1.1 Innledning

Departementet opplyser i proposisjonen at det er fremforhandlet et utkast til frihandelsavtale mellom EØS/EFTA-statene Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia. Avtalen er ennå ikke undertegnet, men forventes å bli undertegnet i løpet av juli 2021.

Storbritannia forlot EU 31. januar 2020, og samtidig startet en overgangsperiode som varte frem til 31. desember 2020. Storbritannias uttreden av EU har medført at Norges forhold til Storbritannia ikke lenger er regulert av EØS-avtalen. EØS/EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein har derfor forhandlet om en frihandelsavtale med Storbritannia siden juli 2020. Hovedmålsetningen med avtalen er å sikre norsk næringsliv så gode betingelser som mulig, og opprettholde mest mulig av det tette økonomiske forholdet som var under EØS-avtalen, hjemlet i et nytt avtaleverk mellom partene.

Frihandelsavtalen mellom Norge, Island og Liechtenstein og Storbritannia omfatter handel med varer, opprinnelsesregler, handelsfasilitering, tekniske handelshindre, veterinære og plantesanitære tiltak, handelstiltak, investeringer og handel med tjenester, offentlige anskaffelser, subsidier, konkurranse, immaterielle rettigheter, digital handel, telekommunikasjon, personbevegelser, yrkesgodkjenning, handel og bærekraftig utvikling, små og mellomstore bedrifter (SMB), god regelverkspraksis, institusjonelle bestemmelser og tvisteløsning.

EØS/EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene basert på omforente forhandlingsposisjoner.

I og med at frihandelsavtalen anses som en sak av særlig stor viktighet, er Stortingets samtykke til inngåelse nødvendig i medhold av Grl. § 26, annet ledd.

Frihandelsavtalens hoveddel i engelsk versjon med oversettelse til norsk følger som trykt vedlegg til proposisjonen. Vedleggene til avtalen overleveres Stortinget som utrykte vedlegg. Vedleggene er også tilgjengelig elektronisk på http://www.regjeringen.no.

1.2 EØS/EFTA-statenes frihandelsforhandlinger med Storbritannia

1.2.1 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene mellom Island, Liechtenstein, Norge (EØS/EFTA-statene) og Storbritannia ble påbegynt i juli 2020 og avsluttet i juni 2021. Det ble avholdt løpende forhandlingsmøter, både på ekspert- og forhandlingsledernivå, samt politiske møter. Norge opptrådte som talsperson for Norge, Island og Liechtenstein.

I påvente av en endelig frihandelsavtale har Norge, Island og Storbritannia i løpet av forhandlingsperioden også inngått en midlertidig vareavtale. Avtalen har vært gjeldende fra 1. januar 2021, og gjelder frem til frihandelsavtalen trer i kraft. Med den midlertidige vareavtalen videreføres den generelle markedsadgangen for varehandel.

1.2.2 Norges handel med Storbritannia

Storbritannia er det landet i verden som mottar mest av norsk eksport, og verdien av denne utgjør mer enn 22 pst. av all norsk eksport. I 2020 eksporterte Norge varer for knapt 135 mrd. kroner til Storbritannia, mens importen var på drøyt 41 mrd. kroner. I tillegg selger Norge årlig tjenester til britene for nærmere 40 mrd. kroner. I 2020 utgjorde handelen med britene 17 pst. av norsk vareeksport. Norges viktigste eksportvarer til Storbritannia er olje- og gass, sjømat, metaller og maskiner. De viktigste importvarene fra Storbritannia er maskindeler, biler, mineralolje, medisiner og flymotorer.

Per 31. desember 2020 har Statens pensjonsfond utland investert 570,7 mrd. kroner i 367 selskaper på børs og 162,3 mrd. kroner i rentepapirer i Storbritannia. Storbritannia utgjør totalt 7 pst. av alle investeringer. Tendensen er fortsatt økning i pensjonsfondets investeringer i Storbritannia.

1.2.3 Det bilaterale forholdet mellom Norge og Storbritannia

I tillegg til den store handelen i varer og tjenester, er det bilaterale forholdet mellom Norge og Storbritannia godt og omfattende. Det dekker et bredt spekter av politikkområder, alt fra handel og økonomi, forsvar og sikkerhet, energi, klima, utviklingspolitikk, polare spørsmål, til kultur, idrett og utdanning. Samarbeidet med Storbritannia i FNs sikkerhetsråd (2021–2022) er også forventet å styrke det bilaterale forholdet.

Norge og Storbritannia har en grunnleggende og sammenfallende interesse i en regelstyrt verdensorden. De to lands utenriksdepartement arbeider med en felles erklæring om det bilaterale samarbeidet mellom Storbritannia og Norge. Erklæringen slår fast at samarbeidet er tuftet på et felles verdigrunnlag og det nedfelles et prinsipp om regelmessige konsultasjoner på politisk nivå. Erklæringen er ikke rettslig bindende, men fremhever et utvalg strategiske satsingsområder for det bilaterale samarbeidet i tiden fremover.

Det er utstrakt og godt samarbeid i næringslivet. London er et knutepunkt for oppstartmiljøer og et globalt finanssentrum. Over 300 norske bedrifter er etablert i Storbritannia. Norske bedrifter er tungt inne på britisk sokkel og i offshore.

