Søk

Innhold

4. Rammeområde 6 – Innvandring, regional utvikling og bolig

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) for rammeområde 6.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster for rammeområde 6

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

Utgifter

Justis- og beredskapsdepartementet

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter

1 130 522 000

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak

515 307 000

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

18 735 000

23

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,kan overføres

6 500 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

119 821 000

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

144 639 000

70

Stønader til beboere i asylmottak

49 832 000

71

Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

8 700 000

72

Assistert retur og reintegrering i hjemlandet

29 336 000

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291 post 60

28 078 000

74

Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres

49 565 000

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

39 558 000

76

Internasjonalt migrasjonsarbeid, kan overføres

22 000 000

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

269 737 000

21

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1

13 154 000

Kommunal- og distriktsdepartementet

500

Kommunal- og distriktsdepartementet

1

Driftsutgifter

431 934 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

94 056 000

23

Husleie for fellesarealer m.m.

120 801 000

25

Nytt regjeringskvartal, kan overføres

4 184 000

27

Sak- og arkivløsning, kan overføres

39 933 000

50

Forskningsprogrammer

60 103 000

70

Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

3 120 000

553

Regional- og distriktsutvikling

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

817 170 000

62

Kompetansepiloter, kan overføres

17 360 000

63

Interreg og Arktis 2030

91 266 000

65

Omstilling

88 214 000

66

Utprøving av bygdevekstavtaler, kan overføres

10 000 000

69

Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

57 000 000

74

Klynger og innovasjon

71 665 000

76

Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres

10 858 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

1

Driftsutgifter

33 532 000

73

Merkur, kan overføres

61 310 000

560

Samiske formål

50

Samisk språk, kultur og samfunnsliv

559 645 000

51

Divvun

7 780 000

55

Samisk høgskole

5 616 000

563

Internasjonalt reindriftssenter

1

Driftsutgifter

6 351 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

2 921 000

567

Nasjonale minoriteter

60

Romer, kan overføres

6 526 000

70

Nasjonale minoriteter

8 197 000

72

Det Mosaiske Trossamfund

10 726 000

73

Kvensk språk og kultur

11 118 000

74

Kultur- og ressurssenter for norske romer

17 086 000

75

Romanifolket/taterne, kan overføres

5 323 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning

3 128 588 000

76

Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres

171 101 000

78

Boligsosiale tiltak, kan overføres

3 778 000

79

Heis og tilstandsvurdering, kan overføres

40 582 000

585

Husleietvistutvalget

1

Driftsutgifter

36 985 000

587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Driftsutgifter

105 363 000

22

Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres

44 943 000

590

Planlegging og byutvikling

65

Områdesatsing i byer, kan overføres

86 890 000

71

DOGA

49 001 000

72

Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres

20 502 000

81

Kompetansetiltak, kan overføres

7 090 000

595

Statens kartverk

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45

894 663 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45

255 793 000

30

Geodesiobservatoriet, kan overføres

27 201 000

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

670

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter

302 463 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

60 865 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

44 350 000

50

Norges forskningsråd

10 151 000

60

Integreringstilskudd, kan overføres

4 953 065 000

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

656 771 000

62

Kommunale innvandrertiltak

237 256 000

70

Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

2 418 000

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

195 195 000

72

Statsautorisasjonsordningen for tolker mv.

19 664 000

73

Tilskudd

30 258 000

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

78 731 000

22

Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

36 219 000

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 008 013 000

61

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

602 000

Statsbankene

2412

Husbanken

1

Driftsutgifter

354 015 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

11 506 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

62 282 000

71

Tap på lån

24 000 000

72

Rentestøtte

1 400 000

Sum utgifter rammeområde 6

18 060 983 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3490

Utlendingsdirektoratet

1

Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

3 566 000

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

63 322 000

4

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

254 042 000

5

Refusjonsinntekter

2 600 000

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

30 410 000

7

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

17 986 000

8

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

26 600 000

3563

Internasjonalt reindriftssenter

2

Diverse inntekter

2 921 000

3585

Husleietvistutvalget

1

Gebyrer

2 693 000

3587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Diverse inntekter

112 000

4

Gebyrer

38 764 000

3595

Statens kartverk

1

Gebyrinntekter tinglysing

509 429 000

2

Salg og abonnement m.m.

116 346 000

3

Samfinansiering

207 765 000

3671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

4

Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

11 883 000

3672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

24 543 000

5312

Husbanken

1

Gebyrer m.m.

9 549 000

11

Diverse inntekter

82 080 000

Renter og utbytte mv.

5615

Husbanken

80

Renter

2 874 000 000

Sum inntekter rammeområde 6

4 278 611 000

Netto rammeområde 6

13 782 372 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 670 post 1

kap. 3670 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 490 post 1

kap. 3490 post 5

kap. 491 post 1

kap. 3491 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om støtte ut over gitte bevilgninger på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

V

Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2022 kan inngå avtaler med varighet ut over 2022 om midlertidig drift av innkvartering for utlendinger som søker beskyttelse i Norge. Dersom behovet for innkvartering av asylsøkere og flyktninger blir større enn forutsatt i statsbudsjettet for 2022 eller det oppstår behov for å gjennomføre tiltak for forsvarlig innkvartering ut over det som der er lagt til grunn, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke innkvarteringskapasiteten eller iverksette nødvendige tiltak, selv om dette medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak. Summen av overskridelser på postene kan ikke overstige 900 mill. kroner i 2022, og forpliktelsene ut over 2022 skal ikke overstige en samlet ramme på 1 mrd. kroner.

VI

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 500 post 1

kap. 3500 post 1

kap. 554 post 1

kap. 3554 post 1

kap. 563 post 21

kap. 3563 post 2

kap. 585 post 1

kap. 3585 post 1

kap. 587 post 1

kap. 3587 post 4

kap. 595 post 1

kap. 3595 postene 2 og 3

kap. 595 post 21

kap. 3595 postene 2 og 3

kap. 595 post 45

kap. 3595 post 4

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII

Samfinansiering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi Statens kartverk fullmakt til å sette i gang samfinansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statens kartverk, forutsatt at det er inngått en bindende avtale med betryggende sikkerhet om innbetaling mellom partene. Fullmakten begrenses oppad til 90 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 3595 Statens kartverk, post 3 Samfinansiering.

VIII

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi Statens kartverk fullmakt til å foreta bestillinger av kartgrunnlag ut over gitt bevilgning under kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

IX

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

567

Nasjonale minoriteter

74

Kultur- og ressurssenter for norske romer

4,1 mill. kroner

581

Bolig- og bomiljøtiltak

76

Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller

129,4 mill. kroner

78

Boligsosiale tiltak

8,8 mill. kroner

79

Heis og tilstandsvurdering

60,4 mill. kroner

590

Planlegging og byutvikling

72

Bolig- og områdeutvikling i byer

23,1 mill. kroner

X

Tilskudd uten krav om tilbakebetaling

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

  • 1. tildele midler til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, post 62 Kompetansepiloter, post 63 Interreg og Arktis 2030, post 65 Omstilling og post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon.

  • 2. tildele midler til Innovasjon Norge og Forskningsrådet som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 74 Klynger og innovasjon.

XI

Overføring av udisponert beløp

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet gis fullmakt til å overføre udisponert beløp på kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 75 Romanifolket/taterne fra 2022 til 2023.

XII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi Husbanken fullmakt til å føre utbetalinger knyttet til utlegg i låne- og tilskuddsforvaltningen samt tilhørende refusjoner mot mellomværendet med statskassen.

4.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 6 er fastsatt til 13 880 644 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kommunal- og moderniseringdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes generelle merknad under rammeområde 1.

Distrikts- og regionalpolitikk

Disse medlemmer vil føre en politikk for et sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet, der by og land går hand i hand. Det skal være mulig å leve gode liv, uansett hvor du bor. Dette kan bare oppnås ved å se ulike politikkområder i sammenheng, som transport og infrastruktur, kommunale og statlige tjenestetilbud, beredskap, bolig og arbeidsplasser med mer.

Disse medlemmer viser til at det har foregått en sentralisering av arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse i Norge under regjeringen Solberg. Den samlede konsekvensen av sentralisering på en rekke samfunnsområder og kutt i de direkte distriktspolitiske virkemidlene rammer distriktene dobbelt opp. Den smale distriktspolitikken i form av de distriktsrettede virkemidlene er et viktig supplement til en helhetlig politikk for hele landet.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen har varslet at det skal legges til rette for at statlige ansatte kan jobbe desentralisert gjennom å innføre nærhetsprinsipper for statlig styring. Disse sier blant annet at nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo, med mindre helt åpenbare grunner tilsier noe annet. Prinsippene sier også at veksten innenfor eksisterende statlige arbeidsplasser skal fordeles mer rettferdig mellom by og land.

Disse medlemmer er glade for at ny regjeringsplattform tydelig slår fast at distriktspolitikken må forsterkes og fornyes. Regjeringen har blant annet varslet satsing på bredbånd, bygdevekstavtaler, regionvekstavtaler, desentraliserte arbeidsplasser og egne tiltak for Nord-Norge. Disse medlemmer deler regjeringens målsetting om å iverksette nye tiltak som skal skape optimisme og fremtidstro i hele Norge.

En rettferdig innvandringspolitikk

Disse medlemmer mener norsk migrasjonspolitikk skal være forutsigbar og ansvarlig, samtidig som Norge skal vise solidaritet og ta vårt ansvar for å hjelpe mennesker på flukt. Retten til å søke asyl og beskyttelse fra forfølgelse er en grunnleggende menneskerettighet. Disse medlemmer mener at FNs kvoteflyktningssystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å ta imot mennesker som skal ha varig beskyttelse. Disse medlemmer viser til at det i dag er om lag 82 millioner mennesker på flukt i verden, 73 pst. av disse oppholder seg i naboland til landet de flykter fra. Det er derfor avgjørende å styrke den internasjonale innsatsen for å hjelpe flest mulig av de som oppholder seg i disse områdene. Disse medlemmer er positive til regjeringens forslag om å opprette en solidaritetspott på utviklingsbudsjettet for å bidra til å bedre forholdene for mennesker på flukt, og gi fattige land som mottar mange flyktninger, mulighet til å ivareta disse bedre.

