Studie om vaksineproduksjon i Norge

Stortinget har i 2020 og 2021 fattet flere vedtak om beredskapsproduksjon av legemidler, herunder vaksiner. Vaksineproduksjon er svært ressurskrevende, og både markedet og forsyningskjedene er globale. Én og samme vaksine kan bestå av komponenter fra ulike leverandører, som igjen kan være lokalisert i mange ulike land. Produksjonslinjer er tilpasset hver enkelt vaksine, og kun et fåtall land er i stand til å ha tilgang til hele produksjonskjeden.

Koronakommisjonen har anbefalt at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap bør styrkes. EU har foreslått et styrket helseberedskapssamarbeid for å være bedre rustet til å møte nåværende og fremtidige helsekriser. Dette inkluderer blant annet utvikling, produksjon og innkjøp av legemidler. Det anses ikke som realistisk at Norge kan være selvforsynt med vaksiner i en eventuell fremtidig krise. Tilgang til vaksiner vil være avhengig av tett internasjonalt samarbeid. Samtidig vil en styrket felles beredskap i Europa være avhengig av kapasitet i ulike land.

Det foreslås en bevilgning under kap. 78, post 21 på 10 mill. kroner til gjennomføring av en markedsanalyse for vaksineproduksjon. I arbeidet skal det bl.a. sees hen til eksisterende kompetanse og kapasitet i Norge og på denne bakgrunn vurderes hvilke ledd i produksjonsprosessen for vaksiner, også i lys av ulike vaksineteknologier, som anses som relevante og realistiske i en norsk kontekst.

Behovet for vaksiner mot covid-19 i 2022 og 2023

For at Norge skulle kunne delta i de europeiske vaksineanskaffelsene for 2022 og 2023, ble det i kongelig resolusjon 23. juni 2021 gitt samtykke til at staten kan pådras forpliktelser for fremtidige budsjettår under kap. 710 post 23 med inntil 3,5 mrd. kroner for å kunne inngå koronavaksineavtaler for 2022 og 2023. Den første avtalen om avrop på EUs leveranser i 2022 og 2023 ble inngått i juni 2021.

Utgiften knyttet til bestillingen av vaksiner mot covid-19 til bruk i 2022 og 2023 var uforutsett og nødvendig, og det var etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering uomgjengelig nødvendig å pådra staten forpliktelsen før Stortinget kunne gi bestillingsfullmakt. EU hadde et kort tidsvindu fra avtalene ble signert,til allokeringen måtte sluttføres. Norges frist for tilbakemelding til EU om deltakelse i EUs nye vaksineavtaler ble derfor svært kort.

Det følger av bevilgningsreglementet § 11 første ledd at dersom det i budsjettåret oppstår en uforutsett og nødvendig utgift for staten som det ikke er mulig å dekke av en gitt bevilgning, kan det fremmes forslag for Stortinget om tilleggsbevilgning eller gis samtykke til å pådra utgifter uten bevilgningsmessig dekning etter annet og tredje ledd. Av § 11 annet ledd første punktum følger det at Kongen i statsråd, på vilkår som nevnt i første ledd, kan samtykke i at det pådras utgifter uten bevilgningsmessig dekning for inntil fem millioner kroner under den enkelte utgiftspost. Etter § 11 annet ledd annet punktum gjelder det samme for større beløp dersom det er uomgjengelig nødvendig å pådra utgifter før Stortinget kan gi tilleggsbevilgning. Det følger av § 11 annet ledd tredje punktum at i tilfeller som nevnt i § 11 annet ledd annet punktum, må det fremmes forslag om tilleggsbevilgning så snart som mulig, og inntil Stortinget har vedtatt ny bevilgning, må utgiftene begrenses til det som er strengt nødvendig.

Av bevilgningsreglementet § 11 femte ledd følger det at for samtykke til å pådra staten forpliktelser for framtidige budsjettår gjelder bestemmelsene i § 11 første, annet og tredje ledd tilsvarende så langt de passer. Det fremmes derfor forslag til stortingsvedtak om bestillingsfullmakt for koronavaksiner for 2022 og 2023.