Energisikkerhet er sentralt for Storbritannia, og omkring 40 pst. av gassen som brukes i landet kommer fra Norge. Norsk gass er viktig for reduksjon av britiske klimagassutslipp, ved å erstatte kull i produksjonen av elektrisitet. Import av norsk gass forventes å være høy også i årene som kommer. Aktiviteten knyttet til utvinning av olje og gass, samt geografisk tilknytning til Nordsjøen har gjort Storbritannia til en viktig samarbeidspartner for utvikling av teknologi knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen og havvind. Dette samarbeidet vil videreutvikles i lys av Parisavtalen. Sammen med britiske National Grid bygger Statnett en strømkabel, North Sea Link, mellom Norge og Storbritannia som skal settes i drift i løpet av høsten 2021.

Storbritannia er aktiv i internasjonalt polarsamarbeid og polarforskning. Norge og Storbritannia samarbeider godt i Antarktistraktatsystemet og i Arktisk råd. En intensjonsavtale som bekrefter våre felles interesser og langvarige samarbeidsforhold i Antarktis og Arktis ble undertegnet da utenriksminister Dominic Raab besøkte Norge i mars 2021.

Storbritannias kulturscene er viktig for norsk kulturlivs internasjonale muligheter. Kulturutvekslingen mellom Norge og Storbritannia er betydelig, og særlig London er en svært viktig arena.

Det er om lag 17 000 britiske borgere bosatt i Norge og rundt 30 000 norske borgere bosatt i Storbritannia. Storbritannia er en svært viktig destinasjon for norske studenter. Nylige tall viser at antallet søknader fra norske studenter til studieplasser i Storbritannia holder seg stabilt, og det er et ønske fra norsk side å fortsatt ha et tett samarbeid om utdanning i tiden fremover. Storbritannia er et viktig reisemål globalt og for norske turister spesielt. Det er over 650 000 norske tilreisende til Storbritannia hvert år. Storbritannia er et viktig marked for norsk turistnæring.

Storbritannia er Norges viktigste europeiske militære allierte. Den sikkerhets- og forsvarspolitiske dimensjonen utgjør en bærebjelke i vårt overordnede bilaterale forhold.

1.2.4 Den politiske og økonomiske situasjonen i Storbritannia

Britisk økonomi er verdens sjette største økonomi og nest størst i Europa målt i brutto nasjonalprodukt (BNP). Tjenesteytende næringer, drevet av finansnæringen, står for mer enn tre fjerdedeler av BNP. Storbritannia har et stort underskudd i utenrikshandelen, især med EU, og er nettoimportør av olje og gass.

Britisk økonomi hadde en nedgang på 10 pst. av BNP i 2020, en konsekvens hovedsakelig av pandemien og dens effekt på økonomien i Storbritannia og resten av verden, men virkningene av Storbritannias uttreden av EU er også en del av dette bildet. Vaksineutrullingen ser imidlertid ut til å gi en positiv effekt, og prognoser fra det britiske Office for Budget Responsibility antyder at økonomien kan returnere til før-pandeminivå innen midten av 2022. Det anslås en vekst på 4 pst. i inneværende år og 7,3 pst. i 2022. Pandemien har derimot svekket britiske statsfinanser betydelig og dette reduserer det økonomiske handlingsrommet fremover. Storbritannias uttreden av EU, og med det ut av det indre marked og tollunionen, har også hatt en klar negativ økonomisk effekt mht. investeringsnivået.

23. juni 2016 stemte et flertall for at Storbritannia skulle melde seg ut av EU. Den 31. januar 2020 forlot Storbritannia EU etter å ha kommet til enighet med EU om betingelsene for utmeldingen. Samtidig startet en overgangsperiode som varte til og med 31. desember 2020. I denne overgangsperioden ble Storbritannia behandlet som om de fortsatt var med i EU, men uten representasjon og stemmerett i EUs besluttende organer. I overgangsperioden foregikk de formelle forhandlingene om det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia. Det nye forholdet mellom partene trådte i kraft 1. januar 2021.

Etter valget i Storbritannia i slutten av 2019 har den konservative regjeringen ledet av statsminister Boris Johnson hatt et solid flertall i underhuset. Håndteringen av koronapandemien har vært sentralt i britisk innenrikspolitikk i 2020 og 2021. Storbritannias uttreden fra EU (brexit) har også preget innenrikspolitikken.

Samtidig som brexit har preget britisk politikk de siste fire årene, signaliserer den britiske regjeringen at den har til hensikt å videreføre sikkerhets- og forsvarspolitikken langs kjente linjer. Britene ønsker fortsatt å ha et nært samarbeid med resten av Europa og ønsker å spille en lederrolle i europeisk sikkerhet. NATO er hjørnestenen i britisk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og USA er en viktig partner for Storbritannia. Blant de europeiske landene framheves særlig Frankrike, men også Tyskland som sentrale samarbeidspartnere.