Integrering: Stille krav og stille opp

Disse medlemmer mener integreringspolitikken må ha som mål å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll. Det er viktig at innvandrere som kommer til Norge, opplever at de møtes med de samme forventningene og gis de samme mulighetene som resten av befolkningen. Disse medlemmer mener at den norske modellen, spredt bosetting og måten vi har organisert det norske samfunnet på, er blant hovedgrunnene til at Norge har lyktes bedre med integrering enn flere andre land.

En av de største integreringsutfordringene Norge står overfor, er at altfor mange personer med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer er derfor fornøyd med regjeringens forslag om å styrke Jobbsjansen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringen Solbergs budsjettforslag for å bidra til at flere innvandrerkvinner kan få tilbud om kvalifisering og komme i arbeid eller ordinær utdanning.

Disse medlemmer mener videre at frivilligheten har en viktig rolle i integreringsarbeidet. Det å bli inkludert i lokalt frivillighetsarbeid gir en god mulighet til å bli kjent med lokalsamfunnet, praktisere språket, bygge nettverk og få erfaringer som fremmer integreringen. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at regjeringen foreslår å styrke støtten til frivillige organisasjoner som har aktiviteter rettet mot innvandrerbefolkningen, med 3,1 mill. kroner i forhold til regjeringen Solbergs budsjettforslag.

Bypolitikk

Disse medlemmer viser til at gapet i levekår mellom fattige byområder og resten av landet øker. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til områdesatsingen med 20 mill. kroner mer enn regjeringen Solberg i 2022. Totalt foreslås det 230 mill. kroner over syv ulike departementers budsjetter til områdesatsinger i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen. Regjeringens forslag innebærer en styrket satsing i Oslo, Bergen og til oppstart av områdesatsing i Trondheim. Disse medlemmer er opptatt av en bypolitikk som bedrer levekår, sosial mobilitet og bekjemper barnefattigdom. En styrket områdesatsing vil bidra til forbedringer av tjenester og bo- og nærmiljø som er bedre tilpasset behovene i de levekårsutsatte områdene.

Bolig

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen varsler en mer aktiv boligpolitikk. Disse medlemmer slutter seg til regjeringens mål om at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, utvikle gode bomiljø, legge til rette for å bygge flere boliger og ha en klimavennlig byggenæring.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke Husbankens låneramme. Dette er begrunnet med økt behov for startlån og kommuner som bruker ordningen mer aktivt. Startlån er det viktigste virkemiddelet til staten for å hjelpe personer som over lang tid sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Regjeringens forslag innebærer at kommunene kan hjelpe over tusen flere familier fra leie til eie med startlån, samt styrke boligbygging i distriktene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke tilskudd til utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller med 56 mill. kroner i forhold til regjeringen Solbergs budsjettforslag. Dette skal bidra til å øke tilgangen på utleieboliger og bidra til et mer variert botilbud for vanskeligstilte. Disse medlemmer mener de boligsosiale utfordringene er sammensatte. Derfor kan ikke alle boligbehov løses i det ordinære boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, som slår fast at det skal legges til rette for mer boligbygging i områder med liten befolkningstetthet, og at kommunene skal få økt handlefrihet når det gjelder hvor i kommunene nye boliger skal kunne bygges. Husbankens distriktsrettede arbeid og fokus på boligbygging i distriktene skal styrkes, med mål om å få fart på boligbyggingen i distriktene.

4.2.2 Generelle merknader fra Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker en streng, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk innenfor rammene av Norges internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer merker seg at antall mennesker på flukt i verden er 82,4 millioner ved utgangen av 2020. Dette er en økning på 2,9 millioner fra året før. Disse medlemmer viser til at av de 82,4 millionene menneskene som er på flukt i verden, er 48 millioner er på flukt i sitt eget land. Økning i antallet internt fordrevne er den største årsaken til den store økningen av antallet mennesker på flukt fra 2019–2020. Disse medlemmer er bekymret over økningen i antallet mennesker på flukt de siste årene. I 2020 var over 1 pst. av verdens befolkning på flukt, sammenlignet med i 2010 da tallet var 0,63 pst. Et stort antall av disse søker asyl i Europa. I 2020 søkte 471 300 personer asyl i Europa. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at Norge fortsatt tar en aktiv rolle for å øke tryggheten til mennesker på flukt gjennom felleseuropeiske løsninger, systemet for kvoteflyktninger og hjelp i nærområdene for å begrense behovet for migrasjon.

Disse medlemmer merker seg særlig at situasjonen langs Europas yttergrense er spent. Disse medlemmer mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side for å håndtere økt migrasjon til Norge. Disse medlemmer understreker at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å forberede Norge på en ny migrasjonsbølge etter 2015. Blant annet har UDI oppdatert en rekke beredskapsplaner, det er etablert ankomstsenter i Råde, økt grad av biometri i utlendingssaker og innvandringspolitikken er strammet inn. Disse medlemmer understreker videre at ved en større migrasjonsstrøm til Norge vil det være behov for rask saksbehandling hos utlendingsmyndighetene.

Disse medlemmer viser til at det har vært behov for å gjøre større endringer i integreringspolitikken, særlig etter flyktningkrisen i 2016. Disse medlemmer er bekymret for at innvandrere, særlig med fluktbakgrunn, har lavere tilknytning til arbeidslivet enn befolkningen for øvrig. Dette bidrar til at mange familier med kort botid i Norge lever med varig lavinntekt. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg igangsatte arbeidet med og gjennomførte en større integreringsreform i 2019. Disse medlemmer viser til at det ble vedtatt en ny integreringslov som trådte i kraft 1. januar 2021. Disse medlemmer peker på at denne loven sikrer et bedre introduksjonsprogram, blant annet ved at følgende er innført:

  • Større vekt på differensiering av den enkeltes introduksjonsprogram.

  • Mål om at deltakerne skal oppnå formell kompetanse.

  • Forbedret norskopplæring.

  • Innført kompetansekrav for lærere i norsk og samfunnskunnskap.

  • Tydeligere krav til resultater hos kommuner som skal få bosatt flyktninger.

Disse medlemmer mener formell kompetanse er en viktig nøkkel for å gi innvandrere en varig tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer understreker at det er for tidlig å se resultatene av integreringsreformen gjennomført av regjeringen Solberg.

Disse medlemmer mener norsk bosettingsordning for flyktninger fungerer godt. Disse medlemmer merker seg at mange kommuner er positive til å bosette flyktninger. Disse medlemmer viser til at det de senere årene har vært gjennomført flere endringer i bosettingskriteriene. Blant annet stilles det nå krav til kommunenes evne til å integrere, samt at det ikke skal bosettes flyktninger i områder med store levekårsutfordringer eller områder med høyere innvandrerandel enn 30 pst.

Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre raskere bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne, og viser til at det i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble foreslått å utvide tilskuddsordningen Tilskudd til bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker fra fem til ti år for flyktninger som blir bosatt fra UDIs særskilte botilbud.

Disse medlemmer vil også trekke fram regjeringen Solbergs arbeid mot negativ sosial kontroll. Alle skal kunne leve frie selvstendige liv uten trusler, vold og tvang. I juni 2021 ble handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024) lagt fram, og disse medlemmer forventer at regjeringen vil følge opp dette arbeidet og handlingsplanen.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble foreslått å legge om ordningen for nasjonale ressursmiljø fra en navngitt til søkbar ordning. Dette ville bidra til at flere organisasjoner kunne etablere seg som nasjonale ressursmiljø fremover. Organisasjoner skulle, som hovedregel, få kunne innvilget tilskudd i to eller fire år. Disse medlemmer mener at denne endringen ville bidra til forutsigbarhet for organisasjoner som mottar tilskudd.

Disse medlemmer viser til at lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) Prop. 156 L (2020–2021) ble vedtatt våren 2021, og vil gjelde fra 1. januar 2022. Disse medlemmer støtter at det foreslås 36,2 mill. kroner til innføring av tolkeloven. Disse medlemmer påpeker at denne loven er viktig for å sikre rettssikkerheten og forsvarlig hjelp og tjenester gjennom regulering av offentlige organers ansvar for å bruke tolk.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Dette har lange tradisjoner og har mange fordeler. Disse medlemmer påpeker at et viktig mål med boligpolitikken skal være at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig.

Disse medlemmer mener at bostøtten er viktig for mange med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer viser videre til at under regjeringen Solberg ble det utbetalt om lag 23 mrd. kroner i bostøtte, og det ble gjort flere forbedringer i ordningen. I budsjettforslaget fra regjeringen Solberg for 2022 ble det foreslått å styrke bostøtten med 71 mill. kroner. Forslaget vil bidra til at over 18 000 familier kan få i snitt 4 300 kroner mer i bostøtte hvert år.

Disse medlemmer peker på at startlånordningen er en god måte å hjelpe familier og enkeltpersoner som har særskilte økonomiske utfordringer, fra leid til eid bolig. Disse medlemmer viser til at med regjeringen Solbergs budsjettforslag ville startlån også i 2022 være høyt prioritert innenfor Husbankens låneramme. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Solbergs periode fikk nesten 60 000 husstander samlet mer enn 65 mrd. kroner i startlån.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg la til rette for økt boligbygging. Disse medlemmer viser i den anledning til at det i femårsperioden fra 2016 til 2020 ble igangsatt bygging av nesten 165 000 boliger i Norge. Man må tilbake til tidlig 80-tall for å finne en tilsvarende periode med høyere byggetakt. Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer ønsker verdiskaping og levende lokalsamfunn i hele landet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har ført en offensiv distriktspolitikk, og at de regionale virkemidlene spiller en vesentlig rolle for en effektiv og målrettet styrking av hele landet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2021 lanserte tre distriktsstrategier for å bidra til vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. Disse medlemmer peker på at strategiene målrettet skulle bidra til vekst ved å være tilpasset henholdsvis kyst, innland og små og mellomstore byer. Disse medlemmer peker på at distriktene hovedsakelig står overfor følgende utfordringer: For det første er tilgangen på nok og relevant arbeidskraft en gjennomgående utfordring i distriktsområdene. For det andre står landet overfor demografiske utfordringer med sterk vekst i antall eldre, og samtidig en begrenset vekst eller nedgang i yngre aldersgrupper. Disse medlemmer merker seg at denne utfordringen vil merkes først og størst i kommuner med minst befolkning. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg kom med en rekke tiltak for å møte disse utfordringene i nevnte strategier, men også i distriktsmeldingen. Disse medlemmerpeker på at det er særlig behov for en sterk satsing på vekst og utvikling, tilgang på kompetanse, infrastruktur som binder landet sammen, utflytting av statlige arbeidsplasser, desentralisert utdanning, digitalisering og oppbygging av attraktive lokalsamfunn med gode tjenestetilbud som er viktig fremover.

I budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble det foreslått om lag 52,7 mrd. kroner som særskilt skulle støtte opp om utviklingen i distriktene. Et viktig tiltak er differensiert arbeidsgiveravgift, som utgjorde 19,2 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker viktigheten av å beholde samme sats for arbeidsgiveravgift i sammenslåtte kommuner. Disse medlemmer viser til at differensiert arbeidsgiveravgift er et av de mest effektive distriktspolitiske virkemidler som bidrar til å øke sysselsetting i distriktene og redusere avstandsulemper for næringslivet.

Disse medlemmer viser til regionreformen, som overfører makt og beslutninger til regionale folkevalgte organer i fylkeskommunene. Ved at virkemidlene forvaltes i hver enkelt fylkeskommune, legges det i større grad til rette for at tiltakene kan være målrettet og tilpasset de ulike fylkeskommunenes fortrinn og utfordringer.

Disse medlemmer viser til at god distriktspolitikk oppstår som resultat av summen av rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner, gode samferdselsløsninger, offensiv næringspolitikk, en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk, et godt og desentralisert utdanningstilbud og de særskilte distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer påpeker at digitalisering er et viktig og målrettet virkemiddel for å gi innbyggere mulighet til å bo og leve i hele landet. Regjeringen Solbergs digitaliseringspolitikk har ført mange tjenester nærmere innbyggerne, og Norge er i Europa-toppen i bruk av offentlige digitale tjenester.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å sikre samisk språk og kultur, og viser til at det i statsbudsjettet for 2022 er foreslått bevilget totalt 1,28 mrd. kroner til samiske formål. Av dette ligger 670 mill. kroner under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. De viktigste endringene fra 2021 i dette budsjettet er en økning på 7,3 mill. kroner til dekning av husleie ved Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter, samt en økning på 6 mill. kroner til oppfølging av Meld. St. 37 (2020–2021) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn.

4.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2022. Der legges det opp til en streng, men rettferdig innvandringspolitikk. Når det er over 84 millioner mennesker på flukt, må en finne måter å hjelpe flest mulig på ut fra de midlene en har tilgjengelig. Disse medlemmer viser til det at kostnadene ved mottak av f.eks. enslige mindreårige asylsøkere (EMA) vil kunne hjelpe 8 300 i nærområdene), viser at et høyt mottak til Norge ikke er moralsk eller realpolitisk det beste. Et for høyt mottak til Norge vil også medføre ytterligere utfordringer knyttet til integrering. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der en reduserer antall kvoteflyktninger til 200 personer. I tillegg styrkes budsjettet for hjelp i nærområdene, noe også FN har bedt om.

Da konsekvensene av Fremskrittspartiets politikk og forslag vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge, vil også diverse budsjettposter reduseres. Kostnadene til vertskommuner, reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens av lavere mottak.

4.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

En solidarisk og rettssikker flyktningpolitikk

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er rekordmange mennesker på flukt i verden, men det er få asylsøkere som kommer til Norge. Dette medlem understreker at det er nærområdene som tar imot flest flyktninger og har den største belastningen. Europa har stengt grensene, og mange står i en krise. Dette medlem påpeker nødvendigheten av at land i nærområdene, slik som Tyrkia, Libanon, Jordan og Uganda, gis støtte og avlastning ved at Norge/andre land henter ut flere kvoteflyktninger. Dette medlem mener Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd har et særlig ansvar for å følge FNs anmodninger om mottak av antall flyktninger. FNs tolkninger, anbefalinger og anmodninger skal etter dette medlems syn ligge til grunn for flyktningpolitikken som føres. Det er helt nødvendig at Norge ikke opererer med egne fortolkninger av forpliktelsene etter FN-konvensjonen, men følger den fortolkningen UNHCR gir.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 om å imøtekomme FNs høykommissær for flyktningers anmodning til Norge om å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger gjennom FN-systemet og i tillegg evakuere 1 000 asylsøkere fra de greske øyene og andre europeiske land med høye asylankomster.

Dette medlem vil også understreke at det i Prop. 1 S (2021–2022) legges opp til at evakuerte afghanere med tilknytning til den norske ambassaden og norske styrker vil telles med på kvoten av overføringsflyktninger. Det vil bidra til færre allerede planlagte mottak av overføringsflyktninger fra andre land, og burde etter dette medlems syn vært holdt utenfor kvoten.

Mange menn, kvinner og barn lever under uverdige og farlige forhold i flyktningleire, også innenfor Europas grenser. Dette medlem viser til at det på de greske øyene fortsatt bor sårbare asylsøkere under svært kummerlige og uakseptable forhold. Situasjonen for flyktninger i Hellas har vært uakseptabel i svært lang tid, og barn og sårbare får ikke grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt. Mange kommuner har kapasitet, kompetanse og et ønske om å bosette flere enn de er anmodet om.

For å styrke rettssikkerheten i utlendingsforvaltningen er det etter dette medlems mening avgjørende at flere får mulighet til å forklare seg muntlig for Utlendingsnemnda. På sikt må det innføres en topartsprosess i klagesaksbehandlingen som sikrer kontradiksjon, åpenhet og økt bruk av muntlighet. Fram til dette er på plass, styrkes derfor UNE i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 for at det skal kunne gjennomføres flere nemndsmøter enn det som er tilfelle i dag. Dette medlem viser videre til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 foreslås å innføre sakkyndige uttalelser i utvisningssaker som gjelder barn, gi barna selvstendige rettshjelpsrettigheter i utvisningssaker og innføre en støtteordning for rettslig prøving av utlendingssaker.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 der følgende økning foreslås i forhold til regjeringen Solbergs budsjettforslag:

Mill. kr.

Ta imot til sammen 5 000 kvoteflyktninger

419

Ta imot 1 000 asylsøkere fra Hellas og andre land med høye asylankomster

155

Integrering fra dag én

Dette medlem understreker at de som søker asyl i Norge, skal ha verdige forhold, og integreringen skal starte fra dag én. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2022 å øke ytelsene til de som bor på mottak, til nivået før 2015, og styrker norskopplæringen. For lite penger fører til passivitet og dårlig helse.

Dette medlem viser til at myndighetene har et særlig ansvar for at barna har det trygt og får delta i samfunnet slik at deres liv ikke settes på vent. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 styrkes derfor aktivitetstilbudet for barn på mottak, det sikrer gratis SFO for barn i asylmottak og sørger for at barnevernet overtar omsorgen for alle de enslige asylsøkende barna, også de mellom 15 og 18 år.

Dette medlem understreker at retten til familieliv er en menneskerett. Familier som har kommet bort fra hverandre, skal få være sammen i trygghet. Det skaper gode liv og bedre integrering. Dette medlem viser til at det må legges bedre til rette, både praktisk og økonomisk, for familiegjenforening for flyktninger. Gebyret for å søke om familiegjenforening for flyktninger er altfor høyt, og regjeringen Solberg har tidligere strammet inn på tidsfristen for å søke om familiegjenforening. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett blant annet å fjerne gebyret for å søke om familiegjenforening for flyktninger og senke gebyret i andre familiegjenforeningssaker.

God integrering forutsetter mulighet til å lære norsk, delta i samfunnet og komme i arbeid. Dette medlem vil særlig trekke fram at mange frivillige organisasjoner gjør en viktig og avgjørende innsats på feltet og derfor styrkes deres arbeid i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem understreker betydningen av at organisasjonene må sikres kontinuitet og forutsigbare rammer.

Dette medlem viser videre til at støtten til kommunale integreringstiltak økes i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for å styrke introduksjonsprogrammet og overgang til arbeid og/eller utdanning, samt for å inkludere nylig bosatte barn og unge på skolen og fritidsarenaen. Dette medlem mener det er viktig å sikre at de som har behov for det, får et lengre kvalifiseringsløp, samtidig som de som kan komme raskt ut i arbeid eller utdanning, får mulighet til det. Dersom en deltager faller ut, eller ikke har anledning til å fullføre et kvalifiseringsløp fordi programtiden løper ut, så er det et stort tap både for den enkelte og for samfunnet som helhet. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2022 å øke støtten til Jobbsjansen og sikre at kvinner som mottar sosialhjelp, også kan delta i tiltaket permanent.

Dette medlem viser til at alle kvinner, barn og unge har en rett til å leve sine liv fritt for psykisk og fysisk vold. Det har gitt positive resultater å ansette rådgivere med høy kompetanse på negativ sosial kontroll i videregående skoler og utvalgte ungdomsskoler, og dette medlem viser til at det derfor i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 settes av midler til å ansette flere rådgivere som skal jobbe mot negativ sosial kontroll på ungdomsskoler.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der følgende økning foreslås i forhold til regjeringen Solbergs budsjettforslag:

Mill. kr.

Styrke rettssikkerheten i utendingsforvaltningen, innføre sakkyndiguttalelser i utvisningssaker som berører barn, mer rettshjelp og støtteordning for rettslig prøving

76,9

Gi barnevernet omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere 15–18 år fra 1. juli

53

Øke ytelsene til beboere i asylmottak, styrke norskopplæringen, gi barn gratis SFO og flere aktiviteter

43,7

Øke støtten til frivillige organisasjoner på integreringsfeltet

17

Fjerne gebyret for familiegjenforening for flyktninger og senke gebyret i andre familiegjenforeningssaker

36

Styrke jobbsjansen og sørge for at kvinner som mottar sosialhjelp, får delta

28,8

Øke kommunale integreringstiltak for å styrke introduksjonsprogrammet og overgang til arbeid og/eller utdanning, og sikre inkludering av nylig bosatte barn og unge

15

Distriktspolitikk

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil bidra til å bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. For å få til dette må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet. Dette medlem viser til at for Sosialistisk Venstreparti handler distriktspolitikk om moderne lokalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. En sterk kommuneøkonomi er bærebjelken i distriktspolitikken. I årene som kommer, skal landet kutte utslipp og skape arbeidsplasser vi kan leve av. Dette medlem mener fylkeskommunene skal ha en viktig rolle i et rettferdig grønt skifte. Bevilgningene til fylkenes arbeid med utvikling av et fornybart og lønnsomt næringsliv må økes, og innretningen på midlene må sikre utslippskutt og omstilling til klimanøytrale arbeidsplasser.

