2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten
Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 210
S (2020–2021) om samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom
Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia. Komiteen viser også til brev
fra næringsministeren av 8. juni 2021. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen. Komiteen viser til at denne avtalen
er den mest omfattende frihandelsavtalen Norge har inngått, med
unntak av EØS-avtalen.
Komiteen viser til at forhandlingene
mellom Island, Liechtenstein, Norge (EØS/EFTA-statene) og Storbritannia
ble påbegynt i juli 2020 og avsluttet i juni 2021. Komiteen merker seg at Norge
har opptrådt som talsperson for Norge, Island og Liechtenstein i
forhandlingene.
Komiteen viser til at Storbritannia
er Norges viktigste handelspartner etter EU/EØS. Komiteen viser til at etter
Storbritannias uttreden av EU var det viktig å få på plass en ny
avtale som sikrer norsk og britisk næringsliv, samt norsk økonomi
og norske arbeidsplasser. Komiteen merker seg at det
opplyses i proposisjonen at en gjennom denne frihandelsavtalen har
oppnådd målsettingen om en avtale som er minst like god som avtalen
mellom EU og Storbritannia.
Komiteenviser til at i 2018
importerte Norge varer og tjenester fra Storbritannia til en verdi
av 85 mrd. kroner. Komiteen viser
videre til at i 2020 eksporterte Norge varer til Storbritannia for
135 mrd. kroner. Komiteen viser
til at petroleumseksporten sto for ca. 70 pst. av eksporten i 2020. Komiteen viser
til at vi i tillegg eksporterer fisk, metaller, tekniske instrumenter
og industrielle maskiner.
Komiteen viser til at samhandel
med Storbritannia omfatter mer enn handel med varer. Storbritannia er
blant de største og viktigste enkeltmarkedene for norske skipsfartstjenester,
ingeniørtjenester og finansielle tjenester. Komiteen viser videre til
at Storbritannia er et av de aller viktigste markedene for grønne
næringer; havvind, karbonfangst og -lagring og hydrogen.
Komiteen merker seg at det
opplyses at frihandelsavtalen sikrer videreføring av alle tollpreferanser
for sjømat, og nulltoll for enkelte nye produkter. Komiteenmerker seg videre
at på det veterinære området, som er viktig for sjømathandelen,
sikrer avtalen så like forhold som mulig sammenlignet med da Storbritannia var
med i det indre marked.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg innspill fra høringsrunden som signaliserte at selv om avtalen
var god, så ville den ikke kunne erstatte EØS-avtalen, spesielt
når det gjelder det veterinære området.
Komiteen merker
seg videre at det opplyses i proposisjonen at sjømatnæringen må
forberede seg på at det kommer nye handelshindringer inn til Storbritannia
med krav om veterinær grensekontroll fra 1. januar 2022. Komiteen merker
seg også at det innføres krav om helsesertifikater fra 1. oktober
2021.
Komiteen merker seg at Sjømat
Norge og NHO i høringsrunden signaliserte at de var skuffet over
at det ikke ble oppnådd bedre betingelser for norske bearbeidede
sjømatprodukter.
Komiteen merker seg at det
er vektlagt å ivareta norske landbruksinteresser ved å prioritere
importkvoter for varer der Norge har et importbehov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at innrømmelsene som er gjort på kjøtt (528 tonn), utgjør
2 promille av samlet norsk kjøttproduksjon, og at for ost er det
ingen økning i kvote.
Komiteen merket
seg fra komiteens åpne høring om frihandelsavtalen at Norges Bondelag
var skeptisk til innrømmelsene som var gitt innenfor landbruksfeltet
med tanke på eventuell fremtidig økt norsk produksjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Tine, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og NHO Mat
og Drikke mente avtalen var balansert og tilfredsstillende.
Komiteen merker
seg at det for første gang i en frihandelsavtale er forhandlet et
eget kapittel dedikert til små og mellomstore bedrifter. Komiteen merker seg
at Innovasjon Norge har fått i oppgave å være SMB-kontaktpunkt.
Komiteen merker seg at avtalen
vil kunne tre i kraft på den første dagen i den første måneden etter
at Storbritannia og minst en av EØS/EFTA-statene har meddelt depositaren
sine skriftlige meddelelser.