Den britiske regjeringen la i mars frem sin visjon om Storbritannias plass i verden etter brexit gjennom rapporten, «Integrated Review». Denne skal være retningsgivende for Storbritannias forsvars-, sikkerhets-, utviklings- og utenrikspolitikk det neste tiåret og legge rammene for det som kalles «Global Britain». 2021 er definert av statsminister Johnson som året hvor britene skal vise internasjonalt lederskap, understøttet bl.a. av britisk formannskap for både G7 og klimakonferansen COP26. Storbritannia og nære samarbeidspartnere ønsker å ta tydelig internasjonalt lederskap på de to mest aktuelle utenrikspolitiske spørsmålene: global helse, vaksiner og covid-19, og klimaendringene. Storbritannia er en stor bidragsyter til vaksinesamarbeidet COVAX, CEPI og GAVI.

Storbritannia er nå ute av EUs tollunion og det indre marked og er ikke lenger part i EUs frihandelsavtaler. Storbritannia har derfor måttet kompensere med å forhandle og inngå flere frihandelsavtaler med andre stater, og har også som mål å inngå en rekke nye de neste årene, herunder med USA, Australia og New Zealand. Storbritannia har videre søkt om å tiltre Comprehensive and Progressive Agreement for Trans-Pacific Partnership (CPTPP).

1.3 De viktigste forhandlingsresultatene

1.3.1 Generelt

Departementet opplyser i proposisjonen at EØS/EFTA-statene fikk gjennomslag for sentrale krav i forhandlingene, og frihandelsavtalen ble ferdigstilt med et godt resultat på viktige områder for Norge som handel med varer, handel med tjenester og investeringer, yrkesgodkjenning, offentlige anskaffelser og mattrygghet. Hovedmålet med forhandlingene har vært å bevare mest mulig av det tette handelspolitiske samarbeidet som vi hadde da Storbritannia fremdeles var med i EU/EØS og det indre marked. Avtalen sikrer videreføring av tollfrihet for industrivarer, og sikrer at norske bedrifter som handler med Storbritannia ikke møter mer krevende tollprosedyrer enn konkurrenter fra andre land. Norge har oppnådd forbedret markedsadgang for enkelte viktige sjømatprodukter og videreføring av alle tidligere tollpreferanser, samtidig som landbrukets behov for skjerming er ivaretatt.

Departementet opplyser i proposisjonen at EØS/EFTA-statene i stor grad har nådd målsettingen om en avtale som er minst like god som avtalen mellom EU og Storbritannia («Trade and Cooperation Agreement» – TCA). Dette innebærer ifølge proposisjonen at frihandelsavtalen vil sikre like, eller bedre, vilkår vis-à-vis konkurrenter fra EU. Det gjelder bl.a. for handel med tjenester og investeringer, offentlige anskaffelser, tekniske handelshindre, mattrygghet (SPS) og immaterialrettigheter. Avtalen sikrer stabil og forutsigbar adgang til det britiske markedet for norsk næringsliv. Frihandelsavtalen med Storbritannia er den mest omfattende frihandelsavtalen Norge har fremforhandlet, innenfor rammene av hva det er mulig å oppnå gjennom en ordinær frihandelsavtale. Avtalen vil likevel ikke kunne erstatte EØS-avtalen, og norsk næringsliv vil på noen områder kunne risikere å møte nye handelshindre og dårligere tilgang til det britiske markedet enn de hadde da Storbritannia var medlem av EU.

I avtalens fortale understreker partene de dype historiske røttene for samhandlingen seg imellom, og stadfester videre blant annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og fundamentale friheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene som følger av ILO-konvensjoner som partene er part i, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.

1.3.2 Handel med varer

Frihandelsavtalens bestemmelser om handel med varer er nedfelt i kapittel 2 handel med varer.

1.3.3 Tekniske handelshindre

Bestemmelsene om tekniske handelshindre (TBT) er nedfelt i avsnitt 2.2 til kapitlet om handel med varer. Formålet med avsnittet er å legge til rette for handel med varer mellom partene ved å forhindre, identifisere og eliminere unødvendige tekniske handelshindre. Avsnittet omfatter regler om utarbeidelse, vedtakelse og anvendelse av alle standarder, tekniske forskrifter og samsvarsvurderingsprosedyrer, som kan påvirke handel med varer mellom partene.

Avsnittet inkorporerer i avtalen viktige bestemmelser i WTOs TBT-avtale, men inkluderer også flere elementer som går utover WTO-regelverket. Avsnittet bærer preg av partenes gjensidige ønske om å speile bestemmelsene om tekniske handelshindre i handels- og samarbeidsavtalen mellom Storbritannia og EU (TCA). Det er blant annet etablert en TBT-komité som i tillegg til å følge opp gjennomføringen og etterlevelsen av TBT-kapitlet, også skal vurdere behovet for å oppdatere avsnittet i lys av utviklingen på TBT-området under TCA.

Som i TCA inkluderer avtalen i tillegg også fem sektorspesifikke vedlegg:

• 1. Kjøretøy og bildeler, basert på FN-standarder

• 2. God tilvirkningspraksis for medisiner (GMP), med elementer av gjensidig godkjenning av testresultater.

• 3. Kjemikalier, basert på samarbeid

• 4. Økologiske produkter, med gjensidig godkjenning av ekvivalens av dagens ordning frem til slutten av 2022, når nytt harmonisert regelverk skal være på plass.

• 5. Handel med vin, med felles regler for merking, kvalitet osv.