For at folk skal kunne bo og arbeide over hele landet og bedrifter kunne drive næringsvirksomhet, er landet avhengig av digital infrastruktur og godt utbygd bredbånd over hele landet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å øke satsingen på bredbånd.

Dette medlem mener det må være høy kvalitet på fellesskapstjenester som barnehager, skoler, helsetilbud og kulturtilbud i hele landet, og det må være mulig å starte bedrifter og videreutdanne seg uten å måtte flytte. Alle skal ha tilgang til høyere utdanning, derfor vil Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2022 øke støtten til desentralisert høyere utdanning og ruste opp utstyrsparken på yrkesfag.

Dette medlem peker på at tilskudd til bedrifter og lokalsamfunn i distriktene gir flere arbeidsplasser, høyere fortjeneste, god samfunnsutvikling og flere skatteinntekter. Det styrker lokaldemokratiet ved at de folkevalgte i fylkeskommunene kan prioritere midlene. På tross av dette er disse regionale tilskuddene mer enn halvert siden 2014, og kuttene er ikke reversert i tilleggsproposisjonen. Dette medlem vil derfor vise til forslag og merknader under behandlingen av Meld. St. 5 (2019–2020) og til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å øke satsingen på ulike regionale tilskudd for næringsutvikling og tilgang til kompetanse og å reversere det foreslåtte kuttet på klynger og innovasjon. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 er foreslått å sette av midler til kommunale næringsfond og styre satsingene over til utvikling og etablering av bedrifter med bærekraftig virksomhet. I tillegg er det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 foreslått en økning av rammetilskuddet til fylker og kommuner.

Dette medlem mener sterke distrikter og kommuner trenger mange bein å stå på. Arbeidsmarkedet må være mangfoldig. Kommuner, fylker og staten gir viktige arbeidsmuligheter. Det gir innbyggere og næringsliv lokalsamfunn som fungerer godt, og det gir arbeidsmuligheter til mange. Skal folk kunne bo over hele landet, trengs relevant arbeid, og statlige arbeidsplasser må lokaliseres over hele landet.

Bolig og bomiljø

Dette medlem mener at alle har rett til et trygt hjem. Boutgiftene har økt mye de siste åra, samtidig som forskjellene øker og mange flere har fått dårlig råd. På samme tid er det flere tusen færre som får bostøtte nå enn for få år siden, og de som får, får dekket en mindre del av boutgiftene sine. Bostøtte skal sørge for at også de vanskeligst stilte kan få et trygt sted å bo. Bostøtten dekker mindre av bokostnadene enn tidligere, og uføre får ikke samme dekning som før uførereformen. Å øke bostøtten er et effektivt tiltak for å redusere fattigdom og gi trygghet for hus og hjem. Bostøtten bør endres slik at flere med lave inntekter og høye boutgifter får bostøtte, og slik at bostøtten dekker en større del av boutgiften. Endringen må medføre at nye uførepensjonister kan kvalifisere for bostøtte, og at utgifter til oppvarming medregnes i boutgiftene for alle mottakergrupper. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås endringer i regelverket som vil gi langt flere rett til bostøtte, og en økt overslagsbevilgning for å følge opp virkningen av regelendringen.

Dette medlem viser til at også de som ikke kan kjøpe bolig, skal ha rett til et trygt sted å bo. Det trengs flere og rimeligere boalternativer for unge og lavinnteksthusholdninger. Dette medlem vil gjenreise Husbanken som samfunnsutvikler, og vil at Husbanken også skal kunne bidra til klimakutt og energieffektivitet gjennom lån og tilskuddsordninger til kommuner og private, og viser til forslag om dette i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022. I tillegg foreslås det å øke tilskuddet til utleieboliger og å øke låneramma i Husbanken slik at også de som ikke får hjelp av foreldre, kan få startlån til å kjøpe egen bolig, og det kan gis mer lån til å bygge boliger for vanskeligstilte.

I dag er bare 20 pst. av skolene universelt utformet. Det er diskriminering og er ikke akseptabelt. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2022 har foreslått å opprette en tilskuddsordning for universell utforming av skoler, en oppfølging av Veikart – universelt utformet nærskole 2030, og å øke tilskuddet til heis i eldre boligblokker.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der følgende økning foreslås i forhold til Solberg-regjerings budsjettforslag:

Mill. kr

Øke bostøtten

250

Øke tilskuddet til boligsosiale tiltak gjennom Husbanken

10

Tilskudd universell utforming av skoler, oppfølging av Veikart universelt utformet nærskole 2030

100

Øke tilskudd til heis

50

Tilskuddsordning for kommuner for oppstart av tredje boligsektor

25

Utvide lånerammen til Husbanken med 6 mill. kr

3640

Samiske formål

Å bevare og styrke samiske språk og næringer er avgjørende for å ivareta og utvikle samisk kultur og samfunn. Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 styrkes støtten til Sametinget. I tillegg prioriteres mer midler til Samisk filminstitutt, pressestøtte til samiske aviser, midler til Saminor (samisk helseforskning) og til Røros folkehøgskole sin samiske satsing.

4.2.5 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at Norge må ta et større ansvar for mennesker på flukt og ta énprosentmålet for bistand på alvor. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor det ved å flytte flyktningtiltak til kommunalbudsjettet tilføres 573 mill. kroner ekstra til bistandsformål.

Dette medlem mener at Norge skal ta imot flyktninger i tråd med FNs anbefalinger, men vil også bidra til å relokalisere flyktninger fra pressede områder som Hellas og Italia utenom denne kvoten. Dette medlem mener at medmenneskelighet, styrket rettssikkerhet og barnas beste må ligge til grunn for norsk innvandringspolitikk: Barn som søker asyl i Norge, må bli ivaretatt på lik linje med norskfødte barn, og ansvaret for mindreårige asylsøkere må overføres til barnevernet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022 på justisområdet, hvor man utvider retten til fri rettshjelp både med hensyn til inntektsgrense og til å gjelde for barn i utvisningssaker. Dette medlem viser til at Rødt fjerner den øremerkede posten til uttransportering i samme rammeområde og reverserer den økte bevilgningen til arbeidet med tilbakekallelse av statsborgerskap. Dette medlem mener at uttransportering av mennesker i henhold til måltall er i strid med en human og rettferdig behandling av asylsøkere.

Samiske formål og nasjonale minoriteter

Dette medlem vil fremheve at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2022 foreslår å øke overføringene til Sametinget og foreslår å styrke tilskuddene til kvensk og norskfinsk språk og kultur i sitt alternative statsbudsjett.

Distriktspolitikk

Dette medlem mener at en god infrastruktur er grunnleggende for at man skal ha god næringsutvikling i lokalsamfunnene, og at levedyktige lokalsamfunn forutsetter godt samarbeid mellom kommune og fylke i omstillingen til et miljøvennlig næringsliv. Styrking av Merkur-programmet og utviklings- og kompetanseprogrammet for nærbutikker og bokhandlere i distriktene vil sikre flere nære tjenester til innbyggere i våre viktige lokalsamfunn landet over. Rødt styrker tilskuddet til kompetansesenter for distriktsutvikling. Dette medlem viser til Rødts forslag til bevilgninger på rammeområde 18 i sitt alternative statsbudsjett for 2022 til vedlikehold av fylkesveier, økt satsing på kollektivtrafikk og økt kompensasjon til industrikommuner for bortfall av eiendomsskatt på verk og bruk som viktige virkemidler i distriktspolitikken.

Bolig

Dette medlem mener at landet altfor lenge har hatt et boligmarked som fyller lommene til bolighaiene, samtidig som et trangt boligmarked frarøver mange muligheten til å eie sitt eget hjem. Husbanken er et viktig verktøy i utviklingen av en ikke-kommersiell boligsektor og for å hjelpe flere inn på dagens boligmarked. Rødt utvider derfor Husbankens låneramme i sitt alternative budsjett, samtidig som Rødt setter av midler til å utrede organisering av en tredje boligsektor. Dette medlem mener at bostøtteordninga har blitt uthulet over flere år. Rødt har som mål å gjenreise bostøtteordninga og sørge for at langt flere omfattes av den. Derfor vil dette medlem øke satsene og sikre at flere får rett til bostøtte enn i dag.

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet

4.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at hovedoppgavene til UDI er å behandle søknader etter utlendingsloven og statsborgerloven, og å forvalte innkvarteringstilbudet til asylsøkere. UDI skal videre legge til rette for retur av personer uten lovlig opphold og gjennomføre uttak av overføringsflyktninger. UDI har også ansvaret for å gi faglig bidrag til utviklingen av regelverk og politikk på innvandringsfeltet.

Departementet foreslår å sette utgiftsrammen for UDI til 2 162,6 mill. kroner i 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg undrende til at det ligger inne en økning i postene 21 og 60 i forslaget fra regjeringen, da det ved spørsmål til ansvarlig statsråd har blitt avdekket at asylmottakene under pandemien har hatt sterkt redusert belegg som følge av smitteverntiltak. Disse medlemmer kan da ikke se behovet for økte overføringer til spesielle driftsutgifter og økt tilskudd til vertskommuner.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å ha en effektiv returpolitikk slik at personer som ikke har rett på opphold, faktisk transporteres ut av landet. Dette er viktig av hensyn til samfunnet, troverdigheten i asylsystemet, likebehandling og også av hensyn til den enkelte som ikke bør få falske forhåpninger om å skaffe seg opphold selv om en ikke har beskyttelsesgrunnlag, bare ved å trenere uttransportering.

Komiteens medlem fra Rødt vil understreke at å uttransportere mennesker etter måltall er en inhuman praksis, og viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man fjerner de øremerkede midlene til formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, merker seg positive resultater fra Nasjonalt ankomstsenter. Målet er at en større andel saker skal være behandlet i løpet av 21 dager. Flertallet merker seg at det i 2020 var 27 pst. av asylsakene som var behandlet i løpet av 21 dager, mens det per utgangen av juni 2021 var opp mot 50 pst. Dette er positivt for å sikre rask avklaring av situasjonen til asylsøkere.

