Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse all tildeling av letetillatelser på norsk sokkel, både gjennom nummererte konsesjonsrunder og gjennom TFO-ordningen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Marianne Sivertsen Næss og lederen Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Marius Arion Nilsen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Rauand Ismail og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 4 S (2021–2022) om å stanse tildelingen av letetillatelser på norsk sokkel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at temperaturen stiger faretruende grunnet økte klimautslipp.

Komiteen viser til at da må vi velge de tiltak som har raskest mulig effekt på å få ned klimautslippene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at stopp i all leting vil føre til betydelig tidligere produksjonsfall for olje og gass, noe som uansett er forventet å falle med 65 pst. fram mot 2050. Reduksjonen av norsk produksjon vil i stor grad bli erstattet av andre produsenter som har høyere utslipp ved sin produksjon av petroleumsprodukter.

Flertallet viser til at norsk gass reduserer utslipp i andre land der gass erstatter for eksempel kull. Norsk gass er således et viktige klimatiltak for å redusere CO₂-utslippene globalt. Fornybar kraft vil ikke kunne løse verdens klimautfordringer på kort sikt. Det er rett og slett ikke praktisk mulig.

Flertallet viser til at i EUs Green Deal er hydrogen løftet frem som et viktig element for å integrere ulike energisystemer og bidra til CO₂-reduksjoner, spesielt innen prosessindustri og transport. EU-kommisjonen kan åpne for at gass merkes som «grønn energi». Dette vil i så fall gi Norge en nøkkelrolle ved å bruke naturgass fra sokkelen til fremstilling av hydrogen, der CO₂ deretter blir lagret på sokkelen. Dette vil i praksis føre til at norsk produksjon av gass bidrar til nullutslippsløsninger.

Flertallet støtter ikke forslagstillerne. Flertallet viser for øvrig til statsrådens svarbrev av 1. november 2021 (vedlagt innstillingen).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til FNs klimapanels (IPCC) første del av sin sjette hovedrapport om klimaendringene. Generalsekretær António Guterres omtaler rapporten som «kode rød» for menneskeheten. En av de tydeligste beskjedene fra generalsekretæren er at rapporten må bli dødsstøtet for fossil energi, og han ber alle land legge ned kullkraftverk og slutte å lete etter mer kull, olje og gass. Videre viser disse medlemmer til forpliktelsene gjennom Glasgow Climate Pact, som ytterligere understreker Norges særegne ansvar som petroleumsprodusent for å følge opp oppfordringen fra IPCC og FN og slutte å lete etter olje og gass på norsk sokkel.

Disse medlemmer mener at konsekvensene av klimaendringer er synlige i verden i dag, og at økt hyppighet og/eller økt intensitet i ekstremvær har kommet som følge av menneskeskapte klimagassutslipp. Denne utviklingen har gått raskere enn man tidligere har trodd, og usikkerheten i modellene er mindre.

Disse medlemmer har merket seg at representanter for skiftende norske regjeringer har argumentert for at stans i oljeleting ikke er effektiv klimapolitikk, fordi redusert norsk oljeproduksjon kan bli erstattet av økt oljeproduksjon i andre land. Disse medlemmer mener det er flere grunner til at denne argumentasjonen ikke holder mål.

Disse medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå i 2013 konkluderte med at redusert norsk oljeproduksjon vil gi lavere globale CO₂-utslipp. I 2018 anbefalte ti ledende norske samfunnsøkonomer å redusere norsk oljeproduksjon av klimahensyn fordi dette vil føre til reduserte globale klimagassutslipp. Økonomene anslo at to tredjedeler av kuttene ville bli erstattet av produksjon i andre land, mens en tredjedel ville bortfalle.

