Søk

Innhold

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) for rammeområde 11.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

Utgifter

Landbruks- og matdepartementet

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

168 315 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 610 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 720 000

50

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

286 000

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Veterinærinstituttet

104 866 000

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 424 069 000

22

Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

13 185 000

71

Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

4 200 000

1136

Kunnskapsutvikling m.m.

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

249 797 000

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner

41 302 000

71

Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

1 298 000

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk

7 927 000

1139

Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

71

Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

30 081 000

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

1

Driftsutgifter

14 829 000

21

Spesielle driftsutgifter

27 183 000

71

Tilskudd til viltformål, kan overføres

35 278 000

1141

Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

23

Jegerprøve m.m., kan overføres

3 701 000

75

Organisasjoner – høstbare viltressurser

8 013 000

1142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsutgifter

242 082 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

12 051 000

50

Arealressurskart

7 592 000

60

Tilskudd til veterinærdekning

179 494 000

70

Tilskudd til fjellstuer

816 000

71

Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres

4 500 000

72

Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

520 000

73

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

55 610 000

74

Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

1 000 000

77

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

1 470 000 000

78

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

15 520 000

80

Radioaktivitetstiltak, kan overføres

500 000

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

133 400 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

4 943 000

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

61 174 000

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

55 852 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

19 000 000

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

1 578 553 000

70

Markedstiltak, kan overføres

278 440 000

71

Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning

83 000 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning

4 033 200 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres

10 636 700 000

77

Utviklingstiltak, kan overføres

288 321 000

78

Velferdsordninger, kan overføres

1 534 845 000

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

51

Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

55 500 000

72

Tilskudd til organisasjonsarbeid

7 300 000

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

97 700 000

79

Velferdsordninger, kan overføres

4 000 000

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

70

Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

13 968 000

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

9 980 000

Sum utgifter rammeområde 11

23 038 221 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4100

Landbruks- og matdepartementet

1

Refusjoner m.m.

131 000

30

Husleie

1 023 000

4115

Mattilsynet

1

Gebyr m.m.

202 465 000

2

Driftsinntekter og refusjoner m.m.

6 177 000

4136

Kunnskapsutvikling m.m.

30

Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi

19 446 000

4141

Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

1

Jegerprøve, gebyr m.m.

3 701 000

4142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsinntekter, refusjoner m.m.

46 459 000

4150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

85

Markedsordningen for korn

50 000

Sum inntekter rammeområde 11

279 452 000

Netto rammeområde 11

22 758 769 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2022 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 1115 post 1

    kap. 4115 post 2

    kap. 1141 post 23

    kap. 4141 post 1

    kap. 1142 post 1

    kap. 4142 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2022 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade – erstatninger

74,3 mill. kroner

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

115,2 mill. kroner

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2022 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 25,0 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

VI

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2022 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.

VII

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 445, 6. desember 2018 oppheves.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 7. desember 2021 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til 22 796 221 000 kroner.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge gjennom FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har forpliktet seg til å produsere mat til egen befolkning. Disse medlemmer viser til regjeringen der de gjennom Hurdalsplattformen skal legge fram en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser og sette et mål for selvforsyningsgraden på 50 pst.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) viser en sterk ambisjon om å bidra til et jordbruk der flere kan leve av denne næringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen setter et klart mål om å legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

Disse medlemmer mener at Norge skal legge til rette for produksjon av mat på norske ressurser. Disse medlemmer viser til at landbruket er viktig for mange distriktskommuner. Norsk landbruk har god dyrehelse og dyrevelferd i internasjonal sammenheng, og målet er fortsatt høy og forbedret dyrevelferd.

Disse medlemmer mener at norsk matproduksjon er en viktig del av Norges beredskap. FN slår fast at alle land har rett til, og bør være i stand til, å produsere mat til egen befolkning. Slik kan man sikre tilgang på nok og trygg mat, også i krisesituasjoner. Åpne handelslinjer på det globale matmarkedet kan raskt lukkes hvis andre land opplever kriser og trenger maten de produserer selv. Spesielt i krisetider ser man hvor viktig det er med nasjonal matproduksjon. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen slår fast at den ønsker å etablere beredskapslager for korn. Dette er et viktig grep for å sikre en god matberedskap framover.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre norsk landbruk over hele landet. Disse medlemmer viser til at en variert bruksstruktur som er tilpasset Norges naturresurser og geografi, gir de beste mulighetene til å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte.

Disse medlemmer er glade for tilleggsforhandlingene mellom staten og jordbruket, der staten den 28. oktober 2021 kom landbruksorganisasjonene i møte med deres krav på 754 mill. kroner for den ekstraordinære kostnadsøkningen på gjødsel og bygningsmaterialer. Dette er et viktig grep for landbruket. Det er nødvendig med en handlekraftig regjering som kommer med virkemidler til en næring som møter uforutsette kostnadsøkninger, i tråd med avtaleinstituttet. Disse medlemmer viser til at denne tilleggskompensasjonen er en foreløpig kompensasjon.

Disse medlemmer viser til at punktet om å styrke investeringsmidlene til jordbruket i Hurdalsplattformen er påbegynt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen vil oppfylle statens og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste verktøyet vil være etablering av Bionova, en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket.

Disse medlemmer viser til regjeringens satsing på dyrevelferd. Norge har gode forutsetninger for en god dyrehelse og god dyrevelferd. God dyrevelferd er et kvalitetsstempel, og er med på å plassere norsk matproduksjon i verdenstoppen på kvalitet.

Disse medlemmer mener Norge har et stort fortrinn innenfor matproduksjon på grunn av den lave antibiotikabruken. Disse medlemmer ser det som en fordel at norske matprodusenter produserer mat med lav eller ingen bruk av antibiotika. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge fortsatt er i førersetet når det gjelder lav antibiotikabruk i matproduksjonen.

Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers merknad under kapittel 1. Innledning i denne innstillingen.

