2.1 De økonomiske utsiktene og regjeringens økonomiske politikk

2.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022)

Regjeringen legger med dette frem en proposisjon om endring av forslaget til statsbudsjett for 2022 fremmet av regjeringen Solberg, Prop. 1 S (2021–2022), omtalt som «Gul bok». Det legges samtidig frem en proposisjon om endringer i skatte- og avgiftsvedtakene. Regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022 fra det forslaget regjeringen Solberg la frem. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen.

Målet for den økonomiske politikken er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

En lønnsom privat sektor i godt samspill med det offentlige er grunnlaget for en sterk velferdsstat. En omfordelende skatte- og avgiftspolitikk, gode offentlige tjenester, infrastruktur og satsing på teknologi, omstillingsevne og kunnskap er nødvendig for å legge til rette for bosetting og bedrifter i hele landet. Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes for å stimulere til arbeidsplasser, verdiskaping og bosetting i hele Norge.

Finanspolitikken skal brukes til å jevne ut svingningene i økonomien, holde arbeidsledigheten nede og øke sysselsettingen og til å bidra til stabil økonomisk utvikling. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Det er nå rask oppgang i norsk økonomi og økende mangel på arbeidskraft. Ny informasjon de siste ukene, og særlig den gode utviklingen i arbeidsmarkedet, tilsier at budsjettbalansen ikke bør svekkes sammenlignet med forslaget fra regjeringen Solberg. Hvis budsjettbalansen svekkes, kan resultatet fort bli raskere renteoppgang og sterkere kronekurs, som ville ramme både husholdningene og norsk industri. Samtidig gir de foreslåtte endringene i dette tilleggsnummeret en tydelig retningsendring i tråd med Hurdalsplattformen.

Regjeringen legger vekt på rettferdig fordeling og vil styrke hele landet. Målet om å ta hele landet i bruk skal være gjennomgående i regjeringens prioriteringer og avgjørelser. Vi foreslår å styrke kommunenes økonomi. Politiet tilføres ekstra ressurser for å legge til rette for økt lokal tilstedeværelse. Vi vil senke ferjeprisene, øke reisefradraget og kompensere landbruket for den kraftige kostnadsøkningen på gjødsel og bygningsmaterialer.

Regjeringen foreslår en ny kurs i skattepolitikken, med omfordeling fra dem med høye inntekter og formue til dem med lave og middels inntekter. Samtidig har regjeringen en intensjon om å holde nivået på inntektsskatter og avgifter for personer samlet sett uendret. Vi starter på veien mot en mer rettferdig og utjevnende formuesskatt. Vi foreslår å øke verdsettelsen av aksjer og driftsmidler. Samtidig øker trinnskatten for dem med høy inntekt. De som har lavere og middels inntekter, skal få lavere skatte- og avgiftstrykk. Vi vil redusere avgifter for folk flest. Trygdeavgiften reduseres. Vi vil redusere veibruksavgiften og elavgiften.

Klimakrisen er vår tids største utfordring. Norges ambisiøse klimamål forplikter regjeringen og alle deler av samfunnet. Målene skal nås, og regjeringen tar allerede i dette tilleggsnummeret flere grep for å møte utfordringene. God klimapolitikk må samtidig oppleves som rettferdig. Avgifter og kvoter er de mest effektive virkemidlene for å redusere utslipp, og det er et viktig prinsipp at de som forurenser, skal betale. Derfor vil regjeringen øke avgiftene på utslipp av klimagasser. Samtidig bør ikke de som har minst, bære den tyngste børa. Dersom vi skal klare å redusere våre utslipp, må vi ha folk med oss. Det viser vi med dette budsjettet at er mulig. Klimakrisen er en global krise. Regjeringen har som mål å doble Norges klimafinansiering innen 2026 og foreslår å øke bevilgningene til internasjonal klimabistand allerede i 2022.

Regjeringen har store ambisjoner for arbeidsliv og næringsliv de neste årene. For å lykkes vil vi bygge på den kollektive fornuften som ligger i den norske arbeidslivsmodellen. Der er høy organisasjonsgrad hos arbeidsgivere og sterke fagorganisasjoner selve kjernen. Den har gitt norsk arbeidsliv høy produktivitet og et unikt konkurransefortrinn, og et samfunn med høy tillit, små forskjeller og stor omstillingsevne.

