2.3.2 Høyre og Venstre
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til Prop. 1 S (2021–2022) og fremhever at våre overordnede mål i
nærings- og fiskeripolitikken er størst mulig samlet verdiskaping
i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Disse medlemmer viser til
at verdiskapingen bestemmes bl.a. av Norges tilgang på naturressurser,
arbeidskraft og kapital, og disse ressursene bør brukes der de skaper
størst verdi.
Disse medlemmer er opptatt
av at forvaltning av landets samlede ressurser må være kunnskapsbasert og
bærekraftig og ikke svekke verdiskapingsevnen i fremtiden. Nærings-
og fiskeripolitikken skal bidra til høy omstillingsevne, slik at
næringslivet evner å endre seg. Høy omstillingsevne har vesentlig
betydning for fremtidig verdiskaping, bl.a. når forutsette hendelser, f.eks.
digitalisering, og uforutsette hendelser, f.eks. virusutbrudd, skjer.
Disse medlemmer viser til
at norsk næringsliv har blitt hardt rammet av koronapandemien. Koronasituasjonen
med omfattende smitteverntiltak i Norge og i andre land, lavere
vekst hos våre handelspartnere og lavere oljepris har gitt nedgang
i samlet verdiskaping og lavere sysselsetting. Det er særlig tjenestenæringene som
har hatt lavere produksjon, mens aktiviteten i vareproduserende
næringer har hatt en forholdsvis jevn oppgang siden i fjor sommer.
Disse medlemmer viser til
at utviklingen i den registrerte arbeidsledigheten tyder på at arbeidsmarkedet
er i bedring. I 2022 vil aktiviteten være høy og jobbmulighetene
gode. Flere permitterte tas tilbake i arbeid, særlig i de næringer
som har vært mest påvirket av smitteverntiltak. Disse medlemmer vil fremheve
at Norge og de andre nordiske landene har klart seg bedre enn mange
andre land. BNP i alle de nordiske landene ligger på over nivået
fra før krisen.
Disse medlemmer viser til
de mange tiltak regjeringen Solberg prioriterte for å dempe effekten
av pandemien på norsk økonomi. Det vil også i 2022 være behov for
ekstra innsats for å inkludere flere i arbeidslivet, tette kunnskapshull
og hjelpe de som sliter. Slik trygges lønnsomme arbeidsplasser og
verdiskaping.
Disse medlemmer vil følge
med på regjeringens tiltak for den fasen norsk økonomi er inne i
nå, hvor noen næringer vil kunne oppleve vekst, mens andre fortsatt
vil slite. Store kriser kan være en driver for nyskaping og endring
og gi nye muligheter for små og mellomstore bedrifter, men det fordrer
at regjeringen tar riktige grep for næringslivet.
Disse medlemmer er særlig
opptatt av at tiden fremover må brukes til å lære, fornye og legge
grunnlaget for grønn og bærekraftig vekst. Norge må føre en ambisiøs
næringspolitikk for å skape og opprettholde arbeidsplasser. Disse medlemmer vil
særlig trekke frem næringslivets behov for gode generelle rammevilkår
og et skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser
og norsk privat eierskap må være sentralt. Like viktig er en styrking
av tilskuddsordninger, lånerammer og kapitalvirkemidler som stimulerer
til økt forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet.
Disse medlemmer vil fremheve
at regjeringen må prioritere en effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom
forenkling av regelverk og systemer som reduserer næringslivets
administrative kostnader og gir effektiv konkurransepolitikk.
Av budsjettprioriteringene
er disse medlemmer fornøyd
med at regjeringen Solberg videreførte forslag til bevilgninger
til næringsrettet forskning og innovasjon på et høyt nivå. Budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg prioriterte om lag 8,6 mrd. kroner til næringsrettet
forskning og innovasjon i 2022. Beløpet omfatter forslag til bevilgninger
over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og anslagene for
Skattefunn og Investorfradraget. Disse medlemmer viser til
at det er om lag 3,7 mrd. kroner mer enn da regjeringen Solberg
tok over i 2013.