4.3.2 Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er opptatt av at norsk landbruk skal være bærekraftig og er viktig for holde matsikkerhet, verdiskaping, bosetning og kulturlandskap ved lag. Disse medlemmer viser til fire viktige bærebjelker for landbrukspolitikken – et velfungerende importvern, samvirkebaserte markedsordninger, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk for å sikre og styrke den selvstendige bonden. Disse medlemmer er opptatt av å ta vare på det unike ved norsk matproduksjon, som lav medisinbruk, god dyrevelferd og en lang verdikjede, i tillegg til bærekraftig bruk og forvaltning av norske ressurser for å legge til rette for landbruk over hele landet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å bruke jordbruksoppgjørene til å styrke grunnlaget for en variert bruksstruktur og en geografisk produksjonsfordeling som sikrer produksjonsgrunnlaget i hele landet.

Av budsjettprioriteringene er disse medlemmer fornøyd med at regjeringen Solberg prioriterer små og mellomstore bruk i distriktene og klima- og miljøtiltak gjennom årets jordbruksoppgjør. Disse medlemmer viser til at samlet matproduksjon i Norge aldri har vært større enn i dag. Det siste tiåret har det samlede produksjonsvolumet i jordbruket ifølge normalisert regnskap økt med 5,8 pst. Disse medlemmer viser til at siden 2014 har den årlige budsjettstøtten til jordbruket over jordbruksavtalen økt med 3,5 mrd. kroner fra 14 til 17,5 mrd. kroner. Disse medlemmer fremhever særlig at midler til investeringsstøtte, i den samme perioden, har økt med 29 pst. til i alt 679,5 mill. kroner for 2022.

Disse medlemmer viser til at den forrige regjeringen gjennom de siste jordbruksavtalene har gjort flere grep som har styrket driften av små og mellomstore bruk, slik som økte tilskudd til utmarksbeite, økte distriktstilskudd og distriktsdifferensiering av tilskudd, og økte driftstilskudd til melk og storfe, som har sterk strukturprofil. I tillegg har arealtilskuddet til grovfôr blitt delt i to soner for å treffe Vestlandet bedre, tilskuddene til bratt areal i regionale miljøprogram har blitt økt, og det såkalte pyramidetilskuddet som målrettet treffer små og mellomstore bruk, har blitt innført.

Disse medlemmer viser også til at det under den rød-grønne regjeringen ble langt flere store melkebruk, både prosentvis og i faktisk antall bruk, enn det det ble under regjeringen Solberg. I tillegg var det under den rød-grønne regjeringen langt flere små melkebruk som ble lagt ned, både prosentvis og i faktisk antall bruk, enn under regjeringen Solberg.

Videre vil disse medlemmer vise til at klimatiltak for landbruket har vært en viktig prioritering for regjeringen Solberg, og fortsatt vil være det for Høyre og Venstre fremover. Utslipp av klimagasser fra jordbruket er redusert med 6,6 pst. fra 1990 til 2020. Disse medlemmer viser til den inngåtte klimaavtalen med organisasjonene i jordbruket om reduserte klimagassutslipp og økte opptak av karbon for perioden 2021–2030. Disse medlemmer er offensive på vegne av landbruket, og er glade for at organisasjonene deler det høye ambisjonsnivået for utslippskutt som ikke reduserer utviklingen i sektoren.

Disse medlemmer viser til at jordbruksoppgjøret 2021–2022 gir et vesentlig bidrag for å oppfylle den frivillige klimaavtalen mellom staten og jordbruket. Forslag til avsetninger med klima- og miljøvirkning er økt med 238 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at klimatiltakene for skog er videreført i Prop. 1 S. Dette gjelder tilskuddsordninger for økt opptak av CO2, gjødsling av skog og tettere planting.

Disse medlemmer viser til at den forrige regjeringen siden 2013 foreslo over 1 mrd. kroner til utbygging av skogsveier og tømmerkaier, som er viktige for å frakte tømmeret fra skogen til markedet. Disse medlemmer merker seg også at det, siden det startet målinger på 1920-tallet, ikke har vært hogd så mye skog som nå, og at vi ser optimisme i norsk skog- og trenæring. Treindustrien som videreforedler norsk tømmer, tør å satse, og flere selskaper har åpnet nye anlegg.

Disse medlemmer mener det er viktig å understreke at norsk skog har potensial til å binde mye mer karbon enn i dag, og tettere planting etter hogst, målrettet gjødsling av skog og langsiktig skogplanteforedling er gode tiltak med betydelig langsiktig klimaeffekt.

4.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer vil modernisere landbrukets rammevilkår ved å legge til rette for at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet, som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Disse medlemmer peker på at landbruket i dag er helt avhengig av store overføringer fra staten, som øker fra år til år. I det lange løp kan man ikke opprettholde en næring som krever enorme subsidier. Derfor vil disse medlemmer prioritere gårdsbruk som driver stort og effektivt, og som er tilpasset inntektsmuligheter fra markedet. Disse medlemmer vil på sikt redusere overføringene fra staten og senke importvernet. Årets jordbruksavtale ligger fast, men disse medlemmer foreslår en reduksjon i overføringer til jordbruket i neste års jordbruksoppgjør.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at all matjord i hele landet må holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvberget, både i mat- og fôrproduksjon. Dette medlem vil derfor ha et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser.

Dette medlem viser til de svært variable somrene vi har hatt de senere årene. Ett år er det flom, et annet er det tørke, og i det siste var det strålende. Dette vitner om at klimaendringene skjer nå, og at jordbruket er den næringen som rammes først. Derfor må virkemiddelapparatet justeres for å legge til rette for matproduksjon over hele landet i et mer ustabilt klima, med flere tiltak for reduserte klimagassutslipp, for eksempel gjennom et klimafond for landbruket og mer forskning.

Dette medlem mener inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Dette medlem mener at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet.

Dette medlem er kritisk til de siste tiårs politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Dette medlem vil snu denne utviklingen og ta til orde for en tydeligere strukturprofil på politikken, med et øvre tak for hvor mange dyr per bruk en kan få tilskudd for. Dette medlem mener at et driftsvansketilskudd kan bidra til at mer av det tungdrevne arealet fortsatt kan tas i bruk.