Komiteen viser for øvrig til
proposisjonen for informasjon om ytterligere innhold i avtalen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, understreker at det for store deler
av næringslivet har vært avgjørende å få på plass en frihandelsavtale
med Storbritannia. Flertallet registrerer
at de fleste aktører mener avtalen treffer en god balanse mellom
ulike hensyn, og at Stortinget derfor bør godkjenne avtalen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Norge hadde som mål å sikre økt markedsadgang for bearbeidede
fiskeprodukter. Dette målet er ikke nådd. Flertallet har store ambisjoner
for økt videreforedling av fisk i Norge, og har forståelse for at
sjømatnæringen mener avtalen er en tapt mulighet på dette området.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener samtidig at avtalen balanserer hensynene
til å sikre markedsadgang for fisk og ivareta landbrukets interesser
på en god måte. Avtalen sikrer eksempelvis markedsadgang for fryste
pillede reker samtidig som man i all hovedsak skjermer landbruket på
viktige områder som storfe, ost, sau og lam.
Disse medlemmer viser til
at avtalen av flere grunner ikke er like god som EØS-avtalen. Sjømatnæringen
er eksempelvis bekymret for utfordringer og økte kostnader knyttet
til at Storbritannia ikke har ønsket å beholde veterinæravtalen
med EU og EØS-landene. Dette utløser krav om helsesertifikat og
veterinær-grensekontroll. Industrien vil oppleve økte kostnader
knyttet til kontroller av varers opprinnelsesland.
Disse medlemmer mener regjeringen
i den videre oppfølgingen av handelsavtalen må arbeide for at slike
administrative kostnader minimeres, og at dette bør være en viktig
norsk målsetting for den videre utviklingen av avtalen.
Disse medlemmer viser til
at det er gjort en lang rekke unntak fra den såkalte frys- og skrallemekanismen,
herunder velferdstiltak og sosiale tjenester, offentlige havner,
offentlig renovasjonsordning, offentlig vannforsyning og offentlige
avløpssystemer, offentlige opplærings-, helse- og barnehagetilbud,
offentlig eide utleieboliger og offentlig transport. Disse medlemmer understreker
at disse unntakene skal opprettholde nasjonal kontroll over organiseringen
av offentlige tjenester og flere sektorspesifikke tjenester.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
eventuelle endringer som innebærer at det blir færre unntak fra
frys- og skrallemekanismen, vil være en sak av særlig stor viktighet
som skal forelegges Stortinget for behandling.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener norske myndigheter i forbindelse
med oppfølging av bærekraftspørsmålene, herunder arbeidsliv og arbeidstakerrettigheter,
bør etablere en monitoreringsordning som inkluderer partene i arbeidslivet basert
på den praksis som følger av EFTA-samarbeidet, herunder EFTAs konsultative
komité.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
under Norges formannskap i EFTA våren 2021 har ledet arbeidet med
å etablere en felles EFTA-overvåkningsmekanisme knyttet til oppfølging
av kapitlene om handel og bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser til
at dette har vært en prioritet under det norske formannskapet. Det
er ventet at denne mekanismen skal være på plass i løpet av 2021.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er avgjørende at det ikke etableres nye og vesentlige økonomiske
barrierer for studenter som ønsker å studere i Storbritannia, og
viser i den forbindelse til at norske studenter i Storbritannina med
brexit vil kunne få en ekstrakostnad på mer enn 20 000 kroner til
visumavgift og helseavgift. Disse medlemmer viser til
at ANSA – Organisasjonen for norske studenter i utlandet – mener
dette vil kunne svekke utvekslingen og skape større sosial ulikhet
i muligheten til å studere i Storbritannina. Disse medlemmer er kjent med
at det forhandles om en trygdeforordningsavtale, og oppfordrer regjeringen
til å finne en løsning. Disse medlemmer ber også regjeringen
sikre bilaterale ordninger som kompenserer for at norske utvekslingsstudenter
i Storbritannia ikke lenger får tilgang til Erasmusstipendet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at i
likhet med flere andre områder av relevans for det fremtidige forholdet
mellom Storbritannia og Norge, har utdanningssamarbeid ikke vært
en del av forhandlingene om en frihandelsavtale.
Disse medlemmer viser til
at Storbritannia 24. desember 2020 informerte om at de ikke vil
delta i neste periode av Erasmus+. Som følge av dette vil ingen studenter
fra de over 30 programlandene som hovedregel motta normalt Erasmusstipend
ved utveksling til Storbritannia.
Disse medlemmer bemerker at
dette allikevel ikke utelukker muligheten for at norske studenter
kan reise til Storbritannina med Erasmusstipend.
