Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet forvalter ansvaret for de bærende elementene for Norge som rettsstat, blant annet politi, påtalemyndighet, domstol og kriminalomsorg. Departementet har også samordningsansvar for samfunnstrygghet og trusler mot rikets sikkerhet på sivil side.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på kap. 400, post 1 Driftsutgifter først og fremst skal dekke utgifter til lønn og godtgjørelse for ansatte i departementet og lønns- og driftsutgifter til råd og utvalg. Bevilgningen skal også dekke driftsutgifter i tillegg til investeringer og utviklingstiltak. Tallet på årsverk som er lønnet under post 1, er ca. 313. Forslaget til bevilgning på denne posten er på 495,4 mill. kroner.

Komiteen viser ellers til omtalen i proposisjonen når det gjelder postene 23, 50, 70 og 71, som blant annet omhandler midler til forskning og tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Justis- og beredskapsdepartementet med 202 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 400 post 1 reduseres med 202 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 61 Høyesterett

Komiteen viser til at Høyesterett er Norges øverste domstol og har hele landet som sitt virkeområde. Hovedoppgaven til Høyesterett er å arbeide for rettsavklaring og rettsutvikling. Høyesterett behandler anker over avgjørelser tatt av lavere domstoler, både i sivile saker og straffesaker, men tar ikke stilling til skyldspørsmålet i straffesaker.

Komiteen viser videre til at forslaget til bevilgning på post 1 dekker faste og variable lønnskostnader og andre driftsutgifter. Bemanningen i Høyesterett utgjorde 20 høyesterettsdommere og 52 andre årsverk per 31. desember 2020. Det blir foreslått en bevilgning på 125,4 mill. kroner på posten for 2022.

Komiteen registrerer at Høyesterett hvert år tar imot en vesentlig mengde saker, og de rapporterer selv om mer komplekse saker. Rettskildebildet blir stadig mer sammensatt og internasjonalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Høyesterett med 28 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 61 post 1 reduseres med 28 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i sitt alternative budsjett skjerme Høyesterett mot kutt som følge av ABE-reformen, med en total kostnad på 0,6 mill. kroner.

Kap. 410 Domstolene

Komiteen viser til at domstolene er uavhengige fra de andre statsmaktene i sin dømmende virksomhet.

Komiteen viser videre til at de alminnelige domstolene har ansvaret for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i de saker de får til behandling innen rimelig tid og med høy kvalitet. Dette stiller krav til effektivitet og god saksflyt i domstolene. I tillegg til straffesaker behandler de alminnelige domstolene sivile saker som tvistesaker, gjeldsordningssaker, konkurssaker, skiftesaker, skjønnssaker osv.

Komiteen viser videre til at forslaget til bevilgning på post 1 skal dekke driftsutgifter til Domstoladministrasjonen, tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene. Bevilgningen skal også dekke utgifter til Finnmarkskommisjonen, Utmarkskommisjonen for Finnmark, Tilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådet for dommere. Totalt er det foreslått bevilget 2 9111,1 mill. kroner til disse formålene på post 1.

Komiteen viser til at post 21 Spesielle driftsutgifter dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret. Dette kan være kostnader som kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering mv. ved offentlig bobehandling og forkynning som er nødvendig etter loven. I noen saker dekkes også utgifter til meddommere, vitner og rettsvitner mv. Komiteen merker seg at posten også i noen tilfeller dekker arbeidsgiveravgift for meddommere og tolker i sivile saker der partene selv dekker kompensasjonen. Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning til å dekke nevnte utgifter på 88,1 mill. kroner.

Komiteen bemerker at jordskiftedomstolene har hjemmel til å kreve inn sideutgifter i visse saker, som skal dekke det tekniske arbeidet i disse sakene. Slike utgifter skal føres i egne saksregnskap. Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kroner under post 22 Vernesaker/sideutgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Domstolene med 1 130 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 410 post 1 reduseres med 1 130 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Domstolstruktur og organisering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens tilleggsnummer til statsbudsjettet og ekstrabevilgningen på 20 mill. kroner for å ansette flere embetsdommere ved rettssteder der det er få embetsdommere i dag og slutter seg til dette. Dette vil redusere andelen dommerfullmektiger og sårbarheten til enkelte domstoler og bety en styrking av domstolstilbudet i deler av landet som tidligere har blitt nedprioritert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til domstolsreformen, som sørger for mer synergi mellom rettsstedene i rettskretsen.

Disse medlemmer peker på at reformen har bidratt til en mer effektiv saksbehandlingstid, samt til å styrke rettssikkerheten og tilbudet til det rettssøkende publikum.

Disse medlemmer peker også på at domstolsreformen har fått svært positive tilbakemeldinger, og at mange tingretter nå frykter for en reversering av reformen.

Disse medlemmer mener regjeringen Støre har sendt svært uheldige og ikke minst uklare signaler om domstolsreformen. Disse medlemmer viser til regjeringsplattformen, der Støre-regjeringen fastslår at den vil

«Gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes rettstryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing, med unntak for domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur.»

Disse medlemmer mener det ikke fremgår av regjeringserklæringen hva det faktisk innebærer at domstolsleder kommunene i rettskretsen og de ansatte gjennom sine tillitsvalgte må være enige om å opprettholde dagens struktur, hvis den skal videreføres. Disse medlemmer viser til at denne formuleringen er svært åpen for ulike fortolkninger, og understreker at de ansatte i domstolene fortjener større forutsigbarhet for arbeidsplassene sine enn dette. Disse medlemmer viser til at en sterk og uavhengig domstol er en av rettsstatens grunnpilarer.