Dette medlem jobber for et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Dette medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet. I den senere tid har det vist seg at Mattilsynets evne til å drive tilsyn har blitt vesentlig svekket på grunn av budsjettinnsparelser. Dette er alvorlig og må ryddes opp i av den nye regjeringen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor Mattilsynet blir vesentlig styrket.

Dette medlem mener Norge skal produsere bærekraftig og miljøvennlig mat, og at andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Det bør føres en politikk for redusert kjøttforbruk, med særlig vekt på å redusere forbruket av kjøtt basert på importerte fôrråvarer. Dette medlem vil videre understreke at det er viktig å sørge for at maten produsert i Norge faktisk blir konsumert, gjennom arbeid med å redusere matsvinn.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Dette medlem mener at økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned. Dette medlem er også skeptisk til at en stor del av dagens subsidier til skognæringen i stor grad handler om å legge til rette for råvareeksport gjennom utbygging av skogsvei og kai, og for lite til å videreforedle biomassen i en biobasert industri i Norge. Dette medlem mener en slik tilnærming tar best vare på naturen, kutter utslipp og bidrar til mer verdiskaping i Norge.

4.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, rammeområde 11. Dette medlem mener at norsk landbruk skal baseres på norske ressurser og utnytte matjord og beiteressurser i hele landet. Matjord i hele landet må holdes i hevd, og tidligere dyrket mark burde settes i stand. Norsk jordbruks- og reindriftspolitikk må være internasjonalt solidarisk, og ta i bruk de store beiteressursene vi har for både storfe, sau, geit og rein.

Dette medlem viser til at selvforsyning av mat og fôr må være grunnlaget for jordbrukspolitikken. For å starte den viktige omleggingen fra importert kraftfôr til beitebruk ønsker Rødt å innføre tollavgift på soyamel på 10 øre/kg. Inntekt fra tollavgiften ønsker vi å bruke på tilskudd til dyr på utmarksbeite. Slik løfter vi både norsk matproduksjon og norsk kulturlandskap.

Dette medlem viser til at koronapandemien har vist oss at selvforsyning og kriseberedskap er viktig når globale leveringskjeder svikter. Derfor ønsker dette medlem å starte det viktige arbeidet med å gjenopprette beredskapslagre for korn, med en oppstartsbevilgning på 50 mill. kroner i partiets alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at innen 2034 skal norske bønder med båsfjøs ha gått over til løsdriftsfjøs. Dette medlem henviser til regjeringens foreslåtte bevilgning til investeringer i løsdriftsfjøs gjennom landbrukets utviklingsfond, og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke denne bevilgningen med 100 mill. kroner. Videre viser dette medlem til at Rødt ønsker å sette av midler til å sette i stand og forbedre jordbruksarealer og setre. Rødt ønsker også å øke støtten til Norsk genressurssenter for å sikre bruk av de gamle norske husdyrrasene, som er tilpasset norsk utmark gjennom flere tusen år.

Dette medlem viser til at Rødt ønsker å legge til rette for et mer bærekraftig skogbruk, og viser til at gammel naturskog er helt sentralt for store deler av Norges truede naturmangfold. Dette medlem viser til at Rødt derfor vil kutte i subsidier til veibygging og hogst i bratt terreng i gammel naturskog, og heller bruke midlene på drenering og klima- og miljøtiltak i landbruket. Dette medlem peker også på at Rødt ønsker å støtte forsøk på plukkhugst, heller enn å støtte tettere gjødsling og planting av skog og flathogst. For å redusere konfliktene rundt hogst, og sikre den biologisk verdifulle skogen, har Rødt i partiets alternative statsbudsjett foreslått midler til å kartlegge gammelskogen, slik at vi i framtida vet hvor den er, og ikke hogger den ned i vanvare.

4.3.6 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke den samlede bevilgningen på rammeområde 11 med 1 286,35 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem mener hovedmålet med norsk jordbrukspolitikk bør være å produsere mest mulig og best mulig mat av de ressursene man har i Norge. Dette må skje på en måte som bygger opp jordressursene, slipper ut minst mulig klimagasser, binder mest mulig karbon og øker naturmangfoldet. Miljøpartiet De Grønne vil være det ledende partiet i utformingen av en slik offensiv jordbrukspolitikk der bærekraftig ressursbruk er hovedmålet, ikke billigst mulig mat.

Dette medlem mener flere faktorer gjør det sårbart for Norge å basere seg på import av mat i framtida: Befolkningsvekst, geopolitikk, klimaendringer og tap av biologisk mangfold, samt mangel på vann og utarming av jord globalt. Både av hensyn til egen matsikkerhet og internasjonal solidaritet bør Norge øke matproduksjonen på egne ressurser. Skal man få dette til, må dagens jordbrukspolitikk snus. Det trengs flere gårdsbruk i drift, og bruken av ressursene i inn- og utmark må styrkes. Kornprisen må økes, både for å øke selvforsyningen av fôr- og særlig matkorn, men også for å øke lønnsomheten i grovfôrproduksjonen på marginale arealer. Kraftfôrforbruket i husdyrholdet må reduseres betraktelig og importen fases ut. Produktprisene til produsent må heves, og tilskuddene målrettes mot miljø, kulturlandskap og utjevning mellom bruksstørrelser og driftsforhold.

Dette medlem vil føre en jordbrukspolitikk som øker norsk produksjon av frukt, bær, grønnsaker og matkorn, og som gir oss kjøtt, melk og egg basert på norsk fôr og norske beiteressurser.

Dette medlem mener det er helt nødvendig at matproduksjonen også ses i sammenheng med helse- og kostholdspolitikken. Jordbrukspolitikken må samtidig stimulere til å ta i bruk miljøvennlige dyrkingsmetoder og sikre god dyrevelferd. Virkemidlene over jordbruksavtalen må gjennomgås for å sikre at disse ivaretar de overordnede målene i landbrukspolitikken.

