3.2.7 Kap. 1420 Miljødirektoratet
Det foreslås bevilget
6 728 164 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022)
med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 6 365 688 000
kroner, jf. saldert budsjett 2021.
Komiteen viser
til at Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets rådgivende
og utøvende fagorgan innenfor klima, naturforvaltning og forurensning. Komiteenviser
til Miljødirektoratets hovedoppgaver, som er å redusere klimagassutslippene,
ta vare på naturmangfoldet, sikre den naturlige produksjonsevnen,
hindre forurensning og legge til rette for friluftsliv. Miljødirektoratet
har også en rekke viktige forvaltnings- og tilsynsoppgaver. Komiteen viser
blant annet til at Miljødirektoratet har en sentral rolle i å bistå Klima-
og miljødepartementet med å tilrettelegge regjeringens helhetlige
arbeid med klimatilpasning. Komiteen viser til at dersom
Norge skal lykkes med et grønt skifte, er det viktig at Miljødirektoratet
har faglig kompetanse og ressurser til å ivareta dette arbeidet.
Internasjonalt
samarbeid for å ta vare på natur
Komiteen viser til FNs naturpanels
rapport fra 2019, som viser at natur er avgjørende for menneskets livsgrunnlag.
Rapporten viser at arter dør ut i et tempo mellom ti og hundre tusen
ganger raskere enn naturlig på grunn av menneskeskapte årsaker som
arealbruk, klimagassutslipp, forurensning, rovdrift på naturen og introduksjon
av fremmede arter.
Komiteen viser til at den
politiske oppmerksomheten rundt artsmangfold og bortfall av urovekkende mange
arter har ført til at kunnskaps- og bevissthetsnivået om dette generelt
er økende, også blant politikere på alle forvaltningsnivåer. Komiteen viser
til at land i verden nå forhandler om et nytt globalt rammeverk
for bevaring av natur under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD),
som etter planen skal vedtas våren 2022. Det er viktig at Norge
deltar aktivt for å sikre en forpliktende løsning.
Avfall og sirkulær
økonomi
Komiteen mener det er viktig
å lykkes med en omstilling fra en lineær økonomi til en sirkulær
økonomi. Dersom Norge skal nå klimamålene, må man slutte å bruke
naturressursene i et høyere tempo enn naturen selv klarer å produsere. Komiteen ønsker
å skape mer med mindre, og holde ressursene i omløp i økonomien så
lenge de har verdi. Det innebærer blant annet økt ressursutnyttelse
av avfall, og tiltak som reduserer avfallsmengden. Komiteen viser til behovet
for å øke levetiden til produkter gjennom produktdesign, større
mulighet for reparasjon og økt materialutvinning. Det er også viktig
å se avfallspolitikken i sammenheng med produkt- og kjemikaliepolitikken.
Plast og plastforurensning
Komiteen viser til at plast
utgjør den største delen av alt marint avfall og kan bli værende
i havet i hundrevis av år. På verdensbasis er det anslått at mellom
åtte og tolv millioner tonn plast havner i havet hvert år. Komiteen viser
til at plastavfall på avveier dreper fisk, sjøfugl og andre dyr
som følge av kvelning og andre livstruende skader. Plast brytes
ned til mikropartikler og tas opp i dyr og marine næringskjeder. Komiteen erkjenner
at plastforsøplingen i havet er et internasjonalt miljøproblem,
som må løses med internasjonalt samarbeid. Mye marin forsøpling
skjer derimot også lokalt, og Norge må også sørge for at vi ikke
bidrar til plastforurensningen.
Komiteen viser til at det
i 2021 ble innført forbud i Norge mot flere engangsprodukter av
plast, deriblant plastbestikk og sugerør. Formålet med forbudet
er å forebygge og redusere plastforurensing og at plastavfall ikke
havner på avveier. Det er antatt at forbudet vil redusere bruken
av engangsplast med 1,9 milliarder enheter eller 3 600 tonn årlig.
Plastforsøpling er forventet å bli redusert med om lag seks millioner
enheter eller åtte tonn per år.
Støtte til klimatilpasning
og klimatiltak
Komiteen viser til at klimaendringene
allerede er i gang. I Norge opplever vi i økende grad styrtregn,
flom, ras og tørke. Aller hardest rammes mennesker i fattige land.
Stortinget har vedtatt mål for kutt i klimagasser i Norge fram mot
2030, og det gjenstår en stor jobb for å nå målene. Komiteen viser
til at Miljødirektoratet administrerer en rekke ordninger som skal
bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Det er derfor viktig
at Miljødirektoratet får de ressursene som skal til for effektivt
å utføre oppgavene sine. Komiteen understreker at
en viktig oppgave er å sikre kunnskap om ulike klimatiltak og virkemidler,
slik at politikkutformingen kan skje på best mulig grunnlag. Komiteen viser
til at Miljødirektoratet administrerer tilskuddsordninger til klimatiltak
og klimatilpasning i kommunene. På få år har disse ordningene blitt
populære ordninger som bidrar til mye aktivitet.