Flertallet merker seg at blant annet den pågående koronapandemien har ført til merarbeid i UDI, som igjen har ført til at antallet ubehandlede saker har økt. Flertallet mener regjeringen må følge situasjonen nøye for å sikre rask behandling av søknader til UDI.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022 der en foreslår å redusere antall kvoteflyktninger til 200 personer.

Komiteens medlem fra Rødt viser videre til at man i Rødts alternative statsbudsjett for 2022 legger opp til mottak av 5 000 kvoteflyktninger, og at dette er i tråd med FNs høykommissær for flykningers anmodning. I tillegg legger man i Rødts alternative statsbudsjett for 2022 opp til relokalisering av 1 500 mennesker fra leire i Hellas og Italia.

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, merker seg at Schengen-landene bedrer IKT-systemene, som kan bidra til å styrke grense- og migrasjonskontrollen og politisamarbeidet. Dette legger til rette for at Norge blir bedre rustet til å forebygge ulovlig migrasjon til Norge. Flertallet merker seg at det er en særlig satsing også til UDI for å implementere dette arbeidet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Utlendingsdirektoratet med 330 000 kroner, og dette flertallet foreslår derfor at kap. 490 post 1 reduseres med 330 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man i forhold til regjeringens forslag foreslår å reversere økt bevilgning til arbeidet med tilbakekallelse av statsborgerskap i UDI.

4.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.6 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.7 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.8 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man styrker veiledningstiltak til au pairer med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.1.9 Post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.10 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak,kan nyttes under kap. 291 post 60

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.11 Post 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv.,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.12 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.13 Post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at visse utgifter under kap. 490 Utlendingsdirektoratet (UDI) kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp (Official Development Assistance, «ODA») og inntektsføres under kap. 3490. Disse utgiftene blir altså regnet som en del av bistandsbudsjettet til Norge.

Etter OECD/DAC (Development Assistance Committee) sine retningslinjer kan visse utgifter knyttet til både opphold i Norge og tilbakevending til hjemlandet for flyktninger klassifiseres som offisiell internasjonal bistand (ODA). Hvilke utgifter som skal regnes som bistand, er regulert i retningslinjene til OECD. På bakgrunn av nye presiseringer fra OECD gjør Norge fra og med 2019 flere endringer i rapporteringen, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet og for Utenriksdepartementet. Den nye praksisen er lagt til grunn for beregningen av bevilgningsforslagene for 2022.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor det ved å flytte flyktningtiltak til kommunalbudsjettet tilførersmidler til bistandsformål.

4.3.2.1 Post 1 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.2 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.3 Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.4 Post 5 Refusjonsinntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.5 Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.6 Post 7 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.7 Post 8 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.3 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

4.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Utlendingsnemnda med 100 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 491 post 1 reduseres med 100 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man i forhold til regjeringens forslag foreslår å reversere økt bevilgning til arbeidet med tilbakekallelse av statsborgerskap i Utlendingsnemnda.

4.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling,kan nyttes under post 1

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

4.3.4 Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

4.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kommunal- og distriktsdepartementet med 258 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 500 post 1 reduseres med 258 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

4.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.3 Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.4 Post 25 Nytt regjeringskvartal,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.5 Post 27 Sak- og arkivløsning,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.6 Post 50 Forskningsprogrammer

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.7 Post 70 Diverse formål,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen vil vise til at bevilgningen dekker kontingenter og enkeltstående tilskudd med navngitte mottakere som ikke hører naturlig inn under andre budsjettposter. Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor det vises til at det i Prop. 1 S (2021–2022) er foreslått en bevilgning på 1,3 mill. kroner til sekretariat for Samordningsrådet for digitalisering ved Building SMART. Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår at det ikke bevilges midler til Building SMART i 2022, og at bevilgningen derfor reduseres med 1,3 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at regjeringen vil vurdere nærmere hvordan sekretariatsfunksjonen for arbeidet kan ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det nå skjer en stor teknologisk utvikling i bygg- og anleggsbransjen, og at det er viktig å legge til rette for mer bruk av digitale verktøy innenfor bransjen. Disse medlemmer merker seg at det i tilleggsproposisjonen foreslås et kutt på 1,3 mill. kroner til BuildingSMART. Disse medlemmer mener at dette vil svekke arbeidet med å sikre bedre flyt av digitale produktdata i byggenæringen, og kan ha en negativ påvirkning på utviklingen av digitale verktøy som kan brukes i planlegging, bygging eller drift av infrastruktur og bygningsmasse.

4.3.5 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regjeringen Solberg foretok en rekke endringer under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk i løpet av sin regjeringstid. Bevilgningene over programkategorien samlet sett er redusert fra 2,7 mrd. kroner i 2013 til forslag om 1,3 mrd. kroner for 2022, inkludert endringene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Flertallet viser til Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen. I Innst. 88 S (2020–2021) slo komiteen da fast:

«(..) levende lokalsamfunn i hele landet som en viktig forutsetning for at Norges ressurser kan brukes og forvaltes til det beste for alle innbyggerne. Et levende lokalsamfunn med engasjerte innbyggere og næringsliv er en forutsetning for at vårt velferdssystem med bosetting over hele landet kan ivaretas også for framtiden.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det går godt i distriktene i Norge. Til tross for krevende geografi har Norge spredt bosetting og høy verdiskaping i distriktene. Det er høy aktivitet i næringslivet i lokalsamfunn landet over. Disse medlemmer viser videre til at under regjeringen Solberg ble overføringene til Distrikts-Norge styrket, særlig knyttet til infrastruktur i hele landet. Disse medlemmer påpeker at investeringer i infrastruktur, som vei og samferdsel, vil gi større bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vil gi flere muligheten til å bo og jobbe i større deler av landet. I perioden 2013–2021 nær doblet regjeringen Solberg samferdselsbudsjettene. I tillegg flyttet og nyetablerte regjeringen Solberg mer enn 1 200 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-regionen.

Disse medlemmer viser til at mange tjenester nå kan leveres digitalt, som gir bedre tjenester for brukerne. Dette betyr at reiseavstander betyr mindre og brukerne trenger ikke lenger å møte fysisk på et kontor. Disse medlemmer mener at det er en positiv utvikling som flytter tjenester hjem til mennesker. Skatteetaten er et godt eksempel på hvordan tjenester nå kan gjøres hjemmefra.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser videre til at regjeringen Solberg la fram tre distriktspolitiske strategier: Én for småbyer som regionale kraftsentre, én for kyst for å styrke næringsutvikling og én for fjell- og innlandet for å styrke vekstkraften i næringslivet. Disse medlemmer forventer at regjeringen vil følge opp disse strategiene for å skape fortsatt vekst i hele Norge og føre en politikk som er tilpasset de mulighetene og utfordringene som finnes i de ulike delene av landet.

Disse medlemmer peker på at i regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble det foreslått bevilget over 50 mrd. kroner til formål som enten er begrunnet i distriktspolitiske mål eller er særlig viktige for Distrikts-Norge.

4.3.5.1 Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) hvor det foreslås en økning på 100 mill. kroner til bærekraftig og klimatilpasset regional- og distriktsutvikling. Prosjekter som vektlegger bærekraft, klimatilpasning, sysselsetting og regional næringsutvikling, skal prioriteres. Midlene skal tildeles bedrifter innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte, og rettes mot større investeringsprosjekter. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Innovasjon Norge ved søknadsbehandlingen skal vektlegge bærekraft, klimatilpasning, sysselsetting og regional næringsutvikling, samt bedriftenes rolle i grønne og sirkulære verdikjeder. Konkretisering av ordningen vil skje i samarbeid med Innovasjon Norge, på bakgrunn av eksisterende ordninger for blant annet distriktsrettede lån og tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at oppdragsgiveransvaret for næringshage- og inkubasjonsprogrammene ble overført til fylkeskommunene 1. januar 2020. Siva er samtidig medeier i det store flertallet av næringshager i Norge i dag, og det er disse medlemmers oppfatning at denne eierstrukturen fungerer godt. Disse medlemmer er kjent med at det jobbes med en revidering av næringshage- og inkubasjonsprogrammene for neste budsjettår. I dette arbeidet er det etter disse medlemmers mening viktig at Sivas medeierskap i næringshagene videreføres for å sikre kompetanseoverføring på tvers av regioner og næringshager, samt god samhandling med fylkeskommunene. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets fraksjonsmerknader til budsjettinnstillingen i næringskomiteen for statsbudsjettet for 2022.

4.3.5.2 Post 62 Kompetansepiloter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at kompetansepolitikk er en viktig del av distriktspolitikken, og viser videre til at regjeringen Solberg la frem en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. Disse medlemmer forventer at regjeringen fortsetter dette arbeidet, da arbeidslivet stiller stadig større krav til kompetanse. Det er avgjørende at utdanningssystemet sikrer at alle kan lære hele livet. Dermed er det viktig å tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud.

4.3.5.3 Post 63 Interreg og Arktis 2030

Komiteen viser til at posten omfatter tilskudd til Norges deltakelse i grenseregionale Interreg-program, tilskudd til Arktis 2030 og sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø. Det foreslås i Prop. 1 S (2021–2022) en reduksjon på 13,3 mill. kroner for 2022.

4.3.5.4 Post 65 Omstilling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor det foreslås å øke bevilgningen til Andøy kommune med 10 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022) som følge av nedleggelsen av Andøya flystasjon.

Flertallet viser til at dette innebærer en fullfinansiering av omstillingsprogrammet i Andøy kommune. Flertallet viser til at det foreslås å reversere forslaget i Prop. 1 S (2021–2022) om 5 mill. kroner til omstillingsmidler til Nesna kommune. Reduksjonen skyldes at regjeringen stanser nedleggelsen av Campus Nesna og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til desentralisert utdanning over Kunnskapsdepartementets budsjett. Flertallet viser til at det i tilleggsproposisjonen foreslås å redusere den foreslåtte bevilgningen på 10 mill. kroner til en tidsavgrenset og søknadsbasert ordning for etablering av kontorfellesskap, med den begrunnelse at det allerede finnes aktører som tilbyr slike kontorfellesskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at regjeringen foreslår å fjerne ordningen Distriktshub. Disse medlemmer mener digitalisering kan bidra til at flere kan bo og jobbe hvor de vil. En ordning med kontorfellesskap bidrar til at flere får være en del av et større fagmiljø, og dette kan øke attraktiviteten. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen begrunner kuttet med at det finnes aktører som tilbyr slike kontorfellesskap. Disse medlemmer viser til at det fremdeles er et behov for kontorfellesskap i mange deler av landet, selv om det finnes eksempler på fungerende kontorfellesskap i regi av for eksempel næringshager, privat sektor og kommuner. Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiets første respons på forslaget om kontorfellesskap i distriktene var at «vi kommer til å støtte dette hundre prosent» (NRK 12. februar 2021). Disse medlemmer er derfor overrasket over at regjeringen fjerner satsingen.