Disse medlemmer understreker at flere svært tunge og viktige faginstanser har uttrykt sin tydelige støtte til domstolsreformen, da reformen gir økt rettssikkerhet, bedre likhet for loven og særlig også bedret rettssikkerhet for barn. Disse medlemmer viser til at både Høyesterett, Juristforbundet, Advokatforeningen, sorenskriverne, Domstoladministrasjonen, Dommerforeningen, Hovedarbeidsutvalget i Norges domstoler, en rekke statsadvokater, alle landets førstelagmenn samt sjefen for Økokrim har advart mot Støre-regjeringens foreslåtte reversering av reformen. Videre har både Barneombudet og Stine Sofies stiftelse advart mot at en reversering av domstolsreformen vil kunne svekke barns rettssikkerhet. Disse medlemmer viser til at det er nedfelt i Grunnloven at i alle avgjørelser som påvirker barn, skal barnas beste være et grunnleggende hensyn. Når regjeringen Støre aktivt fremmer reversering av domstolsreformen, må disse medlemmer dessverre konstatere at regjeringen velger å svekke barn og unges rettssikkerhet fremfor å styrke den.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen uttalte følgende om situasjonen i domstolene før domstolsreformen:

«At mange domstoler ikke når målene for saksbehandlingstid, særlig i straffesaker, er svært alvorlig. Det kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og for tilliten til rettssystemet.»

Disse medlemmer viser til at utfordringene, slik de skisseres av Riksrevisjonen, ligger til grunn for regjeringen Solbergs satsing på å bedre rettssikkerheten samt gjennomføring av domstolsreformen. Disse medlemmer forventer at regjeringen tar Riksrevisjonen på høyeste alvor i denne saken.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen Støre velger å overse klare og tydelige faglige råd fra det store flertallet av justissektorens viktigste fagmiljøer, og at regjeringen såpass tidlig i perioden aktivt fremmer politikk som svekker rettssikkerheten i stedet for å styrke den.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet er foreslått bevilget 50 mill. kroner for å bytte ut en del dommerfullmektiger med embetsdommere. Dette medlem er bekymret for at man ved en reversering av strukturreformen i enkelte domstoler med dette tilskuddet vil sitte med en overkapasitet som man ikke får utnyttet.

Digitalisering av domstolene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til viktigheten av satsingen på digitalisering i domstolene og er derfor positive til at bevilgningene til å fortsette digitaliseringsarbeidet i domstolene foreslås økt med 30 mill. kroner, hvorav 25 mill. kroner foreslås til å videreutvikle automatisering og digitalisering av den elektroniske informasjonsutvekslingen mellom aktørene i straffesakskjeden (ESAS).

Flertallet mener de økte bevilgningene til embetsdommere og digitalisering bidrar til en desentralisert domstolstruktur som vil sikre innbyggere i hele landet gode rettstjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er domstolsreformen som sikrer innbyggere i hele landet gode rettstjenester. Disse medlemmer ser med bekymring på Støre-regjeringens planer om å, imot faglige råd og anbefalinger, reversere den vellykkede reformen.

Kap. 3410 Domstolene

Komiteen viser til at rettsgebyret er et grunngebyr som danner utgangspunktet for utregning av betaling for tjenester i offentlig virksomhet. Det foreslås å øke rettsgebyret med virkning fra 1. januar 2022, i tråd med beregnet prisvekst. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 259,5 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen for omtale av postene 2, 3 og 4.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Komiteen viser til at hovedoppgaven til forliksrådene er å legge til rette for at partene ved megling eller dom får løst saken enkelt, raskt og rimelig. Alle kommuner har forliksråd. Komiteen merker seg at saksbehandlingen i forliksrådene nå er mer digital blant annet ved at det er mulig for publikum å fremme forliksklage digitalt.

Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning på post 1 på 273,4 mill. kroner.

Komiteen merker seg også at det foreslås en bevilgning på post 21 på 38,4 mill. kroner til spesielle driftsutgifter som godtgjørelse til medlemmer og ulike kompetansehevende tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke rettshjelpsatsen, herunder reisegodtgjørelse til advokater og sakkyndige med til sammen 21 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 414 post 1 økes med 2 mill. kroner. Videre foreslås det å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Forliksråd og andre domsutgifter med 180 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 414 post 1 sammenlagt økes med 1 820 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i forliksrådet ved utgangen av oktober 2021 var på 107 dager.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forliksrådenes saksbehandlingstid kortes ned, slik at dette i realiteten kan være et enkelt, hurtig og billig alternativ for å få prøvd sin sak. Disse medlemmer viser til at man etter tvisteloven § 6-11 fjerde ledd kan kreve saken innstilt ved forliksrådet dersom saken ikke er avsluttet innen tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt, uavhengig av om saken tas videre til tingretten. Disse medlemmer mener det er uheldig at den lange saksbehandlingstiden, sammenstilt med tvistelovens regel, kan føre til at parter med svakere økonomi, ikke får prøvd sin sak.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

Komiteen viser til at kriminalomsorgen skal bidra til å motvirke nye straffbare handlinger, være betryggende for samfunnet og sikre vellykket tilbakeføring til samfunnet etter endt straff.

Komiteen viser til at kriminalomsorgen skal sørge for at de som blir dømt til straff av domstolene, gjennomfører straffen, og de skal stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Mengden av oppgaver som kommer til kriminalomsorgen, avhenger av aktivitetene og prioriteringene til virksomhetene foran dem i kjeden, dvs. politiet, påtalemyndigheten og domstolene.

Komiteen mener at en riktig kapasitet og en god utnyttelse av kapasiteten sikrer en effektiv kriminalomsorg. Det er et mål at domfelte starter straffegjennomføringen så raskt som mulig etter domsavsigelsen, at siktet som er varetektsfengsele blir overført fra politiarrest til fengsel innen fastsatt frist og at soningskøen holdes på et stabilt lavt nivå.