Arbeid til alle i et trygt arbeidsliv er nøkkelen til mer rettferdig fordeling og frihet for den enkelte. Regjeringen vil øke antallet tiltaksplasser for arbeidsledige og forlenge retten til arbeidsavklaringspenger for mottakere under avklaring. Fagforeningsfradraget foreslås økt.

Trygghet og gode velferdstjenester nær folk gir gode liv. Regjeringen foreslår å styrke sykehusene slik at flere får god helsehjelp i den offentlige helsetjenesten. Vi vil ha lavere makspris i barnehagen, reversere det økte innslagspunktet for ressurskrevende tjenester og styrke institusjonstilbudet i barnevernet. Vi vil også styrke politiet, kriminalomsorgen og påtalemyndigheten, og redusere køer i rettsvesenet for å skape trygge lokalsamfunn og øke beredskapen.

Regjeringens forslag er et budsjett som forbereder Norge på fremtiden. Vi skal kutte i klimagassutslipp, samtidig som vi legger til rette for flere arbeidsplasser i hele landet og en rettferdig omstilling hvor ingen faller utenfor. Vi legger til rette for mer verdiskaping, og vi vil ta i bruk kunnskapen og naturressursene til å utvikle teknologi som kutter klimagassutslipp, både i Norge og i resten av verden. Skal vi få til det, må vi føre en aktiv næringspolitikk som spiller på lag med bedriftene. Da får vi til en omstilling som skaper levedyktige grønne næringer, ny teknologi og arbeidsplasser i hele landet.

2.1.2 Komiteens merknader

2.1.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringa Solberg la fram statsbudsjettet og gjekk av 14. oktober 2021. Regjeringa Støre tok over same dag og la fram tilleggsproposisjonane til statsbudsjettet 8. november 2021. Desse medlemene viser til at regjeringa Støre hadde kort tid til å vurdere endringar i statsbudsjettet for 2022. Desse medlemene viser til at Hurdalsplattforma stakar opp ein ny og meir rettferdig kurs for landet, der folk over heile Noreg igjen skal oppleve at interessene og utfordringane dei møter i kvardagen, står øvst på dagsordenen. Framlegga som no vert fremja, er eit første steg i retning av å nå måla i Hurdalsplattforma. Aller viktigast er trygt arbeid til alle og gode velferdstenester nær folk i heile landet. Desse medlemene vil streke under at det er ved å byggje på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høg tillit og små skilnader er avgjerande for at folk over heile landet vil vere med på å utvikle Noreg. Desse medlemene viser til at når regjeringa i budsjettframlegget prioriterer tiltak som svarer på utfordringane folk opplever i kvardagen, og som byggjer opp tilliten og fellesskapet og ned skilnadene mellom folk, så rustar det også Noreg for å løyse dei store utfordringane som ligg framføre oss, som klimakrise, digitalisering og å løyse dei store velferdsoppgåvene.

Desse medlemene viser til at målet for den økonomiske politikken er økonomisk vekst som bidreg til arbeid til alle, meir rettferdig fordeling og ein sterk velferdsstat.

Desse medlemene merkar seg at det for tida er ei god utvikling i norsk økonomi, som fører til at fleire kjem i arbeid. Denne utviklinga kjem mellom anna som fylgje av gunstige konjunkturar for oljenæringa og at pandemien har lagt mindre press på norsk økonomi den siste tida. Den registrerte arbeidsløysa er no på omtrent same nivået som før pandemien. Langtidsarbeidsløysa er likevel framleis høgre enn tidlegare, og ved utgangen av oktober var det i underkant av 25 000 personar som hadde vore samanhengande ledige i minst 26 veker. Talet på dei som mottek helserelaterte ytingar, har også auka over tid, og stadig fleire er utanfor arbeidsstyrken. I sum er det altfor mange som står utan jobb i Noreg i dag. Desse medlemene vil difor streke under at det ikkje er mangel på arbeidskraft i Noreg, men at det derimot er mangel på inkludering i arbeidslivet. Desse medlemene minner om at arbeid til alle ikkje berre er jobb nummer éin for den nye regjeringa, men også for næringslivet og andre delar av samfunnet.