Disse medlemmer viser til
at for høyere utdanning inngikk Diku (Direktoratet for internasjonalisering
og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) for første gang toårskontrakter
med alle norske institusjoner i 2020, og mot slutten av året ble
disse utvidet til treårige for de norske institusjonene som ønsket
det, totalt 16. Det betyr at utveksling med Storbritannia innen
Erasmus+ vil kunne fortsette t.o.m. studieåret 2021–2022, og for
mange også i 2022–2023.
Disse medlemmer viser til
at selv utenfor Erasmusprogrammet står norske universiteter og høyskoler fortsatt
fritt til å videreføre eller opprette nye samarbeidsavtaler med
partnere i Storbritannia. Dette kan inkludere avtale om fritak fra
skolepenger. Det nye britiske Turing-programmet vil gi stipend til
utreisende britiske studenter, men krever samarbeid med institusjoner
i andre land.
Disse medlemmer viser til
at norske studenter som reiser på utveksling til Storbritannia,
fortsatt vil ha de samme mulighetene til lån og stipend i Lånekassen som
tidligere. For enkelte studiesteder av høy kvalitet og med høye
skolepenger vil studenter også ha rett til et tilleggsstipend.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg at markedsadgangen for norsk
sjømat har blitt noe bedre enn da Storbritannia var medlemmer av
EU. Blant annet er det blitt tollfrihet for fryste fileter av hvitfisk
og makrell, og for fryst torskefilet er det en tollfri kvote på
4 000 tonn årlig. Det blir også tollfrihet for fryste pillede reker
fra 2023. Disse medlemmer merker
seg imidlertid at det ikke gis bedre vilkår for bearbeidede varer,
og mener at vi har gått glipp av en stor mulighet til å videreutvikle
sjømatindustrien. Disse
medlemmer viser til at bedre markedsadgang for bearbeidede
sjømatprodukter ville fått store positive ringvirkninger langs hele
kysten og ville skapt store verdier blant annet i form av arbeidsplasser.
Disse medlemmer peker på at
forhandlingsresultatet for sjømatsektoren og landbrukssektoren ses
i sammenheng, og mener at flere innrømmelser burde vært gjort på
landbrukssiden om dette hadde gitt bedre eksportvilkår for sjømatsektoren. Disse medlemmer viser
til at sjømatnæringen er en av Norges mest innbringende næringer,
og at eksporten i 2020 var på intet mindre enn 105,7 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
at potensialet for eksport av norsk sjømat fremdeles er stort, særlig
når det gjelder bearbeidede sjømatprodukter, og at muligheten til
å sikre bedre tilgang til markedet i verdens sjette største økonomi
burde vært utnyttet bedre. Disse medlemmer peker på at
slike muligheter ikke kommer ofte.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at regjeringen la frem handelsavtalen
for Stortinget så sent som 4. juni 2021 og samtidig anmodet om at
avtalen ble behandlet før sommeren. Det ønsket ble etter forslag
fra presidentskapet vedtatt av et enstemmig storting. Disse medlemmer vil
likevel påpeke at det er kritikkverdig at tiden fra avtalens innhold ble
kjent, til samtykke blir gitt, er kort. Disse medlemmer viser til
at det kan reises spørsmål ved den demokratiske prosessen rundt
behandlingen av avtalen.
Disse medlemmer registrerer
at på grunn av at Norge er et åpent land med lite tollmurer, blir
det alltid gjort innrømmelser som går ut over norsk landbruk og norsk
selvforsyning. Disse
medlemmer viser også til at regjeringen Solberg tidligere
på ensidig grunnlag har svekket det norske tollvernet.
Disse medlemmer mener at vurderingstemaet for
norske posisjoner må være hvilken markedsadgang andre land har til
Norge, og ikke hvor mye som er gitt i de enkelte forhandlinger.
For å nå de landbrukspolitiske målene er det ikke mulig å forsette
med svekkelser av tollvernet. Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i denne prosessen har ment at EUs markedsadgang til
Norge for landbruksprodukt burde reduseres når et så viktig land
som Storbritannia gikk ut av EU.
Disse medlemmer vil berømme
Storbritannia for det modige valget å forlate EU i tråd med folkeviljen i
landet. Disse
medlemmer viser til at Storbritannia er vår største handelspartner,
og mener det er behov for et tettere samarbeid mellom Norge og Storbritannia
etter brexit. Styrkingen av samarbeidet mellom de to landene skal
ikke bare gjelde handel, men alle samfunnsområder som utdanning,
forskning, reiseliv, kultur osv. Disse medlemmer mener all
rapportering og dialog som skjer fra regjeringen om Norge og EU
fra regjeringen til Stortinget for fremtiden på tilsvarende måte
skal gjelde Norge og Storbritannia.