Komiteen viser til at den domfelte, med de begrensninger som følger av straffegjennomføringen, har de samme rettigheter og plikter som den øvrige befolkningen. Kriminalomsorgen skal sørge for at både straffegjennomføring og løslatelse skjer i samvirke med ansvarlige myndigheter samt kommunen som den løslatte skal bosettes i.

Komiteen viser til at det på post 1 foreslås å bevilge 5 044,8 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke ordinære driftsutgifter i kriminalomsorgen som lønn, varer og tjenester.

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen av postene 21, 45 og 60.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kriminalomsorgen med 850 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 430 post 1 reduseres med 850 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til regjeringens tilleggsnummer til statsbudsjettet for kapitlet vedrørende Kriminalomsorgen, der det foreslås en økt bevilgning på 50 mill. kroner, sammenliknet med Gul bok. Dermed legges det til rette for økt bemanning og bedre innhold i kriminalomsorgen. Forslaget har videre en helårseffekt på 100 mill. kroner fra 2023.

Post 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at frivillige gjør en svært viktig jobb for hjelp til overgangen mellom soning og et liv i frihet. De tilbyr ofte hjelp til dem som faller mellom to stoler i det offentlige. De bidrar til å skape viktig forståelse for «livet bak murene» og bygger bro mot samfunnet for øvrig. Flertallet mener derfor det er viktig at slike organisasjoner får mest mulig forutsigbare rammevilkår, og den forutsigbarheten som er nødvendig for at de skal kunne gjennomføre sitt virke på en mest mulig optimal måte. Eksempler på organisasjoner som gir slik hjelp er Nettverk etter soning i Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Fri, Wayback, Steg for steg i Blå Kors, Røverhuset med RøverRadion, Miff (Musikk i fengsel og frihet), Blues Factory, Straffedes organisasjon (SON) og For fangers pårørende (FFP).

Soningsforhold

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at et liberalt demokratis styrke kan måles i hvordan man behandler dem som har gjort samfunnet skade. Et liberalt svar balanserer straff og behandling, samtidig som det gir hjelp til ofrene.

Disse medlemmer er opptatte av et soningstilbud som gir innsatte gode forutsetninger for å endre livet sitt.

Disse medlemmer understreker viktigheten av et godt helsetilbud under soning, samt mulighet for utdanning, aktivitet og arbeid i fengselet.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at kvinnelige innsatte får like gode tilbud som mannlige innsatte.

Innhold i straffegjennomføringen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at for å nå målet om å tilbakeføre flere domfelte til et liv uten kriminalitet, er et godt innhold i straffegjennomføringen viktig. Økt bemanning i fengslene og i friomsorgen vil bidra til dette. Isolasjonsforebyggende tiltak, tilpasset oppfølging av unge domfelte, tiltak for likeverdige forhold for kvinner og menn i straffegjennomføringen, tettere oppfølging av domfelte med rusproblemer og tilrettelagt oppfølging av forvaringsdømte er viktige områder som vil kunne bli styrket gjennom denne satsingen. Flertallet viser til at det nå for første gang på mange år er en styrkning av budsjettet til kriminalomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker å understreke viktigheten av en reduksjon i bruken av isolasjon i norske fengsler, slik at innsatte kan komme videre med rehabilitering, og med det forberedes til et liv utenfor fengsel.

Disse medlemmer viser videre til at loven i første instans skal beskytte offer for lovbrudd. Disse medlemmer mener derfor at man i større grad må ta i bruk omvendt voldsalarm, slik at ansvaret legges på voldsutøver framfor offer.

Rusavhengige og psykisk syke innsatte

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at narkotikaprogram med domstolskontroll er et godt alternativ til fengsel for domfelte som ønsker å bli rusfrie.

Disse medlemmer mener at det må tilstrebes at tilbudet er godt i hele landet, og at flere rusavhengige får slikt tilbud der det er aktuelt.

Kap. 3430 Kriminalomsorgen

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

Komiteen viser til at det er en forutsetning for å få god kvalitet i straffegjennomføringen å ha fengselsbetjenter med høy og riktig kompetanse. I 2020 gjennomførte 144 aspiranter utdanning ved KRUS.

Komiteen viser til at bevilgningen på kap. 432 post 1 skal dekke lønnsutgifter til personale ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), lønn til aspiranter og drifts- og husleieutgifter vedrørende skolebygningen. Komiteen vil vise til at det foreslås en bevilgning på posten på 202,6 mill. kroner for 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter med 110 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 432 post 1 reduseres med 110 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 433 Konfliktråd

Komiteen viser til at konfliktrådene utgjør en viktig del av rettspleien som tilbyr megling i konflikter som følge av en straffbar handling eller mellom parter i sivile konflikter. Komiteenmener at konfliktrådets arbeid og ansvar for straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er svært viktig. De har et særlig ansvar for unge i konflikt med loven.

Komiteen viser til at sekretariatet for konfliktrådene har ansvar for drift og utvikling av 12 konfliktråd fordelt på 22 kontor. Det er foreslått en bevilgning på post 1 på 138,1 mill. kroner.

Komiteen viser også til at det er foreslått en bevilgning på 10,5 mill. kroner på post 60 Tilskudd til kommuner. Midlene skal gå til en tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 25,6 mill. kroner på kap. 70 Tilskudd som skal gå til tilskudd til arbeid mot vold i nære relasjoner og til tilskuddsordning for kriminalitetsforebyggende tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Konfliktråd med 164 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 433 post 1 reduseres med 164 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), foreslår kuttet den foreslåtte styrkingen av konfliktrådet med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at den foreslåtte bevilgningsøkningen var ment å styrke konfliktrådets kapasitet til å koordinere straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Disse medlemmer mener det er svært negativt at regjeringen Støre velger å kutte denne foreslåtte bevilgningsøkningen i sin helhet.