Disse medlemmer vil også påpeke at en strategi som utelukkende fokuserer på etterspørselssiden, ikke har fungert så langt. Etter mer enn tretti år med klimaarbeid og 26 klimatoppmøter kan de globale utslippene sette ny rekord i 2022. Parisavtalen er juridisk bindende, men inneholder ingen juridisk forpliktende virkemidler for å sørge for at landene kutter utslippene i tråd med sine løfter, og derfor er signaleffekten av ulike lands nasjonale klimapolitikk helt avgjørende for å samle verden om den nødvendige klimadugnaden. Å bygge internasjonale koalisjoner av land som er villige til å ta nye grep, er helt avgjørende for å stanse farlige klimaendringer. Ved å fortsette å lete etter olje saboterer Norge arbeidet med å bygge en ny koalisjon av land som frivillig vil stanse oljeleting og redusere sin produksjon.

Disse medlemmer vil for øvrig påpeke at for hver nye milliard som investeres i fossil energi, skapes nye forventninger om at det skal finnes et fremtidig marked for disse produktene. Disse forventningene gjør det vanskeligere og dyrere å iverksette klimatiltakene som trengs for å senke etterspørselen raskt nok. I dag investeres enorme summer i oljefelt som aldri kan utvinnes hvis klimamålene skal følges opp.

Disse medlemmer vil også understreke at stans i oljeleting ikke innebærer stans i oljeproduksjon eller utbygginger. Akkurat nå planlegges en rekke utbygginger på norsk sokkel basert på oljefunn som allerede er gjort. Flere av feltene som allerede er i drift, vil ha en driftshorisont på flere tiår. Å stanse oljeleting betyr derfor ikke å skru av oljekranene i dag. Selv med en stans i leting er det funnet betydelige ressurser som vil bli forvaltet i en lang tidsperiode fremover.

Disse medlemmer viser til at tildelingene av letetillatelser på sokkelen i dag skjer gjennom to ordninger, de nummererte konsesjonsrundene og ordningen for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO). Skillet mellom disse ordningene har imidlertid blitt mindre de siste årene etter at TFO-området har blitt utvidet i flere omganger til å dekke nærmest hele sokkelen, også umodne områder som Barentshavet. De siste nummererte konsesjonsrundene har også vist at interessen blant selskapene definitivt er størst innenfor TFO-området, og at det er TFO-ordningen som står for det største volumet av nye letetillatelser. Disse medlemmer mener det er særlig problematisk at TFO-utlysningene går inn i særlige verdifulle og sårbare områder før det er gjort tilstrekkelige vurderinger av sårbarhet for næringsaktivitet i områdene. Dette er områder som kan ha avgjørende betydning for nøkkelarter i de marine økosystemene i havet, økosystemer som er viktige både for karbonbinding og matproduksjon. Det er ingen automatikk i at disse tildelingene skal fortsette – det er et politisk valg å lyse ut og gjennomføre tildelingsrundene.

Disse medlemmer viser til at det i dag er en strømkrise over hele Europa som i all hovedsak skyldes en femdobling av prisen på naturgass som leveres fra Russland og Norge. Dette har ført til et økt press i land i Europa om å bli mindre avhengig av nettopp naturgass, og øke utbyggingen av fornybar energi. Frankrike har blant annet stilt krav til EU om hvordan de kan bli mindre avhengig av energi fra utenforstående. Denne utviklingen vil trolig fortsette, og disse medlemmer tror at satsing på gass ikke er en varig løsning på energikrisen og fort kan bli utdatert. Det er ikke veien å gå når det viktigste av alt for å nå klimamålene er å erstatte fossil energi med fornybar energi.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse all tildeling av letetillatelser på norsk sokkel, både gjennom nummererte konsesjonsrunder og gjennom TFO-ordningen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener det er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles som energiressurs for Europa, og viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, som understreker viktigheten av å føre en aktiv politikk som legger til rette for dette. Flertallet viser til at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring, og er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Flertallet mener at næringen må støttes i det videre arbeidet med leting etter nye ressurser og gjennom det grønne skiftet. Flertallet mener at dersom verdens olje- og gassproduksjon skal reduseres, så er det etterspørselen som må endres. Direkte etterspørselskutt etter petroleumsprodukter er et betydelig mer effektivt klimatiltak enn å flytte produksjonen.