Desse medlemene konstaterer vidare at norsk økonomi vert venta å vere i ein moderat høgkonjunktur i 2022. Desse medlemene viser til at regjeringa legg opp til samme oljepengebruk som den førre regjeringa føreslo. Det er langt lågare enn i dei to føregåande åra, men samstundes høgre enn før pandemien. Desse medlemene peiker på at det at regjeringa fører ein ansvarleg finanspolitikk, der oljepengebruken vert halden på eit moderat nivå, bidreg både til ein gunstig kronekurs og til å unngå eit press i økonomien som kan auke renta for bedrifter og hushald. Desse medlemene vil minne om at jamvel om det kan vere freistande å gjere opp politiske prioriteringar med auka oljepengebruk, vil ein ansvarleg finanspolitikk gje betre resultat på lang sikt, noko som kjem oss alle til gode og kan bidra til større handlingsrom til politiske prioriteringar i det lange biletet. Desse medlemene viser til at ein ansvarleg finanspolitikk er i tråd med Hurdalsplattforma og viktig for velferda til vanlege folk og bedrifter i heile Noreg.

Desse medlemene vil peike på at regjeringa trass i det avgrensa handlingsrommet har funne rom for ei rad viktige og tydelege prioriteringar for vanlege folk i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet. Desse medlemene vil særleg trekkje fram at kommuneøkonomien er styrkt med minst 2,8 mrd. kroner. Dette er ein betydeleg auke, som vil merkast av innbyggjarar i heile landet. Prioriteringa vil bidra til betre tenester nær folk i heile Noreg og vil også leggje til rette for ein sunnare kommuneøkonomi, noko som vil kunne støtte opp under regjeringa sin finanspolitikk i stort. Eit særskilt tiltak er elles at fagforeiningsfrådraget er auka med 50 pst., noko som vil styrkje arbeidstakarar og fagforeiningar i heile landet og bidra til eit betre og meir organisert arbeidsliv. Regjeringa Støre fører ein omfordelande skattepolitikk som reduserer sosiale og geografiske skilnader mellom folk. Regjeringa sin politikk inneber ei stor satsing på mellom anna psykisk helse, kultur, barnevern og frivillige organisasjonar og redusert barnehagepris. Desse medlemene vil også streke under at regjeringa tek sterke klimagrep i budsjettet og vil understreke at 1,5-gradersmålet er eit viktig siktemål for den nye regjeringa. Dette reduserer klimarisikoen i norsk økonomi. Regjeringa vil føre ein rettvis klimapolitikk som kuttar utslepp og skaper jobbar. Desse medlemene vil elles trekkje fram at regjeringa gjer store satsingar for å auke tryggleiken til folk i heile landet, gjennom m.a. ei storstilt satsing på politiet. Desse medlemene gjer også merksam på at regjeringa reduserer transportkostnadene for mange gjennom m.a. ein kraftig reduksjon i ferjetakstane og ei kraftig styrking av reisefrådraget. Dette reduserer avstandsulempene for folk og næringsliv i distrikta og legg såleis til rette for ei meir balansert og sterkare økonomisk utvikling i heile Noreg.