Disse medlemmer understreker at konfliktrådet har et svært viktig samfunnsoppdrag i arbeidet med konflikt- og tvisteløsning, enten det dreier seg om lovbrudd eller sivile konflikter. Megling i konfliktrådet legger til rette for at offer og gjerningsperson kan møtes med en upartisk megler, slik at de sammen kan finne gode løsninger, før saken eventuelt ender i det ordinære rettssystemet.

Disse medlemmer vil understreke at ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er et godt og viktig alternativ til fengsel for ungdom mellom 15–18 år.

Disse medlemmer viser til at kuttet vil få konsekvenser for både ungdommer og fagmiljøet i Konfliktrådet. Ifølge justis- og beredskapsdepartementet kan det også påvirke saksbehandlingstiden, noe som er svært uheldig for ungdommene dette gjelder.

Disse medlemmer bemerker videre at det vil hindre Konfliktrådet i å videreføre flere midlertidige stillinger som i dag arbeider med denne type saker. Dette vil ha en negativ effekt på allerede opparbeidet kompetanse og nettverk.

Disse medlemmer vil understreke at det er svært synd at Støre-regjeringen, klart og tydelig i strid med faglige råd, foreslår å kutte bevilgningsøkninger til konfliktrådet.

Kap. 3433 Konfliktråd

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Komiteen viser til at politiets oppgave er å avdekke, etterforske og forebygge kriminalitet. Det er viktig at politiet utrustes med de nødvendige midler for at samfunnsoppdraget kan utføres på en forsvarlig måte.

Komiteen merker seg at pandemien har påvirket både kriminalitetsbildet og politiet. I lengre tid har politiets hverdag vært preget av en omfattende innsats for å forhindre farlig smitte. Vaktholdet på grensen har i enkelte politidistrikt krevd store ressurser. Politiet har vært og er en viktig bidragsyter i arbeidet med å hindre smittespredning.

Komiteen viser til at kriminalitetsbildet er i stadig endring, og at det er viktig at politiet tilpasses dette. En stadig større andel av kriminaliteten har et digitalt element. Dette viser seg ved at kriminaliteten oftere rammer IKT-systemer, at den blir utført ved hjelp av digitale kanaler, og at straffesaker har digitale bevis. Komiteen er derfor opptatt av at politiet og påtalemyndigheten har kompetanse og kapasitet til å møte denne utviklingen.

Komiteen viser til at post 1 dekker alle ordinære driftsutgifter i POD, politidistriktene, de lokale PST-enhetene og politiets særorgan unntatt Politihøgskolen. Dette inkluderer også våpen, kjøretøy, verneutstyr, uniformer og IKT m.m.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det bevilges 20 895,0 mill. kroner på denne posten. I tillegg er det en rekke andre poster med ulike tilskudd og utgifter på dette kapittelet. Komiteen viser til proposisjonen for nærmere omtale av disse postene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Politidirektoratet med 4 802 000 kroner, samt at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos politiet med 500 000 kroner. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å øke støtten til Statens barnehus med 5 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 440 post 1 reduseres med 302 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag om å styrke politi og påtalemyndighet, samt øke lokal tilstedeværelse og samarbeid, ved å øke driftsbudsjettet til politiet med 200 mill. kroner i bevilgningsforslaget, sammenlignet med Gul bok.

Flertallet viser til at det i politiets innbyggerundersøkelse i 2020 fremkom at innbyggere i de minste kommunene har lavere tillit til politiet enn andre, og at de føler seg mindre trygge enn innbyggere i de største kommunene. Tiltak som styrket grunnbemanning, dialog med kommunene om lokale tiltak og ansettelse av sivil kompetanse kan legge til rette for et mer tilstedeværende, synlig og tilgjengelig politi. Flertallet mener det er viktig at regjeringen vil styrke innsatsen mot organisert, digital og annen alvorlig kriminalitet, herunder gjengkriminalitet, samt vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, med bakgrunn i dette budsjettforslaget.

Flertallet er enig i at samlet saksbehandlingstid i politiets straffesaksbehandling er for høy, og at det er nødvendig med en økning i bevilgningsforslaget med 26,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok for å øke kapasiteten og kvaliteten i påtalemyndigheten i politiet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) samt regjeringens budsjettenighet med Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer viser til den foreslåtte økningen av politiets driftsbudsjett med 200 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er avgjørende at disse midlene går til flere politistillinger heller enn gjenopprettelse av polititjenestesteder. Disse medlemmer understreker at Politiets fellesforbund har uttrykt at de ønsker at budsjettøkninger brukes på flere politistillinger fremfor nye politikontor, og vil gi sin tilslutning til dette synspunktet.

Disse medlemmer viser til at det ikke foreligger politifaglige analyser som anbefaler gjenopprettelse av 20 polititjenestesteder. Disse medlemmer viser dessuten til at det heller ikke foreligger politifaglige analyser som tilsier at gjenopprettelse av politikontorer vil styrke politiberedskapen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå at det gjøres en gjennomgang av finansieringsmodellen for politiet for å vurdere endringer med sikte på en mer effektiv ressursutnyttelse. Disse medlemmer ønsker en innretning som gir en mest mulig effektiv bruk av ressursene.

