3.1 Komiteens merknader til Prop. 8 S (2021–2022)
Komiteen viser til at regjeringen
med denne proposisjonen foreslår å øke bevilgningen til bostøtte
i 2021 for å dekke en ekstraordinær utbetaling til mottakerne i
de delene av landet med høyest strømpriser. Komiteen mener det er viktig
med tiltak som kan imøtekomme de høye strømprisene, som særlig rammer
de med lave inntekter. Komiteen vil
vise til at utbetalingen skal gjøres i november, samtidig som ordinær
bostøtte utbetales.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at det de siste ukene har vært store utslag i strømprisen. Slike store
økninger kan være vanskelig å bære for familier med anstrengt økonomi
fra før. Et enstemmig storting har derfor pålagt regjeringen å fremme
forslag om midlertidig styrking av bostøtten og sosialhjelpen som
avhjelper situasjonen. Disse
medlemmer viser videre til at det både i 2019 og i 2021 ble
foretatt en ekstra utbetaling av bostøtte for å dekke økte strømutgifter,
og at dette er riktig å gjøre også i år. Disse medlemmer støtter en
tilsvarende løsning som i både 2019 og 2021, som den gang ga en
ekstra utbetaling på 2 950 kroner til hver husstand med et tillegg
på 120 kroner for hvert husstandsmedlem ut over det første.
Disse medlemmer viser videre
til at det i proposisjonen står at kommunene skal ta hensyn til
høye strømutgifter ved utmålingen av sosialhjelp, og at arbeids-
og inkluderingsministeren vil minne kommunene om dette. Det blir
for passivt. Disse
medlemmer viser til veileder for behandling av saker om økonomisk stønad
under pandemien, som er besluttet videreført ut 2021. Av veilederen
fremkommer det blant annet at kommunene bør være tilbakeholdne med
å stille vilkår om avhending av bolig, bil eller andre eiendeler
for å få innvilget sosialhjelp, da behovet antagelig vil være kortvarig. Disse medlemmer ber
regjeringen sørge for at denne veilederen også gjøres gjeldende
så langt det passer i forbindelse med de høye strømprisene og ved behov
utover i 2022.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at kommunesektoren
under regjeringen Solberg ble kompensert for de ekstraordinære kostnadene
relatert til koronapandemien.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ber
regjeringen vurdere om det er behov for å kompensere kommunene for
merkostnadene knyttet til styrkingen av sosialhjelpen som er skissert
over.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter hovedintensjonen i proposisjonen
om å øke bevilgningen til bostøtte i 2021 for å dekke en ekstraordinær
utbetaling til delene av landet med høyest strømpriser, men mener
forslaget ikke er nok til å komme alle med behov i møte. Bostøtten
treffer bare et fåtall av innbyggerne – ifølge regjeringens egne
tall bare 66 000 av landets vel 2,5 millioner husstander. Derfor ville
Fremskrittspartiets forslag i trontale- og tiltredelsesdebatten
om fjerning av elavgift og kutting i merverdiavgift vært langt mer
treffsikkert og hjulpet langt flere.
Disse medlemmer viser til at
i tillegg til strømprisene er drivstoffprisene og matvareprisene
også høye. Renten er også på vei opp, noe som gjør det ytterligere
krevende for mange husholdninger. Derfor er det behov for å gjøre
mer enn det regjeringen legger opp til.
Gjennom pandemien
har Stortinget bevilget store summer til krisepakker for næringslivet
og arbeidsledige. Disse
medlemmer mener derfor at det nå er vanlige folks tur til
å bli prioritert i en tid der mange utgifter øker sterkt i Norge.
Disse medlemmer understreker
at landet har andre samfunnsgrupper med svak økonomi som særlig må
ivaretas i en ny krisepakke. Mange studenter er i en vanskelig situasjon
på grunn av økte utgifter. Disse medlemmer mener derfor
det bør tas initiativ til egne tiltak overfor disse. Disse medlemmer mener det
er naturlig å vurdere økt studiestøtte og heving av inntektsgrensen
til studenter.