Desse medlemene viser vidare til at Arbeidarpartiet og Senterpartiet i samband med nasjonalbudsjettet har tradisjon for å trekkje fram og peike på utfordringar i det lange biletet for norsk økonomi, og at dette har vore reflektert i partia sin politikk i fleire år. Desse medlemene ynskjer i denne samanhengen særskilt å framheve at partia særleg har vore opptekne av utviklinga i fødselstal og sysselsetting. Dei siste åtte åra har fruktbarheita falle kvart einaste år, og var i 2020 på rekordlåge 1,48. Med så låge fødselstal vil ein på mellomlang og lang sikt kunne få betydelege utfordringar med å finansiere velferdsstaten og sikre økonomisk vekst. På kort og mellomlang sikt får kommunane utfordringar med å planleggje kapasitet i mellom anna skular og barnehagar for stadig mindre barnekull. Desse medlemene minner om at større innsats for faste jobbar og fleire heiltidsstillingar som gjev økonomisk tryggleik i arbeidslivet, større innsats for likelønn mellom menn og kvinner, lågare barnehageprisar og fleire barnehageplassar er mellom tiltaka som kan bidra til å auke fødselstala. Det er også viktig å syte for trygge fødetilbod i heile landet og bidra til økonomiske ordningar som gjer det attraktivt å få born. Desse medlemene er også uroa for sysselsettingsdelen, som har vorte redusert under regjeringa Solberg. Sysselsettingsdelen er framleis langt lågare hjå kvinner enn hjå menn, og i 2020 var skilnaden i kvinner sin disfavør knapt 6 prosentpoeng. Det er viktig at regjeringa legg til rette for at fleire kvinner som ynskjer det, kjem i arbeid. Innvandring er også ein bidragsytar til lågare sysselsettingsdel, især hjå kvinner. Desse medlemene peiker dessutan på at problemet med søkkande sysselsettingsdel kan verte forsterka av at det vil verte større konkurranse om jobbar som ikkje krev formell kompetanse frametter. Majoriteten av sysselsette unge med kort utdanning og innvandrarar jobbar i bransjar som er venta å sysselsette færre i åra som kjem. Dette taler mellom anna for ein forsterka innsats for kompetanseheving. Desse medlemene viser i denne samanhengen til at regjeringa i tilleggsproposisjonen føreslår å styrkje Nav og legg opp til ei storstilt satsing på tiltaksplassar og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det er viktig at regjeringa fylgjer opp tiltak for å få fleire i jobb, særleg utsette grupper.

Desse medlemene strekar under at regjeringa fører ein økonomisk politikk som bidreg til å understøtte målet om økonomisk vekst, god norsk konkurranseevne og langsiktig og berekraftig finansiering av velferdsstaten. Desse medlemene konstaterer at regjeringa sin politikk byggjer på Hurdalsplattforma og bidreg til å gje landet ein ny kurs med mindre sosiale og geografiske skilnader og betre tenester nær folk i heile Noreg.

2.1.2.2 Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge har klart seg godt gjennom koronapandemien, og at norsk økonomi nå er ute av krisen, selv om noen bransjer fortsatt er påvirket. Med samarbeid og handlekraft har Norge håndtert den bratteste økonomiske nedgangen siden andre verdenskrig. Disse medlemmer merker seg at det i 2022 ser ut til at aktiviteten igjen vil være høy, jobbmulighetene gode, og over 90 pst. av alle voksne vil være vaksinerte. Det ligger videre an til at norsk økonomi vil komme inn i en moderat høykonjunktur, og at den registrerte arbeidsledigheten vil ligge godt under gjennomsnittet de siste 20 årene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett 2022 prioriterte tiltak som ivaretar bærekraften i samfunnet vårt. Oljepengebruken ble tatt ned til normale nivåer, de som ble rammet av krisen, får hjelp, og det ble lagt til rette for nye jobber, det grønne skiftet og økt kompetanse.

Norge har svart på koronakrisen med kraftfulle tiltak for å trygge arbeidstakere og bedrifter, men også med omstilling og innovasjon. Disse medlemmer viser til at Norge har tatt viktige steg i retning et grønnere og mer digitalisert samfunn, og at det nå blir skapt rekordmange nye bedrifter. Disse medlemmer vil poengtere at denne omstillingen også er en del av svaret på de langsiktige utfordringene Norge står overfor. Det må legges til rette for økt sysselsetting i privat sektor og fjerning av flaskehalser for vekst og grønn omstilling.