Påtalejuristene – ressurser og plassering i budsjettet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig i at samlet saksbehandlingstid i politiets straffesaksbehandling er for høy og at det er nødvendig med en økning i bevilgningsforslaget med 26,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok for å øke kapasiteten og kvaliteten i påtalemyndigheten i politiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil tilrettelegge for at den integrerte påtalemyndigheten i politiet får en egen post på budsjettet. Disse medlemmer mener dette vil gi et mer detaljert bilde og en mer effektiv styring av ressursene som går til politi og påtalemyndighet.

Beredskap

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øke overføringen til politiets beredskapssenter med 70 mill. kroner i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer vil skille ut Politiets beredskapssenter som et eget særorgan, hvor også den Kongelige livvakttjeneste er plassert. Disse medlemmer ønsker å styrke den nasjonale beredskap for større krisesituasjoner, og mener selve organiseringen av disse ressursene er en vesentlig del av en slik satsing.

Gjengkriminalitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at Exit-program for gjengkriminelle er fulgt opp gjennom forslag om øremerking av midler til et pilotprosjekt. For rask effekt bygger pilotprosjektet på eksisterende miljøer som har kompetanse og erfaring. Regjeringen foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner til pilotprosjektet, gjennom en omprioritering av tilskuddsbevilgningen innenfor gjeldende budsjettrammer. Flertallet er positiv til dette og legger til grunn at prosjektet, og effekten av det, blir evaluert løpende. Bakgrunnen for dette er Dokument 8:115 S (2019–2020) og Innst. 147 S (2020–2021), samt vedtak nr. 449, 18. desember 2020:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et eget exit-program for gjengkriminelle som gir dem bedre muligheter for å bryte permanent ut av det kriminelle miljøet.»

Flertallet viser videre til budsjettforliket, verbalpunkt 68, der Stortinget ber regjeringen gjennomføre en pilotordning i Oslo med teknisk løsning for sikring av notoritet for personkontroller som politiet foretar dersom den som blir kontrollert, vil la seg registrere. Ordningen skal innebære at den som blir stoppet, kan motta en bekreftelse på kontrollen. Flertallet ser positivt på at en slik ordning blir utprøvd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett en økning i overføringene på 75 mill. kroner spesifikt til bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet.

Vold og overgrep i nære relasjoner

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg fremmet en handlingsplan mot vold i nære relasjoner samt en handlingsplan mot voldtekt.

Disse medlemmer vil understreke at begge disse handlingsplanene inneholder svært viktige tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep, og forventer at den nye regjeringen følger opp det gode arbeidet som er gjort de siste årene.

Disse medlemmer anerkjenner vold og overgrep i nære relasjoner som et samfunnsproblem, og vil understreke at vold i nære relasjoner også kan ramme heterofile menn.

Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 442 Politihøgskolen

Komiteen viser til at Politihøgskolen (PHS) er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten i Norge og har som hovedoppgave å drive utdanning, forskning og formidling. Den skal være en profesjonsrettet utdanningsinstitusjon på høyt nivå, som utvikler og formidler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som politiet må ha for å bidra til å sikre trygghet, lovlydighet og orden i samfunnet.

Komiteen understreker at et godt utdannet politikorps er en grunnpilar i en rettsstat. Norge har som ett av få land i verden en treårig bachelorutdannelse som sikrer et enhetlig og kompetent politi som rustes til å løse politiets komplekse oppgaver med å forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet.

Komiteen viser til at bemanningen ved PHS per 30. april 2021 utgjorde 367,7 årsverk. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 634 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Politihøgskolen med 380 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 442 post 1 reduseres med 380 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at det gjøres en gjennomgang av politiutdanningen, med fokus på å øke de praktiske elementene i utdanningen.

Kap. 3442 Politihøgskolen

Komiteen viser til at Politihøgskolens (PHS) inntekter kommer fra kursvirksomhet, utleie, kantinesalg og salg av bøker, samt mulige inntekter fra oppdragsvirksomhet. Komiteen viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Komiteen viser til at det primære ansvaret til PST er å forebygge, avdekke, etterforske, føre for retten og håndtere de mest alvorlige truslene mot tryggheten i riket og mot grunnleggende nasjonale interesser. Sentralt i arbeidet til PST står innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning og andre operative tiltak og rådgivning. PST har også det nasjonale ansvaret for å utføre livvakttjeneste på norsk jord for norske og utenlandske myndighetspersoner. PST er både en etterretningstjeneste, en trygghetstjeneste og en polititjeneste.

Komiteen viser til at trusselbildet er krevende, og at PST skal ivareta mange funksjoner for å forebygge og avverge trusler mot rikets sikkerhet. Komiteen forventer at PSTs arbeidsoppgaver trolig vil øke ytterligere i årene som kommer, som følge av den internasjonale sikkerhetssituasjonen.

Komiteen vil understreke viktigheten av at PST og Forsvarets etterretningstjeneste fortsetter samarbeidet og samhandlingen.

Komiteen merker seg at bemanningen i PST per 31. mars 2021 utgjorde 611 årsverk. Det blir totalt foreslått en bevilgning på post 1 på 1 214,6 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med 400 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 444 post 1 reduseres med 400 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteenviser til at det er påtalemyndighetens ansvar å lede etterforskningen, forberede og føre saker for retten. Den høyere påtalemyndighet er en felles betegnelse for de ti regionale statsadvokatembetene i Norge, Det nasjonale statsadvokatembetet, Økokrim og Riksadvokatembetet.

Komiteen viser til at den høyere påtalemyndighet under Riksadvokatens ledelse har et særlig ansvar for å stille krav til og sørge for at kvaliteten på straffesaksbehandlingen holder et høyt nivå.