4.3.5.5 Post 66 Utprøving av bygdevekstavtaler

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor det foreslås en ny post 66 Utprøving av bygdevekstavtaler. Prosjektet skal rettes mot de deler av Distrikts-Norge som har befolkningsnedgang, svak sysselsetting og et tynt næringsgrunnlag, og som dermed har svakere forutsetninger for nødvendig omstilling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til tilleggsnummeret, hvor det pekes på at demografisk ubalanse gir utfordringer med tilgang på kompetent arbeidskraft – både for næringsliv og kommuner. For å kunne bidra til vekst og fremtidsrettet næringsutvikling og sørge for et godt og likeverdig tjenestetilbud må offentlig og privat sektor gjennomføre nødvendig omstilling. Utviklingen i den enkelte kommune påvirkes av utviklingen i omlandskommuner og prioriteringene hos regionale og nasjonale aktører. Regjeringen foreslår en pilotordning som er et nytt distriktspolitisk virkemiddel som skal fremme utvikling, vekst og langsiktige rammer for næringsliv og bosetting i Distrikts-Norge. Det foreslås 10 mill. kroner til ordningen i 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen har lovet å gjennomføre bygdevekstavtaler for milliarder i distriktene, og merker seg at det foreslås bevilget 10 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at det har vært uklart hvordan bygdevekstavtaler skal finansieres, herunder om veksten skal gjennomføres ved å redusere bevilgningene til byvekstavtalene. Disse medlemmer understreker at det er viktig å opprettholde støtten til byvekstavtalene, blant annet for å redusere klimagassutslipp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og budsjettforliket, hvor 10 mill. kroner til bygdevekstavtaler ikke er finansiert ved å redusere bevilgningen til byvekstavtaler tilsvarende.

4.3.5.6 Post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Komiteen viser til at posten er ny. Bevilgningen er overført fra kap. 553 post 74 Klynger og innovasjon. Målet for ordningen er økt bruk av, og nye virkemidler til, forskning i innovasjonsarbeid i bedriftene. Posten dekker også FoU-program innenfor marin bioteknologi i Nord-Norge. Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner overtar oppdragsgiveransvaret for ordningen fra 2022. Midlene er foreslått overført fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

4.3.5.7 Post 74 Klynger og innovasjon

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås en redusert bevilgning, hvorav 51 mill. kroner overføres til post 69, øvrige 97 mill. kroner skyldes reduksjon i Kapasitetsløft, de bedriftsrettede virkemidlene i Klyngeprogrammet, Bioøkonomiordningen og Innovasjonspartnerskap.

4.3.5.8 Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid,kan overføres

Komiteen viser til at det er foreslått en reduksjon på 21 mill. kroner i bevilgningen i Interreg-programmene, sammenlignet med i 2021.

4.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Komiteen viser til at Kompetansesenter for distriktsutvikling har avdelinger i Steinkjer, Alstahaug og Sogndal. Distriktssenteret skal drive faglige nettverksarenaer for kommuner, fylkeskommuner og andre aktører om lokalt utviklingsarbeid.

4.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kompetansesenter for distriktsutvikling med 80 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 554 post 1 reduseres med 80 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å styrke bevilgningen til Kompetansesenter for distiktsutvikling med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.6.2 Post 73 Merkur,kan overføres

Komiteen viser til at Merkur-programmet finansieres over kapittelet. Det foreslås en bevilgning på 61,3 mill. kroner i 2022. Det var i 2020 581 dagligvarebutikker registrert som Merkur-butikker.

Komiteen viser til at kriteriene for å kunne få støtte gjennom Merkur-ordningen følger av Merkur-forskriften. Formålet med ordningen er å sikre innbyggere i distriktet tilgang til dagligvarebutikk i nærheten med god kvalitet og tilleggstjenester som øker omsetningen, sikrer videre drift og kommer innbyggere og lokalsamfunn til gode.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å styrke bevilgningen til Merkur-programmet slik at flere bedrifter kan inkluderes i ordningen sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.7 Kap. 560 Samiske formål

Komiteen viser til at i tråd med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. I tillegg kommer også de føringer som følger av Norges folkerettslige forpliktelser på området. Komiteen peker også på at det er Kommunal- og distriktsdepartementet som har det overordnede ansvar for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

4.3.7.1 Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Komiteen merker seg at denne posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget. Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Sametingets årsmelding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjettforslag for 2022 om bevilgning til samiske formål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å styrke bevilgningen til Sametinget med 25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.7.2 Post 51 Divvun

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun, som er en egen enhet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Komiteen merker seg at Divvuns oppgave er å drifte og utvikle teknologiske verktøy for samiske språk, slik at språkene skal kunne brukes på ulike dataplattformer.

4.3.7.3 Post 55 Samisk høgskole

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.8 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

4.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.9 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

4.3.9.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Komiteen viser til at det er fem minoriteter som er anerkjent som nasjonale minoriteter i Norge: Jøder, kvener/norskfinner, romer, romanifolk/tatere og skogfinner.

Komiteen viser til at Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Komiteen viser til at det er et mål at de nasjonale minoritetene deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur, at de nasjonale minoritetene deltar i offentlige beslutningsprosesser, og at de nasjonale minoritetene får gode og likeverdige tjenester.

4.3.10.1 Post 60 Romer,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.2 Post 70 Nasjonale minoriteter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.3 Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.4 Post 73 Kvensk språk og kultur

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å styrke bevilgningen med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.10.5 Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romer

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.6 Post 75 Romanifolket/taterne,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.11 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Komiteen viser til viktigheten av gode boliger og trivelige bomiljø for alle uavhengig av sosiale og geografiske forskjeller.

4.3.11.1 Post 70 Bostøtte,overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bostøtten og innrette endringen slik at flere med lave inntekter og høye boutgifter får støtte, og slik at bostøtten dekker en større del av boutgiften, og flertallet foreslår derfor at kap. 581 post 70 økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at bostøtten er viktig for mange med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer viser videre til at det ble gitt rundt 22 mrd. kroner i bostøtte under regjeringen Solberg, og i alternativt budsjett fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti styrkes bostøtten ytterliggere med 100 mill. kroner ut over det regjeringen Solberg foreslo å styrke bostøtten med i statsbudsjettet for 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt har støttet økning av bostøtte og også støttet at kommunene ikke kan redusere sosialhjelp som direkte konsekvens av økt bostøtte.

I tillegg til det grepet som kun når noen få, ønsker komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet å fjerne elavgift, merverdiavgift og avgifter slik at folk sin strømregning blir mindre. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også har foreslått, ut i fra store ekstra inntekter til staten, at man gir husstandene et bidrag på 4 000 kroner for å betale strømregningen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man i forhold til regjeringens forslag foreslår å styrke bevilgningen til bostøtteordningen med 500 mill. kroner for å sikre økte satser og at flere kommer inn under ordningen. Det vises også til at man i det alternative statsbudsjettet foreslår å bevilge midler til en ny søkbar ordning for å dekke høye oppvarmingskostnader for husstander som ikke mottar bostøtte.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en støtteordning for dem som har høye oppvarmingskostnader, men som ikke kvalifiserer til bostøtte.»

4.3.11.2 Post 76 Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.11.3 Post 78 Boligsosiale tiltak,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.11.4 Post 79 Heis- og tilstandsvurdering,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.12 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Komiteen viser til at Husleietvistutvalget er et alternativt tvisteløsningsorgan til domstolene. Komiteen mener ordningen er viktig for å sikre partenes rettssikkerhet.

4.3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.13 Kap. 3585 Husleietvistutvalget

4.3.13.1 Post 1 Gebyrer

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.14 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Komiteen viser til at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) støtter opp om mål om å sikre miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg – også med fokus på en effektiv ressursbruk i byggeprosessen. DiBKs arbeid støtter videre opp om følgende bærekraftsmål:

  • Bærekraftige byer og lokalsamfunn

  • Stoppe klimaendringer

4.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Direktoratet for byggkvalitet med 86 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 587 post 1 reduseres med 86 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

4.3.14.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.15 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

4.3.15.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteen viser til at posten omfatter inntekter fra tvangsmulkt og overtredelsesgebyr som DiBK gir dersom det omsettes eller brukes produkter til byggverk som ikke er i samsvar med krav i plan- og bygningslovgivningen. Posten omfatter også inntekter fra overtredelsesgebyr for misbruk av logo og innsending av uriktig informasjon i forbindelse med sentral godkjenning.

4.3.15.2 Post 4 Gebyrer

Komiteen viser til at posten omfatter gebyrinntekter fra den sentrale godkjenningsordningen for foretak med ansvarsrett.

4.3.16 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Komiteen merker seg at tilskuddsordningen rettet inn mot arbeidet med arealtiltak i byvekstavtaler ble avviklet fra og med 2021.

4.3.16.1 Post 65 Områdesatsing i byer,kan overføres

Komiteen merker seg at tilskuddet skal bidra til at beboere i områder med særskilte levekårsutfordringer kan bli økonomisk selvstendige gjennom arbeid, og bli aktive deltagere i lokalsamfunn og storsamfunn. Tilskuddet går til områderettet innsats i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å styrke bevilgningen til områdesatsing i Groruddalen og Oslo Sør med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.16.2 Post 71 DOGA

Komiteen merker seg at hele tilskuddet går til Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA). Bevilgningen er foreslått flyttet fra Nærings- og fiskeridepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet.

4.3.16.3 Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer,kan overføres

Komiteen viser til at ordningen skal bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde egnet bolig.

4.3.16.4 Post 81 Kompetansetiltak,kan overføres

Komiteen merker seg at ordningen skal øke kompetansen innenfor planlegging, kart og geodata.