En annen viktig
budsjettprioritering disse
medlemmer vil vise til, er forslaget om å øke bevilgningen til
grønn plattform med 252,7 mill. kroner til en ny utlysningsrunde
i 2022. Av disse midlene går 333 mill. kroner til de treårige prosjektene
som fikk tilsagn i 2021, og med ytterligere 252,7 mill. kroner legger
budsjettforslaget til rette for en ny utlysningsrunde.
Disse medlemmer vil særlig
trekke frem omstillingen av skipsfarten som en stor mulighet for
Norge, en mulighet som vil gi en grønn verdiskaping både innenfor
og utenfor landets grenser. Disse medlemmer viser til
at en utvikling av en norsk grønn skipsfart vil kunne bidra til
å kutte nasjonale klimagassutslipp, styrke våre maritime fagmiljø
og bidra i den globale teknologiutviklingen, som er nødvendig for
å nå internasjonale miljømål.
Disse medlemmer merker seg
at det er behov for store utslippskutt i skipsfarten. Særlig haster
det å få på plass klimavennlige alternativer for de største skipene
som seiler lengst og slipper ut mest. Skipsfarten er internasjonal
og forholder seg til ulike regioner og land. Disse medlemmer har videre
merket seg at både det norske og det internasjonale rederiforbundet
mener FNs maritime organisasjon, IMO, bør innføre en global avgift
på fossilt drivstoff, der provenyet inngår i et globalt CO2-fond som kan finansiere
ny teknologi på skipene og tilhørende infrastruktur på land. Disse medlemmer mener
regjeringen så snart som mulig bør avklare i Stortinget om dette
er en posisjon norske myndigheter vil støtte opp om.
Disse medlemmer vil trekke
frem budsjettforslaget fra regjeringen Solberg om bevilgninger på
900 mill. kroner i ny kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen foreslår å kutte denne prioriteringen med 400
mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).
Disse medlemmer er fornøyd
med at regjeringen Solberg prioriterte en 500 mill. kroner i 2022
for realisering av Ocean Space Centre (OSC), all den tid havnæringene
er av avgjørende betydning for Norge. De står for om lag 70 pst.
av eksporten og 14 pst. av sysselsettingen i privat sektor. På vei
ut av pandemien må vi bruke havnæringene for å skape mer. Forslag
til oppstartsbevilgning tar utgangspunkt i en styringsramme på 6,90
mrd. kroner og en kostnadsramme på 8,154 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til
budsjettforlikets verbalforslag 48 om skattefinansierte velferdstjenester, og
nullprofitt-modell. Intensjonen i forslaget oppfattes dit hen at
private selskaper som er organisert som konsern, aksjeselskap og
andre selskapsformer som kan praktisere overskuddsdeling mellom
eiere, ikke lenger skal kunne delta i anbudskonkurranser hvor offentlige virksomheter
søker samarbeidspartnere for velferdstjenester. Disse medlemmer mener dette
bryter med den historiske utviklingen av velferdstjenester i Norge,
hvor private aktører alltid har gått foran for å utvikle disse og
siden samarbeidet med offentlig sektor slik at en skal kunne tilby
gode tjenester over hele landet, uten at tilgangen avhenger av den
enkeltes lommebok.
Viktigere er imidlertid
at en gjennom slik utfasing som foreslås, også svekker den langsiktige
bærekraften i velferdstjenestene. Andelen mennesker over 80 år vil ifølge
Perspektivmeldingen 2021 utgjøre ca. tolv pst. i 2060, og vil bare
i løpet av 2020-tallet øke fra fire til seks pst. Etterspørselen
etter gode velferdstjenester både i hjemmebaserte ordninger og gjennom
omsorgsboliger og sykehjem, samt innen spesialisthelsetjenesten,
vil øke sterkt. Å fjerne leverandører som både driver effektivt
og som har høy brukertilfredshet, og som dessuten sikrer mer makt
til den enkelte gjennom valgfrihet, vil være en trussel mot bærekraften
i de offentlige ordningene, samtidig som det vil øke faren for et
todelt helsevesen. Disse
medlemmer vil advare mot dette.