1.3.4 Veterinære og plantesanitære tiltak

Bestemmelsene om veterinære og plantesanitære tiltak er nedfelt i avsnitt 2.3 til kapitlet om handel med varer. Norge vil få samme vilkår som EU ved eksport til Storbritannia når det gjelder tiltak for å sikre mattryggheten ved handel av matvarer. Avtalen innebærer at det legges opp til effektiv grensekontroll for å sikre at varer ikke forringes på grensen og at de kommer raskt ut på markedet. Dette er særlig viktig for sjømatnæringen. Generelt skal importkontrollen av matvarer, inkludert sjømat, være risikobasert og ikke strengere enn nødvendig slik at den hindrer handelen. De generelle bestemmelsene i SPS-avtalen under WTO gjelder, likeså øvrige relevante internasjonale standarder og avtaler. Frihandelsavtalen legger opp til tett og nær kontakt mellom partene på det veterinære området, og det skal opprettes en felles SPS-komité som løpende vil følge opp innholdet i avtalen. Det er også lagt opp til en konsultasjonsmekanisme i tilfelle det skulle oppstå problemer knyttet til matvarehandelen som krever en rask løsning. Partene i avtalen vil videre samarbeide i internasjonale fora.

1.3.5 Opprinnelsesregler

Bestemmelsene om opprinnelsesregler, inkludert tilhørende administrativt samarbeid om kontroll av opprinnelsesbevis mv. og transportregler, er nedfelt i en egen protokoll til avtalen. Opprinnelsesreglene avgrenser de fordeler som frihandelsavtalen gir til bare å gjelde varer som har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Opprinnelsesreglene presiserer kravene som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå opprinnelsesstatus.

Etter avtalen gjelder følgende alternative vilkår for at en vare oppnår opprinnelsesstatus:

• 1) at produktet anses som fremstilt i sin helhet i en av avtalepartene i henhold til protokollens artikkel 3,

• 2) at produktet, i samsvar med bestemmelsene i de spesifikke listereglene nevnt i vedlegg I og II til protokollen, anses for tilstrekkelig bearbeidet, og

• 3) at produktet tilfredsstiller bestemmelsene om kumulasjon med materialer fra en annen avtalepart eller en tredjepart som importør- og eksportørlandet har en frihandelsavtale med i henhold til protokollens artikkel 8.

Protokollens artikkel 5 om tilstrekkelig bearbeiding eller foredling viser til et vedlegg med produktspesifikke regler, som tilsvarer reglene for den reviderte Regional konvensjon om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet. Det er også inntatt en bestemmelse over hvilke enkle former for bearbeiding eller foredling utført på ikke-opprinnelsesmaterialer som ikke anses som tilstrekkelig for at produktet kan anses som opprinnelsesprodukt.

Bestemmelsene om direkte transport av varer mellom avtalepartene er gjort mer fleksibel enn i tidligere avtaler, ved at man tillater mellomlagring og oppsplitting av forsendelser i tredjeland så lenge det kan godtgjøres at varene ikke har blitt endret.

I artikkelen om territorialitetsprinsippet er det, som et unntak fra kravet om at all produksjon må skje hos avtalepartene, gitt åpning for å benytte såkalt «utenlands bearbeiding» ved fremstilling av varer som skal eksporteres som opprinnelsesprodukter under denne avtalen. Den maksimale verditilførsel er satt til ti pst. av ferdigvarens ex-works pris (pris ut av fabrikk).

Protokollen inneholder detaljerte bestemmelser om administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter, som blant annet innebærer at det skal etableres et samarbeid mellom nasjonale tollmyndigheter om utferdigelse og kontroll av opprinnelsesbevis. Som dokumentasjon for varens opprinnelse skal eksportører kun benytte opprinnelseserklæring, som kan sendes elektronisk mellom eksportør og importør. Varesertifikat EUR.1 og EUR-MED skal ikke benyttes.

1.3.6 Handelsfasilitering

Avtalens bestemmelser om handelsfasilitering fremgår av avsnitt 2.4 til kapitlet om handel med varer, og letter handelen med varer gjennom prinsipper for åpenhet, forenkling, rettssikkerhet og samarbeid. Dette oppnås for eksempel gjennom partenes forpliktelse til å offentliggjøre relevante lover og forskrifter på internett, samt å gi næringslivet mulighet for bindende forhåndsuttalelser om klassifisering og opprinnelsesregler. Videre kan ikke partene lenger kreve legalisering av kommersielle dokumenter i forbindelse med import. Administrativt tollsamarbeid som tidligere har vært hjemlet i EØS-avtalen protokoll 11, er videreført i en egen protokoll. Partene åpner dessuten for å samarbeide om gjensidig godkjenning av autoriserte økonomiske operatører.

1.3.7 Handelstiltak

Avtalens bestemmelser om handelstiltak fremgår i avsnitt 2.5 til kapitlet om handel med varer. Med handelstiltak menes i denne sammenheng antidumpingtiltak, utjevningsavgifter og beskyttelsestiltak. EFTA-statene anvender ikke handelstiltak, og ønsket i avtalen forbud mot å benytte antidumpingtiltak. Storbritannia derimot ønsker å kunne anvende handelstiltak med de frihetsgrader som gis av WTO-regelverket. Avsnittet viser til partenes WTO-forpliktelser, men går på enkelte områder lenger.