Disse medlemmer viser til at pandemien har gjort det nødvendig med svært omfattende finanspolitiske tiltak i 2020 og 2021. De økonomiske krisetiltakene har beløpt seg til 135 mrd. kroner i 2020 og nær 100 mrd. kroner i 2021. Tiltakene har kompensert for store deler av det økonomiske tapet mange er blitt påført som følge av inngripende smitteverntiltak, og de har lagt grunnlaget for at økonomisk aktivitet og sysselsetting nå tar seg raskt opp på vei ut av pandemien.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs mål om at den brå nedturen skal gi minst mulig skadevirkninger på lang sikt, og at denne krisen, i motsetning til tidligere kriser, ikke skal føre til at personer blir stående varig utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer merker seg at politikken har virket, med sterk økonomisk vekst og rask nedgang i arbeidsledigheten. Sysselsettingsandelen blant bosatte i Norge er nå høyere enn før pandemien og den høyeste siden 2012.

Etter at de aktivitetsbegrensende smitteverntiltakene nå i hovedsak er avviklet og økonomien har tatt seg markert opp, mener disse medlemmer det er riktig å avvikle de gjenværende midlertidige økonomiske krisetiltakene. Det vil understøtte aktivitet og nødvendig omstilling. Det vil også bringe bruken av oljeinntekter ned til mer bærekraftige nivåer, i samsvar med handlingsregelen.

Disse medlemmer viser til at bruken av oljeinntekter i regjeringens forslag til budsjett for 2022 tilsvarer 2,6 pst. av kapitalen i SPU, og ser positivt på at regjeringen Støre i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår en uendret oljepengebruk. Disse medlemmer viser til at med unntak av koronaårene har regjeringen Solberg hvert år i perioden 2014–2022 brukt mindre oljepenger, totalt vel 400 mrd. kroner, enn dersom oljepengebruken mekanisk hadde fulgt den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen.

Forslaget til statsbudsjett for 2022 bringer offentlige utgifter ned til 60 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2022. Disse medlemmer viser til at dette er lavere enn i koronaårene, men fortsatt høyt i en europeisk kontekst.

Varig velferd er avhengig av en vellykket strukturpolitikk som øker tilgangen på og bedrer bruken av samfunnets ressurser, både i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer vil fremheve at gode rammevilkår for næringslivet og et skattesystem som motiverer til å investere, arbeide og spare, er viktige bidrag for å lykkes. Disse medlemmer mener derfor at tiltak og investeringer som iverksettes i offentlig regi, bør støtte opp under målet om effektiv ressursutnyttelse og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Disse medlemmer er bekymret for at den nye regjeringen sammensatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet her vil føre en politikk som tar Norge i feil retning.

2.1.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er en situasjon med stigende strømpriser, drivstoffpriser og matpriser. For mange vil de betydelige prisøkningene ramme økonomien hardt. Samtidig tjener staten store summer på at nivået på energiprisene er langt høyere enn på lang tid. Disse medlemmer viser til at samtidig som staten tjener seg enda rikere, er det mange i Norge med vanlige inntekter som opplever anstrengt økonomi i den krisen vi nå møter.

Disse medlemmer mener at det er på tide at staten deler sin betydelig økende rikdom med vanlige folk, og at dette i særlig grad bør skje gjennom lavere særavgifter, som rammer mest folk med lavere inntekter.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har hatt betydelige gjennomslag når det gjelder reduksjon av grenshandelsavgifter som sukkeravgiftene samt avgifter på alkohol og snus. Disse medlemmer mener dette er en utvikling som bør fortsette med ytterligere avgiftsreduksjoner, slik at folk velger å handle i Norge og bidra til verdiskapning og arbeidsplasser i handelsnæringen.

Disse medlemmer viser til at bilavgiftene over tid har gått ned, men at regjeringen nå fremmer forslag om en betydelig økning i engangsavgiften. Dette vil for første gang på lang tid medføre at bilprisene i Norge øker, og mange vil også kunne oppleve at biler man har inngått avtale om å kjøpe, får en betydelig avgiftsøkning før levering. Disse medlemmer mener at dette setter mange i en uholdbar situasjon. Disse medlemmer mener at bilavgiftene skal reduseres og ikke økes, slik at flere får anledning til å kjøpe seg en nyere bil.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har startet et utredningsarbeid om veiprising. Disse medlemmer er motstandere av bruk av bompenger og innføring av veiprising, som disse medlemmer mener er en innføring av bompenger på alle veier. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til forslag om at dette utredningsarbeidet skal stanses. Disse medlemmer mener videre at vei skal bygges uten bompenger, og at den opparbeidede bompengegjelden skal avvikles. Disse medlemmer mener at Infrastrukturfondet skal brukes til å slette bompengegjelden, og disse medlemmer vil videre vise til forslag som fremmes om nedbetaling av de enkelte bomprosjektene.

