til 25. desember 2023 være mulig å tildele kontrakter direkte, slik reglene var før fjerde jernbanepakke. Det vil også etter 25. desember 2023 gjelde unntak fra hovedregelen om konkurranseutsetting. Et av disse unntakene kan være aktuelt å anvende for Norge. Dette åpner for direktetildeling hvis det kan begrunnes at dette vil føre til bedre kvalitet på tjenestene eller større kostnadseffektivitet sammenlignet med tidligere tildelte kontrakter.

Disse medlemmer er opptatt av at et felles regelverk vil gjøre det enklere å skape en god og sammenhengende jernbane på tvers av Europa. Disse medlemmermener koblingen EUs fjerde jernbanepakke gir oss til kontinentet, vil være avgjørende for at vi skal kunne utvikle jernbanen som et reelt grensekryssende alternativ. Med vår beliggenhet i ytterkanten av Europa er det ekstra viktig at vi er en del av denne satsingen. Samarbeidet om jernbane på tvers av landegrensene handler om effektiv person- og godstransport, men også om å kutte utslipp. God klimapolitikk kombinerer utvikling med reduserte utslipp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Representantforslag 13 S (2021–2022) fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV – vedtas ikke.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig med forslagsstillerne i at regjeringen må ta initiativ i EØS-komiteen for å oppheve vedtaket om å melde Norge inn i EUs jernbanepakke IV. Kampen mot EUs fjerde jernbanepakke har pågått i mange år. Den forrige regjeringen skaffet seg knappest mulig flertall for EUs jernbanepakke sommeren 2021, og har etter valget sørga for å knytte vedtaket opp til EØS-avtalen. Dette medlem er svært kritisk til at den utgående regjeringen, i påvente av at det nyvalgte Stortinget trådte sammen, gav sitt samtykke til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke. Videre mener dette medlem at fremgangsmåten var svært uheldig fra et demokratisk perspektiv, ettersom regjeringen som gjorde vedtaket, ikke lenger hadde et flertall bak seg i Stortinget.

Dette medlem mener de viktigste unntak man må sikre, er unntak fra konkurransetvangen, og underleggelsen under EUs jernbanetilsyn ERA. Det vil også bety at det blir lettere å reversere den oppsplitta organiseringa av norsk jernbane og ivareta de ansattes rettigheter. Dette medlem mener Norge gir fra seg suverenitet over sikkerhet og organisering av jernbanen som kan gjøre konkurranseutsetting, oppstykking og privatisering nær irreversibelt. Dette medlem deler bekymringen fra blant andre Norsk Lokomotivmannsforbund om at EUs jernbanepakke I, II og III allerede har bidratt til dårligere arbeidsvilkår, større byråkrati, økende lønnsutgifter til stadig flere direktører og generell ansvarspulverisering, og at jernbanepakke IV ikke vil løse, men tvert imot forverre disse problemene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i EØS-komiteen ta initiativ til å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV.»