I avtalen forplikter partene seg til å etterstrebe å ikke iverksette antidumping-prosedyrer mot hverandre. Det spesifiseres hvilke prosedyrer som skal følges i antidumping- og utjevningsundersøkelser, herunder klargjøring av hvilke fakta som skal utleveres fra parten som gjennomfører undersøkelsen. Dersom en part skal innføre en antidumping- eller utjevningsavgift, så forplikter de seg til å bruke en lavere avgiftssats enn dumpingmarginen eller subsidien når denne lavere satsen er tilstrekkelig for å fjerne skaden på hjemlig industri. Videre forplikter partene seg til å vurdere om en antidumping- eller utjevningsavgift er i allmennhetens interesse.

En part som vil innføre et beskyttelsestiltak må på forespørsel oversende en skriftlig notifisering til den andre parten. Ved innføring av beskyttelsestiltak, så skal partene etterstrebe at tiltaket i minst mulig grad påvirker den bilaterale handelen.

Avsnittet vil ikke være underlagt avtalens tvisteløsning, med unntak av forpliktelsen om å benytte den lavere avgiftssatsen.

1.3.8 Handel med tjenester og investeringer

Avtalens bestemmelser om investeringer og handel med tjenester over landegrensene fremgår i avtalens kapittel 3. Avtaleforpliktelsene sikrer stabil og forutsigbar markedsadgang for norske investorer og tjenesteytere i det britiske markedet. I motsetning til WTO-avtalen om handel med tjenester (GATS) som kun dekker investeringer i tjenestesektoren, er avtalen basert på en såkalt integrert modell der investeringskapitlet dekker investeringer (etablering av foretak) både i og utenfor tjenestesektoren, mens tjenestekapitlet dekker handel med tjenester over landegrensene.

Forpliktelsene om likebehandling, herunder markedsadgang, nasjonal behandling, ytelseskrav og bestevilkårsbehandling sikrer norske tjenesteytere og investorer like god behandling som britiske tjenesteytere og investorer ved at gjeldende åpenhet i markedet bindes i avtalen (såkalt frys) i tillegg til at fremtidig liberalisering fanges inn i avtalen (såkalt skralle). Dette gjelder for alle sektorer, med mindre en part har listeført reservasjoner mot disse hovedprinsippene i sin reservasjonsliste.

Videre er det inntatt forpliktelser om partenes innenlandske reguleringer som angir prinsipper for god forvaltningsskikk på områder hvor det stilles lisens- eller kvalifikasjonskrav for å tilby tjenester eller i forbindelse med etablering av virksomhet, og krav til prosedyrene for tildeling av tillatelser med videre. Disse prinsippene vil gjelde for alle sektorer med unntak av for tiltak som er i tråd med en parts reservasjoner. Videre inneholder tjeneste- og investeringskapitlet bestemmelser om innreise og midlertidig opphold for personer med forretningsformål (personbevegelser) samt sektorspesifikke regler om finansielle tjenester, telekommunikasjon, maritim transport og advokattjenester.

1.3.9 Digital handel

Avtalens bestemmelser om digital handel fremgår av avtalens kapittel 4. Dette er det mest omfattende regelsettet om digital handel Norge har inngått i en frihandelsavtale hittil. Kapitlet har en rekke fellestrekk med resultatet i frihandelsavtalen mellom Storbritannia og EU. Dette er naturlig fordi en stor del av vårt regelverk er harmonisert i EØS.

Vern om personinformasjon og vern av personers privatliv er et gjennomgående hensyn i digital handel og elektronisk forretningsliv. Kapitlet fastsetter derfor at ingenting i frihandelsavtalen skal være til hinder for at en avtalepart gjennomfører tiltak for å beskytte persondata og privatliv, forutsatt at regelverket samtidig setter generelle vilkår som muliggjør at dataoverføringer kan skje. Dette følger prinsippene i EUs personvernforordning GDPR og EUs frihandelsavtale med Storbritannia.

Et hovedformål med kapitlet er å forplikte partene til å sidestille digitale avtaler og digitale metoder for å identifisere og bekrefte hvem som er avtaleparter med tradisjonelle papirbaserte avtaler. Digital dokumentasjon skal kunne legges frem i forbindelse med rettergang, og kan ikke avvises av en domstol kun under henvisning om at materialet er digitalt. Avtalepartene skal ha regelverk for å ivareta forbrukersikkerhet i netthandel, inkludert regelverk som motvirker villedende og svindelaktig handelspraksis. Kapitlet pålegger videre at partene skal tillate overføring av data mellom land og ikke kreve lokal lagring av data. Kapitlet gir et begrenset vern av kildekode som sikrer myndighetene adgang til å kreve innsyn for å ivareta legitime interesser, f.eks. produktkontroll og markedsovervåking, og ikke minst rettsbehandling. Cybersikkerhet er et område i stor utvikling der vi på norsk side har behov for internasjonalt samarbeid. Frihandelsavtalen har en bestemmelse om cybersikkerhet som legger til rette for samarbeid med Storbritannia om cybertrusler i fremtiden. Kapitlet legger også til rette for samarbeid med Storbritannia om fremtidig regelverksutvikling for digital handel og nye teknologier.