Dette medlem viser til at skogen er leveområde for de fleste av artene våre og et viktig rekreasjonsområde for mennesker. Samtidig er fornybare ressurser fra skogen viktige blant annet som energikilde og råstoff i mange ulike produkter. I årene som kommer, må man høste av skogen på en måte som øker det biologiske mangfoldet og skogens evne til å binde karbon. I tillegg vil dette medlem føre en offensiv politikk for å øke nasjonal og lokal verdiskapning basert på skogressursene.

Miljøpartiet De Grønne vil ta hensyn til både natur, næring og friluftsliv i sin skogpolitikk, men vektlegge hensynet til natur og friluftsliv langt sterkere når disse interessene kommer i konflikt med næringsinteresser. En grønn omstilling av norsk skognæring handler om å øke verdiskapningen for hver tømmerstokk, ikke om å øke uttaket av skog. I dag eksporteres alt for mye tømmer uforedlet, og mange lokalsamfunn går glipp av verdiskapningen knyttet til foredling av norske råvarer. Dette medlem vil gi norsk treforedlingsindustri sterkere konkurranseevne og større markeder gjennom økt bruk av trevirke som klimavennlig byggemateriale, satsing på kvalitetsprodukter og lokale verdikjeder. På mange områder kan trevirke bli en fornybar erstatning for petroleumsprodukter.

En forutsetning for bærekraftig skogbruk er en kartlegging av arter og vegetasjonstyper i skogen, samt forekomsten av ulike biologiske ressurser. Et representativt utvalg av norske skogtyper og skog skal vernes, særlig gammel skog. Produktiv skog skal drives slik at arters leveområder ivaretas.

4.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 11 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022) med Tilegg 1, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde 9 og de alternative budsjettene til Høyre og Venstre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med (2021–2022) Tillegg 1

A, Sp og SV

H og V

FrP

SV

R

MDG

Utgifter (i tusen kroner)

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

168 315

168 167 (-148)

168 315 (0)

159 900 (-8 415)

168 315 (0)

168 315 (0)

168 315 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

15 610

45 610 (+30 000)

15 610 (0)

15 610 (0)

15 610 (0)

15 610 (0)

15 610 (0)

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Veterinærinstituttet

104 866

104 638 (-228)

104 866 (0)

105 366 (+500)

104 866 (0)

114 366 (+9 500)

116 866 (+12 000)

71

Tilskudd til klimatiltak, klimatilpasning og -kompensasjon

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

200 000 (+200 000)

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 424 069

1 433 305 (+9 236)

1 404 069 (-20 000)

1 424 069 (0)

1 454 069 (+30 000)

1 429 069 (+5 000)

1 486 069 (+62 000)

23

Støtte til spydspissløsninger for bedre dyrevelferd i landbruket

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

30 000 (+30 000)

1135

Senter for alternativer til dyreforsøk

1

Driftsutgifter

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

5 000 (+5 000)

21

Spesielle driftsutgifter

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

15 000 (+15 000)

1136

Kunnskapsutvikling m.m.

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

249 797

249 327 (-470)

239 797 (-10 000)

249 797 (0)

239 797 (-10 000)

251 797 (+2 000)

249 797 (0)

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner

41 302

41 302 (0)

41 302 (0)

28 912 (-12 390)

41 302 (0)

41 302 (0)

46 652 (+5 350)

73

Sentre for hjemløse dyr i de største byene

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

25 000 (+25 000)

1139

Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

71

Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak

30 081

30 081 (0)

30 081 (0)

30 081 (0)

30 081 (0)

30 081 (0)

40 081 (+10 000)

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

1

Driftsutgifter

14 829

14 829 (0)

14 829 (0)

14 088 (-741)

14 829 (0)

14 829 (0)

19 829 (+5 000)

1142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsutgifter

242 082

241 144 (-938)

243 682 (+1 600)

229 898 (-12 184)

243 682 (+1 600)

242 082 (0)

242 082 (0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

12 051

12 051 (0)

12 051 (0)

12 051 (0)

12 051 (0)

62 051 (+50 000)

12 051 (0)

50

Arealressurskart

7 592

7 592 (0)

7 592 (0)

7 592 (0)

7 592 (0)

7 592 (0)

10 592 (+3 000)

51

Kornberedskap

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

100 000 (+100 000)

60

Tilskudd til veterinærdekning

179 494

179 494 (0)

179 494 (0)

179 494 (0)

179 494 (0)

179 494 (0)

209 494 (+30 000)

75

Tilskudd til erstatning for vern av matjord og oppfølging av jordvernstrategi

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

15 000 (+15 000)

0 (0)

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

4 943

4 943 (0)

4 943 (0)

4 943 (0)

-57 (-5 000)

4 943 (0)

4 943 (0)

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

61 174

61 174 (0)

61 174 (0)

61 174 (0)

174 (-61 000)

61 174 (0)

61 174 (0)

72

Tilskudd til økt bruk av trevirke

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

150 000 (+150 000)

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak

55 852

55 852 (0)

45 852 (-10 000)

55 852 (0)

852 (-55 000)

50 852 (-5 000)

55 852 (0)

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

21

Spesielle driftsutgifter

19 000

19 000 (0)

19 000 (0)

19 000 (0)

19 000 (0)

19 000 (0)

248 000 (+229 000)

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

1 578 553

1 578 553 (0)

1 378 553 (-200 000)

1 378 553 (-200 000)

1 318 553 (-260 000)

1 787 553 (+209 000)

1 578 553 (0)

73

Pristilskudd

4 033 200

4 033 200 (0)

4 033 200 (0)

4 033 200 (0)

4 024 700 (-8 500)

4 033 200 (0)

4 033 200 (0)

74

Direkte tilskudd

10 636 700

10 636 700 (0)

10 636 700 (0)

9 336 700 (-1 300 000)

10 131 300 (-505 400)

10 656 700 (+20 000)

11 036 700 (+400 000)

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

9 980

9 980 (0)

9 980 (0)

9 980 (0)

9 980 (0)

9 980 (0)

14 980 (+5 000)

Sum utgifter

23 038 221

23 075 673 (+37 452)

22 799 821 (-238 400)

21 504 991 (-1 533 230)