Komiteen viser til at det blir foreslått å bevilge 313,1 mill. kroner på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Den høyere påtalemyndighet med 130 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 445 post 1 reduseres med 130 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 3445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Komiteen viser til at Generaladvokaten og krigsadvokatene tilhører påtalemyndigheten og har ansvar for militære straffesaker.

Komiteen merker seg at Generaladvokaten er underlagt Riksadvokaten i påtalemessige spørsmål, men er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 9,2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Den militære påtalemyndighet med 10 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 446 post 1 reduseres med 10 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 448 Grensekommissæren

Komiteen viser til omtalen i budsjettforslaget av Grensekommissærens hovedoppgaver og understreker nødvendigheten av å møte russiske grensemyndigheter for å løse og forebygge eventuelle konflikter. Bemanningen ved Grensekommissariatet utgjorde seks årsverk per 31. april 2021. Komiteen viser til at det foreslås bevilget ca. 6 mill. kroner på kap. 448 post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Grensekommisæren med 4 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 448 post 1 reduseres med 4 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Komiteen viser til at Norge står overfor et komplekst trussel- og risikobilde. DSB støtter departementet i samordningsrollen og er fag- og tilsynsorgan når det gjelder sivil beredskap.

Komiteen viser til at Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnstrygghet og beredskap og Norges brannskole ligger under DSB. Komiteen viser til at DSB i tillegg er nasjonal brann- og el-trygghetsmyndighet og er ansvarlig for nød- og beredskapskommunikasjon. DSB er også ansvarlig for statens eierskap av Nødnett.

Komiteen viser også til at DSB har hatt viktige oppgaver i forbindelse med virusutbruddet. DSB har blant annet hatt ansvar for karantenehotellordningen og innreiseregisteret.

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 1 007,5 mill. kroner på post 1. Bevilgningen på posten skal dekke alle ordinære driftsutgifter og investeringer for DSB med underliggende enheter som Sivilforsvaret, skoler og regionkontor. Komiteen viser til at utgifter til drift og vedlikehold av Nødnett dekkes på post 22 Spesielle driftsutgifter. Det foreslås bevilget 515,5 mill. kroner på denne posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med 600 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 451 post 1 reduseres med 600 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet mener det må legges til rette for økt vedlikehold av materiell og økte ressurser til øving og opplæring av mannskapet i Sivilforsvaret. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og foreslår å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2022.

Kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 452 Sentral krisehåndtering

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser med mindre noe annet blir bestemt. Krisestøtteenheten (KSE) skal støtte departementet i denne rollen. KSE har ansvar for det sivile situasjonssenteret (som er døgnbemannet) som del av regjeringens ansvar for samfunnstrygghet.

Komiteen merker seg at håndtering av virusutbruddet har vært krevende for KSE i lang tid.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på kap. 452 post 1 skal dekke lønns- og driftsutgifter ved Krisestøtteenheten (KSE) og enhetens utgifter knyttet til sentral krisehåndtering. Bevilgningen skal også dekke KSEs utgifter som sekretariat for Kriserådet.

Komiteen registrerer at det er foreslått en bevilgning på post 1 på 27,6 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Sentral krisehåndtering med 30 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 452 post 1 reduseres med 30 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet

Komiteen viser til at Sivil klareringsmyndighet (SKM) er den sentrale myndighet for sikkerhetsklarering på sivil side. Den primære oppgaven til etaten er å vurdere saker om sikkerhetsklarering.

Komiteen merker seg at bevilgningen på post 1 dekker kostnader til drift av den sivile klareringsmyndigheten, medregnet blant annet lønns- og andre personalkostnader i tillegg til kostnader til leie av lokaler i Moss og drift av IKT-løsninger.

Komiteen registrerer at det foreslås en bevilgning på post 1 på 47,3 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Sivil klareringsmyndighet med 6 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 453 post 1 reduseres med 6 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen viser til at bevilgningen på kapitlet skal dekke kostnader til drift av den offentlige redningshelikoptertjenesten og prosjektet for kjøp av nye redningshelikoptre. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 746,8 mill. kroner.

Komiteen viser videre til at regjeringen har inngått en kontrakt for kjøp av nye redningshelikoptre. Forslaget til bevilgning på post 45 skal dekke investeringer knyttet til kjøp av nye redningshelikoptre og etablering av ny redningshelikopterbase i Tromsø, og det blir foreslått en bevilgning på 2 594,8 mill. kroner på denne posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Redningshelikoptertjenesten med 40 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 454 post 1 reduseres med 40 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 454 post 45 med 6,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok. Økningen gjøres med bakgrunn i at utgiftene til oppgradering av hangar i Tromsø ikke omfattes av nettoføringsordningen for statlig betalt merverdiavgift.

Kap. 3454 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 455 Redningstjenesten

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som redningstjenesten i dag gjør for å sikre god beredskap over hele landet. Justis- og beredskapsdepartementet har koordineringsansvar for redningstjenesten som omfatter land-, sjø- og luftredningstjeneste. De to Hovedredningssentralene (HRS) leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner enten direkte eller ved å gi oppdrag til underliggende lokale redningssentraler. Redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom offentlige, frivillige og private aktører. Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 121,5 mill. kroner på post 1.

Komiteen viser til at de frivillige organisasjonene er en viktig del av redningstjenesten i Norge. De frivillige er en ressurs som benyttes stadig oftere. Staten legger til rette for innsatsen gjennom årlige økonomiske tilskudd og ved å dekke en del faktiske utgifter som ved søke- eller redningsaksjoner. Det foreslås bevilget 60,9 mill. kroner på post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Redningstjenesten med 40 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 455 post 1 reduseres med 40 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) administrativt er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Forsvarsdepartementet har likevel instruksjonsmyndighet overfor NSM i saker på sitt ansvarsområde.