1.3.10 Offentlige anskaffelser

Avtalens forpliktelser om offentlige anskaffelser er nedfelt i kapittel 6. Målet for forhandlingene har vært å beholde mest mulig av markedsadgangen norske leverandører hadde i Storbritannia gjennom EØS-avtalen og EUs anskaffelsesdirektiver. Partene har inngått en svært ambisiøs avtale som går mye lengre enn noen frihandelsavtale Norge har inngått, med unntak av EØS-avtalen. Avtalen omfatter oppdragsgivere innenfor forsyningssektoren, gass og varme og private virksomheter som utøver forsyningsaktivitet på grunnlag av enerett eller særrett, flere tjenester (herunder hotell- og restauranttjenester, utdanningstjenester, telekommunikasjonsrelaterte tjenester og andre forretningstjenester) og konsesjonskontrakter. Avtalen gir norske leverandører større tilgang til offentlige anskaffelser enn frihandelsavtalen mellom EU og Storbritannia. Dette gjelder flere tjenesteområder (blant annet juridiske tjenester, etterforsknings- og sikkerhetstjenester, beskatningstjenester og rekreasjons-, kultur og sportstjenester) og tjenestekonsesjonskontrakter.

I tillegg har partene blitt enige om ytterligere bestemmelser som får anvendelse på anskaffelsene som omfattes av avtalen. Dette omfatter blant annet bestemmelser om tilretteleggelse av deltakelse fra små og mellomstore bedrifter, hensyn til miljø-, sosial- og arbeidsforhold, bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler og unormalt lave priser. Avtalen dekker ikke forsvars- og sikkerhetsanskaffelser og helse- og sosialtjenester. Gjensidig markedsadgang og samarbeid på forsvarsmateriellområdet vil bli søkt ivaretatt gjennom oppdatering og utvidelse av den eksisterende bilaterale samarbeidsavtalen på departementalt nivå.

1.3.11 Immaterialrett

Frihandelsavtalens bestemmelser om immaterialrett er nedfelt i kapittel 7. Forpliktelsene sikrer ikke-diskriminerende vilkår for beskyttelse av immaterialrettigheter. Norske virksomheter og borgere er sikret nasjonal behandling, med slike unntak som WTO-avtalen om handelsmessige sider ved immaterialrettigheter (TRIPS) åpner for. Bestemmelsene skal sikre effektivt vern av norske aktørers immaterialrettigheter, og fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrettigheter. Bestemmelsene bygger på partenes internasjonale forpliktelser og partenes nasjonale rett, og går ut over minimumsnivået i TRIPS-avtalen. Avtalen gir norske aktører vern i Storbritannia på samme nivå som aktører fra EU. Storbritannia har regler på tilsvarende nivå som Norge på de fleste områder av immaterialretten, herunder opphavsrett og nærstående rettigheter, varemerkerett, rett til registrerte design og beskyttelse av forretningshemmeligheter og når det gjelder håndheving og dette gjenspeiles i avtalen.

Når det gjelder patenter, forplikter partene i avtalen seg til å etterleve den europeiske patentkonvensjonen (EPC). Avtalen har ellers ingen materielle regler om patentbeskyttelse, men partene har inntatt en henvisning til Doha-erklæringen under TRIPS som i nærmere definerte tilfeller åpner for unntak fra patentbeskyttelse til produksjon av nødvendige legemidler. Frihandelsavtalen har også en bestemmelse om forlenget beskyttelse for legemidler og plantefarmasøytiske produkter som skal kompensere for tapt effektiv patentbeskyttelsestid som følge av krav til markedsføringstillatelse, men overlater til partenes nasjonale regelverk å fastsette tidsperioden for slik forlenget beskyttelse.

Når det gjelder beskyttelse av fortrolig informasjon (testdata) i søknader om markedsføringstillatelse for legemidler og plantevernmidler, inneholder avtalen en forpliktelse som gir ti års beskyttelse for testdata knyttet til plantevernmidler. Beskyttelsen går ut på at andre ikke kan vise til eller benytte slike testdata før beskyttelsestiden er utløpt. Det er ikke angitt noen minstetid for beskyttelse av testdata knyttet til legemidler, men det er vist til at slike data skal beskyttes mot urimelig kommersiell bruk, og at etterfølgende søknader om markedsføringstillatelse først skal behandles etter at en tidsperiode definert i nasjonal rett er utløpt. Likeledes skal legemidler som godkjennes på bakgrunn av andres testdata ikke kunne bringes på markedet før etter utløpet av en nærmere bestemt tidsperiode. Avtalen overlater altså til nasjonal rett til å fastsette hvilke tidsperioder for testdatabeskyttelse knyttet til legemidler som skal gjelde.

Partene har blitt enige om å inkludere et eget avsnitt om geografiske betegnelser i kapitlet, som gir bestemmelser om anerkjennelse og beskyttede av geografiske betegnelser. For Norges del omfatter avtalen anerkjennelse og beskyttelse av geografiske betegnelser for vin og alkoholsterke drikker, og de norske geografiske betegnelsene norsk akevitt og norsk vodka er inkludert i avtalen, i tillegg til noen britiske betegnelser for henholdsvis vin og alkoholsterke drikker. Avtalen omfatter også betegnelser for næringsmidler og landbruksprodukter mellom Island og Storbritannia.

