Virksomhetenes
plikt til å betale for forvaltning og drift
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus, merker seg at plikt til betaling
gjelder forvaltning og drift, ikke utvikling av de nevnte e-helseløsningene. Flertallet har
også den forståelsen at de økonomiske belastningene vil variere
ut fra hvor langt de enkelte aktørene innenfor helse- og omsorgssektoren
har kommet med implementering av de ulike e-helseløsningene. Videre
viser flertallet til
det nedsatte tekniske beregningsutvalget og understreker at det
er vesentlig med transparens og åpenhet i de økonomiske beregningene. Flertallet er
opptatt av at staten og kommunene har en dialog i disse spørsmålene,
og merker seg presiseringen om kompensasjon av både kommuner og
helseforetak ved betydelige merkostnader.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger vekt på at utvikling
av ny funksjonalitet som fører til økte kostnader til forvaltning
og drift av løsningene, skal behandles i den nasjonale styringsmodellen
for e-helse. Disse
medlemmer mener det bør legges til rette for prosesser som
gjør det mulig å løfte større saker der det er uenighet mellom aktørene
til politisk nivå.
Disse medlemmer mener videre
at fordeling av kostnadsveksten mellom kommuner og regionale helseforetak,
i tillegg til å ta utgangspunkt i ansvaret for å tilby tjenester,
må ta hensyn til bruken og nytten av løsningene. Disse medlemmer ber spesielt
om at departementet vurderer enkelte justeringer i betalingen for
helsenorge.no, slik at prismodellen bedre tilpasses aktørenes nytte
av løsningen. Disse
medlemmer ber i tillegg om at prismodellene for løsningene
evalueres og justeres basert på erfaringer med ordningen. Disse medlemmer mener
at det i en overgangsperiode er rimelig at staten dekker deler av
kostnadsveksten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at vekst i kostnader til forvaltning og
drift, som er en konsekvens av investeringsbeslutninger og tiltak
i nasjonal e-helseportefølje, skal synliggjøres og behandles i den
nasjonale styringsmodellen for e-helse.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene
evalueres og justeres basert på erfaringer med ordningene innen
2024, og at kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt
i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil peke på at «dersom utgiftene til
drift og forvaltning av de nasjonale e-helseløsningene øker betydelig,
så forventer vi at regjeringen legger opp til at kommunene og helseforetakene
skal kompenseres for merutgiftene». Disse medlemmer legger dette
til grunn når det kommer til de økonomiske konsekvensene i proposisjonen. Disse medlemmer mener
det må gjøres vurderinger når det kommer til økonomiske konsekvenser,
og at større utgiftsøkninger skal kompenseres, slik at man sikrer
at innføringen av e-helse ikke går på bekostning av helse- og omsorgstilbudet
i kommunene og sykehusene.
Disse medlemmer deler Apotekforeningens bekymring
om at apotekene skal betale for videre drift og vedlikehold av e-resept
uten at det kompenseres av staten. Disse medlemmer mener det
er urimelig at private aktører som pålegges å innføre en digital
løsning, også pålegges å dekke utgiftene for drift og vedlikehold
av myndighetspålagte løsninger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gi private aktører fritak fra kostnadene knyttet
til drift og vedlikehold av myndighetspålagte e-helseløsninger.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at staten ikke
bør kreve at kommuner, helseforetak og private aktører skal betale
for forvaltning av drift av pålagt e-helse-infrastruktur. En rekke
aktører viser til det problematiske ved pålagt betaling, deriblant
KS, som peker på at dette vil være å binde opp kommunenes frie inntekter. Disse medlemmer vil
derfor ikke stemme for forslag til lovens § 8 fjerde ledd.
Disse medlemmer viser til
at KS mener at lovforslaget griper direkte inn i det kommunale selvstyret, ved
at departementet gis anledning til å prioritere bruk av kommunenes
frie inntekter på kommunestyrenes vegne. Dette blir også påpekt
av KS Storbynettverk (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum,
Kristiansand, Drammen, Tromsø), som skriver at:
«Dersom lovforslaget
ikke justeres betydelig risikerer kommunene å måtte kutte i kjernetilbudet
for å dekke statens utgifter til utvikling, drift og forvaltning
av nasjonale e-helseløsninger. Det er åpenbart at det vil gå på
bekostning av de som trenger tjenestene våre. Vi er også bekymret
for at kommunene pålegges å ta i bruk og betale for løsninger som
ikke er klare og for tjenester som kommunene verken bruker eller
er målgruppe for.»
Disse medlemmer deler
denne bekymringen. Diss
medlemmer mener også at kommuner ikke skal kunne pålegges
å betale for private aktørers bruk av løsningene eller den nasjonale
helseforvaltningens tjenester overfor allmennheten.