Flertallet mener at petroleumsnæringen sitter på mange av nøklene til lavutslippssamfunnet, og vil fremheve at Norge har noen fordeler som gjør at vi skal holde fast på hovedlinjene i petroleumspolitikken. Flertallet viser til at hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og lagring av CO₂ kan bli en svært viktig faktor i energitransformasjonen Europa skal gjennom de neste tiårene. Selv med energieffektivisering og økt fornybar energiproduksjon i Europa vil det være et stort behov for norske energiressurser også i fremtiden. Produksjon av blått hydrogen med CCS er derfor en naturlig videreutvikling av norsk sokkel. Flertallet viser også til at norsk gass kan redusere utslipp i Polen. Gassrørledningen som gjør at Norge kan eksportere gass til Polen via Danmark, er under utbygging og ferdigstilles neste år. Når norsk gass leveres til dette markedet, kan utslipp i Polen reduseres med om lag 70 millioner tonn CO₂, da denne gassen vil erstatte kull. Flertallet mener således at norsk gass er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp globalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at olje- og gassnæringen skaper vekst, velferd og arbeidsplasser i hele landet. Disse medlemmer vil derfor videreutvikle Norge som energinasjon ved å legge til rette for økt satsing på forskning og utvikling i sektoren, slik at Norges viktigste industri kan fortsette i mange tiår fremover. Olje- og gassektoren er den viktigste næringen for å finansiere norske velferdstjenester.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre tilgang til nye attraktive letearealer, også i nordområdene. Områder i Barentshavet som grenser mot Russland, bør prioriteres. Disse medlemmer mener også at det bør legges vekt på leting i områder som enda ikke er åpnet, men som grenser til områder der det er gitt tillatelse til oljeutvinning.

Disse medlemmer viser for øvrig til brev av 1. november 2021 fra olje- og energiministeren i anledning det fremsatte forslaget, om at regjeringen ønsker at olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles. Det samme bekrefter begge regjeringspartiene i sine partiprogram og i regjeringserklæringen. Disse medlemmer vil derfor peke på at det er kritisk at disse partiene har inngått en budsjettavtale med Sosialistisk Venstreparti om ikke å gjennomføre 26. konsesjonsrunde i 2022. Disse medlemmer mener det viser at partiene rokker ved forutsigbarheten i petroleumsindustriens rammevilkår, og at det er første skritt mot en styrt avvikling av landets viktigste næring.

Disse medlemmer støtter derfor ikke dette greinalause forslaget.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at klimakrisen er vår tids største utfordring, og at det er behov for en forsterket innsats fra Norge og resten av verden. Dette ble senest bekreftet i delrapporten fra FNs klimapanel som nylig ble lagt fram.

Dette medlem viser til at olje- og gassindustrien har vært viktig for Norge over mange år og bidratt til både sysselsetting og teknologiutvikling. Dette medlem mener at dette er viktig kompetanse inn i omstillingen vi som samfunn og sektoren selv nå skal gjennom.

Dette medlem vil videre vise til at forpliktelsene i Parisavtalen gjør at vi som land må gjennom et grønt skifte for å sikre en mer miljøvennlig og bærekraftig energiproduksjon, og at Norge er i en særstilling for å kunne innta en ledende posisjon i dette skiftet ved å ta i bruk kompetansen og fagmiljøene i norsk olje- og gassindustri. Dette medlem mener at Parisavtalen og loven om klimamål må legges til grunn når rammene for videreutviklingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel diskuteres. I tillegg må klimarisikoen for norsk økonomi også tas hensyn til.

Dette medlem viser til at det bredt sammensatte Klimaomstillingsutvalget i sin rapport foreslår flere grep for klimaomstilling. Utvalgets flertall mener at fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon i såkalte «modne områder». Dette er områder som har eksisterende infrastruktur, og hvor klimarisikoen derfor vil være lavest.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ha Parisavtalen og lov om klimamål, samt hensynet til klimarisikoen for norsk økonomi, som rammer for videreutviklingen av norsk petroleumsvirksomhet og begrense fremtidige lisenstildelinger til utvidelser eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon i modne områder.»