22 164 921 (-873 300)

23 343 721 (+305 500)

24 324 571 (+1 286 350)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

279 452

279 452 (0)

279 452 (0)

279 452 (0)

279 452 (0)

279 452 (0)

279 452 (0)

Sum netto

22 758 769

22 796 221 (+37 452)

22 520 369 (-238 400)

21 225 539 (-1 533 230)

21 885 469 (-873 300)

23 064 269 (+305 500)

24 045 119 (+1 286 350)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 11

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Komiteen viser til at departementet skal legge til rette for at målene i landbruks- og matpolitikken blir nådd. Komiteen har merket seg at det fra 2022 vil bli innført en ny premiemodell for pensjonspremier for alle statlige virksomheter, og at dette medfører endringer i forslag til bevilgning til Landbruks- og matdepartementet, og viser til nærmere omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 15 S (2021–2022).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Landbruks- og matdepartementet med 148 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1100 post 1 reduseres med 148 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 8,4 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at midlene på posten blir benyttet til særskilte prosjektrelaterte kostnader mv. I 2020 ble posten i hovedsak benyttet til kampen mot skrantesyke og til prosjektet Gyldne måltidsøyeblikk. Komiteen har merket seg at departementet i Prop. 1 S (2020–2021) peker på kampen mot skrantesyke som fortsatt viktig, og komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, der det er foreslått 30 mill. kroner for å etablere Bionova, og at forslaget ble vedtatt i finansdebatten. Flertallet viser til at Bionova skal bidra til utvikling av næringsvirksomhet i Norge, reduksjon i utslipp av klimagasser og særlig til binding av karbon. Bionova skal sikre utvikling av bioøkonomien knyttet til landbruk, skogbruk og havbruk, herunder også bidra til biobasert sirkulærøkonomi, økt selvforsyning av fôr i landbruk og havbruk og utvikling av løsninger for at avfall fra havbruksnæringen kan brukes som ressurs. Flertallet viser til at tiltak skal innrettes slik at de gir bønder med ulike driftsstørrelser og driftsformer i alle deler av landet reell mulighet til å motta midler til klimatiltak på sin gård. Det skal som en del av utredningen vurderes om noen av dagens virkemidler kan legges inn under Bionova. Flertallet viser videre til at Bionova skal finansieres utenfor jordbruksforhandlingene og dermed vil være et viktig virkemiddel for at jordbruket skal nå sine klimamål. Videre skal Bionova sikre økt verdiskaping og arbeidsplasser knyttet til bruk av biomasse i Norge. Bionova skal bidra til at skognæringen øker videreforedlingen av biomasse i Norge. Flertallet viser til at det er et mål at Bionova skal være operativt fra andre halvår 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer er opptatt av en teknologisk og grønn utvikling av landbruket og næringsmiddelsindustrien. Gjennom Innovasjon Norge og Enovas ordninger har man sett flere gode eksempler på bedrifter som innoverer og utvikler grønne løsninger, og disse medlemmer er derfor fornøyd med at disse virkemidlene ser ut til å fungere godt. Disse medlemmer registrerer at gjennom de siste årene har etterspørselen etter investeringsmidler i jordbruket vært svært stor. Det vitner om en optimisme og vilje til å satse hos mange i næringa. Regjeringen Solberg har lagt til rette for et mangfold av både små, mellomstore og store bruk som er tilpasset ressursgrunnlaget lokalt.

Disse medlemmer peker på at et aktivt landbruk er en helt sentral aktør i det grønne skiftet og morgendagens grønne næringsliv. Disse medlemmer viser til at klimagassutslippene fra jordbruket var 6,4 pst. lavere i 2019 enn i 1990, og at regjeringen Solberg etablerte en egen klimaavtale med jordbruket. Denne omhandlet mål om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av CO2 i jordbruket fram mot 2030. I avtalen er det satt et mål om at utslippene fra jordbrukssektoren skal reduseres med 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021–2030. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sin egen klimaplan slo fast at denne klimaavtalen er bærebjelken i det videre klimaarbeidet i jordbruket.

Disse medlemmer er opptatt av at klimagassutslippene må reduseres per produsert enhet mat, og påpeker at klima og miljø må fortsette å være en hovedprioritering i jordbruksoppgjørene fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets merknader under kap. 2425 under rammeområde 9.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

4.4.2 Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Refusjoner m.m.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 30 Husleie

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

4.4.3 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag til bevilgning går til de oppgavene Veterinærinstituttet har innenfor dyrehelse, fôrtrygghet, dyrevelferd og mattrygghet. Komiteen merker seg at flere sykdomsutbrudd og hendelser krevde store ressurser ved instituttet i 2020. Det var særlig knyttet til utbruddet av skrantesyke på Hardangervidda og fugleinfluensa. Komiteen mener arbeidet med å bedre dyrevelferden i Norge må styrkes på flere fronter. Begrensning av og alternativer til dyreforsøk er viktige tiltak i så måte.

Komiteen viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2019–2020), Innst. 8 S (2018–2019) og Innst. 8 S (2017–2018), som omtaler Norecopa. Komiteen forutsetter at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett med tillegg forutsettes at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Veterinærinstituttet med 228 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1112 post 50 reduseres med 228 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at Norecopa får en økning i driftsmidler på ytterligere 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke posten med 9,5. mill. kroner ut over regjeringens forslag. Av disse midlene har Rødt satt av 3 mill. kroner til økt forskning på antibiotikaresistens samt andre sykdommer og patogener som kan true på grunn av endret klima, og 5 mill. kroner til forskning på skrantesyke gjennom Veterinærinstituttet. Videre vil dette medlem vise til at det ble satt av 1,5 mill. kroner av denne økningen i støtte til Norecopa i partiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen med 12 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Av dette er 5 mill. kroner øremerket til utvikling av matmerking som gjør det lettere for forbrukerne å velge miljø- og dyrevennlig, samt utvikling av merking som viser antibiotikabruk i produksjonen, også for importvarer. 5 mill. kroner øremerkes en styrking av forskning på dyrevelferd og dyrevelferdsindikatorer ved Veterinærinstituttet. 1 mill. kroner er øremerket Rådet for dyreetikk, mens 1 mill. kroner er satt av til å videreføre Norecopas svært viktige arbeid knyttet til alternativer til dyreforsøk.

