1.2.1.2 Virksomhetenes plikt til å betale for forvaltning og drift
Det foreslås endringer
i pasientjournalloven § 8 fjerde ledd, som gir departementet hjemmel
til i forskrift å pålegge virksomheter å betale for de nasjonale
e-helseløsningene helsenettet, e-resept, kjernejournal og helsenorge.no.
Når det gjelder helsenettet, omfatter forskriftshjemmelen alle som
bruker helsenettet. Hjemmelen til å pålegge plikt til å betale for
helsenettet inkluderer regionale helseforetaks og kommuners betaling for
grunndata og helseID. For e-resept, kjernejournal og helsenorge.no
omfatter forskriftshjemmelen regionale helseforetak og kommuner.
I tillegg gir lovforslaget departementet hjemmel til å pålegge apotek
og bandasjist å betale for e-resept.
Lovforslaget gir
videre departementet hjemmel til å forskriftsfeste det nærmere innholdet
i betalingsplikten, inkludert krav til løsningenes innhold, statlige
foretaks ansvar for å tilby løsningene, dataansvar, hvilke virksomheter
som omfattes, betalingspliktig beløp og fra hvilket tidspunkt betalingsplikten
skal gjelde. Det går fram av lovforslaget at virksomhetenes samlede
betaling ikke skal overstige kostnadene til forvaltning og drift
av løsningene.
Departementet vil
påpeke at digitale løsninger er en stadig mer integrert del av helse-
og omsorgstjenesten, og bør derfor, på samme måte som personell,
utstyr og infrastruktur, inngå som en del av kostnaden ved å drive tjenestetilbudet.
I tillegg kan brukerbetaling gi aktørene større innflytelse over
utviklingen av løsningene og bidra til at de blir bedre tilpasset
sektorens behov. Når sektoren selv må betale for løsningene, vil
det også bidra til større vekt på gevinstrealisering og kostnadseffektiv forvaltning
og drift av løsningene.
I høringen av lovforslaget
er det særlig kommunesektoren, Apotekforeningen og Legeforeningen
som er negative til denne delen av forslaget. Disse aktørene mener
at ordningen med at staten betaler for forvaltning og drift av løsningene
bør videreføres. KS mener prinsipielt at staten skal betale for
drift og forvaltning av nasjonal e-helseinfrastruktur (og -løsninger)
på lik linje med annen samfunnskritisk infrastruktur. KS mener at forslaget
griper direkte inn i det kommunale selvstyret ved at departementet
gis anledning til å prioritere bruk av kommunenes frie inntekter
på kommunestyrenes vegne.
Når det gjelder apotek
og bandasjister, er forslaget om en hjemmel til å pålegge betaling
basert på at virksomhetene har nytte av e-reseptløsningen. Apotekforeningen
er sterkt uenig i forslaget og mener at det er svært urimelig at
private aktører skal betale for drift og vedlikehold av myndighetspålagte
løsninger. Apotekforeningen mener videre at de økonomiske konsekvensene
av forslaget for apotekbransjen framover er usikre og ikke i tilstrekkelig
grad utredet.
Legeforeningen mener
at forslaget til lovendringer ikke løser rotårsaken til at digitalisering
på tvers av virksomheter er krevende, nemlig manglende insentiver
for virksomhetene og manglende finansiering. Legeforeningen beskriver
samhandlingsløsninger som helsetjenestens motorveier og mener at
utvikling, forvaltning og drift av løsningene må finansieres av
staten direkte.
Det er departementets
oppfatning at en modell der aktørene betaler for løsningene, er
mer hensiktsmessig enn dagens ordning med finansiering over en egen
post på statsbudsjettet. Departementet mener forslaget er godt rammet
inn gjennom prinsipper for beregning av kostnader og fastsetting
av betaling. Betalingens størrelse skal forskriftsreguleres og baseres
på Norsk helsenett SFs vurdering av forventede kostnader og behandling
i Teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger.
Teknisk beregningsutvalg
er satt ned av departementet og skal bidra til transparens og best
mulig tallgrunnlag for å beregne betalingen for forvaltning og drift
av de nasjonale e-helseløsningene.