Disse medlemmer mener det beste
er at staten avstår fra å hente inn avgifter i denne ekstraordinære
situasjonen, slik at flere greier å leve av egen inntekt og slipper
å be det offentlige om bistand. Men det er grunn til å forberede
seg på at det uansett kan bli økt behov for sosialhjelp. Derfor
vil disse medlemmer også
styrke skjønnsmidlene til kommunene, slik at nødvendige midler til
vanlige mennesker blir utdelt lokalt. Dette er en effektiv måte
å sikre midler til at kommunene kan styrke sosialhjelpen til de
som trenger det – og statsforvalterne må passe på at midlene går
som tiltenkt. Her kan man treffe de som faller utenfor bostøtten,
men likevel har behov for hjelp til å dekke de økte strømutgiftene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt vil understreke at det er en
forventning om at kommunene ikke straffer innbyggere gjennom sosialhjelpen
om disse på grunn av ekstra statlige tilskudd får økt bostøtte.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil sørge for at bostøtten blir et
ekstra tilskudd til minstepensjonister selv om minstepensjonen har økt
de siste årene og mange har falt ut av bostøtteordningen. Minstepensjonistene
lever på inntekter under fattigdomsgrensen, og dette er etter disse medlemmers syn
ikke holdbart.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en krisepakke for vanlige folk, der avgiftstrykket
reduseres slik at flere kan leve av egne inntekter.»
«Stortinget
ber regjeringen utvide skjønnsmidlene for fordeling til boutgifter
i kommunene.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag for å styrke studentenes stønader
slik at de får betalt uforutsette høye strømutgifter.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at minstepensjonister fortsatt har krav
på å motta økt bostøtte selv om minstepensjonen har økt.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til at studenter ikke dekkes godt av ordninger for å kompensere
for høye strømpriser. Dette gjør at en viktig gruppe med dårlig
råd ikke har den tilgangen til hjelp de burde ha. Disse medlemmer ber regjeringen
starte en prosess for studenter, som ikke omfattes av bostøtteordningen,
slik at en tilsvarende ordning for eksempel kan gis via Lånekassen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre registrerer at regjeringen
bevisst har valgt å holde studentene utenfor proposisjonen. Dette
er en gruppe som er svært sårbar for uforutsette utgifter, og bør
på lik linje med andre mottakere av støtten omfattes av ordningen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med en ordning for strømstipend for
vinteren 2021/2022, som et ekstra stipend til alle fulltidsstudenter
for å dekke økte strømutgifter denne vinteren.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til regjeringens foreslåtte engangsutbetaling av bostøtte og vil
bemerke at en stor svakhet ved forslaget er at mottakerne risikerer
å få fratrekk for andre ytelser. Disse medlemmer viser også
til at enkelte av ulike grunner ikke kvalifiserer til bostøtte i
november 2021 selv om de har høye oppvarmingskostnader, og at den foreslåtte
engangsutbetalingen også bør omfatte flere bostøttemottakere enn
det som er foreslått.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at ekstraordinære utbetalinger av bostøtte
ikke skal komme til fratrekk for andre ytelser.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre likebehandling av alle som har behov for bostøtte
høsten 2021, ved å sikre at alle som av ulike grunner ikke kvalifiserer
til bostøtte i november 2021, men som fikk innvilget det i oktober 2021,
også får en ekstraordinær utbetaling.»
Disse medlemmer mener
den foreslåtte ordningen med engangsutbetaling av bostøtte kun for
november er for kortvarig, og ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag som dekker månedene som kommer også.
Komiteen vil
vise til at situasjonen med særlig høye strømutgifter i hovedsak
begrenser seg til områdene sør for Sognefjorden og Dovrefjell. Komiteen merker
seg videre at regjeringen i lys av dette vurderer at ekstrautbetalingen
kan begrenses til fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og
Telemark, Innlandet, Oslo og Viken, samt Røros kommune i Trøndelag. Komiteen viser
til at med en slik avgrensning vil ordningen omfatte om lag fem
av seks bostøttemottakere.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt bemerker at den ekstraordinære
utbetalingen er foreslått gitt i enkelte geografiske områder. Disse medlemmer viser
til at denne situasjonen vil kunne endre seg. Disse medlemmer understreker
at regjeringen må følge nøye med på utviklingen, med tanke på om
flere områder må omfattes av ordningen.
Disse medlemmer registrerer
at regjeringen vil minne kommunene om at det skal tas hensyn til
høye strømutgifter ved utmåling av sosialhjelp. Disse medlemmer mener påminnelser
ikke er nok, kommunene har stramme budsjetter, og mener regjeringen derfor
må følge opp med forslag om økonomisk kompensasjon for de økte utgiftene
kommunene påføres.