4.4.4 Kap. 1115 Mattilsynet

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning går til Mattilsynet, som har hovedansvaret for å føre tilsyn med at regelverket om mattrygghet, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd, kvalitet og forbrukerhensyn blir etterlevd i hele produksjonskjeden. Komiteen støtter at Mattilsynet tar sikte på å bli mer brukerorientert og kunnskapsbasert og i større grad benytter data i arbeidet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår å øke bevilgningen til Mattilsynet med 20 mill. kroner med begrunnelsen at dette gir økt rom for arbeid med tilsyn, bedre informasjonsvirksomhet og veiledning for å sikre god dyrevelferd og en ytterligere satsing på digital dialog med aktørene på matområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til Mattilsynet med 764 000 kroner. Flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått en ytterligere styrking av Mattilsynets arbeid med dyrevelferd på 10 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1115 post 1 økes med 9 236 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er svært bekymret for de forhold NRK avdekket i Mattilsynet i høst. At de ansatte i Mattilsynet har rom til å gjøre jobben sin, er svært viktig for norsk dyrevelferd og for å sørge for at norsk husdyrhold holder den høye standarden vi forventer. Mattilsynet har hovedansvaret for å føre tilsyn og kontroll med at regelverket etterleves på en rekke viktige felter, og for at mattrygghet, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd, kvalitet og forbrukertrygghet blir etterlevd i hele matproduksjonskjeden. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp de forhold som ble avdekket i høst, og tar tak i de utfordringene de ansatte i Mattilsynet selv har løftet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 5 mill. kroner til arbeid mot smittespredning i dyrefôr.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for en generell styrking av Mattilsynets viktige arbeid med miljø, helse og dyrevelferd for både landdyr og fisk, inkludert reindriften. Dette medlem viser til de siste ukenes medieoppslag om at Mattilsynets tilsynskapasitet er så lav at det i mange tilfeller fører til at dyr lider.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke Mattilsynet med til sammen 62 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, med særlig vekt på å styrke bl.a. Mattilsynets kapasitet og systematikk innenfor inspeksjoner for dyrevelferd.

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 23 (Ny) Støtte til spydspissløsninger for bedre dyrevelferd i landbruket

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble satt av 30 mill. kroner til å etablere en ny støtteordning for spydspissløsninger for bedre dyrevelferd i landbruket. Formålet er å stimulere til at enkelte bruk kan gå foran og teste ut teknologi og driftsformer som gir bedre dyrevelferd for dyra. Høy dyrevelferd er viktig av hensyn til dyra, fordi norsk landbruk etter dette medlems syn bør rendyrke egenskaper knyttet til høy dyrevelferd, miljøstandard og kvalitet, og fordi driftsformer som reduserer tap av beitedyr i utmark, både kan øke dyrevelferd og redusere konflikter som skader natur og ville arter. Støtten skal utgjøre den statlige delen av et spleiselag mellom stat og bonde og kan gå til både til investeringer og til driftstilskudd i en avgrenset periode.

Post 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

4.4.5 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyr m.m.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 2 Driftsinntekter og refusjoner m.m.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Kap. 1135 (Nytt) Statlig senter for alternativer til dyreforsøk

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge har implementert EUs direktiv fra 2010 om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål, gjennom EØS-avtalen. Direktivet har mål om å sikre en «fullstendig erstatning av forsøk på levende dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål så snart det er vitenskapelig mulig». Likevel bruker Norge om lag en femtedel av det samlede antallet forsøksdyr som i dag brukes innenfor hele EU. Hovedårsaken til det høye tallet er dyreforsøk tilknyttet havbruksnæringen.

Dette medlem viser til at til tross for målsettingen om en overgang til forskning uten dyreforsøk har det reelt sett vært svært liten politisk handling på området. Det finnes i dag ingen samordning, koordinering eller finansiering av fremtidsrettet forskning på alternativer til dyreforsøk, og Norge er per i dag det eneste skandinaviske landet som ikke har et statlig senter for 3R (Reduction, Refinement, Replacement). Dette medlem har i partiets alternative statsbudsjett foreslått å opprette et slikt senter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig senter for alternativer til dyreforsøk, for eksempel med basis i Veterinærinstituttet og Norecopa.»

Post 1 (Ny) Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å bevilge 5 mill. kroner til et senter for alternativer til dyreforsøk over kap. 1135 post 1.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å bevilge 15 mill. kroner til et senter for alternativer til dyreforsøk over kap. 1135 post 21.

4.4.6 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår å øke bevilgningen til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) med 10 mill. kroner, og at midlene skal gå til utviklingen av et system for verifisering av endringer i karbonlageret i jord.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgningen til NIBIO med 470 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1136 post 50 reduseres med 470 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke posten med 2 mill. kroner øremerket til å øke støtten til Norsk genressurssenter, dette for å sikre bruken av norske husdyrraser.

4.4.7 Kap. 4136 Kunnskapsutvikling m.m.

Post 30 Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

4.4.8 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at formålet med den foreslåtte bevilgningen er å støtte organisasjoner på nasjonalt nivå som arbeider innenfor Landbruks- og matdepartementets målområde. Komiteen viser til at tilskuddet skal bidra til å holde oppe aktiviteten i organisasjonene og bidra til et levende og aktivt organisasjonsliv lokalt, regionalt og nasjonalt, og at det blir stilt krav om rapportering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere støtten til organisasjoner med 12,4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 5,35 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Av dette foreslås det å sette av 5 mill. kroner til å styrke Matsentralen Norges arbeid med å redistribuere mer mat og redusere matsvinn, på bakgrunn av Stortingets vedtak om å innføre en ny matkastelov, og 0,35 mill. kroner til å gjeninnføre støtten til Biologisk-dynamisk Forening.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke støtten til Matsentralen Norge for å sette dem i stand til å omfordele mer mat og redusere matsvinn, i forbindelse med at regjeringen har varslet innføring av en matkastelov.»

Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S (2021–2022), der bevilgningen til Norsøk er satt til 7,9 mill. kroner. Disse medlemmer viser til arbeidet Norsøk gjør innenfor økologisk landbruk, og støtter at inntil 40 pst. av deres overføringer kan brukes til forskning.

Disse medlemmer viser til at kompetansemiljøet på Tingvoll jobber for økt bruk av norsk ull for å øke verdiskapingen og for produksjon av kvalitetsprodukter, og ser det som viktig at det sammen med næringslivet og landbruket arbeides videre med strategier for hvordan verdiskapingen fra norsk ull kan styrkes.

Post 73 (Ny) Sentre for hjemløse dyr i de største byene

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 25 mill. kroner til en tilskuddsordning for kommunalt og frivillig arbeid med å ta imot hjemløse dyr.

4.4.9 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke bønders arbeid med bevaring av plante- og dyregenetiske ressurser.

4.4.10 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter utgifter innenfor viltforvaltningen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter i viltforvaltningen på 741 450 kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å øke bevilgningen med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag med formål om å styrke den lokale villaksforvaltningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

4.4.11 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Komiteen viser til at jegerprøven er viktig for å sørge for sikker jaktutøvelse og rekruttering til jakt, som er en viktig og populær fritidsaktivitet for å høste av viltressursene.

Post 23 Jegerprøve m.m., kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 75 Organisasjoner – høstbare viltressurser

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Komiteen er kjent med at foredling og salg av hjort og annet viltkjøtt har potensial til å bli en god tilleggsinntekt for mange norske bønder, og mener det må vurderes nye initiativ for å skape verdikjeder basert på norsk vilt.

4.4.12 Kap. 4141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Post 1 Jegerprøve, gebyr m.m.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

4.4.13 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Landbruksdirektoratet med 138 000 kroner. Flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Landbruksdirektoratet med 800 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1142 post 1 reduseres med 938 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter i Landbruksdirektoratet på 12,2 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

For å sikre selvforsyning og kriseberedskap ønsker komiteens medlem fra Rødt å starte det viktige arbeidet med å gjenoppbygge beredskapslagre for korn. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 50 mill. kroner til å starte prosjektering og bygging av beredskapslagre for korn i 2022.

Post 50 Arealressurskart

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke arbeidet med å gi skogbruket god oversikt over biologisk mangfold og naturverdier.

Post 51 (Ny) Kornberedskap

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljøpartiet De Grønne ved en rekke anledninger har foreslått å etablere et offentlig beredskapslager for matkorn i Norge. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 100 mill. kroner til å begynne arbeidet med å etablere et slikt beredskapslager.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et beredskapslager for matkorn.»

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteens merknader

Komiteen viser til at tilstrekkelig tilgang på veterinærer er en forutsetning for å kunne nå Stortingets vedtatte mål om matproduksjon i hele landet. Komiteen viser til at veterinærtjenester i utgangspunktet er et kommunalt ansvar, men mener det er viktig med et eget øremerket tilskudd for å bidra til skikkelig tilgang på veterinærtjenester, spesielt i Distrikts-Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at tilstrekkelig veterinærdekning over hele landet er helt avgjørende for å sikre god dyrevelferd over hele landet. Dette medlem viser til at Veterinærforeningen på den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen pekte på at stimuleringstilskuddet over denne posten er avgjørende for å sikre god veterinærdekning i distriktene, og at bevilgningen bør økes betydelig. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å øke bevilgningen på kap. 1142 post 60 med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til fjellstuer

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 71 Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 72 Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 74 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 75 (Ny) Oppfølging av jordvernstrategi

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å sette av 15 mill. kroner til å følge opp oppdatert jordvernsstrategi fra 2021, hvorav 10 mill. kroner ble satt av til støtteordningen for erstatning for vern av matjord. Dette medlem viser til Prop. 200 S (2020–2021), vedlegg 4.

Post 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås et tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold på 1 470 mill. kroner for 2022. Komiteen viser i den sammenheng til Innst. 613 L, jf. Prop. 122 L (2020–2021) og departementets omtale.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 78 Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 80 Radioaktivitetstiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

4.4.14 Kap. 4142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsinntekter, refusjoner m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

4.4.15 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen viser til at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning, og de foreslåtte bevilgningene skal brukes til å dekke disse utgiftene.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

4.4.16 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Komiteen viser til at økt verdiskaping i landbruket basert på norske naturressurser er viktig for omstillingen av norsk økonomi.

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 72 (Ny) Tilskudd til økt bruk av trevirke

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at skogen er blant Norges aller viktigste naturressurser. Ved å videreforedle mer trevirke i Norge i stedet for å eksportere uforedlet tømmer, kan man skape nye arbeidsplasser og få større verdier ut av skogen uten å ta ut mer tømmer. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er satt av 150 mill. kroner til et nytt program for innovasjon i treindustrien.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til en tilskuddsordning for økt bruk av norsk trevirke, med formål å øke videreforedlingen av trevirke i Norge.»

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås en økning av bevilgningen med 10. mill. kroner til økt opptak av CO2 i skog.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at CO2-opptak i skog er en del av det naturlige karbonkretsløpet som over tid skal gå i null (karbonnøytralt). Skogen er dessuten langt mer enn en klimafaktor; skogen er den naturtypen i Fastlands-Norge som huser flest arter. Tiltak for å påvirke skogens rolle i karbonkretsløpet må derfor være grundig klima- og biofaglig fundert. Forskning tilsier blant annet at å la gammel skog stå er et spesielt godt klimatiltak i seg selv, og at industriskogbruk med økt avvirkning har liten eller negativ klimaefekt samt sterkt negativ effekt på artsmangfoldet, som allerede er betydelig truet i norsk skog, slik det fremgår av den nye rødlista for arter i 2021. Tiltak for å øke skogens karbonopptak ved hjelp av nitrogengjødsling bør etter dette medlems syn vurderes kritisk, fordi det kan redusere artsmangfold og øke avrenning av nitrogen, som er en stor og økende forurensingsfaktor i vassdrag og langs kysten. Fremtidens skogbruk bør bidra mindre, ikke mer, til dette.