4.3.17 Kap. 595 Statens kartverk

Komiteen viser til at Statens kartverk er statens fagorgan for kart, geodata og eiendomsinformasjon. Kartverket har ansvaret for den geografiske infrastrukturen på land og sjø. Statens kartverk er dermed av sentral betydning for å sikre Norges nasjonale infrastruktur for geografisk informasjon og offentlig eiendomsinformasjon. Komiteen påpeker at denne oppgaven gjøres i nært samarbeid med kommunene, som blant annet leverer grunnlaget for matrikkelen. Komiteen peker på at denne tjenesten er av avgjørende samfunnsmessig betydning.

4.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21 og 45

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 894,7 mill. kroner på posten i budsjettforslaget for 2022. Utgiftene er knyttet til hele Kartverkets ansvarsområder, blant annet drift av matrikkel og tinglysing, den geografiske infrastrukturen i Norge og sjømåling. Komiteen merker seg en reduksjon på 12 mill. i forslaget til bevilgninger som følge av effektivisering, blant annet ved å digitalisere interne prosesser. Komiteen merker seg videre en foreslått reduksjon på 32,9 mill. kroner som følge av forventet reduksjon i prosjekter som finansieres ved inntekter fra samfinansiering og fra salg og abonnement. Komiteen merker seg også at det foreslås en økning på 2 mill. kroner som følge av satsingen på prosjektet Barnetråkk, mot en tilsvarende reduksjon over Samferdselsdepartementets budsjett. Videre merker komiteen seg en foreslått reduksjon på 700 000 kroner som følge av endrede reisevaner som følge av pandemien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Statens kartverk med 400 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 595 post 1 reduseres med 400 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

4.3.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak skal dekke tidsavgrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører. Komiteen merker seg en økning på 11 mill. kroner som følge av prosjektet Nautilus, som har en samlet ramme på 121,2 mill. kroner over fem år. Komiteen viser til at Nautilus som digitaliseringsprosjekt vil gi mer effektiv behandling og distribusjon av marine geodata mellom Kartverket og viktige brukere og samarbeidspartnere. Komiteen merker seg videre at prosjektet ansees som en nødvendig brikke for utviklingen av autonom skipsfart. Komiteen merker seg også en foreslått reduksjon i budsjettforslaget på til sammen 23,2 mill. kroner som følge av reduserte inntekter, og en reduksjon på 5 mill. kroner knyttet til redusert aktivitet i Geovekst og omløpsfotografering fra fly.

4.3.17.3 Post 30 Geodesiobservatoriet,kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 27,2 mill. kroner i tråd med prosjektets fremdriftsplan. Posten skal i hovedsak dekke det tidsavgrensede prosjektet med etablering av nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, som skal virke sammen med et nettverk av tilsvarende stasjoner fordelt over hele verden. Komiteen merker seg at prosjektet planlegges å være ferdigstilt i 2025.

4.3.18 Kap. 3595 Statens kartverk

4.3.18.1 Post 1 Gebyrinntekter tinglysing

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 509,4 mill. kroner på posten knyttet til gebyr for rettsregistrering av boretter og tinglysninger i fast eiendom. Gebyrene er fastsatt i forskrift og foreslås videreført på samme nivå som i 2020. Komiteen merker seg forslag til en økning på 64,3 mill. kroner som følge av økt omsetning i boligmarkedet.

4.3.18.2 Post 2 Salg og abonnement m.m.

Komiteen viser til at det på posten føres inntekter fra ulike salg og abonnement i Kartverket, i hovedsak knyttet til salg av posisjonstjenester. Komiteen merker seg forslag til en reduksjon på 29,5 mill. kroner knyttet til at den del av gjennomstrømningsmidler fra PRIMAR-samarbeidets kjøp av tjenester hos ECC er flyttet ut av statsbudsjettet. Komiteen merker seg også forslag til en reduksjon på 22 mill. kroner knyttet til redusert salg av en del av Kartverkets tjenester. Komiteen merker seg også forslag til en økning på 2,5 mill. kroner knyttet til flere mindre prosjekter, herunder salg av norske elektroniske sjøkart.

4.3.18.3 Post 3 Samfinansiering

Komiteen viser til at det på posten føres inntekter knyttet til tidsavgrensede prosjekter som skal samfinansieres. Inntektene fra samfinansiering kommer fra statsetater, kommuner og private aktører. Komiteen merker seg forslag til en reduksjon på 7,2 mill. kroner blant annet fra kartleggings- og vedlikeholdsprogrammene Geovekst og Norge Digital.

Statsbankene

4.3.19 Kap. 5312 Husbanken

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

4.3.19.1 Post 1 Gebyrer m.m.

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.19.2 Post 11 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20 Kap. 2412 Husbanken

Komiteen viser til at Husbanken skal være et supplement til private kredittinstitusjoner og bidra til å nå boligpolitiske mål som ellers ikke ville blitt nådd. I tillegg skal lån fra Husbanken også bidra til finansiering av boliger i distriktene.

Komiteen merker seg at det foreslås at inntil 1 mrd. kroner av Husbankens låneramme kan prioriteres til lån til boligkvalitet og lån til utleieboliger i distriktskommuner i klasse 5 og 6 i SSBs sentralitetsindeks.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at bevilgningene til Husbanken skal bidra til å nå Mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg, og Mål 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde egen bolig. Flertallet viser videre til at Husbanken i 2022 skal prioritere arbeidet som følger den nasjonale strategien for den sosiale boligpolitikken. Alle trenger et trygt hjem (2021–2024). Målet med strategien er at flere skal kunne eie sin egen bolig, og at leie skal være et trygt alternativ.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2022, hvor rammene til Husbanken til utlån er foreslått økt med 3 mrd. ut over regjeringen Solberg sitt forslag.

4.3.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Husbanken med 314 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 2412 post 1 reduseres med 314 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt mener at kommunale krisesentre er tilbud som Husbanken bør gi lån til på lik linje med andre kommunale tilbud som er lovpålagt for kommunene å yte. Disse medlemmer ber regjeringen utvide Husbanken sine ordninger til å også innbefatte dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Husbanken også inkluderer kommunale krisesentre i sine ordninger.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man sammenlignet med regjeringens forslag har foreslått å styrke bevilgningen med 10 mill. kroner for å utrede organisering av en tredje ikke-kommersiell boligsektor.

4.3.20.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20.4 Post 71 Tap på lån

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20.5 Post 72 Rentestøtte

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Renter og utbytte

4.3.21 Kap. 5615 Husbanken

4.3.21.1 Post 80 Renter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Komiteen viser til at det som følge av at Integreringsavdelingen flyttes fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, foreslås opprettet nye budsjettkapitler innenfor integreringsområdet, og bevilgningene foreslås flyttet til de nye kapitlene. For omtale av kap. 670, 671, 672, 3671 og 3672 vises til omtale under kap. 290, 291, 292, 3291 og 3291 i Prop. 1 S (2021–2022) fra Kunnskapsdepartementet, samt omtale under Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

4.3.22 Kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

4.3.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til drift av IMDi. Komiteen viser til at det på posten er foreslått bevilget 302,3 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Komiteen viser videre til at bevilgningen foreslås overført fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) med 160 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 670 post 1 reduseres med 160 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at regjeringen har valgt å flytte ansvaret for integreringspolitikken fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Disse medlemmer peker på at en av de største årsakene til at innvandrere i mindre grad deltar i arbeidslivet, er mangel på formell kompetanse som arbeidslivet etterspør. Disse medlemmer peker på at arbeidslivet stiller stadig høyere krav til formell kompetanse. Dette kan være for eksempel fagbrev.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at regjeringen Solberg lanserte fullføringsreformen, som blant annet skulle sikre alle en fullføringsrett til videregående opplæring. Disse medlemmer viser til at verktøyene som er viktigst for å sikre kvalifisering, ligger under Kunnskapsdepartementets område. Disse medlemmer understreker viktigheten av å se utdanningspolitikk i sammenheng med integreringspolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at arbeid er nøkkelen til integrering, og veien til arbeid går gjennom utdanning og kvalifisering. I dag er det for mange innvandrere som står utenfor arbeidslivet, eller som faller ut av arbeidslivet etter noen år. Målet må være at perioden uten arbeid blir kortest mulig, og at krefter settes inn for å gi folk kompetanse som kvalifiserer til mer stabil deltagelse i arbeidslivet. Flertallet vil derfor styrke kompetanselinjen, og dermed arbeidslinjen, i norsk integreringspolitikk.

4.3.23 Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteen viser til at kapitlet blant annet omhandler integreringstilskudd, særskilte tilskudd til mindreårige flyktninger, kommunale innvandrertiltak, bosetningsordningen, tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner og generelle tilskudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener postene under kapitlet er svært viktige for å få til et vellykket integreringsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at rask og treffsikker bosetting, kvalifiseringstiltak og god norskopplæring er viktig for å lykkes med integreringen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg har foreslått en rekke tiltak for å styrke og forbedre integreringen ytterligere i 2022. Disse medlemmer viser til at dette er bevilgninger for å følge opp regjeringen Solbergs reform av integreringsarbeidet, som blant annet handler om:

  • Effektiv kvalifisering i mottaksperioden.

  • Tiltak for mer treffsikker bosetting.

  • Økt kvalitet og mer individuelt tilpasset opplæring og introduksjonsprogram.

  • Tiltak for å styrke opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

  • Styrke arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

  • Økt bruk av kvalifisert tolk.

  • Støtte opp om sivilsamfunnet i integreringsarbeidet.

Disse medlemmer viser til at de to store integreringsreformene som har vært gjennomført i Norge, har vært gjennomført av borgerlige regjeringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener bosetningspolitikken er viktig for å sikre en god integrering. Det totale antallet innvandrere som bor i en kommune, vil også påvirke mulighetene for god integrering. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets politikk om å begrense/stoppe bosetning og innvandring, så langt det er mulig, til kommuner med høy andel innvandrere.

4.3.23.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.4 Post 60 Integreringstilskudd,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.5 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.6 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.7 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.8 Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås at Stortinget ber regjeringen reversere den planlagte endringen av tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet til en ren søknadsbasert ordning i stedet for en navngitt ordning. Flertallet viser til vedtak 35 pkt. 28 som ble fattet under finansdebatten.