Avtalens bestemmelser om beskyttelse av opprinnelsesangivelser og landnavn er noe mindre omfattende enn EFTAs modelltekst, men inneholder forpliktelser til vern mot villedende bruk av landnavn og opprinnelsesangivelser i varemerker.

Like viktig som et godt vern for immaterialrettigheter er å sikre effektiv håndheving av rettighetene. Avtalen inneholder derfor bestemmelser om håndheving, blant annet forpliktelser om grensekontroll for å holde tilbake varer der import eller eksport av varen innebærer et inngrep i en immaterialrettighet, samt bestemmelser om sivilprosessuelle håndhevingsregler. Det er også inntatt en egen forpliktelse om utvidet samarbeid mellom partene på immaterialrettsområdet.

1.3.12 Små og mellomstore bedrifter

Avtalens kapittel 10 omhandler små og mellomstore bedrifter spesifikt (SMB-er). Det er første gang Norge inngår bestemmelser med mål om å gjøre frihandelsavtalen bedre tilgjengelig for SMB-er. Partene skal dele informasjon av interesse for SMB-er, blant annet ved å opprette egne offentlig tilgjengelige nettsider med informasjon om avtalen. Nettsidene skal inkludere lenker til tilsvarende nettsteder hos de andre partene og informasjon om nettsidene til andre myndigheter og aktører som publiserer informasjon av interesse for SMB-er.

Kapitlet pålegger partene å opprette egne SMB-kontaktpunkt. I Norge har Innovasjon Norge fått i oppgave å være SMB-kontaktpunkt. SMB-kontaktpunktene skal samarbeide for å sikre at det tas hensyn til små og mellomstore bedrifters spesielle behov ved gjennomføringen av avtalen ved å utveksle SMB-relatert informasjon. De skal vurdere måter å øke handels- og investeringsmulighetene for små og mellomstore bedrifter, inkludert de som eies av «underrepresenterte» grupper. SMB-kontaktpunktene skal sørge for at informasjonen på nettsidene holdes oppdatert og anbefale tilleggsinformasjon som de andre kontaktpunktene kan publisere på sine nettsteder. Kontaktpunktene skal enten i fellesskap eller hver for seg rapportere til blandet komité om sine aktiviteter. Endelig foreslås at SMB-kontaktpunktene kan samarbeide med eksperter og eksterne organisasjoner. Kapitlet er unntatt avtalens tvisteløsningskapittel.

1.3.13 Yrkesgodkjenning

Avtalen har et eget kapitel om yrkesgodkjenning, som fremgår av kapittel 12. Dette er mer omfattende og mer forpliktende enn andre frihandelsavtaler departementet er kjent med utenfor EØS-avtalen. Avtalen legger på denne måten til rette for handel med tjenester som ytes av regulerte yrker. Kapitlets virkeområde er imidlertid videre enn handelsavtalens bestemmelser om tjenesteytelser, investeringer og personbevegelser. Det gjelder alle situasjoner hvor en yrkesutøver søker yrkesgodkjenning hos den andre avtaleparten. Kapitlet legger dermed til rette for et bredt samarbeid også innenfor sektorer som høyere utdanning.

Utgangspunktet er at yrkesutøvere som søker godkjenning til det samme yrket i vertsstaten som yrkesutøveren er kvalifisert for i hjemstaten, skal kunne få det. Vilkåret for godkjenning er at yrkeskvalifikasjonene er sammenlignbare. Da har godkjenningsmyndigheten bare anledning til å avslå søknad om godkjenning i fire nærmere bestemte situasjoner. Når det er betydelige forskjeller mellom aktiviteten som utøves innen samme yrke i vertsstaten og hjemstaten, kan godkjenningsmyndighetene kreve at yrkesutøveren fullfører utligningstiltak før godkjenning gis. Det samme gjelder når det er betydelige forskjeller i kvalifikasjonen yrkesutøveren har og kravet til kunnskap og ferdigheter som stilles til yrket vertsstaten. Kapitlet har også bestemmelser om saksbehandling, administrativt samarbeid mellom godkjenningsmyndighetene og en varslingsmekanisme som skal bidra til at systemet fungerer godt i praksis.

1.3.14 Handel og bærekraftig utvikling

Kapittel 13 om handel og bærekraftig utvikling understreker viktigheten av at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Kapitlet forplikter partene til å sikre et høyt beskyttelsesnivå for arbeidstakerrettigheter, klima og miljø. Partene forplikter seg til å fremme overholdelse av, og effektivt håndheve sin lovgivning for miljø og arbeidstakerrettigheter og til å ikke redusere nivået på lovgivningen for å tiltrekke seg handel eller investeringer fra en annen part. Partene skal også etterstrebe å øke beskyttelsesnivået i fremtiden. Partene beholder retten til å etablere egne klimapolitiske prioriteringer, samt til å vedta og å endre sin lovgivning, politikk og praksis i tråd med sine internasjonale forpliktelser. Partene bekrefter sin håndheving av arbeidstakerlovgivning og internasjonale arbeidsstandarder- og arbeidsavtaler, og er enige om at brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsliv ikke skal benyttes som legitime komparative fortrinn eller proteksjonistiske handelsformål.