Komiteen vil videre trekke
frem kommunenes viktige rolle i klimaarbeidet – både som myndighet,
eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver. I kommunene er
det også mulig å tilpasse politikken etter de utfordringer og muligheter
som finnes lokalt. Komiteen mener derfor
at kommunene egner seg godt til å forvalte og håndtere konkrete
og lokalt tilpassede klimaløsninger.
Komiteen viser til at Klimasats
er en tilskuddsordning som kommuner og fylkeskommuner kan søke om
midler fra til mange ulike formål, herunder klimavennlig areal-
og transportplanlegging, klimavennlig transport, kompetanseheving
og for å dekke merkostnader i anskaffelsesprosesser.
Miljøtiltak
i Oslofjorden
Komiteen viser til viktigheten
av å legge til rette for en ren, rik og tilgjengelig Oslofjord.
Oslofjorden skal få god miljøtilstand, det biologiske mangfoldet
skal ivaretas, og fjorden skal fremme et aktivt friluftsliv. Komiteen mener
at miljøtiltakene i Oslofjorden er en del av arbeidet med å ivareta
norsk natur og økosystem. Nasjonale mål for naturmangfold sier at
økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester,
og at ingen arter eller naturtyper skal utryddes.
Opprydningstiltak
Komiteen vil understreke
at gammel forurensning lagret i sjøbunnen kan føre til skade på
helse og miljø og være en kilde til spredning av helse- og miljøskadelige
kjemikaler. Komiteen viser
til at Store Lungegårdsvann i Bergen nå er det høyest prioriterte
fjordområdet i den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset
sjøbunn. Sjøbunnen i dette området er svært forurenset av miljøgifter
fra tidligere tiders industriaktiviteter, avløp og avrenning fra
by- og tettsteder.
Helhetlig vannforvaltning
Komiteen mener det er viktig
å satse på en helhetlig vannforvaltning, som handler både om å ta
vare på naturmangfoldet og å bruke naturens egen flomdempende kapasitet
samt styrke andre økosystemtjenester. Forvaltningen av vannressursene
handler om god drikkevannskvalitet, badevannskvalitet, folkehelse
og friluftsliv, matproduksjon og framtidig samfunnsutvikling. Vann
og vassdrag er også svært viktige naturtyper i Norge og er levested
for mange nøkkelarter. Så mange som 260 vannlevende arter er utrydningstruet
i Norge.
Verneområder,
restaurering og skjøtsel av natur m.m.
Komiteen viser til at tiåret
frem til 2030 er FNs tiår for naturrestaurering, og at det er behov
for å sette i gang flere tiltak for å restaurere naturtyper.
Komiteen viser til at restaurering
av myr og annen våtmark medvirker til å redusere klimagassutslipp,
dempe flom og bedre den økologiske tilstanden for myrenes rike naturmangfold. Komiteen viser
til at restaurering ifølge FNs klimapanel er et billig tiltak for
å redusere klimagassutslippene, og at tiltaket også ble trukket
fram i Klimakur 2030 som et aktuelt tiltak i Norge.
Komiteen mener miljømyndighetene
har ansvar for å ivareta vernede områder. Komiteen viser til at Norge
har forpliktet seg til å verne 10 pst. av våre havområder innen
2020, men så langt er bare 3,5 pst. vernet.
Komiteen viser til at nesten
en tredjedel av norske verneområder er truet av mangel på skjøtselstiltak. Skjøtsel
er nødvendig for å hindre gjengroing, og for å fjerne fremmede organismer
og forsøpling. Flere verneområder har fått inn fremmede arter, som
mink, sitkagran, norsk gran og edelgran, som utgjør en trussel mot naturmangfoldet
og er i strid med vernevedtaket. For å sikre verneverdiene vil det
kunne være behov for å fjerne innslag av slike fremmede, skadelige
arter.
Nasjonalparker
Komiteen viser til at nasjonalparkene
er et kvalitetsstempel som gis til det beste norsk natur har å vise til,
og at nasjonalparker er en verdi for reiseliv, stolthet og folkehelse
i lokalsamfunnene der de ligger. Komiteen viser til at nasjonalparker
og andre verneområder er en viktig del av reiselivet i Norge. Nasjonalparksentre og
andre besøkssentre med naturinformasjon er utviklet til kunnskapsbaserte
spydspisser for et naturbasert reiseliv.
