Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet,
Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til at formålet med dagpengar under arbeidsløyse er å gi delvis
dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløyse, medan ein
aktivt søkjar arbeid. Retten til dagpengar fell bort når ein fyller
67 år.
Komiteen viser vidare til at
formålet med sjukepengar er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt
for yrkesaktive medlemer som er arbeidsuføre på grunn av sjukdom
eller skade. Det blir ikkje ytt sjukepengar for personar over 70
år. For personar mellom 67 og 70 år blir sjukepengar ytte i inntil
60 sjukepengedagar (12 veker). For personar under 67 år blir sjukepengar ytte
i inntil 260 dagar (52 veker).
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Senterpartiet, viser
til at aldersgrensene har vore uendra sidan levealdersjustering
av alderspensjon blei innført i 2011. Pensjonsreforma innebar blant
anna endringar i når ein kan ta ut alderspensjon frå folketrygda.
Alderspensjon kan takast ut frå 62 år, dersom ein har tilstrekkeleg
opptening til at pensjonsnivået ved 67 år minst svarar til minste
pensjonsnivå. Frå 67 år har alle rett til å ta ut alderspensjon.
Uttaksreglane er nøytrale, som inneber at årleg pensjon blir høgare
dess seinare den blir teken ut, fram til fylte 75 år. All pensjonsgivande
inntekt gir auka opptening til pensjon, fram til fylte 75 år. Alderspensjon kan
fritt kombinerast med arbeid, og det er heller inga avkorting av
dagpengar eller sjukepengar mot alders-pensjon frå folketrygda.
Frå 2011 er det innført
levealdersjustering av alders-pensjon. Levealdersjustering inneber
at alderspensjonen blir justert etter forventa levealder for kvart
enkelt årskull. Dersom levealderen i befolkninga fortset å auke, vil
levealdersjusteringa føre til at yngre årskull får noko lågare alderspensjon
ved ein gitt uttaksalder. Ein kan kompensere for dette ved å fortsetje
lenger i arbeid og utsetje uttaket av pensjon. 1954-kullet, som
fyller 67 år i 2021, må stå i arbeid til om lag 68 år og 2 månader
for å kompensere for effekten av levealdersjusteringa. 1963-kullet,
som er det fyrste årskullet som fullt ut er omfatta av nye oppteningsreglar,
må stå i arbeid til om lag 69 og ei halvt år for å kompensere for
effekten av levealdersjusteringa. 1985-kullet, som fyller 67 år
i 2052, vil måtte stå i arbeid til om lag 72 år for å kompensere
for effekten av levealdersjusteringa.
Fleirtalet meiner alderspensjon
skal sikre inntekt for personar i alderdomen og leggje til rette
for ein fleksibel og gradvis overgang frå arbeid til pensjon. Med gjeldande
regelverk vil andre ordningar i folketrygda kunne ytast fram til
67 år, og alle som ikkje er i stand til å forsørgje seg sjølv gjennom
eige arbeid, er dermed sikra inntekt. Rett til tidleg uttak av alderspensjon
innskrenkar heller ikkje retten til sjukepengar og dagpengar, og
mange vil dermed kunne ha ei dobbelt inntektssikring mot slutten
av arbeidslivet som inneber at ein fram til fylte 67 år slepp å
tære på eiga pensjonsbehaldning dersom ein blir ramma av sjukdom
eller arbeidsløyse. Mottak av dagpengar og sjukepengar etter fylte
62 år inneber også at ein tener opp ytterlegare pensjonsrettar.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Raudt, vil peike
på at eventuelle endringar i aldersgrensene i folketrygda kan gi
omfattande budsjettkonsekvensar. Regjeringa Solberg sette før sommaren
2020 ned eit utval som skal evaluere pensjonsreforma. I mandatet
til utvalet heiter det at utvalet:
«(…) skal vurdere
aldersgrensene i pensjonssystemet i sammenheng med en vurdering
av aldersgrensene i øvrige inntektssikringsordninger og utviklingen
i alderen hvor det er vanlig å trekke seg ut av arbeidsmarkedet.»
Utvalet skal levere
innstillinga si 1. mars 2022. Dette fleirtalet meiner det
er tilrådeleg å sjå dette, og arbeidet med aldersgrenser for inntektssikringsordningar,
i samanheng.
Dette fleirtalet viser til
at grunnen til at ein del personar fekk utbetalt forskott på dagpengar
utan at vilkåra for å få dagpengar var oppfylte, til dømes fordi
dei hadde fylt 67 år, var enkel og heilautomatisert søknadsløysing
med få kontrollar.
Folketrygdloven § 22-15
gjev Arbeids- og velferdsetaten heimel til å krevje for mykje utbetalt
trygd tilbake frå dei som mellom anna anten har gitt uriktige eller mangelfulle
opplysningar om høve som hadde betydning for ytinga, eller som urettmessig
har motteke ytinga sjølv om dei burde visst at dei ikkje hadde rett
på ho. Desse reglane gjeld tilsvarande for forskott på dagpengar.
