Post 1 Driftsutgifter og post
45–post 90
Komiteen viser til omtalen
i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).
Komiteen vil understreke
at Lånekassen er et viktig utdanningspolitisk verktøy. Norge har
en av verdens beste studiefinansieringsordninger, som gir muligheter for
bred sosial rekruttering på utdanningsområdet. Lånekassen sikrer
hver enkelt like muligheter til å ta høyere utdanning, uavhengig
av studentens eller foreldrenes bakgrunn eller inntekt. Komiteen vil
videre understreke Lånekassens betydning framover, i et mer og mer kunnskapsintensivt
samfunn, hvor behovet for både ny og spesialisert kompetanse på
en rekke områder vil øke.
Komiteen er tilfreds med
at Lånekassen i stor grad har oppfylt kravene som ble satt om å
tilby kundene brukervennlige, raske og korrekte tjenester. I tillegg er
det positivt at arbeidet med digitalisering er kommet så langt. Komiteen støtter
for øvrig Kunnskapsdepartementets overordnede mål for Lånekassen
om brukervennlige, raske og korrekte tjenester og effektiv og sikker
forvaltning av utdanningsstøtteordningene, og at Lånekassen skal
bidra til å utvikle utdanningsstøtteordningene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en
rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder
bevilgningen til Lånekassen med 80 000 kroner, og flertallet foreslår derfor
at kap. 2410 post 1 reduseres med 80 000 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformens
mål om at retten til utdanning skal være lik, uavhengig av økonomi
og familiesituasjon. Et godt studiested, en trygg økonomi og et
rimelig sted å bo er viktig for læringa og livskvaliteten hos studentene,
som kan bidra til å øke gjennomføringsgraden.
Disse medlemmer vil fremheve
Hurdalsplattformens punkt om å gjennomgå studiefinansieringen med
mål om å legge bedre til rette for både heltids- og deltidsstudenter
i årene fremover. Disse
medlemmer viser til regjeringens forslag til justert statsbudsjett for
2022 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), der mulige begrensninger
av reiseaktivitet i 2022 grunnet covid-19-pandemien er omtalt. Disse medlemmer mener det
er viktig å stimulere til utenlandsopphold underveis i studiene,
så lenge det er forsvarlig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener det er viktig at låneordningene
som er tilgjengelige gjennom Statens lånekasse for utdanning, blir
tilpasset fremtidens muligheter og behov for utdanning, og viser
til regjeringen Solbergs reform «Lære hele livet».
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen Solberg fullførte opptrappingen til 11 måneders
studiestøtte i budsjettet for 2020. Den samlede satsingen på å øke
utdanningsstøtten siden 2014 har gitt studentene økt kjøpekraft
på 15 200 kroner i året. Av dette beløpet er ca. 11 500 kroner knyttet
til den 11. måneden med utdanningsstøtte. Studentene har gjennom
en økt kjøpekraft kunnet prioritere større tid til studier og fokusere på
læring, mestring og gjennomføring i studiet.
Disse medlemmer mener det
er viktig at de som forsørger barn gjennom studietiden, skal ha
gode vilkår for å kunne gjennomføre. Regjeringen Solberg innførte
tilbud om tilleggslån på opptil 50 000 kroner for personer med forsørgeransvar
for barn under 16 år fra studieåret 2020–2021. Regjeringen ga også
personer i overgangsfasen mellom utdanning og jobb rett til foreldrestipend.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg gjennomførte flere endringer i utdanningsstøtteordningene
som vil gi større fleksibilitet og bedre vilkår for voksne for å
muliggjøre kombinasjon av jobb og studier.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg endret lånebetingelsene slik at personer
over 30 år i høyere utdanning og fagskoleutdanning kan få et tilleggslån
på 100 000 kroner. I tillegg ble aldersgrensen for når støtten til
lån reduseres, hevet fra 45 til 50 år.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at mulighetene for effektivisering
i offentlig sektor må utnyttes enda bedre. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det foreslås at denne posten reduseres
med 20,363 mill. kroner.
Dette medlem viser videre
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å
sette av midler til en opptrapping av studiestøtten til 1,5 G i
løpet av en fireårsperiode.
Komiteens medlem
fra Rødt mener lik rett til utdanning gir et mer demokratisk
samfunn og utjevner forskjeller mellom folk. Skal utdanning være
tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldrenes pengebok, må studiestøtten
økes. Dette medlem viser
til Rødts alternative budsjett, der studiestøtten økes til 1,3 G.
Borteboerstipend og utstyrsstipend
i videregående opplæring
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil understreke at det er viktig å legge til rette for at alle elever
skal ha lik mulighet til å ta utdanning uansett hvor de bor, og
uansett økonomisk grunnlag.
Flertallet viser følgelig
til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, hvor borteboerstipendet økes med 20 mill. kroner,
og flertallet foreslår
derfor at kap. 2410 post 70 økes med 20 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag. Dette medfører en økning på 1 760 kroner
per elev, gitt at antallet elever er likt som i skoleåret 2019–2020.
Flertallet viser videre til
budsjettforliket, der det gjøres en reduksjon på 20 mill. kroner
avsatt til systemutvikling på kap. 2410 post 45.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at det
verdiskapende arbeidslivet får tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft.
Flere elever må velge yrkesfag, og derfor bør incentivene til dette
styrkes. Videre vil dette medlem vise
til viktigheten av at norsk ungdom skal ha mulighet til å ta den
utdanningen de er kvalifisert for, uavhengig av sosial og økonomisk
status og bosted. Dette
medlem vil derfor øke utstyrsstipendet og borteboerstipendet
til elever i videregående skole. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det foreslås en økning på 114 mill. kroner
til utstyrsstipend og 25 mill. kroner til borteboerstipend.
Komiteens medlem
fra Rødt mener det er et viktig prinsipp at utdanning skal
være gratis og gi like muligheter uavhengig av foreldres inntekt.
Dette er ikke tilfellet når dagens utstyrsstipend ligger langt under
det reelle kostnadsnivået for nødvendig utstyr. Dette medlem deler Elevorganisasjonens
bekymring for at dette fører til store skiller mellom de som kan
dekke utgiftene av egen lomme, og de som ikke har de samme ressursene. Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjet, med forslag om å bevilge midler
til økt utstyrsstipend.
Mange elever må
eller ønsker å ta videregående skole et annet sted enn der deres
foresatte bor, og må derfor bo på hybel. Dette medlem viser til høringsinnspill fra
Elevorganisasjonen som påpeker at tusenvis av elever i dag så vidt
har råd til husleia og er helt avhengige av enten deltidsjobb eller
hjelp fra foreldre, som gjør at forskjellene mellom elevene i skolen
øker. Dette medlem viser
til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke borteboerstipendet
til 5 500 kroner.
Tilpasning av regelverk for studenter
i utlandet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, hvor det å
fortsette og utvikle Norges utdannings- og forskningssamarbeid med
Europa er et mål. Disse medlemmer viser
følgelig til satsing under kap. 2410 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022)
knyttet til post 50, hvor regjeringen viderefører tilpasningen i
regelverket for studenter i utlandet våren 2022 som følge av covid-19-pandemien.
Dette er særlig sentralt for å sikre at norske studenter i utlandet
får beholde lån og stipend selv om utdanning som normalt er stedsbasert,
kan bli gjennomført digitalt.