Disse medlemmer viser til
at bostøtteordningen over lang tid har blitt uthulet, og at de nye
regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Hurdalsplattformen
varsler at de vil
«Styrke bostøtteordningen
som skal sikre at husstander med lav inntekt og høye boutgifter
har en egnet bolig.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke bostøtteordningen slik at flere husstander
med lav inntekt og høye boutgifter kvalifiserer til å motta støtte.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til forslag i
Innst. 273 S (2020–2021), som fikk støtte av Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne og Rødt:
«Stortinget ber
regjeringen legge fram en sak for Stortinget som sikrer at el- og
oppvarmingskostnader medregnes i grunnlaget for utbetaling av bostøtte
for alle grupper, uavhengig av om dette betales gjennom husleie eller
felleskostnader eller ikke er inkludert i disse.»
Disse medlemmer mener det
er viktig at alle bostøttemottakere får medregnet el- og oppvarmingskostnader
i grunnlaget for utbetaling av bostøtte, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget som sikrer at el-
og oppvarmingskostnader medregnes i grunnlaget for utbetaling av
bostøtte for alle grupper, uavhengig av om dette betales gjennom
husleie eller felleskostnader eller ikke er inkludert i disse.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener at dagens bostøtteordning ikke er tilstrekkelig
for å hjelpe alle som sliter med å betale for oppvarmingskostnader under
den pågående strømkrisa. Dette medlem mener derfor
at det i dagens prekære situasjon der høye strømregninger kan sette
mange husstander i en svært vanskelig økonomisk situasjon, er riktig
å senke terskelen for å kunne få dekket strømregningen av Nav, uten at
det skal utløse uforholdsmessig belastende krav slik dagens praksis
med ordinær behovsprøving fungerer. Dette medlem mener at man
på denne måten kan bidra til å hjelpe langt flere enn kun de som
i dag kvalifiserer til å motta bostøtte.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Nav ved behandling av søknader om sosialhjelp
for å dekke høye oppvarmingskostnader de kommende vintermånedene
i 2021/2022 ikke stiller vilkår om salg av nødvendige eiendeler
som bolig, bil eller andre verdigjenstander eller krav om å bruke
av oppsparte midler.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at det i
Hurdalsplattformen pekes på flere tiltak for å redusere høye strømkostnader,
blant annet lavere avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, geografisk
prisutjevning av nettleie og styrkede forbrukerrettigheter. Disse medlemmer vil
også understreke at det videre heter i Hurdalsplattformen at regjeringen
vil utrede hvordan norsk krafteksport påvirker forsyningssikkerheten
for kraft og norske strømpriser, og at regjeringen ikke vil godkjenne
nye mellomlandsforbindelser i denne regjeringsperioden.
Disse medlemmer vil vise til
at bostøtten ikke nødvendigvis vil nå fram til alle som rammes av
høye strømutgifter. Økonomisk sosialhjelp kan være en supplerende
ytelse til de som får utfordringer med sin privatøkonomi. Disse medlemmer mener
det derfor er viktig at regjeringen varsler i proposisjonen at arbeids-
og inkluderingsministeren vil minne kommunene om at det skal tas
hensyn til høye strømpriser ved utmåling av sosialhjelp. Disse medlemmer viser
til omtalen av dette i proposisjonen.
Disse medlemmer viser til
at en ekspertgruppe nå gjennomgår dagens bostøtteordning og skal
levere sin rapport innen 1. mai 2022. Det er gode grunner til å ta
en gjennomgang av bostøtteordningen. Disse medlemmer deler intensjonene
i flere av forslagene som fremmes, og imøteser derfor en samlet
gjennomgang av bostøtteordningen etter at ekspertutvalget har kommet
med sin rapport. Disse
medlemmer viser til statsrådens vurdering av representantforslaget
fra Rødt og støtter denne.
Disse medlemmer er glad for
at opposisjonen har lest Hurdalsplattformen, og viser til partiet
Rødt, som i sine merknader siterer fra plattformen. Disse medlemmer vil
vise til at Rødt slår inn åpne dører, og ser det ikke som nødvendig
at Stortinget skal be regjeringen om å gjennomføre en politikk regjeringen
allerede har slått fast i Hurdalsplattformen at den vil gjennomføre.
Komiteen viser
for øvrig til omtalen av forslaget i proposisjonen.