Disse medlemmer viser til
brev fra næringsministeren, som viser til at
«ingen av Norges
handelsavtaler tvinger myndighetene til å privatisere eller deregulere
noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå. Det vil
heller ikke frihandelsavtalen med Storbritannia gjøre. I listen
som inneholder Norges forbehold mot frys- og skrallemekanismen,
er det blant annet inntatt et unntak som sikrer at Norge kan vedta,
opprettholde eller endre ethvert tiltak med hensyn til offentlig
forsyningssektor, offentlige tjenester eller offentlige funksjoner
i den utstrekning de er opprettet eller opprettholdt for offentlige
formål, uansett om de er eid, drevet eller utkontraktert av lokale,
regionale eller nasjonale myndigheter. Unntaket gjelder eksempelvis
for velferdstiltak og sosiale tjenester, offentlige havner, offentlig
renovasjonsordning, offentlig vannforsyning og offentlige avløpssystemer, offentlige
opplærings-, helse- og barnehagetilbud, offentlig eide utleieboliger
og offentlig transport. Unntaket vil gjelde for alle sektorer og
sikrer at Norge opprettholder kontrollen over organiseringen av
offentlige tjenester. I tillegg har Norge tatt en rekke sektorspesifikke
unntak knyttet til bl.a. utdanning, helse- og sosialtjenester».
Disse medlemmer understreker
behovet for å sikre det nasjonale politiske handlingsrommet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at også
regjeringen Stoltenberg med landbruksminister fra Senterpartiet
inngikk avtaler med EU som innebar økte landbrukskvoter og tollreduksjoner.
Disse medlemmer bemerker at
det ikke er gitt nye kvoter for ost, storfekjøtt og kjøtt av sau/lam.
Kvotene som er gitt for øvrig kjøttproduksjon, utgjør under to promille
av norsk produksjon. Kvotene i grøntsektoren rammer med et par unntak
ikke norsk produksjon.
Disse medlemmer viser til
at Storbritannias uttreden av EU endrer ikke avtalene som Norge
har inngått med EU om handel med landbruksvarer, slik de er vedtatt
av Stortinget. Dette gjelder blant annet de såkalte artikkel 19-avtalene,
som regulerer en rekke av de tollfrie kvotene på landbruksvarer
fra EU.
Disse medlemmer viser videre
til at Storbritannias uttreden heller ikke endrer andre handelsavtaler Norge
har inngått med EU, herunder de avtalene som regulerer 49 tollfrie
kvoter for norsk sjømat til EU. Også disse kvotene vil videreføres
som før.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet merker seg at på en rekke områder vil gjeldende
åpenhet i markedet bindes, i tillegg til at fremtidig liberalisering
blir låst inne i avtalen. Da TISA-forhandlingene pågikk i 2015 og
2016, skapte de kontroversielle mekanismene «frys» og «skralle»
enorm motstand, mens de nå er forhandlet inn i den nye frihandelsavtalen
med Storbritannia sammen med negativ listing. Disse medlemmer viser til
at «frys» betyr at det eksisterende nivået av liberalisering og
deregulering fryses og fastlåses slik at man kan beholde eksisterende
regulering av tjenester og investeringer, men ikke innføre nye lover
og reguleringer i framtiden dersom de bryter med avtalebestemmelsene. Disse medlemmer viser
til at «skralle» innebærer at partene (Norge, Liechtenstein og Storbritannia)
bare kan endre eksisterende reguleringer dersom disse endringene
ikke reduserer konformiteten/overenstemmelsen med avtalebestemmelsene.
Frys- og skralleklausulene i frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia
ligger både i kapitlet om investeringsliberalisering (Avsnitt 3.2)
og kapitlet om tjenester (Avsnitt 3.3). Disse medlemmer registrerer
at i denne avtalen er frys- og skralleklausulene mer vidtgående
enn de var i TISA. Her gjelder nemlig frys- og skralleklausulene
for regelverkene om nasjonal behandling, markedsadgang, bestevilkårsprinsippet
(MFN, most favoured nation) samt for regler om ytelseskrav. Disse medlemmer vil
uttrykke skepsis til at Stortinget skal hastebehandle en frihandelsavtale
med så vidtgående konsekvenser for den politiske handlefriheten.