Truede arter
og naturtyper
Komiteen viser til at det
er 2 752 truede arter i Norge som står i fare for å dø ut. Fjellrev,
villrein og lomvi er blant artene som er kritisk truet i Norge.
Komiteen viser videre til
behovet for å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende
insekter for å ha tilstrekkelig pollinering i matproduksjonen og
i naturlige økosystem.
Skogvern
Komiteen mener at natur som
fanger og lagrer karbon, og som samtidig er viktig for naturmangfoldet, må
forvaltes og ivaretas langsiktig på en god måte. Komiteen viser til at dette
i særlig grad gjelder skog, myr og øvrige våtmarker. Komiteen viser
til at skogen samtidig er en viktig næringsvei, bidrar med fornybare materialer
og ressurser og kan spille en rolle for å erstatte fossil energibruk.
Grønn skipsfart
Komiteen viser til at utslippene
fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres innen 2030, og at norske
bedrifter har potensial til å bli verdensledende innen utvikling av
lav- og nullutslippsløsninger. Det er viktig at fylkeskommunene
har mulighet til å prioritere lav- og nullutslippsteknologi i nye
anbud på ferger og hurtigbåter.
Naturinformasjonssenter
Komiteen vil understreke
den viktige rollen som naturinformasjonssentrene representerer.
Dette gjelder ikke minst for skoleklasser og familier. De fyller
en rolle for informasjon om naturmangfold og friluftsliv som mediene
ellers ikke fyller. Denne rollen har blitt ekstra viktig når naturveiledningstjenester
i Statens naturoppsyn har falt bort.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Solberg-regjeringen
la frem en nasjonal strategi for sirkulær økonomi og en plaststrategi
sommeren 2021. Den nasjonale strategien inneholder en rekke tiltak
for å øke sirkularitet i norsk industri, for å sikre lønnsom bruk
av sekundære råvarer, øke materialgjenvinningen fra avfall og sikre
mer bærekraftig produksjon og produktdesign. Disse medlemmer vil understreke
at utvidet produsentansvar er et potensielt svært effektivt virkemiddel
for å oppnå sirkulær verdikjede for materialer, og at ordningene
bør styrkes fremover. Disse
medlemmer er glade for at Solberg-regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022)
fulgte opp strategien for sirkulær økonomi med forslag om en bevilgning
på 30 mill. kroner til ordninger for å forvalte ressursene bedre,
blant annet for å hindre matsvinn, skape digitale markedsplasser
og legge til rette for ombruk. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å samarbeide tett med EU om videreutviklingen av
et felleseuropeisk regelverk som støtter opp om en sirkulærøkonomi.
Disse medlemmer viser videre
til at Solberg-regjeringen høsten 2021 la frem en handlingsplan
for å øke delen av klima- og miljøvennlige anskaffelser og grønn
innovasjon i offentlige anskaffelser.
Plast og plastforurensning
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i 2021 ble
innført forbud mot flere engangsprodukter av plast, deriblant plastbestikk
og sugerør. Det er antatt at forbudet vil redusere bruken av engangsplast
med 1,9 milliarder enheter eller 3 600 tonn årlig.
Disse medlemmer viser videre
til at mikroplast fra kunstgressbaner er den nest største kilden
til mikroplast i naturen, og er derfor glade for at Solberg-regjeringen
i 2021 fastsatte en ny reguleringsnorm som skal bidra til å redusere
forurensingen av mikroplast med kunstgressbaner med over 90 pst.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at fossil gass
til oppvarming utgjør en betydelig kilde til utslipp. En kartlegging
fra Norsk Energi, på oppdrag fra Miljødirektoratet og NVE (2020)
viser at bruken av gass til oppvarming ligger på om lag 0,9–1,3
TWh, med et tilhørende klimagassutslipp på mellom 200 000 og 300 000
tonn CO2. Videre viste kartleggingen
at det finnes tilgjengelige alternativer til bruk av fossil gass
på alle bruksområdene som ble kartlagt.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en plan for utfasing av fossil gass til
oppvarming.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at et forbud
mot eller avgift på eksport av restavfall kan øke prisene kommunene
må betale for å bli kvitt usortert husholdningsavfall. Dette kan
bidra til større innsats i norske kommuner både for bedre sortering
og for tiltak som reduserer avfallsmengden. Avfallsbransjen mener
en avgift på avfallsforbrenning vil føre til at mer avfall blir eksportert
til Sverige, siden avfallsforbrenning er billigere der. Samtidig
konkluderer både Klimakur 2030 og Klimaetaten i Oslo med at en CO2-avgift på avfallsforbrenning
kan øke incentivene til karbonfangst på forbrenningsanlegg.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om å forby eksport av usortert
husholdningsavfall.»