I søknadsportalen for forskottsordninga har det heile tida mellom
anna vore opplyst at ordninga gjeld dei som fyller dei grunnleggjande
vilkåra for dagpengar, og at for mykje utbetalt forskott skal betalast
attende. Dette
fleirtalet meiner difor innkrevjinga av feilutbetalt forskott
frå mottakarar som har fylt 67, ikkje bør stoppast.
Dette fleirtalet rår til at
representantforslaget ikkje vert vedteke.
Flertallet i komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener
det kan være gode grunner til å endre reglene for dagpenger og sykepenger
for arbeidstakere over 67 år. Flertallet mener likevel det
er viktig å gjøre denne typen endringer samlet, fremfor å stykkevis
endre ulike deler av pensjonssystemet vårt uten å se alle sammenhenger. Flertallet vil
derfor avvente den helhetlige innstillingen fra pensjonskommisjonen
som er varslet fremlagt i mars 2022. Videre mener flertallet at det er et viktig
prinsipp at endringer i ordningene ikke har tilbakevirkende kraft,
og er derfor uenig i å stanse tilbakebetalingen av dagpenger som
er utbetalt ved en feil under dagens regelverk.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at alle partier med unntak
av Fremskrittspartiet stod bak pensjonsreformen i 2011. En av konsekvensene
av reformen er at yngre generasjoner må stå vesentlig lenger i arbeid
for å oppnå samme pensjon som dagens pensjonister fikk ved allmenn
pensjonsalder på 67 år. Det betyr at det er nødvendig at flere eldre
står i arbeid lenger for at samfunnet skal klare å yte en pensjon
til fremtidige generasjoner tilsvarende dagens nivå.
Disse medlemmer er glad for
at det i de senere år har blitt gjort flere endringer for at flere
skal ha anledning til å stå lenger i arbeid, etter påtrykk fra Fremskrittspartiet.
I 2015 ble øvre aldersgrense endret fra 70 til 72 år, og senere
er retten til å opptjene pensjonspoeng hevet til fylte 75 år. Stortinget
har med det gjort flere grep for at flere eldre skal bidra mer,
men rettighetene i folketrygden, som dagpenger og sykepenger, har
ikke tilpasset seg den virkeligheten landets fremtidige pensjonister
vil møte. Disse
medlemmer viser til at alder i seg selv ikke har noen betydning
for om en gjør en god eller dårlig jobb. Det at stadig flere ønsker
å stå i arbeid lenger, er et gode for samfunnet og bør stimuleres, ikke
straffes.
Disse medlemmer mener rettigheter,
forventninger og plikter må henge sammen. Når det forventes at fremtidens
pensjonister skal stå lenger i arbeid, skaper det et behov for å
justere aldersgrensene som ligger i folketrygdloven for rett til
dagpenger ved arbeidsledighet og sykepenger ved sykefravær, slik
at rett til ytelse gjenspeiler forventningene vi har til hvor lenge
dagens yngre arbeidstakere skal stå i arbeid. De som ikke omfattes
av pensjonsreformen, men som likevel ønsker å stå lenger i jobb,
bidrar også til fellesskapets beste og bør således også ha rettighet
til dagpenger og sykepenger på lik linje som dagens arbeidstakere
under 67 år.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre rett til
dagpenger og sykepenger for alle arbeidstakere uavhengig av alder.»
«Stortinget
ber regjeringen stoppe krav om tilbakebetaling av dagpenger for
eldre arbeidstakere som fikk dette utbetalt av Nav under koronapandemien.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at arbeidstakere
i denne gruppen søkte om dagpenger fra Nav da covid-19-pandemien
traff Norge og flere ble permittert eller mistet jobben. Mange fikk
utbetalt forskudd på dagpenger, også de som ikke oppfylte kravet
om alder. Denne gruppen har fått krav om tilbakebetaling. Disse medlemmer mener
informasjonen om kravet til alder var for dårlig kommunisert, og
mener det er urimelig at mange nå blir satt i en økonomisk vanskelig
situasjon. Prinsippet om at alle som deltar i yrkeslivet skal ha
de samme rettigheter, må være det bærende prinsippet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det er viktig
at Nav tar hensyn til den enkeltes økonomi og legger opp til realistiske planer
for tilbakebetaling av dagpenger fra de som har fått dette uriktig
utbetalt.
Dette medlem viser til at pensjonsreformen
har medført lavere pensjonsutbetalinger for svært mange, og rammer
særlig utsatte yrkesgrupper. Dette medlem viser til det
nedsatte utvalget som skal evaluere pensjonsreformen, som har som
en del av sitt mandat å vurdere aldersgrensene i pensjonssystemet
i sammenheng med en vurdering av aldersgrensene i øvrige inntektssikringsordninger. Dette medlem understreker at
det er viktig å avvente utvalgets arbeid.
Komiteens medlem
fra Rødt påpeker at pensjonsreformen har store usosiale konsekvenser. Dette medlem viser
til at morgendagens arbeidere må stå i jobb lenger enn dagens dersom
de skal oppnå en pensjon å leve av. Dette medlem mener derfor det
er på sin plass å justere reglene for dagpenger og sykelønn slik
at også arbeidere over 67 blir omfattet av disse ordningene. Dersom
målet er at flere skal stå lenger i jobb, må også det sosiale sikkerhetsnettet
utvides forbi 67 års alder.