Disse medlemmer merker seg
også bruken av negativ listing i avtalen. Negativ listing innebærer
at alle tjenester og økonomiske sektorer blir bundet til avtalen og
underlagt bestemmelsene i kapitlene om tjenester og investeringer,
bortsett fra de som er spesifikt unntatt, enten i selve avtaleteksten
eller i egne vedlegg (annex-er). I denne avtalen refereres det til
reservasjonslister. Negativ listing innebærer også at framtidige
tjenester som enda ikke er oppfunnet vil bli underlagt avtalens bestemmelser.
Alle nye tjenester som blir skapt i framtiden, vil dermed automatisk
bli en del av avtalen.
Disse medlemmer er skeptiske
til bruken av negativ listing og viser til at negativ listing ofte
blir kalt «list det eller mist det», da det er lett for forhandlerne
å gjøre feil eller glemme å inkludere undersektorer og tilknyttede
tjenester når de skal liste opp unntak. Disse medlemmer mener at Norge
gjennom denne frihandelsavtalen går langt i å vedta økende liberalisering
uten at det på noen måte er utredet hvilke konsekvenser det vil
kunne få for utvikling av demokratisk handlefrihet og velferdsstaten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det
medfører riktighet at frys- og skralleklausulene får anvendelse
på flere bestemmelser enn i TISA, men disse medlemmer viser til
at i TISA gjaldt ikke dette for forpliktelser til artikkelen «markedsadgang»,
der man skulle føre forpliktelser i positive lister som ikke var gjenstand
for frys eller skralle. Disse medlemmer viser til
at TISA er slik en blandet modell. TISA-forhandlingene ble ikke
avsluttet og det er i dag internasjonal avtalepraksis at frys og
skralle gjelder for alle de såkalte markedsadgangsbestemmelsene,
herunder også artikkelen «markedsadgang».
Disse medlemmer viser til
at det fra norsk side er arbeidet lenge med en reservasjonsliste
som brukt i frihandelsavtalen med Storbritannia, og forhandlingsresultatet
reflekterer et grundig samarbeid mellom departementene. Disse medlemmer viser
til at Norge i sin listeføring av unntak fra frys- og skralleklausulen har
hensyntatt forskjellene fra TISA ved at det er inntatt mer vidtgående
unntak i frihandelsavtalen med Storbritannia sammenlignet med TISA,
nettopp fordi frys- og skralleklausulen får anvendelse på flere
bestemmelser. Norges liste over unntak fra frys og skralle inneholder en
lang rekke unntak som sikrer Norge det nødvendige handlingsrommet
både når det gjelder offentlige tjenester og sektorer der det anses
som nødvendig å beholde det nasjonale handlingsrommet til å forskjellsbehandle
britiske tjenesteytere og investorer. Norge har et svært åpent tjenestemarked
og få restriksjoner på etableringer. Dette er også reflektert i
Norges bilaterale frihandelsavtaler basert på WTO og Norges WTO-forpliktelser
fra 1995, der vi for handel med tjenester har tatt forpliktelser
uten begrensninger på en rekke tjenestesektorer, m.a.o. forpliktet
oss til å ikke ha restriksjoner og ikke innføre restriksjoner. Dette
har i realiteten samme effekt som frys og skralle.
Disse medlemmer viser til
at det fra norsk side ikke er sett behov for å føre reservasjon
for «nye tjenester», fordi det i avtalen er sikret nødvendige generelle
reservasjoner som går på tvers av tjenestesektorer, f.eks. offentlig
virksomhet, GMO, kultur, vann o.l. I tillegg har avtalen unntak
for sikkerhetshensyn, miljø og naturressurser etc. Disse medlemmer mener dette
gir godt handlingsrom for fremtidig utvikling og digitalisering.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener frihandelsavtalen mellom
Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia er full av ideologiske
avtrykk fra høyreregjeringen, som Stortinget og sivilsamfunnet har
fått altfor kort tid til å sette seg inn i. Dette medlem mener derfor
at Stortinget må utsette behandlingen, slik at partiene får muligheten
til å sette seg inn i detaljene i avtalen, samt at alle høringsinstanser
får muligheten til å uttrykke sin mening i saken.
På bakgrunn av dette
foreslår dette
medlem følgende:
«Stortinget
utsetter Prop. 210 S (2020–2021) til behandling på et senere tidspunkt,
eventuelt i et ekstraordinært møte, for å gi befolkningen, organisasjoner
og folkevalgte anledning til å sette seg inn i frihandelsavtalen
og få den belyst og behandlet på en ordentlig måte.»