Disse medlemmer viser til omtalen av Pedersen-utvalget og vil understreke at disse medlemmer tar avstand fra flere av forslagene, som økt beskatning av bolig og avvikling av taxfree-ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader om statsbudsjettet for 2022 i innstillingens underkapittel 3.1.2.3.

2.1.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er i dette tiåret vi må løse klimakrisen og ruste Norges økonomi for framtida, gjennom å redusere de økonomiske forskjellene og skape flere arbeidsplasser. Oppgavene kan ikke løses hver for seg. De henger sammen og må løses sammen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor arbeidet med å bygge et bedre og mer rettferdig Norge med nye muligheter for jobber, næringsliv og miljø begynner. Dette medlem viser til at de alvorlige og kostbare konsekvensene av klimaendringene er merkbare både i Norge og i verden for øvrig. For å nå verdens klimamål må utslippene ned så raskt som overhodet mulig. Før 2030 må vi gjøre enorme framskritt i å kutte klimagassutslipp.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag, hvor det vises hvordan Sosialistisk Venstrepartis plan for å kutte 70 pst. av utslippene innen 2030 kan settes ut i livet fra 2022. Dette er nødvendig for at Norge skal ta sitt ansvar for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Det trengs en politikk for å kutte utslipp, blant annet i industrien, transportsektoren og i oljeindustrien, samtidig som det etableres ny industri og nye arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at alle vinner på å bo i et samfunn med små forskjeller. Samfunn med store økonomiske forskjeller har flere sosiale problemer, som kortere levealder, høyere kriminalitet og mer rusmiddelmisbruk. I tillegg framgår det av forskning fra blant annet Det internasjonale pengefondet, IMF, at økte økonomiske forskjeller skader den økonomiske veksten. Å redusere de økonomiske forskjellene er dermed både et sosialt og et samfunnsøkonomisk sentralt spørsmål. Til tross for dette har det de siste åtte årene konsekvent vært ført en politikk for økte forskjeller. Dette medlem frykter dette vil bidra til større utfordringer for det norske samfunnet framover. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett reverseres høyresidas usosiale kutt og velferden for framtida bygges ut.

På vei ut av koronakrisa og oljealderen må vi skape flere jobber og trygge arbeidsplassene og inntektene til folk. Dette medlem viser til at et omfordelende skattesystem, et trygt arbeidsliv og høy sysselsetting, samt felles velferd, er avgjørende stolper i et samfunn med små forskjeller. Gjennom et skatteskifte, med økt skatt på formue, arv og eiendom, og redusert skatt for folk med lave og vanlige inntekter, vil de rikeste bidra langt mer til fellesskapet, mens folk flest kommer ut i pluss.

2.1.2.5 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at åtte år med borgerlig regjering har økt forskjellene mellom folk, og at dette politiske prosjektet ble vraket med stor margin av velgerne i høstens valg. Venstresida gjorde samtidig et historisk godt valg, og det nye politiske flertallet fikk med det et tydelig mandat for forandring. Regjeringas Hurdalsplattform kaller det «et historisk sterkt flertall for en ny og mer rettferdig kurs for landet». Nå er fallhøyden stor, og med sitt budsjettforslag for 2022 risikerer regjeringa å skuffe alle som forventer et reelt politisk skifte. Dette medlem mener at justeringene som foreslås, er for små, at de freder for mye høyrepolitikk, og at ambisjonene er for lave.