4.4.17 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Komiteen viser til at Jordbrukets forhandlingsutvalg den 29. juli 2021 krevde tilleggsforhandlinger med grunnlag i § 2-4 i Hovedavtalen for jordbruket på bakgrunn av ekstraordinære prisøkninger på gjødsel og bygningsmaterialer. Komiteen viser til at partene den 28. oktober 2021 ble enige om en foreløpig kompensasjon for den ekstraordinære kostnadsveksten ved bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen på 753,9 mill. kroner.

Komiteen viser til at dette kapitlet tar utgangspunkt i at jordbruket forhandler med staten om priser, tilskudd og andre regler for produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Komiteen påpeker at postene under kapitlet brukes til gjennomføringen av jordbruksavtalen og skal bidra til at målene for landbruks- og matpolitikken blir nådd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar utgangspunkt i at landbrukspolitikken skal bygges rundt de fire bærebjelkene: et velfungerende importvern, markedsreguleringen, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk som styrker den selveiende bonden. Flertallet viser til at jordbruksavtalen gir forutsigbarhet for norske bønder og bidrar til å trygge matproduksjonen vår.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen med 229 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Hensikten med økningen er å fjerne bunnfradraget for rett til tilskudd over jordbruksavtalen for å tilrettelegge for de minste brukene. Samtidig ønsker dette medlem å innføre et høyt tak på areal for å stimulere til små og mellomstore bruk.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen sikre at investeringsmidler bidrar til å realisere løsdriftskravet for små og mellomstore bruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere tilskuddet til Landbrukets utviklingsfond med 200 mill. kroner. Dette er en reversering av regjeringens forslag til økning i tilskudd til små- og mellomstore melkebruk for å følge opp løsdriftskravet. Disse medlemmer mener at en slik økning eventuelt bør tas innenfor rammen.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke post 50 med 209 mill. kroner. Dette medlem har foreslått å sette av 100 mill. kroner av disse i tilskudd til omlegging til løsdriftfjøs for små- og mellomstore bruk, 20 mill. kroner i støtte til grøfting av jordbruksarealer, 20 mill. kroner i støtte til istandsetting av tidligere dyrka mark i Nord-Norge, 20 mill. kroner til istandsetting av setre, 20 mill. kroner i metodeutvikling og kartlegging av gammelskog og 10 mill. kroner til å inkludere flere utvalgte kulturlandskap i jordbruket.

Videre har dette medlem foreslått å flytte 60 mill. kroner innenfor post 50 fra subsidier til veibygging og hogst i bratt terreng i gammelskog til å heller øke tilskudd til drenering og miljø- og klimatiltak i landbruket.

Dette medlem vil også vise til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å innføre toll på import av soyamel til kraftfôr- og fiskerifôrproduksjon, som anslås ha en provenyeffekt på 19 mill. kroner. Inntektene fra denne avgiften har Rødt foreslått i tilskudd til utmarksbeite under kap. 1150 post 50. En slik avgift vil bidra til å starte det viktige arbeidet med å gjøre norsk landbruk mindre avhengig av importert soya og styrke norsk selvforsyning.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å opprettholde bevilgningen på posten på samme nivå som i regjeringens forslag, men å øremerke 20 mill. kroner til satsingsprogram for andelslandbruk, REKO-ringer, markedshager, besøksgårder og urban dyrkning. Det foreslås samtidig å endre tilskuddsregimet generelt, slik at fôrgrunnlaget legges til grunn ved tildeling av investeringsmidler til driftsbygninger.

Post 70 Markedstiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 71 Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) kap. 1150 post 73 og 74 for nærmere omtale av tilleggsforhandlingene med jordbruket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til partienes alternative statsbudsjetter for 2022, der enigheten mellom partene støttes, og der det foreslås at bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 753,9 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Post 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 74 Direkte tilskudd, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) kap. 1150 post 73 og 74 for nærmere omtale av tilleggsforhandlingene med jordbruket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til partienes alternative statsbudsjettet for 2022, der enigheten mellom partene støttes, og der det foreslås at bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 753,9 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere det direkte tilskuddet med 1 300 mill. kroner, gjeldende fra neste års jordbruksoppgjør. Disse medlemmer mener at overføringene til jordbruket er for store, og at vi bør legge om til et jordbruk som i større grad er tilpasset markedet.

Komiteens medlem fra Rødt vil vise til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke post 74 med 20 mill. kroner. Rødt har foreslått å øremerke disse midlene til investeringer for å fremme beiting i utmark.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke tilskuddsrammen med 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Det ble foreslått å legge inn driftsvansketilskudd, herunder støtte til grøntproduksjon, samt støtte til regenerativt landbruk. Det ble samtidig foreslått økt beitetilskudd og areal- og kulturlandskapstilskudd, økt støtte til regionale miljøprogram og doblet støtte til økologisk drift.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 78 Velferdsordninger, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

4.4.18 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 85 Markedsordningen for korn

Komiteens merknader

Komiteen viser til at denne posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp for kraftfôrråvarer. Ordningen har som formål å sikre tilnærmet like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

4.4.19 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Komiteen viser til at kapitlet handler om bevilgninger til gjennomføring av reindriftsavtalen. Reindriftsavtalen er ved siden av reindriftsloven det viktigste virkemiddelet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 79 Velferdsordninger, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

4.4.20 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Komiteen viser til at Statskog SF skal legge til rette for at folk flest skal kunne drive et aktivt friluftsliv på arealene til statsforetaket.

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 4.3.7. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11.

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket inngått mellom partiene. Der annet ikke fremkommer i merknader og forslag som følge av forliket under det enkelte kapittel og post, støtter flertallet regjeringens forslag til bevilgning da bevilgningsforslaget er en del av forliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, for å styrke Statskog og fjellstyrenes arbeid med oppsyn i statsallmenninger.