Flertallet viser til brev fra statsråd Hadia Tajik av 3. desember 2021, hvor fordeling av tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet for 2022 er anbefalt. Flertallet legger til grunn at tilskuddene til de enkelte tilskuddsmottakerne opprettholdes på samme kronelikt nivå i 2022 som i 2021. Flertallet legger til grunn at midlene under tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet fordeles på følgende måte:

Organisasjon

Tilskudd 2022 (i kroner)

Antirasistisk Senter (ARS)

6 075 000

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)

1 265 000

Minotenk – minoritetspolitisk tenketank

4 000 000

MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

4 150 000

Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk

500 000

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

3 130 000

Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD)

2 040 000

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

5 350 000

LIM – Likestilling, integrering, mangfold

2 000 000

Utrop

1 500 000

Caritas Norge

3 000 000

Samora

1 500 000

Stiftelsen Fargespill

2 000 000

Bydelsmødre

1 000 000

Sum

37 510 000

Flertallet vil videre vise til at det i forbindelse med regjeringens forslag til omlegging fra en navngitt til en søkbar tilskuddsordning ble foreslått å styrke ordningen med til sammen 6,4 mill. kroner. I Prop. 1 S (2021–2022) ble det foreslått å øke bevilgningen med 3,3 mill. kroner, og i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) ble det foreslått å øke bevilgningen med ytterligere 3,1 mill. kroner. I begge proposisjonene står det omtalt at styrkingen skal bidra til at flere organisasjoner får mulighet til å etablere seg som nasjonalt ressursmiljø. Flertallet legger til grunn at regjeringens foreslåtte økning på 6,4 mill. kroner på post 71 benyttes til å utvide den søkbare tilskuddsordningen, Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner, på samme post.

Flertallet vil vise til at tilskuddsordningen er rettet mot viktige områder på integreringsfeltet hvor frivillige organisasjoner er sentrale aktører, herunder å stimulere til økt deltakelse, arbeid mot rasisme og diskriminering, norskopplæring og kvalifisering og arbeid mot negativ sosial kontroll. Flertallet mener dette sikrer at flere organisasjoner gis mulighet til å søke om tilskudd. Denne tilskuddsordningen forvaltes av IMDi og utvalgte kommuner. Begge ordningene ligger på kap. 671 post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble foreslått å legge om ordningen for nasjonale ressursmiljø fra en navngitt til en søkbar ordning. Disse medlemmer mener at endringen til søknadsbasert ordning ville bidra til at flere organisasjoner kan etablere seg som nasjonale ressursmiljø fremover. Organisasjoner skulle i den foreslåtte søknadsbaserte ordningen, som hovedregel, kunne få innvilget tilskudd i to eller fire år. Disse medlemmer mener at denne endringen ville bidra til forutsigbarhet for organisasjoner som mottar tilskudd. Disse medlemmer viser videre til at alle organisasjoner som vil få direkte tilskudd etter forslag i brev fra statsråd Hadia Tajik av 3. desember 2021, ville vært berettiget til å søke i den søknadsbaserte ordningen. Disse medlemmer påpeker at en endring av ordningen kan bidra til at flere organisasjoner som i dag ikke får støtte direkte over statsbudsjettet, vil få mulighet til å få tilskudd, og at det er en styrke for organisasjonene som jobber med integreringsarbeid.

4.3.23.9 Post 72 Statsautorisasjonsordningen for tolker mv.

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.10 Post 73 Tilskudd

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.24 Kap. 3671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

4.3.24.1 Post 4 Tilskot til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjonar, ODA-godkjende utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25 Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Komiteen mener at opplæring i norsk og samfunnskunnskap er grunnleggende for alt integreringsarbeid. Gode kunnskaper på disse områdene er avgjørende for å komme i jobb og for å være aktive deltagere i det norske samfunnet i sin alminnelighet. Arbeid og deltagelse motvirker utenforskap og avhengighet av trygdeytelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedansvaret for å bli godt integrert, lære seg norsk og samfunnsforståelse ligger hos den enkelte voksne innvandrer. Samfunnet stiller opp med flere verktøy, men den enkelte har en plikt til selv å ta ansvar for egen integrering inn i samfunnet en har valgt å bosette seg i.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor man overfører utgifter for flyktninger i Norge fra bistandsbudsjettet (ODA) samt styrker norskundervisningen i asylmottak sammenliknet med regjeringens forslag.

4.3.25.1 Post 21 Særskilde driftsutgifter,kan overførast

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25.2 Post 22 Prøvar i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25.3 Post 60 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at regjeringen foreslår en reduksjon i overføringen sammenlignet med 2021. Bakgrunnen for reduksjonen er lave ankomsttall.

4.3.25.4 Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før busetjing

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.26 Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

4.3.26.1 Post 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjende utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 6

Tabell 2a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 6. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

A, Sp og SV

H og V

FrP

R

Utgifter (i tusen kroner)

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter

1 130 522

1 130 192(-330)

1 130 522(0)

1 048 937(-81 585)

1 144 077(+13 555)

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak

515 307

515 307(0)

515 307(0)

505 307(-10 000)

603 825(+88 518)

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

18 735

18 735(0)

18 735(0)

18 735(0)

28 104(+9 369)

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

144 639

144 639(0)

144 639(0)

113 039(-31 600)

153 759(+9 120)

70

Stønader til beboere i asylmottak

49 832

49 832(0)

49 832(0)

29 832(-20 000)

75 597(+25 765)

71

Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

8 700

8 700(0)

8 700(0)

8 700(0)

12 700(+4 000)

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak

28 078

28 078(0)

28 078(0)

28 078(0)

37 882(+9 804)

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet

39 558

39 558(0)

39 558(0)

4 511(-35 047)

73 813(+34 255)

76

Internasjonalt migrasjonsarbeid

22 000

22 000(0)

22 000(0)

41 432(+19 432)

22 000(0)

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter

269 737

269 637(-100)

269 737(0)

238 337(-31 400)

264 437(-5 300)

500

Kommunal- og distriktsdepartementet

1

Driftsutgifter

431 934

431 676(-258)

431 934(0)

412 934(-19 000)

431 934(0)

21

Spesielle driftsutgifter

94 056

94 056(0)

94 056(0)

54 056(-40 000)

94 056(0)

50

Forskningsprogrammer

60 103

60 103(0)

60 103(0)

30 103(-30 000)

60 103(0)

70

Diverse formål

3 120

3 120(0)

4 420(+1 300)

2 120(-1 000)

3 120(0)

553

Regional- og distriktsutvikling

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

817 170

817 170(0)

717 170(-100 000)

817 170(0)

817 170(0)

65

Omstilling

88 214

88 214(0)

93 214(+5 000)

88 214(0)

88 214(0)

66

Utprøving av bygdevekstavtaler

10 000

10 000(0)

0(-10 000)

10 000(0)

10 000(0)

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

1

Driftsutgifter

33 532

33 452(-80)

33 532(0)

33 532(0)

38 532(+5 000)

73

Merkur

61 310

61 310(0)

61 310(0)

61 310(0)

71 310(+10 000)

560

Samiske formål

50

Samisk språk, kultur og samfunnsliv

559 645

559 645(0)

559 645(0)

329 645(-230 000)

584 645(+25 000)

567

Nasjonale minoriteter

70

Nasjonale minoriteter

8 197

8 197(0)

8 197(0)

0(-8 197)

8 197(0)

73

Kvensk språk og kultur

11 118

11 118(0)

11 118(0)

11 118(0)

16 118(+5 000)

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte

3 128 588

3 228 588(+100 000)

3 228 588(+100 000)

3 128 588(0)

3 628 588(+500 000)

71

Støtteordning for å dekke høye oppvarmingskostnader for andre enn bostøttemottakere

0

0(0)

0(0)

0(0)

200 000(+200 000)

76

Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller

171 101

171 101(0)

146 101(-25 000)

171 101(0)

171 101(0)

78

Boligsosiale tiltak

3 778

3 778(0)

3 778(0)

3 778(0)

5 278(+1 500)

587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Driftsutgifter

105 363

105 277(-86)

105 363(0)

95 363(-10 000)

105 363(0)

590

Planlegging og byutvikling

65

Områdesatsing i byer

86 890

86 890(0)

66 890(-20 000)

86 890(0)

101 890(+15 000)

595

Statens kartverk

1

Driftsutgifter

894 663

894 263(-400)

894 663(0)

794 663(-100 000)

894 663(0)

670

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter

302 463

302 303(-160)

305 563(+3 100)

264 721(-37 742)

319 816(+17 353)

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd

4 953 065

4 953 065(0)

4 953 065(0)

4 079 172(-873 893)

5 280 331(+327 266)

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

656 771

656 771(0)

656 771(0)

456 771(-200 000)

656 771(0)

62

Kommunale innvandrertiltak

237 256

237 256(0)

227 256(-10 000)

212 256(-25 000)

237 256(0)

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

195 195

195 195(0)

192 095(-3 100)

51 195(-144 000)

206 295(+11 100)

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 008 013

1 008 013(0)

1 008 013(0)

942 266(-65 747)

1 041 509(+33 496)

2412

Husbanken

1

Driftsutgifter

354 015

353 701(-314)

354 015(0)

354 015(0)

364 015(+10 000)

Sum utgifter

18 060 983

18 159 255(+98 272)

18 002 283(-58 700)

16 086 204(-1 974 779)

19 410 784(+1 349 801)

Inntekter (i tusen kroner)

3490

Utlendingsdirektoratet

1

Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

3 566

3 566(0)

3 566(0)

3 566(0)

0(-3 566)

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

63 322

63 322(0)

63 322(0)

63 322(0)

0(-63 322)

4

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

254 042

254 042(0)

254 042(0)

254 042(0)

0(-254 042)

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

30 410

30 410(0)

30 410(0)

30 410(0)

0(-30 410)

7

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

17 986

17 986(0)

17 986(0)

17 986(0)

0(-17 986)

8

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

26 600

26 600(0)

26 600(0)

26 600(0)

0(-26 600)

3671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

4

Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

11 883

11 883(0)

11 883(0)

11 883(0)

0(-11 883)

3672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

24 543

24 543(0)

24 543(0)

24 543(0)

0(-24 543)

5615

Husbanken

80

Renter

2 874 000

2 874 000(0)

2 860 000(-14 000)

2 874 000(0)

2 874 000(0)

Sum inntekter

4 278 611

4 278 611(0)

4 264 611(-14 000)

4 278 611(0)

3 846 259(-432 352)

Sum netto

13 782 372

13 880 644(+98 272)

13 737 672(-44 700)

11 807 593(-1 974 779)

15 564 525(+1 782 153)