Kapitlet inneholder omfattende og ambisiøse forpliktelser for miljø og klima. Det er inntatt forpliktelser knyttet til handelsrelaterte aspekter ved våre største miljøutfordringer, inkludert biologisk mangfold (bekjempelse av illegal handel med flora og fauna, forebygging og bekjempelse av innførsel av fremmede arter), skog (bekjemping av illegal hogst, reduksjon av avskoging) og beskyttelse av marine økosystemer. Partene bekrefter sine respektive klimamål og langsiktige klimaambisjoner, i henhold til Parisavtalen og i samsvar med egen lovgivning. Kapitlet legger opp til tematisk samarbeid om klima og energi av gjensidig interesse knyttet til handelsrelaterte aspekter i det internasjonale klimasamarbeidet og nasjonal klimapolitikk. Det energirelaterte samarbeidet omfatter bl.a. fornybar energi og energieffektivitet, utvikling av klimavennlig- og lavutslippsteknologi, havvind, hydrogen og fangst og lagring av CO₂. I tillegg er partene enige om bestemmelser om handel med kjemikalier og avfall samt reduksjon av luftforurensning og ozonødeleggende stoffer.

Partene er enige om å opprette en underkomité om handel og bærekraftig utvikling. Det er første gang Norge oppretter en slik komité i en frihandelsavtale. Komiteen vil overvåke gjennomføringen av kapitlet og vurdere samarbeidsprosjekter. Dette understreker viktigheten av god dialog med Storbritannia når det gjelder spørsmål om klima, miljø- og arbeidstakerrettigheter. Kapitlet inneholder en egen konsultasjonsprosedyre og tilgang til mekling, forlik og ekspertpanel ved uenigheter. For øvrig er kapitlet unntatt avtalens tvisteløsningskapittel.

1.3.15 Institusjonelle bestemmelser

Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel 15. Det opprettes en blandet komité som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen, samt vurdere mulighetene for at partene i fremtiden kan fortsette arbeidet med å fjerne handelsbarrierer. Den blandede komité vil også kunne opprette flere saksspesifikke underkomiteer.

Den blandede komité skal bestå av representanter fra hver av EFTA-statene og fra Storbritannia. Komiteen skal normalt møtes én gang i året, og den skal vedta sine egne prosedyreregler. En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg, der avtalens bestemmelser uttrykkelig gir komiteen slik myndighet. Slike endringer vil normalt være av teknisk art.

1.3.16 Tvisteløsning

Avtalen inneholder bestemmelser om løsning av tvister om partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen. Disse er nedfelt i kapittel 16. Etter at partene i tvisten har avholdt konsultasjoner, er det åpnet for adgang til voldgift. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse innen en nærmere angitt tidsfrist, er det gitt adgang til mottiltak.

1.4 Gjennomføring i norsk rett

Gjennomføring av avtalen krever ikke lovendring. I stortingsvedtak 15. desember 2020 nr. 2885 om toll for budsjettåret 2021 § 2 gis Finansdepartementet fullmakt til å iverksette tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av frihandelsavtaler fremforhandlet med en annen stat for budsjettperioden 2021. Frihandelsavtalen med Storbritannia vil bli gjennomført ved endring av tolltariffen og forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften).

Landbruks- og matdepartementet vil måtte endre forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer som har hjemmel i tolloven, jf. vedlegg 1 i proposisjonen.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Frihandelsavtalen mellom Norge, Island og Liechtenstein og Storbritannia vil legge til rette for et rammeverk for økonomisk samarbeid mellom landene etter at Storbritannia meldte seg ut av EU og det indre marked. Frihandelsavtalen er en omfattende avtale som bidrar til at dagens handel kan videreføres i så stor grad som mulig, og at norske bedrifter får minst like god tilgang til det britiske markedet på regulatoriske områder som tjenester, mattrygghet, tekniske forskrifter og veterinære regler, som EUs bedrifter får. For handel med tjenester vil norske bedrifter kunne videreføre sin handel med Storbritannia innenfor skipsfart, telekommunikasjon, finans, forsikring m.m. Frihandelsavtalen med Storbritannia sikrer videreføring av tollfrihet for industrivarer, sikrer likebehandling med EU-eksportører og skaper forutsigbarhet for norske eksportører.

Departementet opplyser i proposisjonen at frihandelsavtalen ikke medfører andre nevneverdige budsjettmessige konsekvenser for Norge. Årlig provenytap som følge av tollkonsesjonene i frihandelsavtalen kan på usikkert grunnlag anslås til størrelsesorden 10 mill. kroner.

Avtalen vil kunne tre i kraft på den første dagen i den første måneden etter at Storbritannia og minst en av EØS/EFTA-statene har meddelt depositaren deres skriftlige meddelelser. Det vil bli tatt hensyn til provenyeffektene av avtalen i regjeringens budsjettforslag for 2022.

Dersom hensiktsmessig legges det i utgangspunktet opp til at Norge og Storbritannia i forbindelse med undertegning avgir erklæring om midlertidig anvendelse av avtalen, forutsatt at Stortinget har samtykket til inngåelse av avtalen.

Ut over vanlige oppgaver i forbindelse med toll- og opprinnelsesrelaterte oppgaver og forberedelser til og gjennomføring av møter i Den blandede komité og i underkomiteer, vil ikke avtalen ha administrative konsekvenser opplyser departementet i proposisjonen.