Dette medlem viser til at både den avgående og den påtroppende regjeringa har vært opptatt av å avblåse koronakrisa, og at det jevnlig har blitt gjentatt at nå går «det godt i norsk økonomi.» Men at det går godt, er en sannhet med modifikasjoner, og dette medlem mener man også må spørre hvem det egentlig går godt for. En av indikatorene det vises til, er anslaget om at det private forbruket skal vokse med 11 pst. neste år, noe som i seg selv er skremmende med tanke på at vi har en klode og et klima som ikke tåler mer vekst. Det er etter dette medlems mening et sterkt behov for å begrense den private forbruksveksten, og heller fordele forbruket jevnere.

Vi vet at formuene på toppen har vokst, og at aksjonærene har gode dager. Antallet milliardærer har skutt i været, og spesielt i dagligvarebransjen og for eiendomsbaronene har koronakrisa gitt skyhøye overskudd. Det at det vokser på toppen, er en mager trøst for de som sitter igjen med regninger de ikke får betalt.

Dette medlem mener at vi halvannet år etter den første nedstengingen av Norge kan konstatere at koronakrisa har blitt ei forskjellskrise, og at krisa ennå ikke er over. De største kostnadene har blitt tatt av arbeidsfolk, både de som har mista jobb og inntekt, og de som har stått på for å holde hjulene i gang.

For de mange som har vært arbeidsledige, kom beskjeden om at feriepengene de skal leve av neste sommer, ikke ser ut til å bli noe av, og de som nylig har mottatt ekstra bostøtte, kan ende med å måtte «betale den tilbake» gjennom redusert sosialhjelp. Hvis ikke Stortinget griper inn, vil uføre fra nyttår miste muligheten til å jobbe litt ved siden av trygda uten å bli straffa for det økonomisk. De ansatte i barnehagene og skolene roper varsko om for få på jobb, og helsevesenet går koronavinteren i møte med utslitte folk og overfylte sykehus.

Mange norske familier går nå en tung vinter i møte med høyere strømpriser, renter, matvarepriser og en inkassogjeld som vokser. Når Nav fortsatt talte 120 000 arbeidssøkere i oktober, mener dette medlem vi må spørre oss om dette virkelig er tidspunktet for å avvikle krisetiltakene for arbeidsfolk, slik samtlige andre partier ser ut til å støtte å gjøre fra og med 1. januar 2022. Fra denne datoen vil anslagsvis 60 000 mennesker få redusert dagpengeutbetalingene, og tusener ligger an til å miste retten til dagpenger måned for måned i 2022.

Dette medlem mener det haster å bryte med forskjellsutviklinga, før krisa får sette enda dypere spor. Da må vi tørre å omfordele fra de som har tjent godt under krisa, til de som fortsatt betaler regninga. For det er mange i Norge som trenger økt inntekt og et mer romslig familiebudsjett. Det krever at statsbudsjettet i større grad aktivt flytter ressurser, fra det private forbruket på toppen til offentlige budsjetter, som enten kan gå til økte inntekter for de som trenger det, eller til å styrke velferden.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt legger fram et helhetlig forslag til statsbudsjett for 2022 som viser at det er mulig å velge en annen vei ut av koronakrisa. Vi kan bruke erfaringene fra krisa til å styrke sikkerhetsnettet for de arbeidsledige og bygge ut velferden, fordi pandemien har vist at fellesskapet er vår viktigste trygghet. Og vi kan sørge for at alvoret fra klimatoppmøtet får umiddelbare konsekvenser for politikken her hjemme, at milliardene blir brukt på å kutte utslipp på en rettferdig måte. Det handler om politiske valg og prioriteringer.

Med politiske grep og en omfordelende skattepolitikk kan vi sørge for at det går bedre for de som trenger det mest. Det er ingen økonomiske jernlover som hindrer omfordeling. Med stor, sterk og folkelig ryggdekning ligger oppdraget hos det nye politiske flertallet. Rødt er klar for å bidra, med konkrete forslag til omprioriteringer, finansiering og løsninger som vil gi den nye politiske kursen folk vil ha og landet trenger. Forandring er mulig. Vi trenger ikke vente.

Dette medlem viser til nærmere omtale av Rødts alternative statsbudsjett i underkapittel 3.1.2.5.

2.1.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til nærmere omtale av Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett i underkapittel 3.1.2.6.