Komiteen viser videre til at NSM har det sektorovergripende ansvaret for at det forebyggende sikkerhetsarbeidet blir utført i samsvar med sikkerhetsloven.

Komiteen viser til at NSM følger virusutbruddet i Norge og utlandet tett for til enhver tid å ha et oppdatert bilde av sikkerhetssituasjonen. NSM har under virusutbruddet gitt risikovurderinger og fremmet konkrete og detaljerte anbefalinger til aktuelle aktører.

Komiteen viser til at det er foreslått å bevilge 379,1 mill. kroner på post 1. Bevilgningen skal dekke alle ordinære driftsutgifter og investeringer for NSM. Bemanningen utgjorde 289 årsverk ved utgangen av 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet med 140 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 457 post 1 reduseres med 140 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i tilleggsproposisjonen for 2022-budsjettet med 17,5 mill. kroner, og slutter seg til dette. Dette skal styrke arbeidet med screening og håndtering av informasjon om utenlandske staters bruk av økonomiske virkemidler til sikkerhetstruende virksomhet. I trussel- og risikovurderingene til EOS-tjenestene er det over tid påpekt at enkelte stater bruker økonomiske investeringer og oppkjøp på en måte som kan true nasjonal sikkerhet på kort eller lengre sikt. Flere departementer har derfor samarbeidet om hvordan slike investeringer kan forebygges og motvirkes.

Flertallet fremhever viktigheten av denne satsingen fordi Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er det nasjonale kontaktpunktet for henvendelser til myndighetene, der det er mistanke om økonomisk aktivitet som kan utgjøre en risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet.

Kap. 3476 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

Komiteen viser til at Spesialenheten for politisaker har som sin oppgave å etterforske, avgjøre påtalespørsmål og føre for retten saker der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for å ha gjort noe straffbart i tjenesten. Det blir foreslått en bevilgning på 59,6 mill. kroner på post 1. Spesialenheten hadde 37 årsverk per 31. desember 2020.

Komiteen påpeker at det er av stor betydning for innbyggernes tillit til politiet at Spesialenheten for politisaker er godt rustet til å etterforske saker hvor tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for straffbare hendelser begått i tjenesten.

Komiteen merker seg at enheten i de senere år har hatt flere saker under etterforskning som har krevd mye ressurser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Spesialenheten for politisaker med 40 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 460 post 1 reduseres med 40 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Komiteen merker seg at bevilgningen på dette kapitlet post 1 hovedsakelig dekker utgifter til juridisk bistand i straffesaker til personer som har rett til advokatbistand i medhold av straffeprosessloven kapittel 9 og 9a. Dette er personer som har status som siktet eller tiltalt, fornærmet, fornærmedes pårørende eller etterlatte.

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 1 243,2 mill. kroner på post 1. De totale utgiftene på posten vil avhenge av mengde og omfang av straffesaker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke rettshjelpssatsen, herunder reisegodtgjørelse til advokater og sakkyndige med til sammen 21 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 466 post 1 økes med 13 mill. kroner. Videre foreslås det å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Særskilte straffesaksutgifter m.m. med 240 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 466 post 1 sammenlagt økes med 12 760 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ser med bekymring på dagens offentlige salærsats. Den offentlige salærsatsen har i lang tid vært underregulert og ikke fulgt lønns- og kostnadsutviklingen i samfunnet over tid. Dette fører til en fare for at færre vil påta seg fri rettshjelpssaker, som igjen vil gå ut over mennesker i sårbare situasjoner med behov for advokatbistand. Det samme gjelder for eksempel sakkyndige psykologer.

Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av en heving av den offentlige salærsatsen over tid for å komme opp på et bærekraftig nivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at det utarbeides en opptrappingsplan, med sikte på å honorere reise- og fraværstid med den samme salærsats som for arbeidede timer i rettshjelpssaker med offentlig salærsats.

Disse medlemmer ønsker at det utarbeides et forslag til forhandlingsrett for Advokatforeningen for fastsettelse av salærsats og stykkprisordning. Disse medlemmer vil kartlegge om dette kan gi en mer kostnadseffektiv og treffsikker honorering av fri rettshjelpsoppdrag enn den ensidige reguleringen man har i dag.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Komiteen mener at Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker er et viktig supplement for å styrke rettssikkerheten i Norge og gi domfelte adgang til å prøve sin sak på nytt i retten i de tilfeller det er grunnlag for dette.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke godtgjørelser til kommisjonens medlemmer, lønn til sekretariatets medarbeidere samt andre driftsutgifter knyttet til arbeidet disse utøver. Sekretariatet hadde 13,6 årsverk per 31. desember 2020.

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 19,5 mill. kroner på post 1 for 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker med 2 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 468 post 1 reduseres med 2 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 469 Vergemålsordningen

Komiteen viser til at oppgaven til vergemålsforvaltningen er å ivareta interessene til mindreårige og voksne som ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. Førstelinjen i vergemålsforvaltningen er statsforvalteren, mens Statens sivilrettsforvaltning er klage- og tilsynsorgan. Forslaget til bevilgning på post 1 på ca. 264 mill. kroner skal blant annet dekke deres driftsutgifter.

Komiteen viser videre til at forslaget til bevilgning på post 21 på 117,9 mill. kroner skal dekke godtgjøring og utgiftsdekning for verger.

Kap. 3469 Vergemålsordningen

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Komiteen viser til at dagens samfunn blir stadig mer komplekst, og det kan være vanskelig å orientere seg om hvilke rettigheter man har både i private saker og saker mot det offentlige. Utfordringene er sannsynligvis størst hos de grupper som i minst grad kan tale sin egen sak.

