Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen,
Bård Hoksrud og Tor André Johnsen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune
og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra
Venstre, Jon Gunnes, viser til Prop. 204 S (2020–2021), der
det legges fram forslag om revidert finansieringsopplegg for Vegpakke
Harstad (Harstadpakken), i tråd med lokale vedtak.
Komiteen viser til Stortingets
behandling av Harstadpakken i 2014 og at det da var usikkerhet knyttet
til kostnader for enkelte av prosjektene i pakken. Videre planlegging
har vist at flere av prosjektene og tiltakene har blitt dyrere enn
tidligere anslått, og i tillegg har bompengeinntektene vært lavere
enn forventet. Det er derfor behov for å revidere finansieringsopplegget
for Harstadpakken.
Komiteen er av den oppfatning
at det er stor oppslutning blant innbyggerne i Harstad når det gjelder
viktigheten av å fullføre Harstadpakken. Ny veginfrastruktur vil
styrke og utvikle byen, noe som igjen vil kunne utløse andre investeringer. Komiteen er
kjent med at Harstad har planer for viktige utbyggingsområder, og
at det her planlegges ut fra målsettingene om en moderne og framtidsrettet
areal- og transportpolitikk. Dersom prosjektene og tiltakene i Harstadpakken
ikke realiseres, vil utviklingen i disse områdene hemmes, og i verste fall
stoppe opp, grunnet krav om utbygging av infrastruktur som en del
av kommende planer. Når prosjektene og tiltakene i Harstadpakken
realiseres, ligger det til rette for at vedtatte planer for utvikling
og utbygging kan fullføres og realiseres.
Komiteen viser til at fullføringen
av Harstadpakken medfører mange tiltak for gående og syklende, i
tillegg til ny kollektivterminal. I en framtidsrettet og kompakt
småby må det være trygt, trivelig og enkelt å velge miljøvennlige
måter å ta seg fram på. Det vil bli mulig med prosjektene og tiltakene
i Harstadpakken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, slutter seg til det reviderte finansieringsopplegget
for Harstadpakken.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til dagens system der
fylkeskommunene må stille garanti for utbygging av riksveger, og
til debatten som har vært omkring dette.
Dette flertallet viser i den
forbindelse til at Stortinget 6. oktober 2020 fattet følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen
fremme sak for Stortinget hvor staten overtar garantiansvaret for
bompengelån på riksveg, både på nåværende og framtidige prosjekter.»
Dette flertallet legger til
grunn at endringer i reglene for garantiansvar også vil gjelde for
Harstadpakken.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at proposisjonen foreslår
revidert finansieringsopplegg hovedsakelig begrunnet i lavere bompengeinntekter
enn forventet. Dette er et godt eksempel på hvorfor bompenger er
en ineffektiv måte å finansiere nødvendige veiprosjekter på. Disse medlemmer mener
det er urettferdig og usosialt å på denne måten skyve regningen
over på bilistene når finansieringsordningen viser seg så ineffektiv
at den ikke strekker til. Det er et offentlig ansvar å sørge for
nødvendig infrastruktur i hele landet, og disse medlemmer mener derfor
både eksisterende og foreslått bompengeandel må dekkes av statlige
midler.
Disse medlemmer viser til at
det første forslaget til revidert finansieringsopplegg ble avvist
i 2018 da Fremskrittspartiet satt i Samferdselsdepartementet, med
begrunnelsen at bompengebelastningen til bilistene var for høy. Disse medlemmer konstaterer
at forslaget, som er utarbeidet og lagt frem etter at Fremskrittspartiet
forlot regjeringen, inneholder en økning i bompengeandelen på 537
mill. kroner. Det betyr at om lag 70 pst. av den totale kostnadsøkningen
på 770 mill. kroner blir sendt rett videre til bilistene i og rundt
Harstad.
Disse medlemmer viser til representantforslaget
i Dokument 8:275 S (2020–2021) fra representanter fra Fremskrittspartiet
hvor det ble foreslått å avvikle bompengegjelden i Vegpakke Harstad.
Under Stortingets behandling av forslaget den 2. juni 2021, jf.
Innst. 527 S (2020–2021), stemte samtlige andre partier for å opprettholde
innkrevingen av bompenger fra bilistene i og rundt Harstad.
Disse medlemmer mener det er
riktig å fullføre veiprosjektene i denne pakken, særlig med hensyn
til de bilistene som har betalt bompenger siden innkrevingen startet
i juni 2016. Det burde imidlertid gjøres med en økning i de statlige,
fylkeskommunale og kommunale midlene alene, uten bompenger. Disse medlemmer mener
statlige midler må dekke den foreslåtte økte bompengeandelen på
537 mill. kroner, og den resterende lånegjelden, som per 31. desember
2020 var på om lag 600 mill. kroner, må innløses med statlige midler. Disse medlemmer mener
bilistene i og rundt Harstad fortjener å kunne kjøre til og fra
jobb, skole og fritidsaktiviteter uten å betale bompenger.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
godkjenner revidert finansieringsopplegg for Vegpakke Harstad og
legger til grunn at vegpakken fullføres uten bruk av bompengefinansiering. Statlige
midler økes tilsvarende foreslått bompengeandel, og regjeringen
bes innløse gjenstående lånegjeld i bompengeselskapet. Bompengeinnkreving
i Vegpakke Harstad avvikles.»