2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen
og Heidi Greni, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at
proposisjonen omhandler et forslag til en forordning om opprettelse
av Programmet for et digitalt Europa (2021–2027). Programmet ble
presentert av Europakommisjonen 6. juni 2018 ved dokument COM(2018)
434 final.
Komiteen viser til at Programmet
for et digitalt Europa (DIGITAL) er et investerings- og samarbeidsprogram
for perioden 2021–2027, som skal bidra til å sikre Europas konkurransefortrinn
og strategiske autonomi innen behovsdrevet digital transformasjon. Komiteen viser
til at programinnholdet knytter seg til utbygging og sikring av
kapasitet innen fem satsingsområder (SO): Tungregning (superdatamaskiner),
kunstig intelligens, cybersikkerhet og tillit, avanserte digitale
ferdigheter samt utrulling og beste bruk av digital kapasitet og interoperabilitet.
Komiteen viser til at en sentral
tanke i programmet er at i regi av Europakommisjonen vil statene
i EU kunne gå sammen og kanalisere investeringer, kunnskap og innsats
mot fellesløsninger som kan benyttes og videreutvikles av et mangfold
av virksomheter og innbyggere på tvers av landegrenser
Komiteen viser til at det ved
behandlingen av Programmet for et digitalt Europa i Europaparlamentet ble
trukket frem at dette programmet blir ansett for å være det viktigste
verktøyet for å hevde Europas digitale suverenitet og oppnå hovedprioriteringene
med forsikringer om en ny generasjon digital teknologi.
Komiteen viser til at ikrafttredelse
av beslutningen vil gjøre det mulig for Norge og EØS/EFTA-statene
å delta i programmet fra første utlysning. Det blir i proposisjonen
fremmet forslag om at Stortinget gir sitt samtykke før forordningen
er endelig vedtatt og før EØS-komiteen treffer sin beslutning. Siden
fremleggelse av denne proposisjonen har Programmet for et digitalt
Europa blitt behandlet og vedtatt i Europaparlamentet 29. april 2021.
Forordningen ble med dette formelt vedtatt uten endringer i fremlagte
utkast, publisert 11. mai 2021, og får anvendelse fra 1. januar
2021.
Komiteen viser til at den norske
deltakelsen i programmet innebærer økonomiske forpliktelser av en viss
størrelse som skal finansieres over flere år, og derfor må Stortinget
gi sitt samtykke til deltakelse i EØS-komiteens kommende beslutning,
jf. Grunnloven § 26 andre ledd. Komiteen viser videre til at
EFTA har estimert det norske bidraget til DIGITAL til 180,1 mill.
euro (i 2021-priser) tilsvarende ca. 1,886 mrd. kroner (med eurokurs
10,47). Komiteen viser
videre til at det i statsbudsjettet 2021 ble bevilget 56,2 mill.
kroner til DIGITAL over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
kap. 542 Internasjonalt arbeid, post 70 Internasjonale program.
Utgiftene for resten av programperioden (2021–2027) med eventuelt
etterslep vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettbehandlingen.
Komiteen viser til at det i
proposisjonen ble uttrykt at det ikke var ventet endringer i utkastet
til beslutning i EØS-komiteen, og at behandlingen og vedtaket i Europaparlamentet
29. april 2021 understøtter dette. Komiteen har vært opptatt av,
som også departementet viser til, at dersom den endelige forordningen
eller beslutningen skulle avvike vesentlig fra de utkastene som
er lagt fram i denne proposisjonen, vil saken bli framlagt for Stortinget
på nytt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at ny teknologi gir enorme muligheter til å skape et bedre
samfunn, med bedre velferd til folk og nye næringer. Men det er
også viktig å være klar over at data og digital infrastruktur er en
stadig viktigere kilde til makt. Denne makta må ikke overlates til
noen få privateide selskaper, men styres av folkevalgte som også
må sikre at hver og en av oss ivaretas og kan få del i makta. Moderne
teknologi kan også skade mennesker og samfunn om den ikke reguleres klokt. Flertallet mener
Norge må utvikle en egen statlig skyløsning for lagring av offentlige
data, og at utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester skal
være underlagt demokratisk styring. Kritisk viktige IKT-tjenester
og IKT-infrastruktur skal være plassert i Norge.
Videre er det viktig
at utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester skal være underlagt
demokratisk styring og kontroll, og at staten skal ha oversikt over
og eierskap til sin egen digitale struktur. Flertallet understreker at
det offentlige må investere i utvikling av kunstig intelligens og
digital infrastruktur, og bygge opp egne fagmiljøer som forvalter
og videreutvikler løsningene. En slik satsing må også komme norske
IKT-bedrifter til gode.
Komiteen vil
understreke at i alle program Norge deltar i, må det være en forutsetning
at personvern ivaretas og at enkeltmennesket har en rett til å kontrollere sine
personopplysninger og beskyttes mot urettmessig innhenting av informasjon.
Det skal være sterke begrensninger på hvor lenge innsamlet informasjon
kan lagres og hva innsamlet informasjon kan brukes til. Staten må
i alt slikt arbeid sikre retten til privatliv og den frie tanken.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at EU-parlamentet ikke hadde gitt sin formelle støtte til programmet
på tidspunktet da denne proposisjonen ble framlagt for Stortinget.
Denne støtten kom i starten av mai 2021. Disse medlemmer mener at praksisen med
å framlegge proposisjoner uten at innholdet Stortinget skal tilslutte
seg, er endelig behandlet i EU, er svært uheldig. Dette vil kunne
føre til dobbeltbehandling av saker, samt at det sprer usikkerhet
rundt innholdet Norge skal tilslutte seg. Det er ønskelig at lignende proposisjoner
i tiden framover kun fremmes for Stortinget når disse er endelig
avgjort i EU. Disse
medlemmer mener også at det er uheldig at det kun foreligger
en uoffisiell norsk oversettelse av programmet, og anmoder om at
det framover foreligger offisielle norske oversettelser. Disse medlemmer slutter
seg likevel til innholdet i programmet, og støtter dermed proposisjonen,
da det vil kunne gi positive effekter for Norge i digitale omstillingsprosesser
og innovative prosjekter.
Komiteen viser
til sine merknader og forslag i Innst. 191 S (2020–2021).
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Norge
deltar i internasjonalt samarbeid på området, men at det må skje
på måter som ikke binder Norge til løsninger vi som nasjon ikke
ser oss tjent med. Videre er det viktig at forskningssatsingen på
disse programmene ikke sluker alle forskningsressurser på området.