Komiteen viser til at fri rettshjelp derfor er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Rettshjelploven med forskrifter gir regler om offentlig stønad til rettshjelp. Etter loven kan stønaden bli gitt i form av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. For noen sakstyper har søkeren krav på rettshjelp uten hensyn til inntekt eller formue. Dette gjelder for eksempel saker etter barnevernloven. Det offentlige dekker alle kostnadene i disse sakene. For andre typer utvalgte saker er det bare søkere med inntekt og formue opp til et visst nivå som kan få støtte til rettshjelp.

Komiteen viser til at det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 596,8 mill. kroner. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke rettshjelpssatsen, herunder reisegodtgjørelse til advokater og sakkyndige, med til sammen 21 mill. kroner, herunder 6. mill. kroner over kap. 470 post 1. Flertallet viser til at det i budsjettforliket er enighet om å øke bevilgningen til fri rettshjelp med 100 mill. kroner for å oppjustere inntektsgrensen for fri rettshjelp. Videre viser flertallet til at det i budsjettforliket er foreslått 1,5 mill. kroner til gratis rettshjelp for barn som berøres i utvisningssaker. Flertallet foreslår derfor at kap. 470 post 1 økes med 107,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at det utarbeides en opptrappingsplan, med sikte på å honorere reise- og fraværstid med den samme salærsats som for arbeidede timer i rettshjelpssaker med offentlig salærsats.

Disse medlemmer ønsker at det utarbeides et forslag til forhandlingsrett for Advokatforeningen for fastsettelse av salærsats og stykkprisordning. Disse medlemmer vil at det skal kartlegges om dette kan gi en mer kostnadseffektiv og treffsikker honorering av fri rettshjelpsoppdrag enn den ensidige reguleringen man har i dag.

Komiteens medlem fra Venstre ser med bekymring på at dagens rettshjelpsordning kun treffer en svært liten andel av befolkningen med rettshjelpsbehov.

Dette medlem viser til at det i 2018 ble satt ned et offentlig utvalg som gjennomgikk rettshjelpsordningen. Utvalgets utredning ble lagt frem i april 2020.

Dette medlem mener hele rettshjelpsordningen er moden for revisjon, og at det er avgjørende å følge opp meldingen som er lagt frem.

Dette medlem viser til at ordningen med fri rettshjelp er viktig for å ivareta borgernes grunnleggende rettssikkerhetsbehov, og sikre likhet for loven.

Dette medlem understreker at behovet for rettshjelp er stort, særlig for mennesker i sårbare situasjoner. Dette medlem mener at det er behov for at grensen for å få rettshjelp, økes i årene fremover.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av NOU 2020: 5 Likhet for loven senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022.»

Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Komiteen viser til at det på post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak blir det foreslått bevilget 58,1 mill. kroner. Hele posten blir fordelt av Statens sivilrettsforvaltning etter søknad fra organisasjonene.

Komiteens flertall medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen foreslår å videreføre ordningen med at Statens sivilrettsforvaltning skal ha ansvaret for å fordele midlene som er avsatt til rettshjelptiltak. Flertallet viser til at ordningen er avgjørende for rettssikkerheten, og at tilskuddene for de mest sentrale organisasjonene derfor bør opprettholdes på minst dagens nivå slik at de frivillige organisasjonene har en viss form for forutsigbarhet over tid. Flertallet vil peke på JussBuss, JURK, Gatejuristen og NOAS i den sammenheng.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å øke tilskudd til spesielle rettshjelptiltak med 10 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 470 post 72 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i sitt alternative budsjett halvere overføringen til spesielle rettshjelptiltak, og at kuttet i hovedsak skal gjøres i overføringene til organisasjonen NOAS.

Kap. 3470 Fri rettshjelp

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

Komiteen viser til at utgiftene på post 71 dekker statens utbetalinger etter de alminnelige erstatningsregler og erstatning i anledning av straffeforfølgning, og at bevilgningen på posten er regelstyrt og basert på overslag. Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på posten på 119,8 mill. kroner for 2022.

Komiteen viser videre til at bevilgningen på kap. 471 post 72 belastes ved dekning av erstatning i anledning straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31 og ved dekning av motpartens sakskostnader i anledning straffeprosessloven § 438. Bevilgningen på posten er regelstyrt, og bevilgningsforslaget er et overslag. Det foreslås en bevilgning på posten på 67,1 mill. kroner for 2022.

Komiteen viser til at post 73 dekker utbetalinger av rettferdsvederlag, som er Stortingets egen ordning for enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige. Det foreslås en bevilgning på posten på 29,2 mill. kroner for 2022.

Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

Komiteen viser til at Statens sivilrettsforvaltning (SRF) etter delegasjon fatter vedtak på flere sivilrettslige felt, blant annet erstatning etter straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31, klagesaker etter lov om fri rettshjelp, klager over fylkesmennenes vedtak i tomtefestesaker og oppgaven med fastsettelse av testament. SRF etatsstyrer statsforvalterne på områdene vergemål og rettshjelp, og har i tillegg som oppgave å etatsstyre Kontoret for voldsoffererstatning (KFV).

Komiteen viser til at det blir foreslått en bevilgning på 77,9 mill. kroner på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Statens sivilrettsforvaltning med 22 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 473 post 1 reduseres med 22 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Erstatning til voldsofre

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 402,9 mill. kroner på denne posten.

Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 475 Bobehandling

Komiteen viser til at bevilgningen på kapitlet skal dekke statens ansvar for utgifter til konkursbehandling i tilfeller der boet eller den som ber om konkurs, ikke dekker utgiftene. Dette er regelstyrte utgifter etter konkursloven § 73. Det blir foreslått en bevilgning på post 1 på 159,9 mill. kroner.