Disse medlemmer viser til
Menon-publikasjon nr. 96/2021, «Ideelle og kommersielle aktører
innen helse- og omsorgssektoren,» der det står følgende:
«En utfasing av
private kommersielle aktører fra den offentlige helse- og omsorgstjenesten
vil trolig føre til en redusert kostnadseffektivitet i offentlig
sektor og lengre helsekøer innen enkelte tjeneste-områder på kort
sikt. Vi forventer at de negative effektene vil være størst i distriktskommuner.
Dette fordi kommersielle virksomheter i langt større grad enn de
ideelle i dag er til stede i hele landet, mens de ideelle aktørenes
virksomhet i større grad er konsentrert i og rundt storbykommunene.»
En utfasing av
kommersielle aktører vil etter disse medlemmers oppfatning
kunne føre til at det ikke er et likeverdig helse- og omsorgstilbud
i hele landet.
Disse medlemmer viser videre
til NOU 2020:13, Private aktører i velferdsstaten – Velferdstjenesteutvalgets
delutredning I og II om offentlig finansierte velferdstjenester,
som er det mest omfattende kartleggingsarbeidet som er gjort i Norge
av velferdstjenester produsert av private og ideelle tilbydere på
det offentliges regning. Utvalget viser at fortjenestemarginene
innen private velferdstjenester i gjennomsnitt er lavere enn i sammenlignbare
næringer (5,3 pst.), og i flere tjenesteområder så lav som mellom
1 og 2 pst. Det er kraftig tilbakevist gjennom utredningen at «superprofitt»
er et generelt innslag i sektoren. Skattepenger bevilget til velferd
blir til velferd og gode tjenester for brukerne. Disse medlemmer viser til
at en «nullprofitt-modell» slik budsjettforliket legger opp til,
vil innebære at ingen bedrifter vil ha en buffer til å sikre kapasitet
og kompetanse etter svingninger i tilbud og etterspørsel. Det vil
gjøre det umulig å ivareta arbeidsgiveransvar og kompetanseutvikling
til helsefagarbeidere, sykepleiere, miljøterapeuter, fysioterapeuter,
sosionomer, og andre som jobber i en fagprofesjon i disse sektorene.
En «nullprofitt-modell» vil gjøre det umulig å investere og ta økonomisk
risiko i sektoren. Det gjør det også svært sårbart for offentlige
oppdragsgivere som risikerer bedrifter med lav inntjening, lav likviditet
og fare for konkurser. Disse medlemmer viser til
at verken ideelle stiftelser eller aksjeselskaper kan drive uten
en rimelig avkastning eller overskudd, som balanserer driftsinntekter
og driftsutgifter.
Disse medlemmer viser til
sist til hvordan forslaget kan bidra til stor juridisk usikkerhet
om hvilken type leverandører offentlig sektor kan samarbeide med i
ulike sektorer. Fastlegene er f.eks. en integrert del av det norske
velferdstilbudet til hele befolkningen, hvor de fleste jobber i
en privat bedrift eller opererer i eget selskap. En innstramming
slik en kan oppfatte intensjonen i budsjettforliket, vil ytterligere
forsterke fastlegekrisen. Disse medlemmer peker på
at mange aktører tilbyr både produkter, varer og tjenester. En begrensning
i leverandørmarkedet vil derfor skape utfordringer i krysningen
mellom innkjøp av varer og produkter til bruk innen velferdsproduksjon,
og selve tjenesteinnkjøpet.